snilen

Med Lemosho-ruten bør du ikke trenge Diamox, den har lang nok tid for akklimatisering for de aller fleste. Det er i grunnen bare å følge noen enkle regler så går det bra, det er nå min oppfatning etter å ha vært på endel høye turer 1 Drikk mye mer enn du ellers ville ha gjort, minimum 1 liter pr 1000 moh daglig. Start hardt ut om morgenen med å drikke så mye du orker, og stopp å drikke en stund før leggetid så du slipper å gå ut å strø om natten 2 Renslighet er viktig, en magesjau kan lett ødelegge turen for en nordmann som ikke er vant til bakteriefloraen i tropene. 3 Gå unaturlig sakte hele tiden, ikke la lokale fjellførere presse deg til å gå fortere, de vil bare ha deg fort frem for å få kortest mulig arbeidsdag. Med unntak av toppdagen er dagsetappene korte, så dere har god tid 4 Pust dypt når du går - det kommer egentlig av seg selv 5 Ikke gjør mer enn du må gjøre. 6 Putt minimalt i dagstursekken så sparer du krefter På toppdagen vil du ha bruk for det du har av krefter, så spar dem til da.

Og ta gjerne en tur innom Carrauntoohil, Irlands høyeste fjell. Fint område, og Glencar House må bare oppleves! Vi ble møtt i døren av husverten, og hans første ord til oss husker jeg godt: Norwegians ? We shoot norwegians ! Siden hadde vi et hyggelig opphold der. http://glencarhouse.com/ http://wwv.no/foreign.asp?subpage=6&CountryId=14

Snøen opp mot Skålatårnet er sikkert akkurat passelig hard til å gå i. Ta med rumpeakebrett til alle så får de en nedtur de seint glemmer.

Folk må jo få samle på hva de vil. Fordelen med å samle fjelltopper er at de ikke tar plass i heimen. Om man samler på trig.punkter, kommunetopper, fylkestopper, nasjonstopper, seven summits eller topper over en viss høyde, har man vel uansett noen kjipe topper på listen sin. Finlands høyeste fjell er for eksempel em grenserøys et stykke nede i lia om man kommer fra norsk siden. Punktet kan faktisk være vanskelig å finne. Jeg synes nå at kommunetopper gir såpass variasjon et det er interessant, og du verden så mange rare plasser hvor det bor folk i Norge. På mine ferder rundt i Norges land har jeg kommet steder jeg ellers aldri ville ha reist til. Enkelte humper inne i skauen har fått masse besøk etter mange har begynt å samle kommunetopper, for eksempel denne mosegrodde knausen inne i skogen: http://www.wwv.no/norwegian.asp?subpage=6&KommuneId=20 Gradkryss er det også noen som samler på, dvs punkter der lengdegrader og breddegrader møtes. Det sier seg selv at slike punkter er helt tilfeldig plassert med tanke på topper osv. Bare man har det bra med galskapen sin, så er det jo fint !

Flotte fjell på ytre deler av Sunnmøre også. Om det ikke er så høyt får man likevelll fjellfølelsen, selv om sjøen er rett nedenfor. Her har du Storhornet på Godøya, kommunetopp i Giske kommune. Flott tur å gå hele øya på langs etter toppryggen.

Enig Michael. Et av de bedre steder jeg har overnattet med et fantastisk vertskap. Grei nok standard, god mat, og en gjestfrihet man kan lete lenge etter.

Da var kanskje ikke rutevalget mitt så galt likevel. 3,5 timer fra bilen til topps via Skarholten/Voggebreen. En uke eller 2 tidligere med ski hadde nok gått betydelig raskere.

Har vært utrolig fornøyd med en fjellrevenbukse med avtagbare bein. Kortbukse og langbukse i ett, tørker på et øyeblikk etter en regnskur, utrolig slitesterk og møkk preller av som vann på gåsa. Hadde en ukestur i Nordsverige med denne, det var eneste buksa jeg hadde på turen, og den ble benyttet både i lang og kort utgave.

Hver sin lyst, men å reise til tropiske strøk i den lille tiden det er "sommer" i Norge ville ikke jeg ha gjort. Bedre å reise på mørkeste vinteren etter min smak. Har ikke reist med Eco selvm men kjenner folk som har reist med dem 2 ganger på tilsvarende høyfjellsekspedisjoner og er fornøyde.

For noen år siden meldte jeg inn en drøss med feil og det gikk ikke så fort med å få det korrigert. Blant annet var de fleste toppene i Telemark feil. Nå kjenner jeg ikke til noen flere feil her, men det er noen tvilstilfeller som diskuteres, Halden, Siljan mm. Om du har en uoffisiell liste som avviker fra wwv-listen så vil jeg gjerne vite om avvikene. Jeg noterer meg at Geitebottsfjellet er ca 5 meter høyere enn tp og at Lauvkollen er høyest i Modum, her blir det nok en ekstra tur en dag. Kaldåsknipa i Lyngdal/farsund har også en unøyaktighet, ettersom kommunegrensen ikke går eksakt over toppen. Dette er en mer marginal unøyaktighet, og hva den enkelte aksepterer som slingringsmonn får man bestemme selv. Jåttånuten i Stavanger regner mange som besteget, selv om ingen har vært på toppunktet. Strengt bevoktet militært område.

Jeg har hørt at det er folk som har vært på alle disse 7 uten at jeg har noe navn. Som før nevnt kan det her være et spørsmål hvilke topper man velger som nest høyest avhengig av primærfaktor eller annet kriterium. For en som har besteget K2, blir vel resten av toppene et stykke kake uansett.....

Noen utvalgte kommunetopper og nasjonstopper skriver jeg rapport om her, men ikke alt. Alle kommunetopper og nasjonstopper får noen linjer på www.wwv.no. Regner ikke med at for eksempel kommunetoppen i Ullensaker er noe som er så interessant her på Fjellforum, men du verden så mange som har tatt turen opp til denne knausen inni en mørk skog, det må jo begynne å bli slitasje på terrenget oppi der. Jeg humrer litt over all turvirksomheten til denne humpen inni skauen. http://www.wwv.no/norwegian.asp?subpage=6&KommuneId=20. Det må være lov å legge inn rapporter 2 steder. Rapportinnholdet kan være ulikt vinklet , siden publikummet gjerne har litt ulike interesser på disse 2 fora.

Det ser bratt ut på kartet å gå fra øst. I disse tider går det hele tiden små snøras i bratte fjellsider med svaberg så å gå opp fra øst ville jeg ventet med til lenger ut på sommeren. Det var i overkant med snø for fottur, men det gikk greit siden fonnene var så faste i fisken etter alt det varme været den siste tiden. For en måned siden hadde jeg 14 S&F-topper igjen, 9 er unnagjort de siste ukene, så nå er det bare 5 igjen. Er på jobb på Sunnmøre denne uken og om værlaget er OK kan det være jeg stikker innom en topp eller 2 på vei hjem igjen, ellers blir det ikke flere turer opp hit før det blir en godværsperiode på disse kanter av landet i juli.

Dette området er beskrevet under tråden frem fra glemselen her på dette forum, så inspirert av dette, samt ønsket om å levere en turrapport fra den siste kommunetoppen i Sør-Norge som enda ikke var beskrevet på www.wwv.no ga meg et ekstra spark til å få denne turen begått. Turmålet var Gunvordalsbreen 1604 moh, kommunetopp i Leikanger kommune. Kartstudier og andre studier viste meg at det er flere ruter opp, både fra Sogndalsdalen og fra Fjærlandsfjorden, men jeg valgte den lange ruten sydfra som ikke krever båttransport eller klyving i bratt terreng midt under snesmeltingen. Føret på tur i denne høyden var verken eller, men været var såpass strålende, så jeg kom meg av gårde på tur til fots, det er jo sommer! En kjøretur opp Grindsdalen til litt ovenfor Myklebru var en prøvelse både for sjåfør og bil. Det hadde nok vært best med en firehjulstrekker med høy bakkeklaring, men jeg kom da opp med tohjulstrukne Blåmann. Siden jeg ikke visste noe om forholdene på veien, var jeg innstilt på å gå nesten fra fjorden, så det var en positiv overraskelse å komme så langt opp gjennom skogen. Videre var det sti opp til Stavsete, der jeg la ut broen over elven for sesongen. Jeg var tydeligvis førstemann oppover her til fots i år. Turen videre fra Stavsete gikk på en liten sti som var delvis dekket av sne. Jeg gikk opp ryggen til Skarholten, en fin rygg og en fin topp, derfra noe mer småkupert bortover ryggen til toppen av Gunvordalsbreen som er et fast punkt med varde og trig. punkt. Jeg kunne med fordel ha tatt med ski på denne turen, siden skiføret startet rett ovenfor Stavsete. Til fots fant jeg en del tørre og fine ryggpartier å gå på, så det var ingen katastrofe å gå fottur her oppe i begynnelsen av juni. Snøfonnene som måtte forseres var stort sett faste og fine, så jeg fikk ikke bruk for trugene jeg hadde med i sekken om det skulle bli helt pillråttent. Det var en flott dag å være på tur her i vest, og etter en liten pause da jeg kom ned igjen, ble det kjøretur til Gaular og en ettermiddagstur på Geitebotsfjellet. Sovnet fort den kvelden

Siste helgen i mai var jeg en tur vestpå og gikk tur både lørdag og søndag. Begge turer gikk til topper i bykommuner, men opplegget var ellers ganske ulikt. Tur 1: Ålfotbreen fra Åskora Dagens prosjekt var å bestige Flora kommunes høyeste fjell. Selv om dette kan kalles en bytur startet det hele ganske landlig og for øvrig var det mest ødemark uten et menneske å se. Ved kraftverket på Åskåra står det et skilt med merke Ålfotbreen 1379 moh. Her er vi ved fjorden, så litt stigning skal det være. Fjellskiene ble satt på sekken og oppover bar det på en fin sti der svabergene var tilrettelagt slik at de også kan forseres i fuktig vær, noe som denne delen av landet har nok av. Noe kronglete å gå med ski på sekken opp gjennom bjerkeskogen, men jeg angret ikke etter hvert som jeg kom lengre opp. På kartet går stien tvers gjennom nedre Åskåravannet, noe jeg stusset litt over og var spent på hvordan det så ut her. Jo da – her hadde det nok vært et vann tidligere, men det var nå helt borte, bare litt mudder igjen på det dypeste partiet. Kraftutbyggerne hadde rett o slett drenert vekk hele vannet og vegetasjonen var på vei ned i hullet, flere titalls meter under der hvor vannet en gang sto. Lenger oppe skulle jeg passere en elv som jeg regnet med var flomdiger. Her hadde det vært en bro en gang, men nå var det kun brokarene og 2 ståltråder igjen over elven. Den flomdigre elven var kun en liten sildrebekk som man med letthet kom tørrskodd over. Oppe i 5-600 meter høyde var det på med skiene, terrenget var passelig bratt for skigåing og jeg hadde en flott skitur opp til toppen. Nær toppen av brekulen stor en varde. Siste signatur i boken var fra august 2007, 9 måneder siden siste visitt, det var ikke akkurat stor trafikk på denne bytoppen. Det så svært så fristende ut med en tur over til Gjegnen på det fine føret, men kartet fortalte meg at det var i overkant med ulendt terreng i mellom, dessuten ville jeg ha krefter igjen til morgendagens tur. Det ser veldig kurant ut å gå hele denne turen til fots lenger ut på sommeren. Jeg så merkevarder stikke opp hele veien på skituren, og fra den store varden med bok i nær toppen er det bare noen hundre meter med flat brekappe, så noen overhengende fare for å dette i en sprekk her er det nok ikke. Vær og slikt trenger jeg ikke skrive noe om, bildene får tale for seg. Tur 2: Syvfjellsturen i Bergen Nok en bytur – denne gang ikke alene. Nesten 8000 deltagere på syvfjellsturen og firefjellsturen. Lokalpressen i Bergen skrev nok om denne turen, så noen lang turrapport skriver jeg ikke her. http://www.bergen-turlag.no/article.php?ar_id=14926&fo_id=338 Med unntak av en gutt som brakk håndleddet og ei dame som brakk ankelen gikk det bra. Jeg hilste på gutten som fikk behandling av rauekrossen, han så bleik ut. Tenkte tilbake på den gangen jeg selv brakk armen under bestigning av Mandals høyeste fjell, ikke det man lengter tilbake til akkurat. http://www.wwv.no/norwegian.asp?subpage=7&ReportId=805&KommuneId=165 Det var kø for å kjøpe startkort, kjempekø for å kjøre buss til startstedet og jevnt over mye kø på de første fjellene. 3,5 timer på de 3 første fjellene, resten av turen gikk jeg i meget bedagelig tempo sammen med min onkel som er pensjonist. På vei ned fra Ulriken klarte vi av alle ting å gå oss bort – sammen med et par hundre andre mennesker. Vi hadde havnet inn på en halsbrekkende ”sykkelsti” i stedet for selve stien. Heldigvis var det et par lokalkjente byfolk som fikk ledet flokken inn på rett spor etter fadesen. Ingen hadde lyst til å klyve opp mot toppen igjen for å finne den rette stien. En flott tur og masse blide mennesker. Slike massemønstringer er ikke akkurat min greie, men har hatt lyst til å gå denne turen i mange år, og i år passet det både med været og rent praktisk. Jeg ville nok ikke giddet å gå denne turen i tradisjonelt Bergensvær. Kommunetoppen i Bergen får man ikke med på denne turen, men deltar man i styrkeprøven rett vest får man med seg Gullfjellet også. http://www.styrkeproven-rettvest.org/

Takk for kjapt svar TrondE. Det står noen kommentarer i turrapportene for disse toppene på www.wwv.no om du er interessert.

Alt er relativt når det gjelder å være fjellvant, men jeg kjenner folk som er vant med å tinderangle i Sunnmørsalpene som har snudd nær toppen pga bratt is og snø under ellers gode værforhold. Har ikke vært der selv.

I Modum har Breiliflaka lenge vært regnet som kommunetopp. Nå har jeg hørt rykter om at Lauvkollen et stykke lenger syd er målt til å være høyere. Kan noen bekrefte dette? I Gaular er det 2 topper med høyde 1354 moh, Geitebotsfjellet og Skarfjellet lit lenger vest. Fastmerkeregisteret viser at Geitbotsfjellet er noen cm høyere. Under et besøk i helgen oppdaget jeg at Geitebotsfjellet har et betydelig høyere punkt ca 100 meter lengre vest, ca 5 meter høyere? Vedlagte bilde viser at det er betydelig høydeforskjell, men bildet kan vel ikke benyttes for å beregne reell høyde på toppen. Litt snodig at trig.punktet plasseres på et såpass mye lavere punkt.

Rart hvordan suget om å komme opp på fjellet er der uansett hvor man er i verden.

Ser flott ut, ser for meg enkelte med litt heit hud etter turen. Jeg har kun vært oppi her på sommerstid sammen med masse fårikål.

www.wwv.no har systematiserte oversikter over nasjonstopper og kommunetopper med turbeskrivelser som kan legges inn av hvem som helst.

Det er dumt å presse ungene, da får de fort turlivet i vrangstrupen. Jeg gikk fra hytte til hytte noen dager i påsken med en 6-åring. Det gikk ikke fort, men vi hadde noen fine dager på Skrimfjell. Snitthastighet lå på 1 km/t inkludert lange pauser med bålkos osv. 9 kilometer gikk vi på det meste og brukte 9 timer på turen. Har ellers erfaring med at det er vanskelig å gå på tur med flere unger med ulik form. 1 pappa + 1 unge + nok tålmodighet er en fin kombinasjon.

Det blir resten av kommunetoppene i Sogn og Fjordane som inkluderer den siste 2000-meterstoppen jeg mangler. 8 topper + litt familieturer innimellom. Krigere og parkeringsvakter styrer jeg unna.

Hei igjen Haakon på gærne sia av fjorden. Jeg sto på toppen av Ojos 16. februar, gikk alene fra Tejos klokken 12 og var nede ved solnedgang, derav begrepet ettermiddagstur. Forholdene var tildels vanskelige med snø som jeg datt gjennom til livet som du beskriver. Etter en vellykket tur til Aconcagua med konservativ akklimatisering gikk dette likevel fint. Før jeg startet, hadde vi faktisk noen fine timer i solveggen på Tejos, noe som sikkert var en grei oppvarming til bestigningen. Mer underlig er det ikke. Ojos er den nest høyeste av de nest høyeste, og det er hovedsakelig den tynne luften som skaper problem for de fleste. Er man godt akklimatisert, er denne toppen er lett tilgjengelig med bilvei helt opp til Tejos. Det anbefales ikke å kjøre høyere enn 5200 moh, men det var folk som kjørte helt opp til Tejos, verdens høyeste turisthytte sies det. Klyvingen helt øverst er helt kurant. Er man først kommet opp til de faste tauene, klarer man de siste høydemeterne til topps. Mer utførlig turrapport med bilder : http://www.wwv.no/foreign.asp?subpage=7&ReportId=3565&CountryId=132

Lokkeråsen kan virke forlokkende på en godværsdag. Den mangler noen få cm på å være kommunetopp i Nedre Eiker. Jeg hadde en QC-tur dit i 2005 med vater og tommestokk, men konkluderte med at Trettekollen er høyest i kommunen. http://wwv.no/norwegian.asp?subpage=7&ReportId=899&KommuneId=102 Mange fine åser i Drammensmarken.