snilen

Her er en forholdsvis fersk turbeskrivelse for ruten, drøye 7 timer opp er jo ikke galt. http://jarle.objo.net/default.aspx?id=277

Jarle Trå - går alene uten assistanse av sherpaer og uten oksygen http://jarle.objo.net/default.aspx?id=299 Petter Kragset/Stein Grønnerøe - egen ekspedisjon, er også igang med toppstøt fra nordsiden http://www.wwv.no/everest2009/ Thomas Svane Jacobsen/Tommy Rambøl - Går fra syd med Russel Brice som ekspedisjonsleder http://www.everest2009.no/

Ja det blir komplisert det der. Må satse på at han går på gps, slik at forflytningen er relativ til jorden og ikke til isen som kan sige i alle retninger. Når han kom tilbake, fant han nok ikke igjen sine gamle spor, selv om han var tilbake på samme sted.

En norsk tiur flyr over grensen til Sverige og legger egg. Blir ungene norske eller svenske ?

Rett syd for nordpolen startet han, 1 km syd for der det er det er 1 km rundt jorden. 1 km nordover, 1 km østover(dvs rundt polen og tilbake til der han startet å gå østover, så 1 km sydover igjen, til der han startet. Det er flere løsninger også, ved at jegeren starter enda lenger nord, slik at han går 2 runder rundt nordpolen når han går 1 km østover, 3 runder rundt nordpolen osv. Hadde det ikke vært for isbjørnen, ville sydpolen være det mest opplagte svaret.

Fine skogturer i Østfold, lite rasfare og taubruk der. Haldens kommunetopp er litt omdiskutert, det kan muligens være noen knauser noe hundre meter unna som er høyere. Iflg kommunen er Geiteryggen høyest, men det er ikke alltid de lokale har rett.

Begge veier er åpne og burde ikke by på problem. Best er ruten over Imingfjell etter mitt syn, har kjørt begge ruter de siste årene.

Jeg tror jeg ville valgt et snillere terreng å ferdes i, det kan bli barskt for den lille om været blir vrangt. Hyttetur med baby ville jeg heller ha gått utenom de mest brukte turistområdene, både av hensyn andre turister på hytta og til babyen.

Jeg har reist med Jarle Trå 2 ganger. Meget godt fornøyd på alle punkter, skal av gårde på ny tur til sommeren. Et lite hakk rimeligere enn Hvitserk, som jeg også har vært på reise med en gang. Greit nok opplegg, men husk at Hvitserk har mange turledere, og at opplevelsen vil være veldig avhengig av personen som leder turen, så det blir vel feil å si generelt at Hvitserk er bra eller dårlig.

http://uhuru.no/

Torodd : I sakens anledning hadde det vært fint å se igjen din fantastiske beskrivelse av ekspedisjonen til Himmelbjerget. Fant den ikke på gjemmesiden din

Jeg har vært på Kili og andre høye fjell. Diamox har den bivirkningen at det er vanndrivende, og kan derfor gi dårlig nattesøvn. Man skal drikke mer enn hva som føles naturlig på en slik tur. Anbefaler å drikke alt hva man kan få i seg fra morgenen av og trappe ned drikkingen utover ettermiddag/kveld for å slippe å gå ut og strø om natta. Selv har jeg aldri benyttet diamox, så det jeg skriver er ut fra turkameraters opplevelser. Forøvrig er det bare å følge guidenes råd, men gjerne gå enda saktere enn de anbefaler. De kan ha en tendens til å gå litt fortere enn det som er bra for klientene mot slutten av dagen. Sistemann til campen er førstemann på toppen. Pass på å bruke nok dager på fjellet før toppen, vil ikke anbefale å gå toppen før dag 6 på fjellet, så be om en ekstra dag på ca 4000 meter om opplegget er snauere på tid. Dagsetappene på Kili er korte med unntak av toppdagen, så somle maksimalt, gå svært sakte og ta småpauser hele tiden. Ikke vær redd for å overlate mest mulig bagasje og arbeid til bærere og guider. Bedre å benytte disse tjenestene og komme til topps enn gjøre mye selv og ikke nå toppen. Turen er en stor opplevelse til tross for at det er temmelig kommersielt der og masse folk hele tiden.

Sandaler, joggesko blir for klamt. Sandaler er også ypperlig under vassing av elver - tørker fort.

Lillesylen og Storsylen kan gås fra svensk side på ski under gunstige forhold. Å forsøke seg på ski på norskesiden her er galskap og lek med livet, både med tanke på hva som skjer om man faller, og ikke minst rasfaren. Sommer-ruta opp her er mer enn bratt nok til fots for mange.

Skog og Skaug har begge vært på alle 7. Kragset er på vei til Everest for 3. gang nå. Håper han lykkes denne gangen. Tore Sunde-Rasmussen har også vært på alle 7 iflg SNL http://no.wikipedia.org/wiki/Cecilie_Skog http://www.randiskaug.no/randiimedia http://www.wwv.no/everest2009/ http://www.snl.no/Seven_Summits

Heldig med været var du. Jeg var der i skodde og hadde ikke den beste utsikten. Jeg hadde en formening om at et punkt nordvest for toppen var en anelse høyere enn TP, hva tror du om det ?

Litt vrient å si idag om det er snø der i juli. Jeg har gått normalveien 2 ganger , både med og uten snøfonna tilstede. Uten snø var det klyving på klissent fjell øverst i kløfta, litt småekkelt syntes jeg da. Det hang noen taurester der, men de så litt lurvete ut. Med snøfonnen tilstede var det mye enklere å komme seg opp av kløfta mot nord. Den fonna er ikke spesielt skummel om du ikke kommer ut for ren klinkis da. Jeg foretrakk å gå der med snøfonna tilstede.

Hva med sykkel innover veien så langt det er saklig, med ski bundet på stanga?

Hiver du deg på en gruppetur med en av de seriøse aktørene, er det ikke nødvendig å kjenne folk fra før. De fleste som melder seg på slike turer kjenner ingen eller få av de andre deltagerne fra før. Det går greit å bli kjent og regn med at de andre er også særinger som har interesse for å gå på høye fjell. Ettersom du ikke har vært så veldig høyt fra før, ville jeg ikke anbefale å forsøke turen på egenhånd. Det er flere tråder vedrørende Aconcagua på dette forum som inneholder gode tips, ta en titt på det som er skrevet der

Mange glemmer at de ikke trenger å ta med seg så mange ting når de skal på tur og får en unødvendig tung ryggsekk og kanskje en kortere tur enn de hadde tenkt seg.

For noen år siden traff jeg en kar på en turisthytte som fortalte om en lang skitur fra Imingfjell til Kongsberg som den lokale turistforeningen arrangerte. Klientellet besto stort sett av mannfolk i alderen 45-55, så jeg fant ut at der kunne jeg passe inn. De siste årene har det av ulike årsaker blitt lite skiturer, men i år har kong vinter vært seig, så noen skiturer har det blitt i februar/mars. For noen uker siden kom jeg på denne turen og fant ut at turen ble arrangert i år også. Noen dager før avreise hørtes ikke værmeldingen så ille ut, så jeg heiv meg på telefonen og meldte meg på til turleder. Noen skeptiske spørsmål var det til dette ubeskrevne bladet av en turdeltager, han ville gjerne forvisse seg om at jeg forsto hva 12 mil var. Ryggsekken ble minimalisert til å inneholde lakenpose, nødvendige klær og mye kraftig mat, her skulle det ikke drasses på noe unødvendig – bortsett fra en lille en til kvelden da. Vi var 9 mannfolk omtrent i aldersgruppen som beskrevet over som startet med en minibuss som kjørte oss i over 2 timer opp Numedalen til Imingen Fjellstue øverst i Uvdal, der det var servering og overnatting. Lørdag startet vi ut i vindstille og litt disig vær, men etter hvert kom solen, og etter et par mil var vi på Lufsjå der vi hadde matpause sola i ute i hytteveggen. Videre mot Veggli Fjellstue begynte det å bli tyngre, nysnøen var dypere og løsere, og det var tungt å tråkke spor. Vi svingte nedom Veggli fjellstue for noen karbonader og solo og slikt, før vi fortsatte det siste stykket til Øvre Fjellstul før natten. Det ble akkurat plass til alle der. Med skarpere føre kunne man nå helt til Eriksbu første dag, men dette var ikke aktuelt i djupsnøen. En artig kveld ble det med de andre gamlekara, god mat og drikke og litt juging og slikt. Utover natta litt jobbprat, her var mange ingeniører. Søndagen startet ut i fin puddersnø, men tungt opp mot Åkliskaret, derfra videre til Eriksbu og Krokstul, der det var mer eller mindre trikkeskinnespor videre til Strutåsen for nytt påfyll av solo. Vi gikk så mot Tverrelvdalen, først noen km i trikkeskinner, deretter djupsnø videre nesten ned til Jondalen. Et lite stykke skibæring over Jondalen, før vi gikk over Kampenhaug og ned til Funkelia skisenter rett opp for Kongsberg sentrum der turen endte. Noen hadde koner og slikt for avhenting her. Jeg valgte å gå en sti ned gjennom skogen til Kongsberg sentrum sammen med en av de andre turdeltagerne, der jeg underveis fikk studere noen kongemonogrammer hugget inn i en bergvegg. Alle norske konger siden Christian IV har monogrammene sine her. På denne turen var vi 9 gamle gubber, hvorav 7 hadde gått turen flere ganger før. Den andre ferskingen hadde slått turlederen i et skirenn for noen uker siden og var forhåndskvalifisert, så jeg ble naturlig nok sett på med noe skepsis. Kondisen holdt greit, men noe skirenn har jeg aldri gått, så jeg kunne nok ha bedre teknikk når det gjaldt å gå i trikkeskinnespor og med smøring. Det er en forholdsvis fast gjeng som går denne turen, og det var nok av historier om ”nybegynnere” som hadde gitt opp eller rett og slett blitt sendt ned underveis. Det sier seg selv at en viss form og et visst tempo må man ha, skal man komme seg gjennom 12 mil på 2 dager, det meste av turen uten oppkjørte spor. Det er på dette forum skrevet en del forskjellig om turistforeningen, men dette var et bra tiltak synes jeg, har sansen for slike turer. Her var det lav goretex-faktor og gamle slitne anorakker som gjaldt, må virkelig si at jeg trivdes. Turen kan man selvsagt gå på egen hånd, men det var utrolig greit å gå sammen med noen som kunne veien, så man slipper å bruke tid på å finne rett vei, eller enda verre å gå feil. Transportopplegget med buss opp fredag ettermiddag var også optimalt. Imingfjell-turen er et tradisjonsrikt arrangement, som i alle fall har holdt på siden tidlig på 1980-tallet, siste helg før palmesøndag. Jeg vil anbefale turen for de som regner seg forholdsvis seige til å gå. DNT rangerer turene sine på en skala fra 1 til 5 støvler, men jeg er redd denne skituren sprenger skalaen. Vi var ca 10 timer på tur hver dag. Her ligger noen bilder fra tidligere turer, og jeg regner med det kommer noen fra årets tur også. Kamera hadde jeg ikke med selv, grunnet vekt-minimalisering. http://www.kotdnt.no/album.php?album=album485

Mine dårlige erfaringer stammer fra noen turer på småbreer på Vestlandet, der turen opp gikk i bratt lende, for meg i bratteste laget for skigåing. Delvis kronglete med småskog og dels på snaue, bratte områder. Det jeg kan erindre var at det var et lite skarelag, og at mini-stegjernene under ikke var gode nok til å gi feste.

Jeg vil påstå at deler av strekningen Høgstøle-Styggemann er for spesielt interesserte. Her blir det noen turer ned bratte skrenter i dype og mørke daler. Har gått turen etter et lite gjennomtenkt innfall sommerstid, og har ikke planer om å gå den igjen.

Regner med at du rangerer Ullensakers kommunetopp som den virkelige kremtoppen

Høres ut som en rimelig sprek tur.... Jeg har besøkt Befjell fra øst. Fulgte en vei opp forbi et hytteområde så langt det gikk. Rota meg opp på en fortopp der jeg ikke kom ned igjen. Til slutt gikk jeg opp skaret rett nord for toppen. Her er bratt, men farbart. Ganske fuktig terreng her når sneen en gang forsvinner. Ser for meg et voksent inntak av mat og drikke under og etter turen, kan du supplere litt i faktadelen her ?