Trango

Nå er vel strengt tatt denne formen for fiske forbudt. Hvertfall for anadrome laksefisk, og svært mange steder er det et generelt forbud. Det heter at stang og håndsnøre ikke skal forlates. Da regnes det som ulovlig faststående redskap.

Jeg tror den er større enn den i artikkelen. Men den er vel sansynligvis bare en nedfallen fjellbit og ikke en stein. Uansett så vekker den gode minner. Da jeg passerer den er det ikke lenge til jeg kan hvile øynene på Sølen.

Vet ikke om dette kan være til hjelp. http://www.turistforeningen.no/lillehammer/cabin.php?ca_id=201&fo_id=18 http://ut.no/hytte/lyngbua

All stein har jo vært fast fjell eller størknede lavaklumper. Men ifølge folk på Odda så blir stein ikke stein før en isbre har flyttet på den. Jeg skjønner jo at de der borte går for en slik definisjon. Hvis ikke så ville de jo være langt unna å ha Norges største stein. Jeg har selv sett langt større steinblokker enn det der, men de har antagelig rast ned fra fjellsider. Jeg vil nok se det som at Odda hevder å ha den største flyttblokken. For meg så er biter av fjell som ramler ned også steiner selv om is ikke har tatt den med på tur.

Jeg bruker den dag i dag ei sikkert snart 50 år gammel snelle som jeg arvet etter min bestefar. ABUs uslitelige Cardinal 66. Enkel, pålitelig og usedvanlig solid! Den tar nærmere 200 m. med 0.40 sene. Likevel er den grei å kaste med unntatt med de aller letteste slukene. Det har også sammenheng med at jeg bruker en nifots stang. Min bestefar var av de som fisket nesten mer enn han pustet. Jeg har selv fisket temmelig mye. Snella har antagelig vinsjet inn tusenvis av kilometer med sene og et ukjent antall fisk. Det har aldri blitt byttet en del på den. Den er kun blitt rengjort og satt inn med nytt fett av og til. Jeg bruker den på slukvekter fra ca 6-7 gram og oppover i tillegg til flue med dupp. Av og til meitefiske. Min bestefar var en dedikert og særdeles dyktig fisker. jeg tror med hånden på hjertet at hvis dagens mest dedikerte og erfarne fiskere tar mer fisk er det ikke pga. snella. Men jeg har vært forretningsdrivende og forstår også produsentene. Det er i lengden ikke god butikk å selge noe som aldri trenger å byttes ut.

Det er jeg helt enig med deg i.

Dette prosjektet gikk dessverre ikke bra. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4116988.ece Trist, men 82 år en en høy alder under såpass tøffe forhold.

Det er det sikkert....

Jeg er ganske sikker på at dette er Kaldbekkbotn. Ut og inn der kan det blåse friskt har jeg selv erfart. Ikke så lett å finne ut hva som har gått galt utfra bildet. Er bildet tatt før eller etter natta da? Har dere ligget for nær en av bekkene der inne og fått vært med på isløsningen/vårløsningen?

Jeg hadde en vanlig turbukse med membran. Under brukte jeg fleece, ullstillongs og ullnetting etter behov. Jeg husker ikke om jeg brukte fleecen på toppstøtet. De fleste fryser ikke så lett på beina utenom føttene. Det er nok større behov for fleece på overkroppen. Uansett så er det ikke dumt å ha den med. På de høydene man snakker om her fryser man mye lettere enn i lavlandet ved samme temperaturer. Samtidig så er tempoet så lavt at man ikke går seg varm. Hvor lett man fryser er individuelt. Noen fryser med fleece og flere lag ull under og noen klarer seg med ei foret membranbukse. Jeg ville gtatt med ei lett fleecebuksa uansett. Skulle man velge og ikke bruke den på de kaldeste etappene er den gulle god å ha nedi soveposen hvis nettene skulle bli litt kalde.

I går kveld satt jeg oppspilt etter hockeykampen og tittet på fjernsynet og ventet på å bli trøtt. Men neida.. Klokka ble midnatt og den ble ett og den nærmet seg to. Jon Blund hadde nok glemt meg. Tenkte at om 2-3 timer så begynner det jo å bli lyst. Været er meldt bra. Jeg drar til Rendalen og prøver å gå på Sølen. Pakket det nødvendigste i bilen og kjørte oppover. Det regnet da jeg startet hjemmefra, men to og en halv time senere framme på parkeringa ved Gravåsen var det klart og fint. Himmelen rødmet i nordøst og det var lyst nok til å rusle innover. Det var noen få minusgrader og et dryss med nysnø hadde farget vidda innover hvit. Natten hadde vært travel. Det var lemenspor på kryss og tvers overalt! Etterhvert fikk de følge av revespor innover langs stien. Det hadde ikke vært folk innover siden snøfallet, men det var også helt ferskt. Kanskje fra tidligere på natten. Vel oppover mot Skardstjenna ble det litt mer nysnø men utover det har jeg aldri sett så lite snø her på denne tida. Til og med i nordvendte lier er det nesten snøfritt. Isen på tjernet derimot virket solid enda. Da jeg hadde kommet et stykke videre fra tjernet fikk jeg se den ansvarlige for revesporene. Og jeg er nesten sikker på at det var en fjellrev. Den hadde nok ligget i skjul der oppe og iaktatt meg. Nå satte den nedover lia igjen. Og sporene viste at den hadde vært på lemenjakt helt opp til ca. 1400 m. Oppover mot toppen gikk det tregere enn vanlig. Nysnøen gjorde ura glatt og vanskelig. Mot toppen ble det flere partier med snøfonner å gå på. Litt tyngre, men mye tryggere enn delvis skjult, glatt og ustabil ur. Den siste kneika opp mot toppunktet var det mindre snø igjen. Oppe på toppen lå det kanskje 20 cm. med nysnø. Det var totalt vindstille og kanskje et par minus. Nydelige forhold. Det kom inn noen tåkedotter og et fint snødryss startet å komme ned. Men sola stakk igjennom stadig vekk. Heldigvis så var det ikke strålende sol. Hadde blitt varmt, og jeg hadde takket være den tidlige starten lagt igjen solbrillene i bilen. Nedover igjen ble det fort varmere og nysnøen ble våtere og våtere. Det gjorde ikke ura akkurat mer vennlig mot meg og jeg brukte like lang tid på de 550 høydemeterne ned igjen til tjernet som jeg hadde brukt opp. Etter å ha forsert den lille åskammen nedenfor tjernet så hadde nysnøen allerede forsvunnet. Nå var det også blitt så godt vær at jakka forsvant og trøyeermene ble brettet opp. Nå vasset jeg også i lemen. De fleste av dem døde. Blir nok en herlig luksussommer for mange som liker lemen dette året. Like ved Sukkertoppen drøyt halvveis nede igjen hilste jeg på et rypepar som virket bemerkelsesverdig lite sky. Hvertfall helt til jeg fisket opp kameraet. De siste kilometerne ned til bilen ble seige. Har vært lite på tur de siste par månedene og knær og føtter bar nå litt preg av den slitsomme ura. Nå etter å ha skrevet dette skal jeg være glad jeg kommer meg opp fra stolen. En flott tur på Sølen igjen. Kan anbefales til fots nå. Skiføre er borte for lengst. I morra er nok nysnøen allerede borte og forholdene litt lettere opp brattene. De snøpartiene som fantes var harde og fine å gå på, og ikke fler enn at de lett kan omgåes hvis de skulle bli løsere.

I og med at Helsport har lansert teltet så bør en forhandler som fører Helsport kunne bestille ett til deg. Den servicen skal du kunne forvente av en seriøs butikk. Får du nei, ville jeg sendt en mail til Helsport og lagt fram problemet.

Et tips som jeg bruker i fall jeg skulle miste kameraet og det skulle bli funnet av ærlige sjeler, er at jeg på alle minnekortene mine har et skrivebeskyttet bilde av en lapp med navn og telefonnummer.

Hehe. Selvtillitt har de disse dyra kan man si. Men skal man være så human som mulig, så bør man bare gå videre og ikke terge de unødvendig. De kan jo dø av stress om de ikke direkte sprekker.

God dokumentasjon tar det nok noe tid å kunne framlegge. Jeg har lest om begge episodene i lokalaviser her, men jeg husker ikke sikkert hvilke og de har ikke så gamle saker tilgjengelig i arkiv på nett som jeg har klart å finne. Men jeg fant en annen publikasjon som omtaler den siste episoden og henviser til lokalavisa her. http://www.alpha-gruppen.com/artikler/menneske_og_ulv_i_skogen.htm Den første episoden må man nok ta en nærmere kikk i arkivene for å finne igjen. Angående det å dysse ned saker så skriver jeg også at det er rykter. Er det tilfelle så kan det jo komme fra en redaktør eller redaksjonssjef for den del. Men at enkelte redaksjoner siler informasjon for å belyse og fremme en side av en sak er jo et velkjent fenomen.

Ganske typisk situasjon. Ulven er primært ute etter hunden. Men det kan være farlig for mennesker også i slike situasjoner. Vi hadde for noen år siden et lignende tilfelle utenfor Lillehammer der en ulv kom etter en hund. Hunden søkte bak eieren hvorpå eieren ble bitt i armen av ulven. Saken ble derimot dysset ned av mediene. Ryktene har jo gått om at det var ordre fra "høyere" hold da slik atferd blant norsk ulv ikke skulle kunne forekomme ifølge ekspertene. Uansett kan det nok sies at med hund så økes sannsynligheten for en situasjon med ulv dramatisk. Jeg kan ikke huske i farten at det har vært episoder med vill ulv som har utvist aggresivitet mot mennesker i Skandinavia i nyere tid, der det ikke har vært hunder med i bildet. Vet det var en mann i Hedmark et sted som ble omringet av en ulveflokk. Han hadde følt seg utrygg, men dyrene hadde bare laget en sirkel rundt ham og fulgt med ham et stykke. Han var hundevant og sa i ettertid at de ikke hadde vært aggresive men på en måte demonstrert at nå var han på deres område på deres premisser. De hadde ikke vist noen form for redsel eller skyhet. To dyr som han antok var alfaparet hadde ved et par anledninger gått noen skritt mot ham og blottet tennene mot ham. Også det hadde han tolket som dominering og ikke aggresivitet. Hadde han hatt med seg en hund, så hadde antagelig ulvene oppført seg helt annerledes.

Trist! Militær aktivitet da vi var der, var jo et synlig signal om at det var et konfliktområde. La oss håpe at russiske myndigheters signal om økt satsing på turisme kan bedre velstanden og demme opp for slike tilstander i framtida. Kaukasus er et fantastisk naturområde og innbyggerne der er i hovedsak veldig hyggelige og imøtekommende. I en slik region skulle engelskundervisning vært prioritert. Lokalbefolkningen er med rette svært stolte av hjemstedet sitt, men språket er oftest en hindring mellom dem og utenlandske turister. Når man reiste gjennom Baksandalen var det også tydelig at svært mange av arbeidsplassene der var relatert til turisme/tilreisende. Russiske myndigheter bør gjøre denne regionen til et trygt sted. Elbrus og omland kan med litt innsats bli ett av verdens beste skisteder og fjelleldoradoer.

Næmmen! Pass på metningen din så...

Som nevt i en annen tråd har jeg sovet i Ringstind Superlight i høyfjellet. (Aconcagua) Teltet er solid og sikkert av høy kvalitet. Men det er ikke først og fremst beregnet på uvær i fjellet. Jeg opplevde god bris med enkelte kast kanskje opp mot kuling. Moderate forhold mao. og det gikk greit. God bardunering er viktig på et slikt telt når det blåser. Men i og med at teltet har kun en stang så er det begrenset hvor vindstabilt det kan bli. Jeg tror mange vil bli overrasket over hvor solid det er, men i en skikkelig storm i vinterfjellet er det nok ikke mitt førstevalg.

Ikke ødelegg en god diskusjon med fakta da!

G12 er et perfekt kamera til turbruk. Hvis du er av den typen som pleier å bare sette speilrefleksen på auto og knipse ivei så er G12 minst like bra. Mye hendigere. Med vribart display og muligheten til å ta opp film i HD så er det meget anvendelig. Mitt neste kamera når jeg får råd skal bli et slikt, eller tilsvarende.

Det kommer sikkert helt an på vekta/belastningen. Også hunder må gradvis trene opp muskulatur for å tåle større belastninger. En hund er ikke ferdigvokst før rundt toårsalder. Et viktig moment med hunder er at skjelettet i frambeina ikke er festet direkte på det øvrige skjelettet. De sitter i sener og muskler. Uansett skal man være forsiktig med å la en unghund/valp jobbe for hardt. Men det er sikkert ikke noe i veien for å la hunden bli vant med kløv og lære den at dette er supergøy. Så får man heller vekte opp etterhvert når hunden blir litt eldre.

At det var en binne med små unger i hiet sier vel egentlig bare at de skal være veldig glade for at bjørnen ikke gjorde flere utfall mot dem. Oppsynsmenn hadde sett bjørnen noen hundre meter unna etter ulykken. De hadde oppdaget ungene da de senket et kamera ned i hiåpningen. En av ungene hadde visstnok tatt i bruk Olles hjelm som seng, kunne jeg lese på et svensk nettsted.

Tror jeg gjerne. Men det høres jo ut som om det har gått relativt bra med ham da. Har holdt på å gjøre det samme selv. Det var riktignok et forlatt hi og jeg visste at det lå i nærheten. Men er det lite eller råtten snø og du treffer rett på så er det fort gjort å tråkke gjennom og inn i et hi. Verste er jo at gutten kanskje blir redd for bjørn etter dette.

Jeg kjenner en som var på jakt og bikkja tok haren. Den bet den ikke ihjel men skadet den og lå og holdt på den. Vedkommende skulle "spare" ammunisjon og tok riktignok ut patronene før han dæljet til haren med geværet. Resultatet ble jo selvfølgelig at geværkolben røk tvert av.