jarmol

Som signaturen min seier, så er eg ikkje like glad i skogkledde toppar som eg er i snaufjell. Eg får difor ikkje det heilt store "kicket" av å gå i Nordmarka, anna enn som ei treningsøkt. Men eg såg at 500fjell stilte pørsmål om Kollern, og den syns til og med eg er ganske fin. Det er nemleg ein av toppane eg har vore på i Marka som har god utsikt (utan at eg må klatre opp i eit forferdelig stygt tårn som på Svarttjernhøgda), og det er attpåtil ein svær varde oppå der. Det gjer at ein vestlending som meg også føler meg litt heime. Det er absolutt ein topp som er verdt eit besøk, og eg anbefalar å gå utanfor alle blåstiar og heller klyve opp eit par av småskrentane på vestsida. Det var jo rett så moro, sjølv om eg var smånervøs for å få ei kule i panna pga alle jegerane eg møtte i området. For øvrig så må eg seie at eg er mektig imponert over Bjørn som har vore på alle toppane med pf >20 i marka, og den boka ser jo strålande ut, så det spørs om ikkje den havnar i hylla mi etter kvart.

heisann heenrik nå kan jeg ikke si helt sikkert hvordan det er der i mars/april, ettersom jeg var der i august måned, men kan nå svare på noe likevel. 1. Det er ikke spesielt bratt opp på Elbrus, og frem til du kommer til Pastukhov Rocks er det bare slakk stigning. Hvis jeg skulle gått der på ski ville jeg nok satset på feller. På noen tidspunkter av året kan det nok være litt isete enkelte plasser, men på senvinteren vil jeg ikke tro det er tilfellet. Vi hadde nysnø i august og ingen isete partier, så jeg hadde glatt gått med feller hele veien hvis jeg hadde hatt ski på beina den dagen. Det bratteste partiet er rett før du kommer opp til sadelen (mellom øst- og vesttoppen) og fra saddelen og opp på vesttoppen. Jeg oppfattet det imidlertid aldri som spesielt bratt, så hvis dere er vant med litt bratte norske topper (eller f.eks. alpene) så ville jeg ikke vært bekymret. 2. Det er noen som går med sele hvis det er isete, dårlig vær, eller kanskje hvis de ikke er spesielt fjellvante. De to mest "utsatte" (i hermetegn, da det egentlig ikke er særlig utsatt) stedene er igjen akkurat når man kommer inn i saddelen (man går på nedsiden/utsiden av en stein omtrent akkurat på det bratteste punktet) og litt før man kommer opp på platået før toppen. Du går på bre hele veien fra Barrels, men det er lite sprekker. På ski skal man dog være forsiktig så man ikke kommer for langt vest på nedkjøringen. Der var det noen store sprekker da jeg var der. Langs ruta vi gikk så jeg ingen. 3. Vi dro fra Diesel Hut (eller Priyut eller Refuge 11 eller hva man vil kalle det). Derfra er det ca. 1600 høydemeter til toppen. Til fots gikk det ca. 7 timer opp og godt under 3 timer ned igjen (men da gikk jeg fra de andre i gruppen, så jeg tror det er normalt å bruke noe lenger tid). Vi startet midt på natta, var på toppen klokken 1000, og jeg var nede igjen til Priyut klokken 1245. 4. Det er ikke noe særlig drivstoff å få tak i oppe på fjellet tror jeg, hvis ikke tråkkemaskinene vil selge dere noe, så det må dere bære med dere. Det er imidlertid hauger og lass av bensinstasjoner mellom flyplassen i M.Vody og Terskol, så hvis dere har noen litt større "tanker" er det bare å dra med seg. 5. Sted å bo vet jeg ikke helt hvordan man ordner uten å gå igjennom byrå, men husk på at dette kan være samtidig som Russerne har vinter/påskeferie (eller hva de kaller det), og at det er relativt populært skisted, så det kan være en del folk der. 6. Jeg ville tatt med en del mat hjemmefra, da utvalget i butikkene i Terskol er heller beskjedent (i hvert fall i de butikkene jeg var). For øvrig må dere også huske på å få tak i tillatelse til å gå på fjellet. Det kan også være at dere må betale for å telte oppe på fjellet hvis det er planen. Av og til krever de penger for det, og av til ikke. Det dere betaler går stort sett i lommene til de som driver nasjonalparken, men det er vel bare å betale likevel... Send bare en melding hvis du har andre spørsmål, så skal jeg svare så langt jeg klarer. Der er sikkert andre som også kan gi deg mye hjelp, da jeg vet at det er mange her inne som har vært der.

Legger inn et par bilder fra Sveits, jeg også. Ett av Matterhorn som jeg er ganske godt fornøyd med, da jeg syns det viser hvor "hissige" fjell kan være. Det andre er av Weisshorn. En topp som har surret ganske mye i bakhodet mitt den siste tiden...

he he, må si meg enig med arntos. jeg gleder meg veldig på prophet sine vegner, men var jeg ikke syk etter litt snø før så er jeg det i hvert fall nå, her jeg sitter i oslo sentrum og hører på regnet som trommer på vinduet. på den annen side så betyr vel det at det snør litt oppe i høyden, så det blir vel ikke lenge før jeg får hektet brettet på beina. har bokstavelig talt surfet på yr hele uka. hvor kommer snøen??

Jeg har vel ikke klagd på noe som helst? Jeg har bare sagt at det strider i mot min natur med smørefri ski. Jeg er ikke så glad i dem av flere grunner. Først og fremst fordi man forsaker gli, men også fordi de ofte fungerer mindre bra under isete forhold og til tider i tørr løs snø. Og så bråker de mer enn andre ski. I tillegg så liker jeg faktisk å smøre ski. Det har jeg gjort helt siden jeg var liten. Har vært litt av spenningen rundt både trening og konkurranser å treffe med smørningen. Men det at jeg ikke liker å bruke dem selv betyr da på ingen måte at det er noe feil med dem. Da hadde jeg vel heller ikke brydd meg med å legge inn en link i et håp om at jeg kanskje kunne være til hjelp.

He he, etter noen timer med dårlig tv (dvs etter at England knuste Borat-landet), så er jeg glad jeg fant denne tråden. Her var det en del morsom lesning

Hmmm... Det strider litt mot min natur å svare på spørsmål om smørefrie ski, men her er i alle fall en link med noen smørefrie fjellski. Mesteparten av dem har stålkanter, men det kan jo være at det er noe du kan se på: http://www.orscrosscountryskisdirect.com/all-fishscale-waxless-skis.html

Tipper du kommer igjen fra den turen med et stort glis. Har selv en Whitney, og syns bæresystemet til Gregory er helt suverent. Nå er det et noe annet system på Denali sekken, men det er sikkert bare enda bedre gitt at sekken skal tåle større belastninger. Gi oss en tilbakemelding

Har lurt på det samme. Når du ser fyren (som mulig er en annen person enn Vegard Ulvang) gå vekk fra kameraet, så syns jeg kanskje det kan ligne på Store Smørstabbtind fra skaret mellom den og Storbreatind. Men jeg kjenner det ikke igjen når han setter seg ned for å ta en liten pause, men det kan jo være filmet hvor som helst....

Skålatårnet kan du gå til hele året. Det er nok trolig litt nysnø når du kommer over 1000 meter (er i alle fall det flere andre steder nå), men hvis det ikke kommer mye nedbør bør det gå greitt. Etter hvert bør man vurdere ski/truger. Jeg ser etter et lite søk at det er meldt en del snø mot neste helg. Hvis dette slår til, kan det bli litt tungt å gå til fots (yr.no har 20-30 cm med snø fredag-søndag).

Jeg har den jakken. Har riktig nok ikke brukt den så mye, da jeg har et par andre jakker som jeg liker bedre. Uansett, så kan jeg ikke huske at det har kommet vann inn i jakken slik som du beskriver. Men det kan vel ha flere årsaker. Jeg går feks nesten alltid med caps eller lue pga svette, så det kan påvirke formen på hetta i forhold til sånn du har det. I tillegg er jeg sikkert tjukkere i hodet enn deg... Jeg blir fort klam inne i jakken, men tror nok det er svette for egen del i alle fall, for det gjelder stort sett med alle jakker av denne typen.

Det er det flere som gjør, men har inntrykk av at det ofte gjelder dameversjonen. For øvrig enig i at vest er en bra greie. Patagoniajakken som nevnes ovenfor er en kul jakke. Prøvde den for noen måneder siden på Oslo Sportslager og hadde kjøpt den hvis ikke det var for at den manglet hette. Ellers forslår jeg at trådstarter går inn på noen av sidene til de amerikanske nettbutikkene. De har som regel flust av dunjakker. F.eks her: http://www.mountaingear.com/pages/product/Search_Results_Endeca_New.asp?lpos=leftnav&N=785Ν=p%5Frollup&Ntx=mode%5Fmatchallpartial&Ns=p%5Fprice%7C0%7C%7Cp%5Fname%7C0&Ntk=s%5Fsearch

Litt usikker på hva du er ute etter i forhold til hvor varme de skal være, og om du feks har krav om avtagbar hette osv., men kan jo si litt om de to jakkene jeg har erfaring med i tilfelle det er av nytte. Marmot Ama Dablam Lett jakke på litt over halvkiloen som kan pakkes inn i sin egen innerlomme. Tar liten plass og varmer godt. Den er ikke så veldig kraftig, så den kan brukes som et isolerende lag under en vindjakke hvis det er veldig kaldt og trekkfullt (gitt at man ikke kjøper en veldig stor størrelse). Ytterstoffet er delvis vannavstøtende, så den tåler litt duskregn og smeltende snø, men jeg ville ikke brukt den i kraftig regnvær. Hetten er ikke avtagbar, men opplever heller ikke at den er i veien ettersom jakken er såpass lett å ha på seg. Mountain Hardware Sub Zero SL Parka Dette er en kraftigere jakke, og veier dermed noe mer. Tror den ligger på ca en kilo. Stor og god avtagbar hette som kan dekke omtrent hele ansiktet (bortsett fra øynene ) har inntrykk av at denne tåler noe mer regn enn Ama Dablam uten at jeg har fått testet det. Grunnen til det er hovedsaklig at den er for varm for meg hvis det er varmt nok til å regne. Denne pakkes inn i en egen pakkepose som følger med og blir som en liten sovepose å regne ift volum i sekken. Jeg er veldig godt fornøyd med jakken. Det eneste jeg savner er lufting under armene. Jeg brukte denne på toppdagen på Elbrus. Da hadde vi ca. ti minus og betydelig vind i mange timer og det gikk helt fint. Hadde da den enkle brynjen, en tynn fleecejakke og en GTex shelljakke under. Hadde vel kanskje ikke trengt sistnevnte ettersom den i hovedsak beskytter mot vind, men det var ikke så fristende å kle av seg oppi der... Begge jakkene er ganske lange slik at de rekker ned på ræva når man står oppreist. Dette syns jeg absolutt er en kjempefordel når det er kaldt.

he he, regnet med at det kom noen kommentarer på dette. det var derfor jeg kom i forkjøpet med å si at det ikke er å anbefale. poenget mitt er at selv om det kanskje ikke er å anbefale, så bør jaggu meg en sekk til den prisen tåle sånne ting uten snev av problemer. jeg har hatt mange sekker opp igjennom og har ikke hatt noen tilsvarende problemer med noen av dem. en sekk er en bruksgjenstand som skal tåle litt røff behandling. og den ene nansen-sekken jeg har erfaring med holder ikke mål, i mine øyner. det skal for øvrig også nevnes at det hverken var jeg eller pappa som behandlet sekken på denne måten (annet enn klikkfestet som knakk), men andre personer da vi flyttet camp oppover i fjellet (alle bidro med bæring av både sekker og mat). jeg kunne selvsagt ha kjeftet dem huden full for å ikke gjøre ting på best mulig måte, men jeg mener nå fortsatt at såpass må en sekk tåle. det er veldig bra at du har positive erfaringer, martin, men det endrer ikke mitt syn. at vi skal oppleve fire problemer på to turer når det i prinsippet er normal bruk det dreier seg om, mener jeg er alt for dårlig.

Takk skal du ha Bjarne. Nei, bildet er tatt fra Austanbottstind V1

Det kaldeste jeg har brukt den er vel kanskje nærmere 10 minus på skitur i Nordmarka. Var vel i den kaldeste perioden her i vinter. Merket ikke noen svakhet i forhold til lys da, som jeg kan huske. Har også brukt den i kraftig regnvær uten problemer, i tilfelle noen som lurer på det.

Eg var over 2000 meter både laurdag og søndag i Hurrungane, og det var ikkje noko nysnø i det heile tatt der eg gjekk i alle fall. Legg ved eit bilde, som inkluderar gromtoppen sjølv, slik at du får sett korleis det var på søndag.

Det er vel ikke å gå langs selve toppeggen som er det skumleste på Austanbottstind (bortsett fra det veldig luftige partiet helt opp mot varden), men klyvingen på nordsiden fra skaret mellom V1 og Store og opp til toppeggen. Breen på nordsiden har smeltet en hel del nå så man går på høyresiden og oversiden av snøen.

jeg har samme lykten og er også godt fornøyd. bruker den en del på ski om vinteren, samt i mørket til fjells på høsten. syns det er veldig bra batterikapasitet på den (uten at jeg har så mange andre lykter å sammenligne med vel og merke)

Det er fint mulig å ta den turen, men om jeg ville gått løs på den kommer an på hvor god form man kan skryte på seg. Det er jo flere som har tatt alle 10 toppene over 2000 på en tur, men da regner man ofte rundt 20 timer (rekorden er vel 13-14, men da går de FORT). Det vil variere veldig hvor lang tid man bruker på disse 7 toppene som du nevner, men gitt en viss "range" avhengig av form, så vil jeg anslå ca. 10-14 timer fra Rondvassbu til man er tilbake til der båten går tilbake. Hvis denne ikke går kan man legge på halvannen time over kneika ved vannet. En slik tur vil vel innebære rundt 2500 (?) høydemeter, som må gås både opp og ned, så den er ikke godt egnet for de som ikke er vant med å gå i fjellet og har gode knær.

og her er eit lite bildebevis frå dagens tur... Beklagar kvaliteten, men hadde ikkje med meg telelinse så har måtta klippe eit utsnitt av eit BETYDELEG større bilde

Jeg har Rondane 3 teltet og er godt fornøyd med det til normalt tur-/fjellbruk. Hvis du ikke bryr deg om den ekstra halvkiloen så ville jeg nok likevel valgt Fjellheimen siden du får 20 cm ekstra i høyden og noe ekstra lengde. Det er ikke mye plass under taket til det svære hodet mitt hvis det bøtter ned ute og jeg tilbringer tiden inne i Rondane-teltet. Spesielt hvis innerteltet er oppe blir det lavt. For øvrig er teltene ganske like i utforming og kvalitet. Rondane teltet er kanskje noe mer stabilt i sterk vind, men hvis du har tenkt deg ut på ekstremturer er trolig andre telt bedre alternativ uansett...

Angående Norrøna Nansen så har jeg noen motsigelser til kvaliteten på denne sekken. Faren min kjøpte denne for noen uker siden og vi har vært på to turer sammen. I løpet av disse to turene (som er de eneste pappa har brukt sekken) så har fire ting gått galt/i stykker. 1. De sporene som sidelommene festes på tåler lite før lommen faller av. Det er to spor som lommen tres inn på. Sekken hektet seg så vidt borti en liten utstikker og da han løftet sekken falt lommen nesten av slik at vi måtte løsen den helt og feste den på nytt. Det er noen kompresjonsremmer man kan feste på utsiden, men det er litt tungvint å måtte bruke disse og stramme til hele tiden. 2. Det ene klikkfestet på kompresjonsremmen som går utenpå sidelommen knakk tvers av da vi skulle stramme den litt til. Det ble ikke brukt mye kraft, men "snap" sa det. 3. Brystremmen er festet på omtrent samme måte som sidelommen. Denne forsvant rett av når sekken skulle løftes. Nå skal man uansett ikke løfte etter denne, men den bør jo kunne tåle litt vekt. Sekken var ikke mer enn kanskje 16-17 kg. 4. Etter å ha flyttet sekken noen ganger i forbindelse med at vi flyttet camp oppover fjellet ble den lagt ned på litt stein/betong noen ganger. Dette resulterte i flere hull i sekken på et område på 5X5 cm. Selvsagt anbefales det ikke å legge sekken på slikt underlag, men jaggu meg syns jeg stoffet må være noe mer slitesterkt enn dette. Den sekken går rett til reklamasjon. Min Gregory Whitney tålte i alle fall alt dette uten problemer

Kvitebjørnen, jeg kan jo svare litt for egen del. Som jeg nevnte, må et fjell for meg være mer enn noe jeg kan tusle opp på på en halv time. Der jeg kommer fra opprinnelig ligger skoggrensa rundt 1000 meter. Jeg har en treningstur fra huset til mamma og pappa som går fra ca. 5 meter og opp til litt en liten topp som ligger på ca 900+ meter (tror det er 930). Det tar ca. halvannen time tur-retur. For meg er dette en tur på åsen, ikke fordi jeg ikke er over skoggrensa, men fordi jeg ikke syns det er nok at jeg skal kunne gå opp på et fjell fra laveste punkt så enkelt. Hvis jeg er ute ved kysten eller i Nord-Norge og skal en tur opp på nærmeste topp, så definerer jeg dette på samme måten. Her er jeg i snaufjellet omtrent når jeg starter, men det er ikke et fjell for meg før det krever en del av meg for å nå toppen (snakker da ikke om klatring). På samme måten var det da jeg bodde i USA med skoggrense på godt over 2000 meter. Der kunne jeg være på fjellet selv om jeg sto midt i skogen. Det samme gjelder hvis jeg er i Kaukasus og bånn av dalen ligger på 2000 meter, i Alpene med dalbunn på 1700 meter eller hvis eg er på slettene i Kenya på 1000 meter. Høyden på disse "lavpunktene" har ikke noe å si, da dette for meg bare betyr at landskapet generelt ligger høyere enn havflaten. For å komme opp på et fjell må det være høyt nok fra der jeg starter stigningen. Det er altså ikke antall meter over havet som betyr noe, men høydeforskjellen i forhold til (relativt) nærliggende områder. Det behøver heller ikke være akkurat 1000 meter, 800 meter eller 932,5 meter, formen på "steinen" har også noe å si men det blir for langt å forklare ettersom ikke to fjell er like. Tror ikke dette har så mye at jeg er vestlending å gjøre. Heller at jeg har bodd mange plasser

Tenkte eg skulle legge inn eit par bilder frå turen min til Zermatt i tilfelle det er andre som vil sjå korleis det er å gå på Breithorn og Castor. Er bortimot ein måned sidan eg var der, men har vore på Elbrus i mellomtiden, så derfor den vesle utsettelsen. Eg tok dessverre ikkje bilete som viser korleis det er å gå opp på Breithorn frå vestsida, noko som er mykje enklare enn å komme opp ryggen frå aust hvis ein slit litt med høgdeskrekk. Snøeggen var ikkje meir enn ca. 40 cm brei eit stykke av vegen med ganske bratte snødekte sider ned på begge sider, så det kan være nokon som ikkje er like komfortable med å gå der. Spesielt sidan det er ein travel topp og det er store sjansar for å treffe folk som skal gå traversen i motsatt retning (me møtte vel to taulag med til saman 10-12 personar akkurat på dette punktet).