REs

Nå er nok vinteren noe forskjellig på de forskjellige stedene rund om i Norge, og her hos oss er den veldig forskjellig. Vi har lite snø men til gjengjeld har vi mye regn i lufta og is på veiene. Jeg sykler med piggdekk hele vinteren og til vintersykling er det ikke bare sykkelen som må utstyres riktig, det må også personen som skal trå. For å begynne på toppen: 1. Jeg har ikke trekk på hjelmen som mange andre, men jeg har en lue under hjelmen. Ikke en sånn som gjør at hjelmen sitter høyt oppe på hode som man ofte ser hos barn. Da gjør hjelmen ingen nytte hvis du skulle få deg et ufrivillig møte med asfalten. Jeg bruker en tynn lue av foret neoprene og den holder hodet varmt samtidig så hjelmen sitter der den skal. 2. Så må du ha hansker. Ikke prøv å få tak i vanntette sykkelhansker. Jeg har forsøkt dette i mange år uten å lykkes. Jeg bruker ofte ullhansker når det ikke regner og så har jeg noen hansker i neoprene som holder fingrene noenlunde varme selv om det regner, men de er ikke 100% vanntette. 3. Så må du ha en sykkeljakke som er vanntett. Det finnes en del jakker i Gore Tex som er ganske bra. Eller så må du ha regntøy. Kjøp tegntøy for sykkel så unngår du at buksa ryker i skrittet etter et par uker. 4. Så må du ha overtrekk til skoene. Hvis det bare er kaldt så kan du bruke slike tynne elastiske neoprene sokker. Men hvis du har en del vær som oss her vest, med regn, frost og veisalt så bør du bruke overtrekksokker av goretex eller tilsvarende. De fleste ander tåler ikke veisalt og vekslende vær. Lys foran og bak har du sikkert kontroll på selv, men hvis du bruker en sånn lykt som nesten lyser gjennom fotgjengerne som du møter så vær oppmerksom på at den blender møtende fotgjengere ganske ettertrykkelig. Jeg bruker å legge hånda over lykta når jeg møter forgjengere som kommer mot meg. Da unngår du å blende folk som er ute og går aftensturen sin. Jeg dimmer ikke for andre syklister uten at de også gjør det. Jeg prøver litt og ser hvordan møtende syklist reagerer, men hvis han bake kjører på med fult lys, så får han det samme tilbake.

Real fungerer bra som ekstra / nødproviant eller hvis du skal ut på langtur uten å ha anledning til å stikke innom en T-hytte og proviantere. På lange turer er det som regel maten som veier mest. Men hvis jeg ikke går lenger enn at jeg kommer til en hytte med kokemuligheter i løpet av 3 - 4 timer så burde sekken være så lett at det er god plass til noen godsaker til middag.

@7homas. Jeg sverger til åpne gearsystemer, men det er kanskje fordi jeg er vandt til å mekke og vedlikeholde disse. Gear som sitter inne i navet på hjulet er mer kompliserte, men de skal visst være veldig driftsikre. Reimdrift på sykkel har jeg ingen erfaring med, men det brukes jo på en del større motorsykler så da burde det vel holde på en vanlig tråsykkel. Om sommeren pleier jeg å bruke teflonspray på kjedet. Den varer ikke så lenge som olje, men så samler den også mye mindre støv og skitt.

Jeg har en hybridsykkel med felgbrems og det verste er slitasje på felgen. Spesielt vinterstid. Jeg har skiftet begge hjulene på grunn av at slitasje etter bremsen. Jeg bruker "doble" felger og de første felgene ble det slitt hull i før jeg skiftet dem. Sikkert lurt å skifte litt før det blir hull, så unngår du at hjulet kollapser. Jeg har også en Syklocross med mekaniske skivebremser som bare brukes om sommeren, men jeg synes faktisk at jeg har dårligere bremser her enn på hybriden, og så er skivebremsene veldig følsomme for vann. Hvis du sykler i regnvær så skriker mange skivebremser så du vekker opp hele nabolaget. Min sønn har en Scott hybrid med skivebremser og når han syklet til skolen, spesielt i den mørke årstiden, så sa han at han kunne se hvordan det kom lys i vinduene rundt ham når han bremset. Et tips er å være nøye med renholdet, spesielt om vinteren. Jeg pleier å spyle min sykkel med vannslange hver gang jeg parkerer, enten hjemme eller der jeg har jobbet. Siste jobben hvor jeg brukte sykkel var det ikke spylemuligheter ved sykkelparkeringen, men da svingte jeg innom en Statoilstasjon i nærheten. De hadde vannslange i vaskehallen. Det holder med vanlig kaldt vann og spesielt er det viktig å spyle kjede og tannhjul. En litt bedre vask med varmt såpevann kan du ta en eller to ganger i måneden, hjerne med sånn vokssjampo som brukes på biler. Eller du kan bruke litt bonevoks etterpå.Da holder du sykkelen fin i mange år. Denne får du på Biltema til ca. kr. 70,- Den skitten som legger seg på sykkelen er en blanding av vann, salt, sand og små partikler som kommer fra slitasjen på asfalten etter bilenes piggdekk. Det er ekstra viktig å holde kjede og tannhjul rene. Dette gråsvarte stoffet som legger seg på sykkelen om vinteren virker som fin slipepasta på kjede og tannhjul og under bremseklossene. Vær nøye med å bruke tynn kjedeolje om vinteren og rengjør kjede og tannhjul med varmt zalovann og oppvaskbørste. Du kan også bruke felgrens eller motorrens, men Zalo og varmt vann pleier å holde. Uansett hva slags sykkel du har så vil du oppleve rust hvis du ikke er nøye med renholdet. En del nye sykler av aluminium har vanlige "svarte" skruer. Vanlig e stålskruer i kombinasjon med aluminium og vann med veisalt blir garantert rust. Noen sykkelmerker har begynt å bruke rustfrie skruer. Men det er ikke så mange som gjør dette og en del skruer kan du selv bytte ut med rustfrie skruer fra Biltema. De har en del skruer i A4 kvalitet til en billig penge.

Da jeg var aktiv i Hjelpekorpset var jeg med som leder på en del kurs og da dro jeg på tre til fire dagers tur på vinteren med en sekk som var 12 kg + telt og sovepose. Men da hadde jeg muligheten til å få ting kjørt med snøscooter uten at dette ble benyttet for mye. Ved til bål om kvelden fikk vi inn med scooter, noe felles mat og noen termodunker med kakao eller fruktsuppe til kvelds ble også kjørt inn. Mat er viktig på tur, og som regel bytter jeg ut Real med en del ferskvare som trenger litt mer tid til å tilberedes, men så blir jo resultatet helt annerledes også. Men jeg oppserverer stadig folk som kommer til en velutstyrt hytte og sitter og spiser Real til middag. Ja jeg vet ar maten på selvbetjente hytter er litt dyrere enn å kjøpe den på Rema 1000, men jeg tror nok Real blir dyrere så det kan ikke være prisen som er grunnen.

Jeg var noen måneder på Jøkåsen den gang jeg tjente konge og fedreland, og har lengtet tilbake helt siden den gang. Men med familie og en kone som ikke helt forstår vitsen med å gå der det ikke er vei og sove der det ikke er en seng eller et hotell, så er det ikke så lett å få prioritert en tur tilbake. Men når jeg ser sånne bilder så kjenner jeg hvordan hele kroppen lengte tilbake igjen. Det må nok bli en tur snart, med eller uten andre familiemedlemmer, og vis de ikke vil være med så kan de bare ha det så godt. Fortsett å legge ut slike tur rapporter så blir det nok ikke lenge før jeg stikker nordover.

Jeg har en GoPro som nesten ikke er brukt. Denne filmen var inspirerende så jeg får vel skaffe meg litt monteringsutstyr, "selfistang" etc. og ta kameraet med på tur.

Jeg har mange ganger lurt på hvordan f.eks. deltakerne i 71 grader nord klarer å gå dag etter dag, uke etter uke med sekker på over 30 kg. Men vi har jo sett tidligere at noen deltakere har brutt på grunn av smerter i knærne. Jeg gikk en gang en ukestur med alt for tung sekk. Etter tre dager hadde ryggen akseptert situasjonen og etter fem dager begynte knærne å si fra at noe var galt. Den siste dagen spiste jeg mer Paracett og Ibux enn Real turmat, men jeg kom meg hjem for egen maskin. Resultatet av tung sekk var ikke bare ømme muskler, men den ene menisken var sprukket og de andre var så slitt at operasjon var uunngåelig. Man er kanskje stor og sterk, men det er faktisk fysiske grenser for hva kroppen tåler.

Jeg var også nylig i ferd med å pakke "den ultimate tursekken" og valgte en ny vri denne gangen. I stedet for å sette sekken inne på soverommet og hente klær direkte fra garderoben til sekken så tok jeg i bruk kjellerstua. Det er sommerferie og da er det stort sett bare katten som holder til her, ja og så meg da , hver gang jeg stikker innom kjøkkenet her for å hente en kald pils. Spisebordet i kjellerstua ble så benyttet til å legge ut alle tingene slik at jeg kunne på det fulle og hele overblikket. Kjøkkenvekta stod på enden av bordet slik at nesten likeverdige produkter ble veid og valgt på bakgrunn av vekt. Det er ikke lett for en gammel hjelpekorpsmann å ikke alltid tenke "worst case", men det begynte altså å se lovende ut for en tre - fire dager med telt og fiskestang. I sommer var vi en tur innom konas slektninger i Sverige og akkurat da jeg skulle begynne å putte ting ned i sekken så ringer telefonen. "Å så hyggelig". . . . . . . . . . "Ja da det er helt i orden". . . . . . . . . . ."Nei da vi skal ingen steder så det går nok bra." Telefon fra Sverige fra konas slektninger som vil ta barna med for å besøke "Hommereksportør bestefar" og bestemors hus på Kvitsøy og så kan de selvfølgelig bo hos oss, siden kona er ferdig med ferien og snart begynner jo barna på skolen. "Dette passet kjempefint". Nei nei ogatter nei! Hvem skal være vert når kona er på jobb og jeg er i fjellet med fiskestang? Denne diskusjonen kommer jeg til å tape før den har begynt, så nå er spisebordet i kjellerstua full av turutstyr, ryggsekken er tilbake på loftet og humøret er i kjelleren. Jaja, får håpe det blir litt fint vær etter skolestart for jeg er fortsatt uten arbeid og kan bruke tiden som det passer meg.

Ja så var vel denne severdigheten også ødelagt. Hva med å sette opp toaletter hvor folk putter på en tier og gjør det de må på en sivilisert måte? Så slipper vi at ruta får navn som en av de mest populære vandrerutene i Nepal som kalles "The pink highway" på grunn av alt rosa toalettpapiret som henger i busker og trær. Så kan vi ansette rengjøringspersonell som sikkert blir nødt til å kunne kjøre frem til arbeidsplassen sin, og så kan vi like gjerne asfaltere veien helt opp, sette opp gatelys og glemme hele naturopplevelsen. Da blir det sikkert også klar bane for de som både vil bygge heis opp fra Lysefjorden og helikopterlandingsplass på toppen. Og så kan noen bygge suvenirbutikk og overnattingsmuligheter på platået. Da skulle vell alt være som de fleste andre siviliserte turistattraksjoner rundt om i verden. Det er en stund siden jeg gikk denne turen, og det blir sikkert en god stund til neste gang.

Ut fra et markedsførings synspunkt så er det absolutt ikke noe dumt med det, og dessuten så kan det jo bidra til at noen, en og annen gang, treffer blink med produktet sitt. Det var ikke det jeg kritiserte i innlegget mitt. Det var den spisedingsen som jeg la ut bilde av og som jeg ikke fant å være noe blinkskudd sånn brukermessig, men at den selger bra er det vel ingen tvil om.

Det kan godt være at jeg er litt i utakt med flertallet av brukerne av denne tingen, men det er ikke bare designet som avgjør om et produkt selger bra eller ikke. Pris og tilgjengelighet er også viktige faktorer for å selge et produkt. Jeg har prøvd denne tingen og den ble ikke gammel hos meg. Jeg vet at den f.eks. brukes av deltagerne på 71 grader nord, men de har vel relativt liten valgfrihet når det gjelder utstyr. En gang kjøpte jeg et par Ascent Ventigators fra USA. Den gang hadde produktet fem stjerner på de fleste steder som solgte dem og flere rosende omtaler som brukere hadde lagt inn. I dag er dette redusert til tre stjerner, noe jeg godt kan forstå. Produktet funker dårlig på kraftige fjellsko og er ubrukelig sammen med høye jaktstøvler eller på folk som meg med litt kraftig leggmuskel. De er rett og slett for små / smale og jeg som ikke bruker mer enn nr. 42 i sko har, etter to forsøk, endt opp med den største modellen. Hva selgeren av et produkt oppgir som salgstall er en ting, men det er ikke sikkert at antallet positive tilbakemeldinger står i forhold til antallet solgte produkter. Hvor mange som bare ligger i en skuff og samler støv er det umulig for oss forbrukere å vite noe om. Jeg har ikke sagt at det er brukerne som er dumme, det er produktet som ikke funker for meg. Når det gjelder Amazon .com så kan du ikke alltid stole på det som oppgis der. Det er mye rart både av produkter og selgere som bruker Amazon og de står ikke inne for verken kvalitet eller andre ting hos de forskjellige selgerne. Jeg kjøpte en gang en "multifuel" brenner hos Amazon. Selgeren hadde adresse i Hongkong og produktet ble sendt fra Kina. Denne brenneren hadde også både stjerner og positiv omtale så det holdt, men den virket kun på gass, noe jeg forstod med en gang jeg åpnet pakken. Den hadde bare en dyse og til ca. 300 kroner så er vel sjansene små for at kineserne har klart noe som de store anerkjente produsentene av multifuel brennere ikke hadde klart den gang. Jeg skrev en negativ omtale på Amazon og etter det har jeg fått flere meldinger som sier at min anmeldelse av produktet var avgjørende for om kjøperen valgte eller ikke valgte dette produktet. Nå er det lenge siden jeg har sjekket om dette produktet fremdeles ligger på Amazon, men det er mindre viktig. Poenget mitt er at det kan være vanskelig for oss forbrukere å kontrollere sannhetsgehalten i alt som legges ut på nettet, men det betyr ikke at de tallene du oppgir trenger å være feil. Denne dingsen passet bare ikke meg og så kan jeg også nevne at det ikke overasker meg at jeg kanskje er litt i utakt med flertallet, det er ikke så uvanlig. Bon appetit.

Det er mange som bruker mye energi og fantasi for å tjene penger på å lage disse tingene, og når de ikke klarer å finne på noe bedre så kommer de opp med denne: Beklager å måtte si det, men hvis ikke dette er det dummeste jeg har sett, så er det ikke mye om å gjøre.

Jeg fikk en gang besøk av brannvesenet da jeg brant rusk i hagen min, men da var det innført lokalt forbud mot åpen ild. Jeg visste ikke dette og i hvert fall ikke i min egen hage og med vannslangen liggende like ved. Men når det står en brannkonstabel der og tror at han eier hele verden så er det inge vits i å diskutere.

En måte å sjekke om området kan være kulturbeite er å se etter ville markblomster. Hvis det er er normalt mangfold av blomster så har ikke området blitt gjødslet med kunstgjødsel og hvis det i tillegg ikke er gjærer så ville nok også jeg vurdert området som utmark. Men noen mennesker praktiserer sine egne lover og er man besøkende så er nok det enkleste bare å si unnskyld og ta med seg sakene og dra.

Det kan jeg være enig i. Bly kommer fra naturen og på sin vei tilbake så vet vi selvfølgelig at det er et giftig tungmetall som kan gjøre skade hvis det ender opp på feil sted. Men oppfordringen om å rydde litt både etter seg selv og andre er en oppfordring jeg kan slutte meg til. Jeg plukker stort sett alltid opp søppel som ligger og slenger i naturen, ikke rundt kebabsjappa i byen, men når jeg går i områder hvor det ikke ferdes så mye folk. På turen til Preikestolen har jeg ofte med mye mer søppel hjem enn det jeg produserer selv og hvis det er turister i området så passer jeg på å plukke opp søppelet mens jeg lirer or meg noen eder og forbannelser over turistene som forsøpler naturen vår. En gang spurte en japansk dame meg om jeg jobbet her, men da hun hørte hvorfor jeg plukket søppel så forsikret hun meg om at de ikke hadde kastet noe og selvfølgelig tok jeg det som en selvfølge at siviliserte mennesker ikke gjorde sånne ting. Hun viste seg faktisk å være en ganske hyggelig dame og da jeg også kunne forsikre henne om at hun trykt kunne drikke vannet i bekken så ble hun ekstra glad og innså faktisk at ren natur var verd å ta vare på i denne verden som stadig blir mer og mer forurenset. Husk at det er bedre å tenne et lys enn å gå rundt og forbanne mørket.

Her nevnes bare utmark og innmark / dyrket mark, men det finnes andre typer mark som ikke er utmark og som heller ikke er definert som dyrket mark og det er noe som kalles kulturbeite. Dett kan både være innegjerdet eller uten noen form for gjerde. Det er nok at eieren gjødsler dette og bruker det som beite for dyrene sine. På innhegnet kulturbeite gjelder ikke loven om fri ferdsel og om ikke området er innhegnet så kan eieren fritt definere dette som kulturbeite og da er det bare å følge det loven sier om innmark eller dyrket mark. https://www.politi.no/nord_trondelag/natur_miljo_og_sjotjeneste/friluftsliv_og_ferdsel/ Definisjon av innmark og utmark Med innmark forstås gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, og kulturbeite eller liknende område hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet sammen med slikt område, reknes like med innmark.

Det finnes mye morsomt i både tre, plast og metall som er laget for turbruk, og jeg, som sikkert også mange andre, har massevis av slike ting både i skap og i kjeller. Men jeg har endt opp med en enkel løsning. Dette er ting som jeg finner blant min kones rikholdige samling av produkter fra Tupperware. Til skåla er det også et lokk som er tett og som holder ganske bra uten å falle av. Skåla kan derfor også brukes til å oppbevare / transportere ting i. Bestikket kommer fra XXL og har vist seg å være veldig slitesterkt. https://speider-sport.no/coghlans-turbestikk.html

Ikke det at det betyr noe, men jeg har opplevd at hvis du kommer inn i en butikk som selger slike ting i løsvekt, ikke i pakker med 3, 5 eller 7 og muttere i pakker med 2, 4, 6 eller 8, og du kjenner alle spesifikasjonene på det du skal ha så får du vanligvis en kjempe service. http://www.profischrauben.com/pi-412907683.htm?categoryId=739 http://www.profischrauben.com/pi587370707.htm?categoryId=841 http://www.deepri.com/din_specifications/DIN-7991-Flat-Socket-Head-Cap-Screws.html P.s. Hvis du ringer til f.eks. TOOLS på Moss så sender de deg helt sikkert en gratis skruekatalog. http://www.tools.no/avdelinger/moss/ Eller kanskje de har en til deg hos Ahlsell. (Men er det ikke rør og rørdeler Ahlsell er best på?)

Var det DIN963 eller DIN965? Kvalitet 4.6 El.sink eller A4? Eller kanskje det var DIN7991, kvalitet 10.9 sort eller A4? Ja for du fikk vel med materialsertifikat?

Kona hadde kjøpt klær til minstemann, som forresten nå er lenger enn faren sin, fra Stormberg sin nettbutikk, og selvfølgelig var det noe som ikke passet. Stormberg har da den greie ordningen at varene kan byttes eller returneres i Stormberg sine butikkutsalg og derfor befant jeg meg i dag i en sånn butikk. Vi fant ikke noe som passet minstemann så da benyttet jeg muligheten til å gjøre en god handel. En Stavskar dunvest ble resultatet og jeg slapp unna med å bare betale kr. 200,- Resten var allerede betalt av kona for varer som ble levert i retur. Så i dag fikk jeg ikke bare lov av kona til å kjøpe turutstyr, jeg fikk faktisk kona til å betale halvparten. Ikke verst det.

Nå skal ikke jeg starte noen diskusjon om blyhagl, men i de områdene jeg har jaktet mest vil nok ikke blyet fra hagla bety så veldig mye. Hundre tusen mål og 5 -10 haglpatroner i året kan vel ikke sies å være et forurensningsproblem. Men andre steder som f.eks. Grudavatnet på Jæren hvor det kanskje fyres av noen tusen patroner hver sesong innenfor et begrenset område og hvor svaner og gressender plukker småstein på bunnen av vannet hele året så kan nok bly representere et større problem. Det er funnet døde svaner på Jæren som tydelig er døde av blyforgiftning. Men fordi om naboen min gir blanke i å holde naturen ren så trenger ikke jeg gjøre det samme, og fordi om naboen min bidrar til utslipp av nok CO2 til at han kunne startet en brusfabrikk, så trenger ikke jeg å gjøre det samme. Det er hver enkelt sin samvittighet det kommer an på og jo mer kunnskap folk får om farene ved forurensning jo større er muligheten for at de tar til vett.

Kloke ord. Da jeg var liten ferierte vi noen ganger på en øy som heter Finnøy. (Kanskje noen har sett sommerbåten til NRK som nettopp var der.) Da vi skulle ut for å fiske rodde min far en ekte færing laget av tre og i den båten var det et øsekar som det som regel alltid var bruk for. Jeg har to kanoer og i begge to ligger det et litt mer moderne øsekar, nemlig en stor svamp. Denne er fin å ha når det skvetter litt fra bølger eller regner. I kanoen blir det sjelden så mye vann at det er nødvendig å øse, men det lille vannet som kan samle seg på bunnen er nok til at bagasjen kan bli våt eller at det blir lite trivelig å stå på kne og padle.

For en tid tilbake kjøpte jeg meg et apparat som skulle kunne tørke all slags mat, og det var mange fine lovord å finne om denne maskinen her på forumet. Men jeg beklager å måtte si det: "Waste of time and money". Jeg endte opp med å gi den bort til en her på forumet som tydeligvis var mer interessert i tørket mat enn meg. Med utgangspunkt i det du beskriver at du kan spise så kan du lett lage deg mye god mat. Hvis du skal ha mat med på en ukestur så kan du f.eks. prøve å vakuumpakke en del ting. F.eks. brød og grønnsaker i porsjonspakker. Grønnsakene kan godt være så hele som mulig siden de utvikler en del gass som blåser opp pakken etter et par dager. Hvis du bruker grønnsaker som ikke er skrellet eller kuttet opp så blir denne gassutviklingen mye mindre. Brød holder ikke en hel uke. Jeg forsøkte en gang å ta med et ferdig oppskåret brød med ekstra lang holdbarhetsdato, men den 5. dagen var skivene så sure at de ble kastet og forhåpentlig vis spist av sauer eller andre dyr, eller kanskje de rett og slett ble til kompost. Kjøtt og fisk holder mye lenger hvis du steker eller koker det hjemme og vakuumpakker det før det blir kaldt. Egg med helt skall holder vanligvis fint en uke, men hvis du er redd for å knuse dem så er det bare å koke dem hjemme før du drar. Da holder de garantert en uke. Ikke vær redd for å spise mat som "har gått ut på dato". Mange matvarer holder mye lenger enn det som står på pakken og husk at matvarer som er merket "best før" ofte holder seg bra både uker og måneder etter den best før datoen som står på pakken. Best før angir bare den tiden produsenten garanterer varen 100%. F.eks. så har honning nærmest ubegrenset holdbarhet i lukket emballasje, men mattilsynet forlanger datomerking og Norges Birøkterlag og Honningsentralen anbefaler best før 18 måneder etter høsting. Mat er ofte det tyngste du har i sekken på en ukestur og det finnes en del poser fra f.eks. Toro, hvis du kan spise det, som med litt fantasi og tilsetninger kan gi god mat. F.eks. Bergensk fiskesuppe + et par nyfiska ørret blir kjempegod mat. Gul ertesuppe med hjemmelaget fårerull og litt ekstra timian er et lite herremåltid. Ellers er jeg litt svak for indrefillet. Det trenger ikke være så dyrt som det høres ut til. Du får førsteklasses indrefillet fra Uruguay eller Argentina til like over 200,- pr. kilo hos Rema 1000. Skjær den i tynne skiver og stek skivene raskt i olje på litt høy temperatur i en stekepanne. Så kutter du diverse grønnsaker i tynne biter og gir dem samme behandlingen. Vakuumpakk kjøtt og grønnsaker hver for seg og de vil holde fint i flere dager i ryggsekken. Når godsakene skal spises så blander du dem bare med en ferdigkjøpt saus, østerssaus, voksaus eller hva som helst med god smak. Spises med ris eller nudler hvis du kan ha det. Jeg vet ikke om du kan spise havregryn, men havregryn kan lett erstatte en del brødmat. Havregrøt kokt på vann med en liten klype salt og lit sukker, rosiner og gjerne også litt gresskarfrø, solsikkefrø etc. gir en bra start på dagen. Det finnes også porsjonspakker med havregrøt, men jeg personlig synes de er litt små. Det går lett både to og tre pakker til frokost. http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article753266.ece

Du bør også se litt på hvor mye plass det er i forteltet. Det er her du skal ha sekken / sekkene om natten, og det bør være så mye plass at det er mulig å komme seg inn og ut uten at du må klatre over en haug med ryggsekker. Jeg pleier å si at et telt som skal brukes vår, sommer og høst bør veie maks et kilo + - pr. person som er ment å sove i det. Skal teltet brukes om vinteren så bør du minst ha plass til en person mer enn de personene som skal sove i teltet. Om vinteren har du mer bagasje og mer klær og sovepose inne i teltet. For vinterbruk så er det også bra hvis forteltet er så stort at du kan grave en kuldegrop stor nok til at du kan stå oppreist i den. Da kan du stå og skifte klær, du kan sette primusen i bunnen og tørke klør over og du har plass nok til å kunne lage mat i forteltet. De fleste nybegynnere starter med et greit sommertelt og etter som du får mer erfaring så blir også turene mer og mer krevende. Da kan du godt investere i et dyrere og mer egnet telt for vinterbruk. Jeg har holdt på med denne "galskapen " i mange år og jeg har fem forskjellige telt. Noen av teltene dekker det samme bruksområdet og da blir det alltid litt diskusjon med meg selv om hvilket telt som får bli med på tur. Hvis du har flere venner som deler samme interessen så ikke kjøp telt til alle. Kjøp telt til deg selv og la de andre også innse at det er bedre å ha sitt eget telt i stedet for å satse på at ditt telt er stort nok.