REs

Hovedproblemet med å lage brød i en turgryte er at du får alt for høy temperatur på de stedene hvor gryta har kontakt med glør eller flammer, og da blir brødet brent på disse stedene. Det du må forsøke er å få til en konstruksjon hvor deigen ikke har kontakt med det metallet som har kontakt med glør eller flammer. Forslaget til @meliis virker fornuftig. Jeg har ikke erfaring med brødbaking, men jeg har laget en del muffins i en gryte over bålet og da bruker jeg sand eller stein i bunnen av gryta. Det er nok også lurt at du lar deigen heve seg noe før steking og når du steker så bør ikke varmen være for sterk. Deigen bør få anledning til å heve seg litt mer når den stekes. Men det er også mulig å lage en liten bakerovn, syvsteinsovn, hvis du har tilgang på noen steiner til å lage den av. http://www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1400068&within_tid=1399355 http://home.hib.no/ansatte/ker/uteskoleaktiviteter/steike_i_sjusteinsovn.htm

At elsykkelen får flere mennesker ut på sykkeltur enn om disse syklene ikke fantes er nok riktig. Selv har jeg en eldre bror som har kjøpt seg elsykkel. Han hadde aldri satt seg på en sykkel hvor han selv måtte bidra med hele energien. Med en solid "airbag" foran og en relativt ny kolsdiagnose så vil jeg tro at han heller hadde sittet hjemme og deppa over sin egen situasjon enn å sette seg på sykkelen og ta seg en luftetur. At folk sykler, samme hvilken sykkel de bruker er nok et bidrag til å redusere helsekøene en smule. Vi er verdens rikeste og beste land å bo i, men vi har også de lengste helsekøene. Hvis en elsykkel kan hjelpe en smule mot at helsekøene blir enda lenger så ønsker i hvert fall jeg denne sykkelen velkommen.

Jeg har sett denne testet på tv, det er sikkert samme opptak. Den er helt genial. Jeg må nok ha meg en sånn hvis / når de kommer på tilbud hos XXL.

Jeg kan ikke huske å ha registrert at dette er noe problem her hos oss. Vi har konflikter mellom turgåere og syklister, men det er på stier og veier hvor det stort sett ferdes folk i alle aldere, joggere og folk med barnevogn. Her er det noen steder innført spesielle regler, men disse blir sjelden overholdt. Det hender jeg ser spor etter sykkel i utmark og hei / fjellområder, men dette ser ikke ut til å være et problem for noen. Det som har vert et problem er hester. Småjenter på store hester som rir på turstiene. Hester sliter mye mer på stiene og så skitner de også ganske bra, spesielt vår og sommer når foret går over fra høy og kraftfôr til grøntfôr. Dette er stort sett løst ved at hestene har fått sine egne stier og traseer som de noen steder selv får vedlikeholde. Kanskje enden på visen med syklende som vil ut i terrenget vil bli egne stier og traseer. "Elsykler har ingenting i utmark å gjøre, all den tid det er motorisert." Dette er vel et definisjonsspørsmål. Jeg er ikke sikker på om elsykkel er definert som motorkjøretøy. Hva folk føler og mener betyr stort sett ingen ting når byråkratene skal skrive lover og regler.

Hvis du skal klassifisere alle elsykler som mopeder så må disse registreres og du må ha sertifikat for å bruke dem. Da må også lovverket som definerer elsykler endres og det er en lang og tung prosess. I utgangspunktet så kan vel alle elsyklene som tilfredsstiller kravene til å bli klassifisert som sykkel kunne ferdes på akkurat samme steder som en vanlig sykkel. Hvis man kan sykle i nasjonalparkene med en vanlig sykkel så kan du også gjøre dette med en elsykkel. Det vil sannsynligvis være en relativt tung prosess å få endret lovverket slik at elsykler utestenges fra visse områder. I dag er vel de fleste elsykler som selges av typen "sykle til jobben" sykler eller slike med bagasjebrett og korg på styret, men det finnes mange alternativer for de som ønsker å ta seg ut fra veien og inn i terrenget. Noen av de letteste og råeste syklene er laget slik at du tar batteriet på ryggen i stedet for at dette skal øke vekten på selve sykkelen. Det finnes både ferdige sykler og byggesett og det er vel bare et tidsspørsmål før også disse gjør sitt inntog på veier og stier. Eksempel: "Sykle til jobben" elsykler (over), og sykler laget for litt mer krevende sykkelturer. (Under)

Hvis en elsykkel skal være lovlig i Norge så skal motorstørrelsen ikke overskride 250 W, motoren skal slutte å virke ved 25 km/t. og det skal være montert en sensor som passer på at motoren ikke virker uten at pedalene går rundt. På noen elsykler kobles pedalsensoren ut og det settes på en"trottel", gasshåndtak, som betjenes med tommelen, tilnærmet samme type som på en snøscooter. Dette er ikke lov i Norge, men hvis det gjøres så defineres sykkelen som en elmoped og skal registreres som dette. I slike tilfeller er det også mulig å trekke ut opp til 500 W, over kortere distanser, fra en sånn motor. Farene ved før høy belastning er varmgang og kortslutning. Disse motorene som brukes på elsykler er børsteløse motorer og disse motorene har en styringselektronik som det er mulig å fikse på, for å få høyere effekt, for folk som har greie på elektronikk. http://www.vegvesen.no/kjoretoy/Eie+og+vedlikeholde/elkjoretoy/El-sykkel

Jeg kjøpte en gang en tynn og lett vadebukse uten sko som kunne brukes i vanlige gummistøvler. Den funket fint helt til det ble frost. Da ble materialet, som den var laget av, stivt og sprakk i mange små biter ved knærne og alle andre stedet der den ble bøyd. Kanskje det stoffet du bruker tåler mer.

Nei, det kan jeg ikke. Jeg mener som deg at det skulle være motsatt, MEN jeg tror at vi her snakker om stenger med to forskjellige aksjonstyper. Langsom- / helaksjon, halvaksjon eller rask- / toppaksjon. En fiskestang med langsom aksjon er forholdsvis myk og vil bøye seg i hele sin lengde, mens en stang med rask aksjon hovedsakelig bøyer seg i tuppen. Du kan lese litt om dette på disse sidene. http://www.altomfiskeutstyr.com/2011/01/fiskestang-til-laksefiske.html http://fiskehistorier.blogspot.no/2009/06/fiskestang.html

Det er bra at snøen er borte slik at vi fjellfanter kan komme oss til fjells og slik at sauen finner mat. 18. juni 1941 stod følgende å lese i Stavanger aftenblad.

Det er ike prisen som avgjør stivheten på fiskestenger, men hvor store sluker de er beregnet på. Du må ha en myk stang for å kaste lette sluker og spinnere og så må du ha en stivere stang for større sluker. Hvilken stang du bør kjøpe kommer helt an på hvordan du tenker og hvilken type fiske du bedriver. "Skal du fiske eller skal du få fisk?" Hvis du er ute for å få fisk så betyr det lite hva du har betalt for utstyret bare det passer til den type fiske du bedriver, men er du ute etter en fiske- og naturopplevelse hvor fangsten ikke teller så kan du bruke så mye penger du synes du har råd til. Det blir på samme måte som å kjøpe bil. Hvis du trenger en praktisk familiebil så kan du kjøpe en Skoda stasjonsvogn, men hvis du kun skal ut å kjøre for å oppleve fart og frihetsfølelse så kan du skaffe deg en Porsche eller noe i den retningen. Hvis du er villig til å bruke 4 tusen på en fiskestang så ville jeg heller f.eks. kjøpt to stenger til halve prisen. Hvis du bruker ca. 2 tusen på en stang + snelle så får du veldig bra utstyr. Da kan du f.eks. kjøpe en 3 - 14 gr og en 7 - 20 gr. eller en slukstang og en fluestang. Det kommer an på hva du skal fiske etter.

Det var godt å høre at det var farbart i fjellet nå. Det har blitt alt for lite "turing" denne vinteren så nå merkes abstinensen godt. Jeg skal en tur innom sykehuset, dag kirurgisk, og resultatet fra dette besøket vil være avgjørende for om det snart blir tur igjen.

Jeg har to slike stenger med forskjellig lengde og jeg er veldig godt fornøyd med disse. Sikkert en generasjon tidligere. Den ene er en BX 240/270 L og den andre er en BX 180/210 L Jeg bruker Haspelsneller, Mitchell avocet 500 med en tynn Fireline på disse stengene og jeg synes det er helt perfekt. Jeg har både sett og hørt om folk som brekker fiskestenger under fiske, men hvordan de får det til vet jeg ikke. Jeg har selv aldri opplevd dette.

Da jeg var med som leder i speideren hadde vi kanokurs for medlemmene. Vi tok kanoer med inn i en svømmehall og der fikk ungene prøve å svømme med klær på og de fikk også prøve seg på velt og tømming av veltet kano samt redning på åpent vann. Det var mange som sa at de kunne svømme, men som fikk seg en overraskelse da de skulle svømme med klær på. Jeg har mange års erfaring med kano, men går aldri på vannet uten vest. Jeg har også deltatt på mange sikkerhetskurs for å få sertifikat for å jobbe i Nordsjøen, og jeg mener å vite hvor lite som skal til før du kan bli nedkjølt eller miste kontrollen hvis du havner i vannet. Jeg bruker en oppblåsbar vest og i tillegg har jeg med en seilervest som jeg sitter på. Denne vesten er også tenkt brukt hvis jeg blåser den oppblåsbare vesten. Disse oppblåsbare vestene mister mye av sin verdi hvis du får deg en tur i vannet. De er liksom bare en engangsvest.

Etter Nordsjørittet kom min sønns sykkel i retur etter at jeg hadde mekket og justert i timevis for å få den klar til rittet. Problemene var at kjedet hoppet av og glapp i motbakker. Jeg syklet denne sykkelen hjem etter målgang og konstaterte da at kjedet, kaset og kranksett nok var utslitt. Det hadde nok vert en fordel om jeg hadde prøvd sykkelen før rittet i stedet for bare å høre på hva min sønn sa var galt. Nå har jeg skiftet både kranksett, kaset og kjede så nå skulle alt være i orden. For å unngå samme opplevelse som min sønn hadde da han leverte sykkelen inn på sykkelbutikken og fikk en regning på ca. 1500,- så sjekket jeg opp delene på nettet før jeg gikk på butikken, men oppdaget faktisk at prisen på butikken var lavere enn den jeg hadde funnet på nettet. På Spinn sykkelshop i Hillevåg får jeg i tillegg 15% rabatt på grunn av medlemskap i TOSK sykkelklubb så jeg var svært fornøyd da jeg gikk hjem. Min sønn leverte inn sykkelen på denne butikken på grunn av at han hadde misstanke om at det var luft i systemet på bakbremsen. Dette burde vel være lett å sjekke for de som hadde utstyr til å fikse hydrauliske skivebremser. Da han hentet sykkelen så hadde den fått nye klosser og nye bremseskiver både fremme og bak. (Den hadde nye klosser bak da den ble levert inn.) Det var ikke det han hadde bedt om. Og da han testet bakbremsen kjentes den akkurat lik ut som da han leverte inn sykkelen. En av ekspeditørene hentet et verktøy og justerte litt under bremsehåndtaket og så var den i orden. Var det rett og slett bare en liten justering som skulle til, og så skiftet de både klosser og skiver? Mitt råd er at man må være veldig nøye med beskrivelsen av hva som skal gjøres når man leverer inn noe til reparasjon, ellers så kan det lett bli ganske mye dyrere enn beregnet.

Det anbefales å bruke renset bensin eller miljøbensin. I mitt vokabular så er renset bensin det samme som Heptan, et stoff som tidligere ble solgt på apoteket. Nå selger apoteket visst bare noe de kaller plasterfjerner, men det ser ut som hoved bestanddelen i dette stoffet er heptan. Finnes det noe annet enn heptan som blir betegnet som renset bensin eller er det samme stoffet? Jeg har aldri brukt bensin på primusen, stort sett på grunn av eksplosjonsfaren. Jeg synes parafin er helt ok, eller helikopterfuel Jet A-1 hvis du får tak i det. Jet fuel brenner veldig rent og soter nesten ingen ting.

Vasking av tøy og kropp på tur er en luksus som jeg sjelden unner meg på tur. Jeg var en gang på en ukestur og gikk i samme klærne hele uken. Skiftet bare sokker. (Det var sikkert derfor at reinsdyrene styrte unna meg.) Jeg brenner ikke underbuksa den siste kvelden sånn som Lars Monsen visst pleier å gjøre, men det hender at jeg skifter undertøy før jeg setter meg på offentlig kommunikasjon. Jeg bruker ikke syntetisk undertøy, det lukter for mye selv for meg. Jeg bruker tynne ulltrøyer hele året. Etter en ukestur så kom jeg en gang ned til Lysebotn og satte meg på terrassen til campingen for å få noe drikkenes med mer næring enn fjellvann. Campingplassen var full av basehoppere som drev og hoppet fra Kjerag. Skal si jeg vakte oppsikt. Jeg fikk til og med tilbud om guiding i fjellet av en type fra New Zealand. Jeg gav han navn, adresse og telefonnummer, men jeg hørte aldri noe fra ham. (Han henger kanskje oppe i Kjeragveggen enda, ikke vet jeg.) Båten fra Lysebotn til Stavanger var full av turister og her ble jeg både "intervjuet" og fotografert. Jeg var visst ganske eksotisk for asiatiske turister som syntes de hadde vert gode som hadde gått helt til Prekestolen. Du nevner mygg. Jeg var en gang på tur oppover i Hallingdal. Vi lå på en hytte og om kvelden satt vi ute og spiste og drakk helt til månen kom opp. Jeg hadde på meg en vanlig tynn bomullsskjorte med opp bretta ermer og etter som temperaturen sank så tok jeg på meg en tykk syntetisk strikkegenser. Neste morgen oppdaget jeg at den venstre underarmen min var helt full av myggstikk opp til skjortekanten. Undersiden av armen lignet mest på et blomkål. Denne armen hadde jeg holdt ganske rolig siden det var høyre arme som ble brukt til å svinge begeret med. Myggen hadde stukket gjennom den tykke genseren uten problem. Med tanke på det jeg hadde i blodet så fikk kanskje myggen også en fin fest.

Jeg har en ganske enkel regel når det gjelder ekstra tøy. Bukse og jakke har jeg bare en av, men resten har jeg to av. Altså et komplett sett klær ekstra pluss mye sokker. Så tar jeg alltid med en lue, votter eller hansker og hvis det er fare for regn så tar jeg med et par "lårings". Hvis jeg beregner å bo på en T-hytte så tar jeg med en lett bukse til å bruke inne.

Ikke kjøpt, men fått. I går hadde jeg fødselsdag og når man har oppnådd en så høy alder som meg, så preges gavebordet stort sett av blomster og dyre flasker. Men en og annen "kjekt å ha" ting var det faktisk også. En av disse "kjekt å ha" tingene var et Exibel solcellepanel til å lade opp mobilen med og som lett kan henges utenpå sekken. Dette er en ting jeg sikkert ikke hadde kommet til å kjøpe selv, og da var det jo ekstra kjekt å få et. I dag ble det testet på mobilen og jeg var faktisk positivt overrasket, og med tanke på hva det koster så må jeg innrømme at jeg ble litt imponert. Det eneste jeg har å utsette på dette panelet er størrelsen hvis det skal tas med på tur. Det finnes modeller som kan brettes sammen og som passer bedre i sekken, men for meg som nesten ikke bruker mobil på tur så vil det nok bli mer brukt andre steder.

Riktig. Det enkleste er å sette snella på stanga og kjenne på balansen. Det er vekta av snella som avgjør dette. Hvis snella er for stor så vil tuppen på stanga kjennes veldig lett, men hvis snella er passe så vil stanga kjennes ut som at den er i balanse når du holder der du normalt holder når du kaster. Du kan jekke ved å legge stanga på en finger og se hvor balansepunktet er. Det bør være i nærheten av snellefestet der du normalt holder stanga når du fisker.

Sneller med "frontbrems", altså brems som justeres på toppen av spolen blir ofte mindre og lettere enn de med bakbrems. Her er to sneller størrelse 2500 og med forskjellig brems. Spolen og huset er som regel likt, men du slipper den store "klonsen" under snella. På en stor snelle så betyr det kanskje ikke noe, men på en liten snelle, f.eks. størrelse 500 eller 1000, så blir forskjellen ganske merkbar. Samme snelle med forskjellig brems.

Nok en gang, skaff deg kunnskaper om hvordan lynet oppstår. Er du i et område hvor et lyn er i ferd med å bli generert, så gjør det nok liten eller ingen forskjell om du har noe metall på sekken som stikker opp. http://www.tu.no/artikler/slik-oppstar-lyn-og-torden/258447 https://snl.no/lyn En gang mens jeg bodde i Bergen stod jeg i vinduet i leiligheten min og så over på på fjellene vest for byen. Det er vel det som heter Løvstakken. Det var et fryktelig regnvær og så begynte "fyrverkeriet". Lyn formelig danset på fjelltoppene og oppvisningen varte i en god halvtime. Det var et fantastisk syn, men jeg tror ikke jeg ville ha vert i dette området akkurat da.

Til det fisket du beskriver ville jeg ikke brukt større snelle enn 500, og med et multi filament snøre. Hvilket merke stang du velger er ikke så viktig, men jeg har dårlig erfaring med Kinetic. Jeg har / hadde en Kinetic stang for lett spinnerfiske. Først knakk tuppen to anger og ble reparert to ganger, men tredje gang gikk den øverste delen i tre biter. Da ble det ny stang. Nå har jeg to stk. Chimano beastmaster med Mitchell Avocet II og III størrelse 500. Angående lengde på stangen så kommer det an på hvor du skal fiske. Fra land i åpent landskap kan du bruke en lang stang, men hvis det er mye vegetasjon så kan det være bedre med en litt kortere stang. Skal du fiske fra båt så bør ikke stangen være lenger enn at du klarer å ta inn fisken uten at stanga må løftes høyere enn ca. 45 grader. Hvis stangen holdes høyere vil faren for brudd øke i takt med hvor bratt stangvinkelen blir.

Jeg er kanskje gammeldags, men jeg liker bøker. Ikke bøker med oppdiktede historier hvor alt går bra til slutt, men faktabøker og faglitteratur. Slike bøker havner ofte på salg og når det står en kasse med bøker til sterkt redusert pris utenfor bokhandelen så er jeg på skattejakt. I dag passerte jeg en kasse med bøker til kr. 29,- og da ble det en ny bok. Monsterfisk, fra myter til rekorder. Av Cato Bekkevold. Enda en ny "kjekt å ha" ting til en bokhylle som for lengst er full.

@Prebb. Jeg forstod hva du mente, men det ga meg et hint om at det faktisk er mange som tror at gummi mot bakken isolerer og gjør at du er trygg i tordenvær.

Om sommeren, her hos oss, når det er varmt kan det ofte bygge seg opp noen voldsomme skyer i vest. Disse har en tendens til å komme akkurat når bonden holder på å kjøre inn høyet. Disse bygene kommer ganske fort på og kan ofte også ha med seg et kraftig tordenvær. Disse bygene gir ikke utslag på barometeret siden de ikke er resultat av et lavtrykk. I denne forbindelse er det en historie fra Jæren, for ganske lenge siden, da en bonde drev og kjørte inn høy. Han så at det mørknet i vest, men barometeret stod på "Pent" så kan stolte på at barometeret var riktig og fortsatte høykjøringen. Etter en stund kom regnet, og disse tordenbygene som kommer om sommeren er ganske kraftige. Bonden gikk da inn og hentet barometeret, holdt det under "dråpefallet" på huset og ropte: "Kjenne du nå at det rigna". Hvis man er redd for å bli truffet av lynet så kan det kanskje hjelpe hvis man skaffer seg litt kunnskap om hva lyn og torden er. Det ligger i menneskets natur at man er redd for ting man ikke vet hva er, og det er nok denne redselen som har gitt opphav til mange rare ting både innen folketro og religion. http://forskning.no/klima-meteorologi-vaer-og-vind/2008/02/hva-er-lyn-og-torden https://no.wikipedia.org/wiki/Tordenvær https://no.wikipedia.org/wiki/Lyn