REs

Da vi, for ca. fire år siden kjøpte oss nytt hus hadde jeg store forhåpninger om hvordan jakt, fiske og friluftsutstyret mitt skulle organiseres og lagres. Huset hadde 6 soverom og tre av disse ble naturlig nok tatt i bruk til soving. Så ble et rom innredet til gjesterom og så var det min tur. Et rom med to doble garderobeskap ble så innredet med en stor kontorpult i vinkel langs to av veggene. Så ble friluftsklær og diverse andre friluftseffekter plassert systematisk i garderobeskapene og i hyller på veggene. På pulten ble det plass til PC (to stk.) og god plass til fluebindingsutstyret. Men hvor lenge var Adam i paradis? Ikke lenge etter blir rommet fylt opp med symaskin, sysaker, permer med all verdens papirer, hobbyartikler fra Panduro etc. etc. Innholdet i garderobeskapene blir presset sammen i ene enden av skapet til fordel for finkjoler som er blitt for små, bunader og pelser som er arvet og kjøpt og som ikke kan henge hvor som helst i påvente av passende vær. (Noe det er forferdelig lite av her på vestlandet.) Tilværelsen blir litt kummerlig, så jeg beslutter å ominnrede soverom nr. 6. Det blir nytt gulv, nytt på veggene og et stort garderobeskap. Etter en tur på IKEA blir det en ny stor vinkel skrivepult, godt med arbeidslys pluss lave hyller og skap langs veggene. En liten tv med innebygget dvd-spiller til "Lars Monsen" og en radio til friluftsmagasinet og bluesasylet etc. etc. Et kjempebra rom for oppbevaring av friluftsutstyr, våpenpuss, fluebinding og "surmuling". (Furterom tror jeg det kalles på Østlandet, men her på Jæren kalles slike rom og små grillhytter gjerne for "Poddebu".) En del av friluftsutstyret blir møysommelig plassert inn i skaper og hyller og freden senket seg igjen over fars fritidsaktiviteter. For å gjøre en lang historie kort: I dag har jeg en halv meter med bordplass til fluebinding. Resten er overtatt av diverse klipe og lime aktiviteter, hobby og skolebøker, gavepapir, parfyme og toalettartikler som kona selger i slike home party greier på kveldene. Ja, ja, Jeg har jo kjellerstua, den kunne jo brukes. 30 kvm med stor åpen peis, stor tv og stereoanlegg og gode stoler. Fint å sitte foran peisen å sjekke over fiskeutstyr etc. når vinteren gjør utelivet utrivelig, men kjellerstua flyter av diverse tvspill, bilbaner, lego og diverse annet leketøy og er oppholds- og lekerom for mine barn med venner. Jeg har en liten snekkerbod hvor jeg har plassert inn et dobbelt garderobeskap. Her har jeg nå fiskeutstyr og diverse små friluftsting. Utenfor snekkerboden er en liten gang. Her satte jeg inn en liten benk, slagbenk tror jeg det kalles. En slik hvor det er en del lagerplass under lokket. Den rommer den delen av whiskysamlingen min som jeg bare serverer til utvalgte gjester. Ellers var det noen hyller og noen knagger så her var det mulig å få inn noe av mitt friluftsutstyr. For ca. et år siden bygget vi om kjøkkenet. Et alt for lite kjøkken ble dobbelt så stort og et alt for stort grovkjøkken / vaskerom ble halvert. Dette førte til at fryseboksen måtte flyttes og hva var vel mer passende enn å sette den i gangen utenfor snekkerboden. Nokk en gang måtte far på flyttefot. Nå har jeg noe av det utstyret som tåler mest i en hylle i garasjen, primus og kokekar i et skap på kjøkkenet til kjellerstua, noen klær, redningsvester og seilerdress, i et skap på gjesterommet, fiskeutstyr i snekkerboden, noen klær, ullundertøy ullsokker og diverse vinterklær i plastbokser med lokk under sengen, Fritidsjakker og bukser som ikke brukes så ofte i skapet på rommet hvor jeg startet og som nå betegnes som kontoret, termos, kopp og tallerken i skapet på grovkjøkkenet, soveposer, liggeunderlag, ryggsekker, telt og ski på det kalde mørke loftet og etter at vi kastet ut en stor gammel oljefyr til fordel for en varmepumpe med varmtvannstank så har sko og støvler havnet inn i fyrrommet. Mine antikke fiskestenger som skulle prydet veggene i kjellerstua er pakket bort i en eske på loftet. Min kone er ganske grei. Hun forteller meg alltid hvis hun skal ut på noe, enten i forbindelse med jobb eller på fritiden. Jeg derimot spør alltid om det passer at jeg jobber overtid eller tar meg en fisketur eller lignende. (Ser du forskjellen?) Nå trór jeg at jeg vet hvor jeg har alt utstyret mitt bare jeg får tenkt meg om, men hvorfor har det blitt slik? Hvorfor har fars interesser og aktiviteter lavere prioritet enn resten av familien og hvorfor er det alltid jeg som gir meg? Er jeg for snill eller for lite flink til å markere mitt revir? Er vi som driver et aktivt friluftsliv rett og slett snillere og mer omtenksomme enn andre? Kanskje, ikke vet jeg, men kanskje noen andre vet. I hvert fall hadde det vert interessant å høre hvordan andre oppbevarer sitt friluftsutstyr. Det er ikke sikkert at alle har like god plass som meg, og da kan det tenkes at noen har noen lure tips å komme med.

Jeg har en Rottefella spade av denne typen, Sterk og god spade, men det er riktig at den ikke er serlig god til å kutte ut blokker til f.eks. å bygge iglo av, men den er god til å grave snøhule med. http://www.oslosportslager.no/produkt/snospade-4918.aspx

Godt nytt år. Like før jul ble Stavangerområdet velsignet med mer snø enn vi visst nok har hatt på 40 år. For noen var dette helt topp, mens for andre nesten en katastrofe. Vel, jeg liker snø og vinter og like før nyttår begynte temperaturen å krype, for oss, unormalt langt nedover den blå skalaen. Nyttårsaften måtte jeg likevel ha meg en liten luftetur mens huset ble gjort i stand til feiring, og valget falt på sjøkanten fra Tungenes fyr og sørover. Her var det faktisk lite snø og lett å gå. Solskinn og klart kaldt vær. Litt isete, men ellers greit. Etter en stund satte jeg meg ned, fant frem termosen, tente et lite bål av noe drivved og koste meg over å være her, helt alene, på en så fin dag. Det var en del fugler i området. Mest ender. Stokkand, krikkand, ærfugl, toppand, toppskarv og så var det faktisk en liten flokk med praktærfugl. Den er det ikke så ofte jeg ser. Det var fjære sjø. og i strandsonen var det en del småfugler som ikke var så lette å identifisere. Sikkert noen slags sniper eller sandløpere eller noe i den klassen. Men det som undret meg var at det også fremdeles var både vipe og storspove. Jeg ville trodd at disse var reist sørover for lenge siden, men nei. Noen holder tydeligvis stand selv om det er full vinter. Vipa er jo på en måte Jærens nasjonalfugl, men jeg synes nå at storspoven er en av våre mest maiestetiske fugler like vel. Det varmet faktisk ganske godt å høre skrikene fra storspoven mens snøen og kulden prøver å ta kvelertak på oss. Håper bare at været holder seg så det kan bli noen flere turer både denne helgen og videre fremover i vinter.

For å håndtere dette problemet så kan det være greit med noen få basiskunskaper: Pusteevnen til f.eks. en jakke er avhengig av flere ting. Stoffets permeabilitet (gjennomtrengelighet) er avgjørende for hvor mye fuktighet som slipper gjennom, og så er temperaturen viktig. Den fuktigheten som skal ut kommer ikke ut hvis stoffet er for tett eller hvis temperaturen er for lav på utsiden. Fuktigheten eller difusjonen som det heter på fagspråket, kan gå gjennom de fleste porøse materialer. (Den går f.eks. lett gjennom en husvegg som ikke har plastmembran.) Denne fuktigheten skal tas opp av lufta på utsiden, men hvis denne er for fuktig eller det er for kalt så skjer ikke dette. Er det for fuktig så kan det danne seg et dugglignende lag på utsiden av klærne, men er det for kalt får man kondens på innsiden. Fuktigheten som kommer fra kroppen er damp som har tilnermet kroppstemperatur og når denne fuktigheten treffer en kald flate så blir det kondens uansett hva slags materiale denne flaten er laget av. (Modærne membran eller gammeldags bomuld.) En ytterjakke som ikke slipper fuktigheten ut vil føre til at man etter hvert bygger opp et "damptrykk" i klærne på innsiden. Etter hvert som dette trykket øker, eller enklere forklart mettningen av fuktighet i lufta som er i underbekledningenstigen stiger, så tar lufta opp mindre og mindre fuktighet og det blir da avsatt mer og mer fuktighet i underbekledningen. En gammel og velprøvd måte å unngå, eller redusere dette på er ved den såkalte "skorsteinseffekten". Dette går ut på at man kler seg slik at man får sirkulerende luft fra område knær / hofter og opp til halsen hvor lufta kan slippe ut. Bruk bukser som ikke sitter stramt rundt livet. Bruk bukseseler, ikke buksebelte. Bruk romslige klær som underbekledning og bruk en romslig annorak. Åpne opp i halsen eller gjerne ned mot brystet når du går, da slipper overskuddsvarmen og dermed også mye av fuktigheten ut. Knapp igen når du tar pauser slik at du ikke blir kald. Suppler gjerne med en ekstra genser når du tar lengre pauser. Blir du kald så avsettes det mer fuktighet i klærne enn om du holder deg varm. Luftas evne til å holde på fuktigheten er større når den er varm enn når den er kald. Folk klarte seg bra i fjellet før vi fikk skalljakker og superundertøy også. Jeg mener det var Ragnar Torset som lå på Svalbard og testet utstyr før han skulle gå over Nordpolen. Da ble goretexen vraket til fordel for bommull. Det ble for mye kondens og is på innsiden. En av mine kammerater lå en vinter i Canada for å klatre. De lå i telt. Han hadde en fóret goretex jakke. Det frøs is mellom fóret og ytterstoffet og resultatet ble at han sprettet ut hele fóret og brukte jakken uten.

Ikke for å starte noen diskusjon angående uttøying, men nytten av dette diskuteres faktisk både innen idrett og fysioterapi. Jeg ødela mine knær for to år siden på en ukestur med for tung sekk. Slitt menisk var diagnosen fra fysioterapauten. (Min fysioterapaut har jobbet ved toppidrettssenteret og har vert fysioterapaut for det norske landslaget i friidrett.) De rådene jeg fikk var: Hvis sykkel, ha lett tråkk, 85 - 95 tråkk pr. minutt. Bruk giret. Ikke styrketrening av den typen hvor du sitter og presser ut med beina. Unngå belastning av knærne. Ikke knebøy med vekter, men bevegelse av den typen hvor du sitter med beina / knærne i 90 grader og bøyer oppover. Bøy fra 90 grader og opp mot strake bein med vekt over anklene. Hold fotbladene i ca. 5 grader ut til siden. Når du går i trapper er det også lurt å svinge fotbladene ca. 5 grader ut til sidene. Da belaster du musklene mer en kneleddet. Et slikt rundt ballansebrett er billig og bra og kan brukes hjemme når det måtte passe. Ungå å bli kald på knærne. Bruk gjerne en knebeskytter i ull eller lignende. Den typen som er laget av neopren og som f.eks. håndbalspillere bruker kan ofte bli for stram hvis du bare skal forebygge. Det er viktig med god blodsirkulasjon. Men den beste forebyggingen er å ikke ha for tung sekk og ikke gå den korteste / bratteste veien i motbakkene.

Jeg hadde en gang en Mercedes stasjonsvogn. Meget god, men også veldig dyr. Ikke kjøp gammel Mercedes. Da får du bare dyre verkstedregninger og rustproblemer. Kjøpte så en Volvo V70. God bil dette også, men noe av det dyreste jeg har hatt rent driftsmessig. Jeg har i tillegg hatt både Mazda, Jaguar og VW. Volvoen er nå moden for utskiftning, og jeg har sjekket både med en del forskjellige verksteder og med NAF testestasjon, og konklusjonen er klar. Den bilen det er desidert minst feil og trøbbel med er Toyota Avensis. Driftsutgiftene er ofte like viktige som innkjøpsprisen. En slik stasjonsvogn burde, i henhold til din beskrivelse, tilfredstille det behovet du har.

Jeg har vert aktiv innen friluftsliv siden midt på 1970 tallet og har vert aktiv medlem av Røde Kors Hjelpekorps siden 1973. Et hjelpekorps med fjellredning som hovedaktivitet. Har også vert med på å lage og å gjennomføre forskjellige kurs og utdanningsprogram med hovedvekt på redning og friluftsliv sommer og vinter innen røde kors hjelpekorps. Er aktiv sportsfisker, småviltjeger, sportsdykker, turskiløper, syklist og i de siste årene også speiderleder og turleder i Turistforeningen. Med denne bakgrunnen klarer jeg ikke helt å kjenne meg igjen i beskrivelsen til Anders34, men hvis han mener at det finnes dårlig kompetanse på dette forumet og at det er bedre kompetanse andre steder så har han sikkert rett i det, men ikke dra alle over samme kammen. Det er nok like stor spredning i kompetansen andre steder som på dette forumet og spesielt hvis vi tenker på de som tjener penger på å selge friluftsutstyr. (Man er ikke automatisk en god kokk fordi om man selger gryter.) Men selvfølgelig så er det like viktig å kjenne sin begrensning som å vite hva man kan. "Det viktigste er ofte ikke bare å ha kunskap men å vite hvor kunskapen finnes."

Amelie00. Pass bare på at de ikke selger deg slike ski som kun passer i oppkjørte spor. Det blir lett som å kjøpe en sportsbil med lavprofildekk hvis du planlegger å kjøre "Off road". Sev gikk jeg sykemeldt hele sommeren i år, og har derfoer mye å ta igjen. Oppkjøringen har begynt, og de høyest prioriterte turene er turer med telt og fiskestang i områdene mellom Haukeli og Setesdal. Jeg liker å gå alene, men jeg har et par sønner som kunne ha godt av litt frisk luft og et lite avbrekk fra Playstation og PC spill. Noen av turene blir nok av den grunn ikke de helt store utfordringene, men jeg kunne tenke meg at de kanskje kunne få med sg en eller to topper som de kan skryte litt av på skolen etterpå. F.eks. Snønuten og eller Vssdalseggen. Ellers planlegger jeg tur til Island neste sommer og da blir selvfølgelig fiskestanga med. Vi skal besøke en ivrig sportsfisker som bor nord i Akureyri og jeg ser veldig frem til denne turen.

Jeg har ikke hatt noen virkelig "Worst-case scenarios". Kanskje fordi jeg alltid er forberedt på slike ting eller så har faktisk "lykken vert bedre enn forstanden". En gang hadde jeg arrangert en tur for noen av mine kollega på jobben. I korte trekk gikk den ut på å kjøre til fjells fredag kveld, overnatte på en T-hytte til lørdag, gå over fjellet til en teltplass hvor det på forhånd var dratt inn noen kanoer som skulle brukes på tilbaketuren ned elva søndag. I løpet av ca. 15 minutter lørdag morgen løsnet hele solen fra den ene av mine militørstøvler, noe som kunne satte en stopper for hele turen, men tilfeldighetene ville det slik at jeg, noen dager i forvein, hadde kjøpt et par nye Nokia jaktstøvler (gummi) som på grunn av at jeg ikke alltid er så ryddig av meg, fremdeles lå i bilen. Turen ble bare forsinket med ca. en time og jeg gikk hele turen på gummistøvler. En annen tur som jeg heldig vis ikke deltok på ble fortalt meg av en kammerat da jeg var i millitæret. De var to kammerater som skulle på fisketur. De tok buss et par timer for så å gå tilsvarende lenge for å komme til fiskevannet. De hadde med seg telt og utstyr for et par dager. De fikk et forferdelig regnvær, ingen fisk og etter kort tids fisking bestemte de at de ville gå hjem igjen. Gikk de raskt nok tilbake til veien kunne de kanskje rekke en buss hjem. På turen tilbake ble de både trette og sultne, men siden de ikke hadde tid til å stoppe for å spise så spiste like godt den ene av dem innholdet i en pose fruktsuppe, rett fra posen, mens han gikk. Dette førte selvfølhelig til at han ble dårlig og hele innholdet kom opp igjen, men de nådde bussen. Endelig på plass i bussen så sovnet de begge to, og da de skulle gå av så hadde noen stjålet en helt ny fluestang som lå på bagasjehylla i bussen. Dette må vel kunne sies å være en mislykket tur?

Beklager, den siste linken virket visst ikke helt. her er en ny. Håper den virker. http://images.google.com/imgres?imgurl=http://www.abcnyheter.no/files/images/2008-51/kart_1.img_assist_custom.jpg&imgrefurl=http://www.abcnyheter.no/node/45255&usg=__t-6_qkWPhgvoeVy2gInwBUt1gDE=&h=192&w=250&sz=22&hl=en&start=42&um=1&itbs=1&tbnid=6Iv4gc4OltRJ0M:&tbnh=85&tbnw=111&prev=/images%3Fq%3Dnordsj%25C3%25B8landet%26ndsp%3D21%26hl%3Den%26cr%3DcountryNO%26sa%3DN%26start%3D21%26um%3D1

Det er riktig at det ofte er den som ler sist som ler best, men det er også viktig å huske på at vi har fått to ører eg en munn og det betyr at vi skal lytte dobbelt så mye som vi skal prate. Det er derfor viktig også å lytte til skeptikkerne og ikke bare på de som prater og prater uten at noe skjer. Det som er et faktum er at det for ca. 6000 år siden var nesten isfritt på Grønland. Det var kanskje leirbålene som produserte så mye CO2 den gangen? De siste en mill. år har det vert åtte istider på den nordlige halvkule med is som lå helt ned til alpene. Det er denne isen som har gravd ut alle fjordene våre. Da den siste store istiden var slutt for åtte til ti tusen år siden var det tørt land mellom Frankrike og England og mesteparten av Østersjøen. De første menneskene som kom til Norge kom blant annet fra Ekofiskfeltet som den gang var et tørt sletteland som vi i dag kaller Nordsjølandet. http://www.gamlenaboar.uib.no/bildere_stein/e_stein3_1_5_1bilde1.jpg http://www.abcnyheter.no/files/images/2008-51/kart_1.img_assist_custom.jpg&imgrefurl=http://www.abcnyheter.no/node/45255&usg=__t-6_qkWPhgvoeVy2gInwBUt1gDE=&h=192&w=250&sz=22&hl=en&start=42&um=1&itbs=1&tbnid=6Iv4gc4OltRJ0M:&tbnh=85&tbnw=111&prev=/images%3Fq%3Dnordsj%25C3%25B8landet%26ndsp%3D21%26hl%3Den%26cr%3DcountryNO%26sa%3DN%26start%3D21%26um%3D1 Mellom istidene hadde vi temperaturer som var en god del høyere enn i dag uten at det var verken biler eller fly, tungindustri eller kullkraftverk. Det vi skal være klar over er at temperaturen på jorden har forandret seg mange ganger og det har vert perioder både med uvanlig høye og uvanlig lave temperaturer her i nord. At det blir varmere nå er det vel ikke så mange som er uenige i, men hva som er årsaken er en helt annen diskusjon. Jeg mener å huske at den menneskeskapte andelen av temperaturøkningen er beregnet til ca 5%. En gang på 1970 tallet skulle barna samle konglefrø for å dyrke trær som skulle skaffe penger til å stoppe ørkenspredningen. Så oppdaget man at ørkenspredningen bare var naturlige svingninger i ørkenens utbredelse, prosjektet ble stoppet og en planteskole på sørlandet ble sittende mad tusenvis av små trær som ingen viste hva de skulle gjøre med. Senere kom hullet i osonlaget. Dette skulle visst nok utslette mesteparten av livet på jorden hvis ingen ting ble gjort. mange mente det bare var naturlige svingninger, og nå er det rimelig stille fra den kanten, men osonlaget er som før. Nå er det CO2 som er den stor stygge ulven og som visst nok vil legge størstedelen av tropiske og subtropiske områder øde hvis vi ikke gjør noe. Og som om ikke det var nok så har vi i den senere tid hatt både fugle- og svineinfluensa som skulle ta livet av bort i mot halve menneskeheten. Er det noen som husker eventyret om jetergutten som ropte ulv ulv? Sikkert, og er det da så rart at en del av oss som har gått på skolen litt mer enn i frikvarterene blir litt skeptiske. Det er bra at vi vil ta vare på naturen, men la oss få sannheten og historiske fakta på bordet og ikke bare snakke om nåtida. Mennesket er den mest tallrike arten på jorda. I noen områder klarer ikke jorda å fø befolkningen, mens i andre deler lever vi i overflod og forbruker enorme resurser på rekordtid. At menneskeheten går mot en ende er nok bare en del av naturens gang, akurat som gnagerne i et lemmenår. Jeg tipper at om et tusentalls år eller to så er mennesket redusert til noen få spredte utryddningstruede bestander som er i ferd med å bli utkonkurert av andre arter. Naturen tar tilbake områdene som menneskene la under asfalt og betong og banen er klar for andre arter til å forsøke å bli den mest dominerende arten på jorda. Jorda har klart seg i flere milliarder år uten mennesket og den vil nok klare noen milliarder år til uten oss før solen blir til en supernova og jorda blir historie.

Ja ja, global oppvarming eller ikke. I dag fikk vi her i Stavangerområdet den første snøen. Etter flere tiår med "ferdigmåket" snø, altså regn, så ser det ut til at vi begynner å få snøen tilbake. De siste tiåra har det vert helt normalt å ha samme vær og temperatur på Sankthans aften som på Julaften. Jeg er så gammel at jeg husker vinteren på 60 og 70 tallet med skirenn og skøyteløp i skoletiden, ski og skøytegruppe i idrettslaget og skiturer uten biltur i helgene. Og så kappkjøring med rattkjelke etter skoletid. Slike rattkjelker med stålmeier og tresete. Etter en brukket arm og to hjernerystelser nektet min mor å reparere min kjelke som ble ødelagt i den siste smellen. Nå ser hagen vår ut som et julekort men snøtunge trær søm faktisk noen steder bøyer seg mot bakken og ser ut til ikke å klare å bære alt snøen. Dette er skjeldent syn på våre kanter. Jeg kjøpte nye ski på salg i vår og har ikke fått prøvd dem enda. Får bare håpe at det holder en stund siden de nye skiene har NNN BC binding. Mine gamle telemarksko passer ikke og jeg får ikke tak i nye før på mandag. Eller kanskje noen butikker har søndagsåpent. I disse tider er jo Mammon mye viktigere enn hun der "Maria Josefsen og de" og dette Jesusbarnet som vist nok skal være årsaken til at vi feirer Jul, selv om folk i dette landet holdt midtvintersblot og feiret at sola snur lenge før kristendommen ble tredd ned over hodene på oss. P.S. Jeg har foresten pyntet litt og hengt opp en "adventsol" i vinduet mitt, og i morgen får jeg nok ta med ungene ut og hente juletre. (For de som lurer på hvorfor vi har juletre. Du kan de lese litt her: http://hessel.no/bibelen/jer/10.htm Du blir kanskje ikke så mye klokere, men jeg som er "hedning" pynter i hvert fall treet med god samvittighet.)

Når det snør og blåser så har jeg erfaring med at det er nok å ha en hette som står litt fram fra hodet. På 50 og 60 tallet ble det laget noen skjermer som ble brukt av de som kjørte moped. Dette var bare en åpen plasthylse som gikk rundt hele ansiktet og ca 10 cm fremover. denne hindret faktisk regn og vind fra å komme inn i ansiktet. Har du en hette som stikker litt frem forran ansiktet så får du litt av den samme effekten. Når det gjelder briller så er ofte problemet at du går deg varm og svett, og når du stopper så dugger brillene. Dette skjer på grunn av at brillene er kalde og når du stopper så forsvinner den naturlige ventilasjonen som du får mens du går og som hindrer dugg. Dette kan du i mange tilfeller ungå om du vasker brillene med litt såpevann. Da ligger det ofte en tynn såpefilm på glassene som hindrer dugging. Dette kan du teste på speilet på badet. Ellers pleier jo dykkere å sende en sjikkelig spyttklyse i dykkermaska og smøre dette utover glasset før dykking. Selv om dette blir skyllet av , så sitter det nok igjen til at maskeglasset ikke dugger. Jeg vet ikke om dette virker på solbriller. Har ikke prøvd. Ellers er det viktig å bruke solbriller i snøen, selv om det ikke er sol. Lyset som reflekteres fra snøen er ofte så sterkt at det irriterer øynene. Vi som ikke oppholder oss i snøen mer enn noen dager i året er ikke vandt til dette og det kan lett føre til at du får betendelse, mange små betente punkter, på hornhina. Det er dette vi kaller sveisblink eller snøblindhet. Hvis du ikke har prøvd dette så kjennes det ut som at du har fått fin sand på øynene og det kan ta flere dager innendørs før det forsvinner. Etterpå kommer det veldig lett tilbake, i hvert fall i løpet av de første ukene etter at du er blitt frisk. Polaroidsolbriller er bra. UV filter prioriterer jeg litt lavere siden de aller fleste solbriller som er litt mørke og som føles behagelige fjerner nok UV sråling til å beskytte øynene. ( Det er UV strålene som gjør at du blir brun, og du blir jo ikke brun hvis du sitter innenfor et vanlig vindu.) Jeg har solbriller fra Bollé som har en slags vindtetting på sidene. Disse er jeg veldig godt fornøyd med.

Hvis posen lekker dun gjennom stoffet vil nok en ny pose av samme type være ganske lik, men hvis det er i sømmene den lekker så kan det være individuelle forskjeller. Det kan være brukt feil trå eller feil nål når den ble sydd. Jeg tror ikke at den vil bli bedre med tiden. Lekker den så leker den. Gamle dundyner har en tendens til å lekke dun, men nye skal være tette. Jeg ville reklamert på denne.

Er det sikkert at det er aluminium? Jeg har et gammelt sammenleggbart drammeglass i et metall som ligner på aluminium, men jeg tror ikke det er det. Det kan tenkes at det er en slags sinklegering eller noe i nærheten av det vi i dag kaller blikk. Hvis det er oksyderte groper i bunnen kan det tyde på at det har vert noe i karet som har etset bort noe av metallet. Du kan jo forsøke med litt stålull av den typen med såpe i. "Svint" tror jeg det heter, men ikke prøv med slikt pulver som vi bruker i oppvaskmaskinen. Det spiser opp slikt metall ganske fort, og hvis du skal bruke det til å drikke av, så ikke drikk Coca Cola i det. En del leskedrikker er så sure, har så lav ph, at de ødelegger slike ting ganske raskt. Men selv om det er noen sår i bunnen så tror jeg ikke du trenger å være redd for å bruke det. Den mørke fargen som du ser i slike sår er stort sett bare oksydert metall og er vanligvis ikke farlig.

Det er flere årsaker til at villaksen sliter. Ikke bare lakselusa. For et par uker siden var det et debatt- / innringninsprogram på radioen hvor dette ble diskutert, og da var det stort sett bare lakslusa som ble nevnt. Jeg tror dette er helt bevisst fra både oppdrettsnæringa og myndighetene. De konsentrerer diskusjonen om et problem som det kan være forholdsvis enkelt å gjøre noe med for da blir det lettere i ettertid å vise til resultater. Laksen sliter ikke bare på grunn av lus, men også på grunn av at mattilgangen i havet er sterkt redusert, noe som fører til at den fisken som skulle vokse seg stor og sterk i havet sulter og blir derfor mere utsatt både for sykdommer og for å ende opp som mat for andre fisker og dyr. Naturen er som en lang kjetting hvor alle lenkene er like viktige. Det er det samme hvilken av lenkene som ryker. Resultatet blir det samme. Noen elver har også vert sterkt angrepet av Gyrodactylus salaris og har blitt "reddet" ved bruk av rotenon. Gyroen er borte, men vet vi egentlig hvilken langsiktig virkning denne rotenonen har på laksestammen? Dette er det vel bare fremtiden som kan gi svar på. Beskattning av fiskeresursene er også et kapittel for seg. Når forskere roper varsko og anbefaler kutt eller stopp i fisket av en eller flere arter så kan du være sikker på at det sitter en eller annen fisker på en båtripe et sted på vestlandet eller i nordnorge og vet mye bedre hvor mye fisk det er i havet. (Akurat som i politikken. En person som har sittet et par timer på et bedehus vet mye mer om konflikten i midtøsten enn de som har jobbet med dette i årevis.) Og hvem er det som blir hørt og hva er det som er avgjørende når kvotene skal fastsettes og tildeles? Å stenge elver for sportsfiske kan nok i noen tilfeller være fornuftig, og mange steder gjør også jeger og fiskerforeninger en kjempeinnsats med fisking av stamfisk og klekking og utsetting av smolt, men jeg tror nok i mange tilfeller at dette kan sammenlignes med å sette plaster på en kreftsvulst. Det er ikke her hovedårsaken ligger. Å lokalisere og fjerne de største årsakene til reduksjonen i våre fiskebestander vil nok koste både penger og arbeidsplasser, men det kan kanskje tenkes at det er den eneste medisinen som virker.

Ja selvfølgelig er det hyggelig at hummeren kommer tilbake, og spesielt for meg / oss som har som tradisjon å spise hummer til frokost på første juledag. Min kones morfar var hummereksportør og hadde en stor hummerpark på Kvitsøy like nord for Stavanger. Her kjøpte han opp hummer fra fiskerne i distriktet og hadde dem i hummerparken hvor de ble matet en stund før de ble solgt levende til blant annet Holland og Scottland. Noe ble også kokt og hermetisert hjemme før de ble solgt. En av hans foretningsforbindelser i Scottland driver fremdeles med dette. http://www.murraymcbay.co.uk/about-murray-mcbay.aspx Hadde vi fisket så mye hummer i dag som de gjorde den gangen så vil jeg anta at hummer bare hadde vert noe vi kunne se på museum.

En liten klagesang på morgenkvisten: Før jeg ble 16 år fisket jeg fritt i en elv som en gang i tiden var klassifisert som en av landets beste lakseelver, Figgjoelva på Jæren. (Bilde 2 i startinnlegget er fra nedre del av denne elva.) Den gang var det noen som startet med oppdrett av regnbueørret i et anlegg som var bygget på land like ved elva. En diger flom grov ut en av vollene som lå mellom elva og oppdrettsanlegget med det resultat at elva ble full av regnbueørret på fra en til to kilo. Et eldorado for oss guttunger. Vi fisket regnbueørret til den store gullmedaljen. Fisken skulle vekk, og i løpet av noen år så var denne fisken fisket opp. Da dukket det opp et nytt problem. Avrenning fra landbruket førte til at elva var i ferd med å gro helt over av gress og vannplanter, og store resurser ble satt inn for å berge laksen og elva. I dag er mesteparten av disse problemene eliminert, men laksebestanden er også redusert til et minimum. En stor del av årsaken er nok å finne hos oppdrettsnæringen, men hvorfor er det så mye vanskeligere å sette inn tiltak her enn når andre årsaker truet laksen i elva. På 1960 og 1970 tallet kunne man i løpet av et par ukers sommerferie i Ryfylket få så mye fisk at man hadde mat hele vinteren. Langs kysten og på øyene vrimlet det av kyllinger fra sjøfugl hele someren, men nå er det registrert at sjøfuglenes kyllinger sulter i hjel fordi den eneste maten foreldrene klarer å finne er reker og andre krepsdyr som kyllingene ikke klarer å fordøye. Makrellterna som var et sikkert sommertegn i området er nå så godt som borte. Selv er jeg nesten oppvokst på saltet og tørket fisk fra Ryfylkebassenget, men i dag er torsken borte og den seien man kan være heldig å få er ofte så overfet av oppdrettsfor at den ikke er menneskemat. Yrkesfiskere i området får ikke levert denne fisken til mottakene lenger. Den er rett og slett uspiselig. For en del år siden opplevde vi en drastisk nedgang i hummerbestanden, og hvem fikk sjylda? Jo, det ble innført fangstforbud for dykkere, men fisket fortsatte som før. I de senere åra har kystfisken gått sterkt tilbake, og hvem får sjylda for dette? Jo, det blir innført fangstkvoter for turistfiskere, men det kommersielle filket fortsetter som før. Det rapporteres fra marinbiologer at fjordarmer hvor det er store oppdrettsanlegg sakte men sikkert dør. Alger, bunndyr og fisk forsvinner til fordel for rask profitt. Nylig svarte oppdrettsnæringen på kritikken om forbruk av fisk til fór at det ikke var dem, men mat til katter og hunder som var årsaken. ??? Fisket etter tobis, lodde og øyepål er gått så sterkt tilbake at "storfiskere" som Røkke & co. nå har begynt å fiske krill i sørishavet. Oppdrettsnæringen i f.eks. Argentina er kollapset og det eneste norske myndigheter gjør er å diskutere økt eksport av oppdrettslaks på grunn av at argentinsk fisk er ute av markedet. Det er f.eks. nesten umulig å få tak i vill fisk på butikken. Laks, torsk, piggvar og kveite til tilbudspris, men bare oppdrettsfisk. En av våre lokale kjøpmenn som er kjent for gode kjøtt og fiskeprodukter gikk nylig ut og etterlyste villaks til jul, det var nesten ikke å oppdrive. Kanskje er det bare jeg som svartmaler eller maler fanden på veggen? Jeg tror ikke det. Den globale oppvarmingen diskuteres i disse dager av noen av verdens mektigste menn, og Norge taler miljøts sak med store ord og løftede faner. Men kan det tenkes at vi er så opptatt av de store problenene at vi ikke ser at gresset visner rundt beina våre. Vi er så opptatt av at "Asken Ygdrasil" ikke må dø eller bli hugget ned at vi ikke oppdager at det lille bladet vi lever på er blitt både gult og brunt holder på å falle av. Hvor mye må til før vi våkner og ser ting i sammenheng? Jeg bare spør. - Felen med verden er fremdeles at de dumme er så skråsikkre på alt, mens de kloke er så fulle av tvil.

Jeg hadde en slik Mauser. En ombygget M98 kaliber 308. Jeg kjøpte den ferdig ombygget, med kikkert og jaktstokk, for noen år siden. Den gang var det et av de billigste alternativene. Kjempebra våpen. Jeg mener bestemt at disse våpnene selges fremdeles. Får du tak i en som er produsert før 1942 så skal det mye til at den er "skutt ut". Det sies at det nesten er umulig å slite ut disse våpnene. Om du skulle velge kaliber 30-06 så er ikke forskjellen merkbar. Det er ladningen og vekta på kula som bestemmer og den kan være lik på både 308 og 30-06. Her i Rogaland skytes det mye rådyr med dette kaliberet, og angående ødelagt kjøtt så er det hastigheten på prosjektilet som avgjør dette. F.eks. så er en 222 et langt finere kaliber, men med en langt høyere utgangshastighet. Dette våpenet ødelegger ofte vel så mye kjøtt som en 7,62. Nå er desverre denne rifla solgt, men den legger fortsatt rådyr i bakken og tilbakemeldingene fra den nye jegeren er bare positive.

Jeg ble tipset om disse lyktene da jeg spurte en kollega om lykt til sykkelen. http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=596374 Kan også brukes som hodelykter, men jeg synes nok at prisen virker litt høy.

Jeg vet ikke hvor mange kcal du brenner, siden dette aldri har vert noe poeng for meg, men jeg har syklet litt ergometersykkel, og da er det ikke så viktig hvor langt jeg syklet. Jeg pleide å måle treningsøktene i tid og da var det også viktig å holde farten på pedalene. Mellom 90 0g 100 tråkk pr. minutt pleier å være bra, og det er ikke så lurt å legge på for mye motstand, da belaster du bare knærne unødig. Dette gjelder også under vanlig landeveissykling. Alt for mange bruker giret for lite og sykler på alt for høyt gir. Sykkling skal være gøy, ikke tungt. Det er derfor vi har så mange gir.

Jeg så et program på National Geografic i går angående stråling fra solen, ikke varmestråling, og hvordan dette kan påvirke klimaet på jorden. Det som var mest interessant var hvor lite vi egentlig vet. Vi har sikre data som viser en sammenheng tidsmessig mellom kalde og varme perioder på jorden og stor og liten solflekkaktivitet på solen, men vi vet foreløpig lite om hva det er som skjer og hvorfor. Når vi ser hvor stor usikkerhet det er blandt forskerne så er det utrolig at våre politikkere kan uttale seg med så stor sikkerhet. Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt, mens de kloke er så fulle av tvil.

essem, jeg tror ikke det er slike aktiviteter og tilrettelegginger det er snakk om her. Det er nok mer aktiviteter som scooter, firhjulinger, motorbåter, fly og helikopter inn over heiene for å tilfredstille ønsker fra folk som selv ikke er i stand til å ta seg frem for egen maskin. F.eks. Skal vi tillate helikoptertransport til Preikestolen, Gallhøpiggen, Kjerag etc. bare fordi noen mennesker ønsker dette, eller må disse menneskene akseptere sin sjebne og holde seg på veien? Vi nekter folk å røyke inne av hensyn til de som ikke røyker. Vi aksepterer ikke overstadig berusede personer på offentlige steder fordi de er til sjenanse for andre. Hvorfor skal vi da akseptere at mindretallet skal få bestemme ute i naturen når dette blir til sjenanse for andre utøvere av friluftsliv? Svikter beina så får du bare akseptere at yngre krefter drar til skogs og skyter elgen. Det er ikke grunn god nok til å få dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel.

Essem, takk for interessang informasjon. Nå fikk jeg utvidet kunnskapen min enda et hakk. "Finnmarks_odel" nevnte solsystemets skapelse, men jeg har tenkt litt på at det av og til snakkes om universets størrelse og alder. Her på jorden definerer vi både tid og diverse størrelser i forhold til tiden på jordens rotasjon og i forhold til fysiske avstander og størrelser på jorden. Menneskets hjerne har problemer med å forstå uendelighetsbegrepet siden den i hele sin utvikling har forholdt seg til forholdene på jorden hvor alt har en begynnelse og en slutt. Uendelig vil da naturlig nok bli definert som f.eks. en strek som stadig flyttes fremover eller en sirkel som stadig utvides. Universet skal visst være uendelig, men utvider seg stadig. Hva er da utenfor uendelig? (Uendelig + en meter.) Universet er også uendelig gammelt. Hvis ikke, hva var da før universet kom? Altså kan man vel konkludere med at det verken har begynnelse eller slutt og således heller ikke fødsel og død. Fra en del mennesker, kreasjonister og resligiøse, har jeg ofte fått spørsmålet: Tror du at joren er oppstått fra ingen ting? Ingen ting kan vel bli skapt av ingen ting? Hvis universet er uendelig i tid og størrelse og ikke har noen begynnelse eller noen slutt, så eksisterer vel verken tid eller avstand i universet, og ser man bort fra den materie, gjenstander og gasser, som svever rundt i universet så er vel universet et uendelig ingen ting. All materie som finnes i universet må vel derfor muligens ha eksister der, i en eller annen form, i all evighet. Det jeg da lurer på er om man ikke da kan konkludere med følgende: Jo, faktisk så kan noe bli til av ingen ting. Rett og slett på grunn av at ingen ting faktisk er noe og at den menneskelige hjerne bare ikke er i stand til å forstå eller forklare dette. At mennesket ikke er i stand til å forklare ting trenger vel ikke nødvendigvis bety at de ikke eksisterer? "Tog du an"? P.S. Jeg har ikke spist sopp.

Bare en liten ting jeg kom på, akurat nå. Det vi vet er at den magnetiske nordpolen, som faktisk er sydpolen, er i stadig bevegelse. De siste årene har den beveget seg relativt mye i forhold til tidligere år. Magnetisk nordpol har betydning for hvordan den elektroniske strålingen fra sola treffer jorda, noe vi tydelig kan se når det er klart vær og nordlys. Jeg har hørt at aktiviteten på sola kan være en del av årsaken til om temperaturen på jorda skal stige eller synke, men jeg har aldri hørt at plasseringen av magnetisk nordpol som jo tiltrekker seg mye av denne strålingen har blitt satt i forbindelse med temperaturen i nordområdene. Er det noen som vet noe om dette, eller er det bare jeg som er "ute og kjører" etter en lang og slitsom dag på jobb?