Lompa

En dedikert bakkeski er tung og føles lett tryggere enn randoski (uten at jeg kjenner din modell). Det kan være lurt å ta randoskiene med i alpinbakken og øve deg tryggere med dem der. Bruker du samme støvler på rando og i bakken? En del randostøvler er mykere og har rettere leggvinkel enn vanlige alpinstøvler, så noe av forklaringen kan kanskje ligge der også.

IKEA-poser er gull. Jeg bruker også det til alt tustyret som er pakket i småkolli. Jeg padler "skin on frame" grønnlandskajakk som har mye mindre pakkvolum enn en gjennomsnittlig havkajakk, men jeg har allikevel mer enn nok plass til å klare meg ei uke på tur.

Gode råd i innleggene over. Ikke vær redd for at den føles litt trang å komme på plass i. Du vokser fort fra en alt for romslig kajakk. Du skal kunne justere fot- og lårstøtter slik at du har full kontakt med båten. For en slik tur du planlegger ville jeg personlig valgt en «british style» kajakk med litt spring foran og markert vinkel mellom bunn og sider. For eksempel Valley Nordkapp, Boeal Baffin eller lignende. De tar bølger godt. Jeg er ikke så begeistret for skrog som er runde i bunnen og bredest bak cocpit. De er raskere, men krever mer av padleren når det er litt sjø. Det er en smakssak. Hvis du får mulighet til å prøve ulike kajakker så ville jeg lagt vekt på å teste båter med ulikt skrog for å se hva du liker.

Jeg går ut fra at det ikke er elvepadling du snakker om? Det er jo egentlig en ganske håpløs farkost å padle på flatt vann, sammenlignet med for eksempel kajakk. Man kan snu båten 180 grader med ett eneste tak. Tubene er brede og man sitter lavt. Det betinger et høyt åretak (dvs det bladet som ikke er i vannet står så høyt som mulig). Min erfaring er at man vingler minst med bratt åre når man skal rett frem. Da får man til et noe lengre og jevnere åretak. Det er også viktig å få taket så langt frem som mulig for best fremdrift. Bygg gjerne opp med ei ekstra pute under rumpa for å komme høyere og få taket langt frem. Det minst effektive er å sitte bakoverlent med tuben som ryggstøtte og padle med krokete armer og lav åreføring, selv om det der og da kan føles minst anstrengende i skuldrene. Konsekvensen er at det faktisk blir tyngre fordi man må holde på lenger for å padle samme avstand..

Du har helt rett! Jeg surra det til i hodet..

Hvis du kjøpte «move-bindinger» så sett dem i bakre posisjon. Da subber fellen mer. Om du ikke har sånne, så er det allikevel noen bindinger som lar seg flytte bakover med litt mer innviklet mikking (og som må gjøres når du ikke har skiene på).

Å grave kantgrop etter regelboka kan nok bli tøft i full storm. Jeg har overnattet i «hull i en skavl», og det går raskt å grave. Da spar man en sitte- eller liggeflate rett inn i en skavl fra siden, og kaster snøen ut. Så dekker man en del av åpningen igjen med snøblokker og krabber inn. Resten fikses etter beste evne innenfra. Er man bare kommet innenfor så er man i ly av det verste været, og har litt bedre tid til å mekke ting til. Grop på flatmark har jeg bare testet i godvær. Da gravde vi ei sittegrop og gjorde klar snøblokker ved siden av. Skiene ble lagt over gropa, og blokkene lirket ut på skiene som tak. Mye mer jobb

Det er jo et langt sprang fra løypeski til Falketind, som er en relativt bred ski med noe spenn. I mitt hode er det en ski med nedoverfokus, og mindre for flatere forhold. Så da handler det om å vekte hva som blir viktigst. Toppturene eller hytte til hytte? Det fins sikkert mange modeller som jeg ikke har oversikt over, men Fischer E99 og Åsnes Nansen er blant disse som jeg ville foretrukket om tur med barna og hytte til hytte blir den største bruken.

Alkoholfritt er greit. En liten klunk i sekken ordner det til valgfri prosent. Skal prøves når det kommer!

Har ei venninne som driver med dette. Limet på langfjellene hennes blir alltid dårlig før mitt, og når fellene begynner å slippe midt under skiene får man en dårlig dag…

Lufteluker høyt oppe for ikke å risikere at de føyker igjen er vel det viktigste. Så må det være litt romsligere enn for sommertelting, siden man har med mer stæsj. Jeg har aldri hatt eller ønsket meg stormmatter.

Fischer bcx transnordic er et veldig godt alternativ. (Litt smal i lesten)

Jeg liker ikke store briller. Både sports- og slalåmbriller har jo vokst mye se siste årene, og jeg forstår at de som har digre panoramabriller ikke bruker dem på tur. Mine slalåmbriller har vel omtrent samme størrelse som sportsbrillen i innlegget over..

Naturen har egenverdi, og det er ikke bruk som berettiger vern. Ravinelandskap er også verdifulle, så stå på for dem. Der er imidlertid ikke DNT noen stor trussel. 🙂 Nå skal de ha litt skryt også. De har faktisk laget et villreinutvalg som ser på disse problemstillingene. Tiden får vise om dette bare er for å pynte seg med, eller om det kommer noe ut av det. En gang på 1920-tallet (mener jeg det var) vedtok DNT at de ikke skulle bygge hytter sør på Hardangervidda, mellom Songa, Kvenna og Møsvatn. I dag er dette det mest uberørte på hele Vidda, og der det står mest rein gjennom sommerhalvåret. Da DNT mistet Snøheim den gangen fikk de bygge Reinheim som erstatning. Nå vil de beholde begge for å knytte nettene sammen..

Du skal ikke skyte mye på bane med Vismuth før du har betalt for ei ny hagle.. Jeg har skutt haugevis av serier med lerduepatroner i en gammel baikal. Når du nå har fått den sett over ville jeg ikke vært nervøs for det. Hvis du skal jakte med stål er jeg helt enig med Grimner i at du bør bore den opp til full åpning. Tror ikke det koster så mye. Det verste som kan skje er løpssprenging pga for stort trykk.

Snøheimsaken viste vel veldig godt at DNT ikke setter naturen først. Nå har de også begynt å drive veikro på Valdresflya. En fin måte å nå folk som er mest glade i motorisert friluftsliv.

Jeg forstår fremdeles ikke poenget ditt. Er det at andre slipper ut så mye verre stoffer at vi derfor ikke trenger å gjøre noe med egne vaner?

Hvorfor ikke heller si hva som er poenget ditt, i stedet for å ramse opp utslipp og forurensing andre steder?

Zalo er pH-nøytral, så det skal i utgangspunktet gå bra. Ville vært mer skeptisk til eddik på lær..

Et par gode lærstøvler er verd å bruke litt tid på. Jeg ville begynt med ei stor balje lunkent vann med litt zalo, og en ikke alt for stiv skrubb (oppvaskbørste for eksempel). Salsåpe fra felleskjøpet er sikkert enda bedre enn zalo.. Bytt etter hvert til rent vann. Ikke tørk skoene med sterk varme. Så noen omganger med lærbalsam/lærfett etter anvisning på boksen. Ikke prøv å bøye skoene/læret før de har fått noen runder balsam. Sånn de er nå kan nok læret sprekke. Det er slett ikke alle typer støvler som har mellomsåle som slipper med alder! Tenk hva de skoene kan representere om du får dem i god stand igjen.. Du var på et vondt sted, og skoene ble forsømt. Du fikser skoene, og får ny glede av dem. -Og om de har noen spor av tiden du hadde det vanskelig så kan det gi en påminnelse om sår som livet gir, og dobbelt glede over at du nå kan snøre dem på deg og gå på tur igjen. Og om det ikke går, så vet du i alle fall at du prøvde å fikse en ting du var glad i. Lykke til!

Er uenig. Dette er miljøgifter, og da bør de være forbudt. Det er de langkjedete fluormolekylene som er de farligste, og det er mulig å forby disse. Det fins allerede membraner uten, og med forbud vil utviklingen av alternativer intensiveres. Produsentene vil bare fortsette som før om det ikke blir forbud. Grønnvaskingen i friluftsbransjen er ganske så utbredt. Norrøna skriver for eksempel at de er så miljøbevisste at de vil fase ut PFAS i 2023, men de bruker fremdeles Goretex, som selv sier at de håper å ha det utfaset i løpet av 2025..

Gledelig nyhet, og på tide! Det fremmes nå forslag om forbud mot disse langkjedete fluorforbindelsene som er stygge miljøgifter. Men vi trenger ikke å vente helt til forbudet kommer. Det er bare å slutte å kjøpe sånt allerede i dag.. Det er jo produksjonen (og evt for hyppig vask) av disse membrantekstilene som er miljøskadelig, så om man allerede har GoreTex o.l. så er jo uansett det beste å bruke plaggene opp.

Jeg bruker liberon oil utvendig på koppene. Det er vel omtrent som danish. Inni har jeg stort sett bare polert treverket med litt matolje første gangen, og etter det ingen ting. Det er mye fett i kaffe (særlig kokekaffe), og det blir et godt lag etter hvert av seg selv. Dette kan gnis videre inn til innsiden har fått en polert overflate uten mer fiber som reiser seg. -Og jeg vasker selvsagt aldri koppen! Skyller bare utav den med kaldt vann.

De så fine ut! På turer hvor vekt er viktig har jeg ofte hatt med et par lette gamle joggesko med tynn mesh overdel.

For et halvt liv siden jobbet jeg som skiinstruktør for Skiforeningen i Oslo. På nybegynnerkursene startet vi timene med basing og leking med skia på og uten staver i flatt terreng. Det var mer effektivt å lære grunnleggende balanse på ski på den måten enn å bare sette beina i "trikkespora". Den aller vanligste feilen når man starter er å gå med stive og rette knær. Når du skriver at du blir sliten i beina kan det godt være tilfellet. Det er da føttene som må sørge for all balanse, og man blir gående med spent muskulatur. Bare det å bruke noen dager med ski på beina vil også automatisk gjøre deg tryggere, og dermed mer avslappet i muskulaturen. Ta heller flere korte turer enn å prøve på en lang en for tidlig. Så kommer balansen gradvis, og man blir ikke mismodig av å bli så sliten. -Og ta det tilbudet du fikk over her om en liten kveldstur. En annens blikk kan få med seg ting man ikke klarer å se selv.