Lompa

Hvis du skal ha tauet hengende over litt tid så må du ha synketau. Ellers vil det fryse fast i isen.

Jeg har kappet stenger på mange telt, og aldri opplevd merkbart slappere innertelt. Om det skulle skje, så har de fleste telt en mulighet for å stramme inn noe, enten nede ved pluggfestene eller mellom inner- og ytterduk. Man reduserer luftingen noe nede ved bakken, men det er jo nettopp poenget spør du meg.. Det er jo dumt å kappe stengene i et telt hvor man synes luftingen er akkurat passe, men hvis man synes luftingen langs bakken er i meste laget så kan man kappe. Det er lettere å korte ned stengene enn å forlenge dem. Det er kanskje derfor produsentene heller har for lange stenger enn for korte? Fordi det er mye lettere for oss å forkorte enn å forlenge..

Ved å forlenge pluggfestene slik du har gjort her, så øker du faktisk åpningen mellom duk og bakke. Når jeg ser på det oppsettet, er jeg ikke i tvil om at jeg ville ha kappet litt av stengene.

Visst er det en grunn til at det er slik, og jeg mente heller ikke å senke teltet helt ned til det ikke er åpning igjen. Det skal luftes der, men om man synes det blir for stor åpning så er det bare å senke litt. Det er nå min mening. Når man har kortet ned litt, så er det også lettere å kunne tette helt mot bakken på den ene siden hvis det blåser mye. De aller fleste telt har strammere fra ytterduk ned mot plugg-/stangfestene. Så kan man ha åpningen litt større på lesiden.

Jeg har heller ikke det aktuelle teltet, men uttalte meg generelt. Jeg snakker ikke om å kappe mer enn noen cm. Om man kapper 2 cm vil det utgjøre max 1 cm på glippen ned mot bakken. Innerteltet blir ikke hengende slapt av den grunn. Man må jo se på hvert enkelt telt hvor stor åpningen er, og hvor mye man evt vil justere. Ved å kappe litt får men også mindre belastning og strekk på sømmene, spesielt i opptørk etter regn, da duken kan stå som trommeskinn.

Greit det. http://wap.nrk.no/1.7974458 I dette eksempelet glaldt det vintertelting, men mange gjør det for tresesongers telt også.

Fordi de fungerer dårligere på min gamle bil. Jeg tilpasser utstyret mitt slik at det blir best mulig til mitt bruk. Jeg har kuttet stengene på flere av mine telt, fordi jeg vil ha åpningen mot bakken litt mindre. Dette er helt vanlig å gjøre.

Hvorfor kapper du ikke stengene hvis du vil ha det lenger ned mot bakken?

Eller som Wenche Foss sa for mange år siden da hun solgte et maleri. Hundre tusen her og hundre tusen der, det blir fort penger av det vet du.. Siden du går greit innenfor innerteltet så ville jeg mye heller ha de ekstra 30 cm med fortelt. I dårlig vær er det gull. Men som du sier, det skal jo måles mot de grammene da.

Forteltet på Anjan er større, men litt kortere innertelt. Hvis du er lang så kan det litt kortere innerteltet bli et problem, særlig siden det er et tunneltelt hvor veggene er skrå. Hvis du er under 185/190 ville jeg gått for Hilleberg pga det større forteltet og noe høyere rivestyrke på duken. 272 gram er ikke spesielt mye. Dette er uansett lette telt.

Kom over denne i dag: http://www.wildx.no/ De holder på med å etablere forening i Rogaland.

Du bør ha snakket med vegvesenet først. På denne tiden kan de holde vegen stengt i flere dager hvis været slår om. Du har derfor ingen garanti for å komme ut igjen på søndagen. Det er ei stor parkeringslomme langs vegen på flere hundre meter sør for Vandrehjemmet.

Har aldri hatt pulken i takboksen. Hvorfor ikke bare legge den rett på takrailene? Det tåler den da. Er det barnepulk så fulgte det kanskje med trekk også?

Vi kommer ikke til å bli enige, men bare for å få frem poenget mitt ordentlig. Jeg har også vært på turer hvor jeg ikke har brukt mer enn klærne på kroppen og et ekstra varmeplagg. Så jeg kunne også si at "erfaringen fra mange utedager viser at det er nok". Men jeg har også vært på tur når det uforutsette har skjedd. Da var i alle fall jeg sjeleglad for litt ekstra margin..

Du forutsetter at du kan kontrollere alt når du er på tur. Jeg mener at man ikke kan det. Man blir overrasket av uvær, man skader seg, turkamerater skader seg etc (gjerne i kombinasjon, det er i uvær uhellene ofte skjer..). Jeg er ikke uenig i at denne utstyrsmengden vil kunne være nok på de aller fleste turene, men man må etter min mening ta høyde for at det skjer uforutsette ting. Man kan selvsagt ikke ta høyde for absolutt alt som kan skje, så det vi diskuterer er jo hva vi mener er akseptable marginer. Trådstarter hadde pakket 2,2 kg ekstra klær. knadne mente at ei jakke på 0,6 var nok. Jeg har med ei ekstra undertrøye, ei underbukse og forsvarets "Anna", i tillegg til dunjakka. Det gir nok halvannen kg eller noe sånt. Mengden klær avhenger selvsagt også av hva slags toppturer der er snakk om. Jeg har også med mer brennstoff en knadne, så jeg har større mulighet til å få tørket klær i teltet. Og det å tørke vått tøy under dunjakka er vel ikke det smarteste om man vil beholde isloasjonsevnen i det eneste ekstra plagget man har med..

Fjellrypejakt er det fineste som fins! Veldig bra med beskrivelsen av letingen etter fuglen. Alt for mange gir opp letingen etter noen få minutter. Man har et ansvar for å finne den fuglen hvis man har skutt den.

Det er forskjell på å klippe neglene og kappe av seg fingeren. Visst blir det lettere, men det er ikke sikkerhetsmarginer igjen. Det er ikke alltid været er sånn at du bare kan roe ned en halvtimes tid for å tørke klær på kroppen. Kanskje vinden river sånn at du må jobbe som en satan for å få opp teltet. Kanskje noe skjer med en turkamerat så du må jobbe ekstra. Kanskje slår været om til sludd og regn.. For meg handler ikke dette om komfort, men om sikkerhetsmarginer.

Galskap, spør du meg. Hva gjør du med klær som er gjennomvåte av svette? Særlig når du har kuttet mengden bensin så du ikke kan tørke i teltet..

Fjellreven har hatt refleks på bardunene i alle fall i 5-6 år. Det var en aha-opplevelse første gang jeg lyste på det med hodelykta. En ting er at det er blitt lettere å finne igjen teltet om man er litt unna. Enda viktigere er det at jeg har slutta å snuble i barduner når jeg skal ut å pisse om natta.

Jeg er enig med eirikw i at det er timene som avgjør hva slags nivå man når, men jeg er uenig i at det utstyret du har er så veldig egnet til topptur der moroa på vei ned igjen er viktig. BC-bindinger suger til telemarkkjøring. Det er fullt mulig, men gir mye dårligere kontroll. Jeg ville også gått for T4, Voile 3-pin og 10mm plater. Husk å få montert hælløftere. Helt nødvendig til topptur. Jeg har Ingstadskien, og det er ikke en god kjøreski. Siden du ser på Storetind, så er kanskje Fisher 129 (evt 109) et alternativ. Litt mykere tupp på disse.. Mange låser seg til Åsnes pga deres kortfeller. Madshus' Intelligrip skins gjør samme jobben, kanskje litt bedre.

Jøss, viste ikke det. Har bare set typen med silikon. God impregnering som sitter lenge.

Mink oil har silikon i seg, og det kan på sikt svekke tråden i sømmene. Det var i alle fall det vi lærte før i tiden.. Dette er jo hva vi i gamle dager kalte "beksømstøvler". I det ordet ligger det at man brukte tråd innsatt med bek, altså veldig tykk tjære. Det gjelder å få mettet de rå kantene i læret, slik at det ikke trekker inn fuktighet der. En tjæreholdig impregnering, som SIFRA eller Nygamal Lädersmorning er to veldig gode impregneringer. http://www.vapenandresen.no/bekledning/sko-og-stovler/saler-og-sko-impregnering/nygammal-laedersmorning http://www.vapenandresen.no/bekledning/sko-og-stovler/saler-og-sko-impregnering/sifra-laerimpregnering

Det er bare å henge lykt i eller på teltet. Vi gjør det jo hele tiden når vi er i leiren, uten at det kommer helikoptre eller hundepatruljer av den grunn.. Jeg har refleks på bardunene. Det er veldig effektivt, så tar jeg heller hodelykta med meg.

Ingen kan eller vil vel benekte at hunden har verdi, men det er nå engang sånn at det er vi, menneskene, som bestemmer denne verdien. Vi setter dem i avl etter bestemte genetiske egenskaper, vi gir dem p-piller eller steriliserer dem, alt etter vårt forgodtbefinnende. Ja, vi avliver dem også når vi finner det riktig. For en tid tilbake fikk jeg forespørsel om jeg ville ha en engelsk setter. Den hadde fått påvist hoftedysplasi eller noe i den duren, så hvis ikke eieren snart fant noen som ville overta den så ville den bli avlivet. Da hadde den plutselig liten verdi. Og hva om en person plutselig vil ha fire hunder? (Med et klimaavtrykk tilsvarende fire SUV-er) Gjelder de samme argumentene da? Man får jo trim og trivsel av hund nr 1. Hvor mye mer får man av nr 2-4? Bare sånn siden vi var kommet inn i det filosofiske hjørnet..

Mitt poeng mht tørkingen var bare at den eneste varmeklilden for de løse klærne også er kroppen din. Altså må varmen komme fra nedkjøling av deg. Å skifte til tørt undertøy innerst kan man gjøre selv om man skulle ta på seg annet utenpå. Nå pleier jeg ikke å gjøre dette, jeg pleier å tørke under taket, men om jeg skulle hatt klærne i posen så ville de vært på. Vel, nok om det. Som du sa, vi gjør alle det som funker for oss. Visst har jeg gått glipp av mye ved ikke å være i militæret, men den gang man var ung og sint en gang på syttitallet så var det kulere å nekte. Har angret på det mange ganger, men etter tjeneste både som sivilarbeider og i sivilforsvaret synes jeg at jeg hadde gjort nok for fedrelandet. Fikk knappet nok teltduker i Sivilforsvaret til å skjønne at dette ikke er noe å ha med på tur.. Men visst kan det være koselig inni der.