larka

Den økte trafikken med snøskutere og firehjulinger, spesielt fra Finland, i Finnmark, er et tegn på at utenlandske fiskere er i ferd med å overta viddas fiskevann, etter at 5km grensen ble opphevet. – Dette er totalt uakseptabelt og må stoppes snarest, mener ordføreren i Tana, Frank Ingilæ. Les mer her: http://nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.11007788

http://www.fjellforum.no/topic/21538-definisjon-på-friluftsliv/

Tillater meg å sakse denne artikkelen fra Østlendingen for å illustrere hva som var bakgrunnen da jeg startet denne tråden. Om ikke annet så kan den kanskje være til ettertanke for noen av oss som bedriver friluftsliv i en eller annen form. Se også: http://www.ostlendingen.no/nyheter/friluftsfolk-er-miljoverstinger-1.4591049 Friluftsfolk er miljøverstinger. Trodde du det var godt for klimaet at du dro til skogs? Av Astrid Dåstøl Publisert 05.05.2008 - 06:00 Oppdatert 05.05.2008 - 11:24 Klimafiendtlig friluftsliv Vi bruker mest energi på feriereiser, deretter følger besøk til slekt og venner, tradisjonelt friluftsliv, hytteturer, oppussing, datamaskiner og internett, fjernsyn og radio og konferanseturisme. I perioden 2001 til 2005 har dette skjedd: Økning på 29 prosent i gjennomsnittsareal for nybygde hytter i Norge. Økning på 37 prosent i antall nordmenn med fritidsbolig i utlandet. Økning på 100 prosent i vekt for import av sportsutstyr. Økning på 180 prosent i vekt for import av fritidsbåter. Kilde: Vestlandsforskning: Miljøbelastningen fra norsk forbruk og produksjon 1987-2007. Naturopplevelser er mer energikrevende enn oppussing, viser ny undersøkelse. Vi snører vår sekk, hiver ski eller sykler på taket og ruser motoren på vei mot fjernere fjellstrøk. Energien vi bruker til tradisjonelt friluftsliv har skutt til værs siden slutten av åttitallet, viser en ny rapport fra Vestlandsforskning omtalt i Bergens Tidende. Utflukter i naturen har blitt blant de mest energikrevende fritidsaktivitetene. Bare feriereiser og besøk til slekt og venner krever mer energi. Ikke engang nordmenns oppussingsrekord slår energiforbruket til utflukter i naturen. Tall fra Prognosesenteret viser at vi pusset opp for 45 milliarder kroner i fjor. Kjører og kjøper. Det er to grunner til at fjellturen ikke er like klimavennlig som før. For det første kjører mange egen bil til stedet der de skal gå på tur. Transport til friluftsaktiviteten står for om lag en tredjedel av det samlede energiforbruket. For det andre nøyer vi oss ikke lenger med en vandrestav, men trenger stadig mer utstyr for å være i aktivitet utendørs. Fra 2001 til 2005 doblet vi forbruket av sportsutstyr. Prestasjonsjag. Norsk friluftsliv har endret seg fra å være kollektiv naturopplevelse til å bli individuell prestasjon, konstaterer amanuensis Børge Dahle ved Norges idrettshøgskole. – Da friluftsliv ble innført i høyskolesystemet på 70-tallet var visjonen å tenke miljø. Det var muligens naivt, men tanken var at hvis flere som kom seg ut i naturen ville kanskje også flere ta vare på den, sier Dahle. Nå mener Dahle at friluftsliv også handler om status, og har blitt en spydspiss i forbrukersamfunnet. – I våre dager er friluftslivet mer knyttet opp mot ferdigheter og prestasjoner som krever utstyr. På grunn av den generelle velstandsutviklingen er vi også villige til å reise lenger, fortsetter han. Produkt på markedet. Friluftsliv spiller en økende rolle i å forme og kommunisere en personlig identitet, skriver førsteamanuensis Bjørn Tordsson ved Høgskolen i Telemark i Friluftslivets historie. I etterkrigstiden kunne mennesket finne seg selv i naturens ro og stillhet. I 70-årene og fram mot vår egen tid mener han friluftslivet hadde samfunnsendringer som mål, blant annet å oppnå idealer om økologisk balanse. «Vår egen tid mangler et felles sosialt prosjekt», skriver han. Han konstaterer at friluftsliv har blitt til et produkt på markedet. Kroneksempelet. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å kjøre og kjøpe mindre, konstaterer forskningsleder Carlo Aall ved Vestlandsforskning. Han trekker fram sykkelturer langs Rallarvegen på Hardangervidda som et kroneksempel på klimavennlig friluftsliv. Det har nærmest blitt en folkevandring hver sommer å ta toget dit for å sykle fra Haugastøl til Finse. – Det slår meg hvor mange som sykler der som antakeligvis aldri har vært på fjellet før, og spør om dobbeltrom med dusj på hyttene til Den Norske Turistforening (DNT). Dette er bra, fordi de kanskje tar med seg vaner fra ferien tilbake til hverdagen, påpeker Aall. Han viser også til ordningen DNT har med å tilby kun lokalprodusert mat til turgåerne. Vandring utenlands. Samtidig synes All det er selvmotsigende at DNT arrangerer vandreturer i utlandet. – Det blir rart at en organisasjon som holder miljøfanen høyt arrangerer vandreturer på andre siden av jorda. I alle fall hadde jeg håpet at de satset på togtransport for deler av reisen, mener han. Kommunikasjonssjef Merete Habberstad i DNT understreker at vandring under fjernere himmelstrøk foregår på rundt 50 av 10.000 turer de lokale foreningene arrangerer i løpet av et år. – Mange lokale foreninger har nå også valgt å kutte ut den årlige turen til utlandet. Samtidig er utenlandsturene basert på at folk går på beina, bruker lokale guider og legger igjen en del penger til naturbasert næringsliv i lokalområdet, sier hun. Glede ved hyttefellesskap. Hos DNT opplever de at veksten i bruk av nærområder til turer er stor, og pågangen til felleshyttene i Oslo-området er spesielt økende. – Vi representerer nok den delen av befolkningen som ikke har privathytte, men bruker felleshytter og kollektivtransport, sier Habberstad. DNT-hyttene er miljøsertifisert. Du får tre tilmålte minutter i fellesdusj og må bruke håndkleet flere ganger. Strøm hele døgnet kan du bare glemme. – Jeg tror denne typen friluftsliv blir mer populær. Flere ser gleden av å dele hyttefellesskapet, mener Habberstad.

Det er tydelig at denne tråden, som ble startet av undertegnede, har engasjert mange her på forumet. Jeg synes det har kommet fram mange fornuftige synspunkter, enten jeg er enig i dem eller ikke. Sjøl er jeg ingen pietist når det gjelder utstyr, men jeg tror jeg er ganske bevisst på området. Jeg velger utstyr som står i stil til mine aktiviteter. Jeg har lest innleggene i tråden med interesse, og mye av det som har blitt skrevet har vært til ettertanke. Håper dette gjelder flere og at vi friluftsfolk ikke går i forbrukerfella. Hilsen en snart lykkelig eier av en Packraft Denali.):

Heldige er vi søringer som har opplevd denne påska her. Verre litt lenger oppe på kartet har jeg forstått. Men tider skal komme. Kanskje noen flere her på forumet som vil bidra med sine påskeminner? Legger i all fall ved noen bilder som viser glimt fra drømmepåska i Valdres og Jotunheimen. Vegen over Flya var stengt ved Garli, men brøyting var i gang. En kar som jobbet ved Vandrerhjemmet påsto veien skulle være brøytet ei uke før midten av april.

Framstår som hjelpeløse Finnmarkinger framstår som late turgåere som ikke evner å oppleve naturen dersom det ikke går vei dit, mener polfarer og friluftskjendis Stein P. Aasheim. Det får ikke stå uimotsagt. – Noen må ta til motmæle mot holdningene som Porsanger gjør seg til talsperson for, sier Aasheim til Finnmark Dagblad etter å ha lest de flere medieoppslag om saken om planerte løyper for motorferdsel for de fjellfarende. Han understreker at han ikke er imot skuterbruk, men mener debatten gir et inntrykk av at finnmarkinger ikke evner å ta seg fram i naturen med mindre busker og ujevnheter er fjernet. Finnmark dagblad: http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article6530194.ece

Jeg ser at tråden jeg startet for en tid tilbake har engasjert mange her på Fjellforum. Flott at folk er engasjerte. Som med de fleste tråder her på forumet går de litt på kryss og tvers. Mitt poeng var å få en meningsutveksling om hvorvidt vi legger for mye vekt på utstyr i forhold til det friluftslivet vi bedriver. Er det ikke likegyldig hva slags utstyr vi bruker når det egentlig er naturopplevelser vi søker? Her er synspunktene forskjellige, og takk for det. Men åkke som, jeg mener nå at vi bør bli litt mer nøysomme med hensyn til friluftsutstyr og bekledning. Utstyr for å bedrive friluftsliv er i dag ”Big business.” Dette mener jeg er galt. Det burde tvert imot være nærmest gratis å bedrive friluftsliv i vårt vakre fedreland. Med Allemannsrett og Fjellov er det duket for fråtsing i norsk natur. Der er det ingen som spør etter antrekk.

Litt pepper i all vennskapelighet må en tåle når en spissformulerer seg litt for å få en diskusjon om et interessant tema. Undertegnede er i aller høyeste grad opptatt av å ha riktig utstyr og bekledning for ulike forhold. Det har blitt litt gjennom femti år. Det som er mitt anliggende er at jeg blir mer og mer skeptisk til at sider ved friluftslivet er blitt storindustri hvor moter og merkevarer blir hovedfokus. Det er bare å tømme postkassa, så har en lesestoff for hele uka. Når det er sagt er utstyrsboden min delt av to sønner, ei datter og ei turglad kjerring. Her finnes en 25 år gammel lavvo, en allykano fra 1989, fjelltelt til ca. 700 kr. kjøpt gjennom Bokklubben villmarksliv. Når jeg ser på bilder tatt på turer for 20-25 år siden er bekledningen stort sett den sammen . Men en og annen ny duppeditt vanker jo, hovedsakelig til jul og bursdager. Packraft neste.

Etter min mening er det ikke noe som heter frluftsutstyr. Man kler seg bare etter forholdene. Skal man til fjells, tar man ganske enkelt på seg noe varmt underst, (ull) et eller to tjukke plagg utenpå, (en ull- eller fleecegencer) og ei jakke ytterst. Alle har dette i skapet. No problem.

Som ivrig leser og følger av tråder og innlegg på Fjellforum, er det én ting som slår meg; nemlig opptattheten av utstyr. Jeg kan godt skjønne at dette er viktig når en skal krysse Antarktis, men for noen dager i norsk utmark synes dette meg noget overdrevet. Her diskuteres skallbekledning, soveposer og underlag over en lav sko, selv om det bare gjelder en ukestur i vanlig, norsk natur. La oss nå heller rette oppmerksomheten mot naturopplevelsene vi søker og glem alt det fancy utstyret noen tror de trenger for å oppleve dette. Leve det enkle friluftslivet!

Et triks når det gjelder barn og kniv kan være å slipe et hakk i knivbladet som er skarpt og kan spikkes med. Resten av bladet slipes rundt og ufarlig.

Skulle jeg, mot formodning, bli salig og komme i de saliges boliger, da skal jeg si til erkeenglen: -jeg har sett noe som var hvitere en vinga dine, Gabriel! Jeg har sett myrulla blømme på Lomtjennmyrene heme på jorda. (Hans Børli) God Jul!!!!!

Jada, for det meste. Men vi tok vare på hver eneste fisk, sjøl om vi hadde et svare strev med frakt ned fra fjellet. Det var også mer enn vi ser på bildet. Sekkene som gikk med fly sørover var litt overvektige for å si det sånn. Men SAS i Lakselv var greie, de. Vi ble enige om å drive litt matauk da rypene ikke ville åpenbare seg for oss. Fisken i disse vannene er av beste kvalitet.

Fisket på høsten kan være bra det, f.eks. i Finnmark i høstferien.

Naturen har kostet flere mennesker livet enn trafikken. Hittil i år har ni mennesker blitt drept på veien i Troms. Ingen i Finnmark. Hva er forklaringen på dette nedslående antallet omkomne i naturrelaterte ulykker i år? En urovekkende trend? Tilfeldige variasjoner? Nordlys: http://www.nordlys.n...icle6250452.ece

1,2 millioner for rypejakt. Bestanden er lav i år, men i flere private terreng er det fortsatt bra med ryper. Nå frykter flere at jakten blir for eksklusiv. Sjekk DN: http://www.dn.no/dna...icle2472730.ece

Fra en magisk sommerkveld i Femundsmarka i begynnelsen av juli.

Ingen fare for rypene i Finnmark. Det er Høgskoledosent Torstein Storaas ved Høgskolen i Hedmark, Evenstad, som i en pressemelding avslører resultatet av årets berekning av rypetetthet. Det er ingen alarmklokker som kimer for Finnmark. - For rypene i Norden er det ingen panikk, men man bør følge med på utviklingen på Østlandet og i Trøndelag der det har vært en betydelig nedgang, påpeker han. http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article577488.ece

Vet ikke om de er rødere, men fine var de. Tatt i sommer noe lenger nord på Børselvfjellet.

http://steinm.blogspot.no/

Mange er bekymret for at ferdselen i denne vår populære nasjonalpark skal sette for store spor etter seg. Etter å ha ferdes i området i flere år deler jeg ikke denne bekymringen. Til å være besøkt ev såvidt mange tusen mennesker i løpet av sesongen er pasienten i forbausende god form, synes jeg. For to år siden var det en del søppel å irritere seg over, men i fjor og denne gang var det lite å se til dette, til tross for at jeg gikk i de mest besøkte områdene. Femundsmarka bød på de samme store naturopplevelsene som den alltid har gjort. En del folk i "lysløypa," men beveger du deg litt utenfor allfarvei har du marka nesten for deg selv. Legger ved noen bilder fra turen og håper de kan få folk ut av sofakroken.

FJELLTELT: Villmarksliv og Klikk.no har testet seks fjelltelt til tøff turbruk. Denne gangen har de tatt for seg fjelltelt som først og fremst er skikkelig lette, og som passer til en eller to personer. Sjekk her: http://www.dagbladet...klikk/21688603/

Tenk litt over om du har lyst til å bli kjent med kyst eller innland. Det er store forskjeller både når det gjelder natur og kultur. Jeg kan gjerne anbefale Havøysund, hovedstaden i Måsøy kommune, ytterst på Porsangerhalvøya med Barentshavet som nærmeste nabo. Her kan du bedrive friluftsliv i det uendelige.

Fin dag med min gamle mor på aldershjemmet og øvrig familie. Eneste aberet at det da ikke blei fjelltur. Har forøvrig gått 55 år i tog, så i år tok jeg det fra sidelinja.

Fjellveier Åpning av fjellveier våren 2012 14. mai 2012 Det er ennå vinterlig i Ringsakerfjellet og ingen ubrøytede veier er pr dato åpne. Etter påske har det vært flere større snøfall og kjølig vær, og det ser generelt ut til å bli sen snøsmelting. For ubrøytede veier gjelder: Når snøsmeltingen begynner for alvor og kun kortere strekninger med snø og is stenger veiene, vil vi brøyte vekk snøen for å gjøre veiene framkommelige med bil. Det forutsettes da at mesteparten av veien har tørket noenlunde opp og kan belastes med trafikk uten skader. Det må være parkeringsmuligheter mot de enkelte hyttene før veier tas opp. Vi vurderer fjerning av snø på fellesveiene for å skape tidligere tilgjengelighet når det ligger til rette for det mhp snøsåle, snøkonsistens og punktene ovenfor. Dette vil si: Birkebeinerveien Snødekt, ikke kjørbart Hytteveier Aksjøen, Elgåsen, Kuåsen Snødekt, ikke kjørbart Hytteveier Kroksjølia, Gulmundsvei Snødekt, ikke kjørbart Hytteveier Gammelskolla Snødekt, ikke kjørbart Hytteveier Skvaldra Snødekt, ikke kjørbart Hytteveier Øyungen Snødekt, ikke kjørbart Brøyting av hovedveier i Pihl AS Regler for brøyting av hovedvegnettet finne du på denne linken: Brøyting.pdf Innenfor Pihl AS sitt område er det i alt 120 km med bilveger som mot avgift er åpen for trafikk. Her er det et prissystem bygget på enkelt tur, 3-dagerskort, ukekort, månedskort, sesongkort og årskort, se prislister sommer 2012: - Bergundhaugen Bomstasjon , - Brumund Sag Bomstasjon , - Års-/sesongkort . Det er en helårs bomstasjon ved Brumund Sag, en automatbetjent bomstasjon ved Bergundhaugen, samt 2 bomstasjoner - Elgåsen og Øvre Åstbru - som er betjent bare om sommeren. Om vinteren er det bomstasjon på Storåsen ved Sjusjøen. Denne betjener parkeringen på Storåsen og trafikken fra Storåsen til Aksjøen gjennom vinteren. Foruten billettsalget og salg av jakt og fiskekort, yter bomstasjonene service overfor de vegfarende, de beiteberettigede, hytteeiere og andre. Vegnettet som knytter de forskjellige hytte- og seterområder sammen, har tilknytning til Brumunddal, Moelv, Lillehammer, Øyer og Stor Elvdal. Birkebeinervegen (Torevegen) går fra Sjusjøen til Messelt i Stor Elvdal. Fra Sjusjøen går den nordøstover forbi hytteområder og setervanger: Storåsen, Kroksjøen, Kuåsen, Elgåsen, Aksjøen, Storstilen og Øvre Åstbru bomstasjon og Gammelskolla. I vinterhalvåret fra ca 01.11. til 01.06. er Birkebeinervegen stengt fra Aksjøen til Øvre Åstbru. Strekningen Storåsen - Aksjøen brøytes hele vinteren. Åstdalsvegen begynner ved Brumund Sag innenfor Brumunddal. Inne i Pihl AS passerer man Tom seter før man kommer til Hamarseterhøgda hytteområde. Veien går videre inn i selve Åstdalen ved Hamarseter, for så å passere setervangene Olshølen, Åkerseter, Kvarstadseter og Skvaldra før en kommer inn på Birkebeinervegen ved Øvre Åstbru bomstasjon. Her fortsetter Åstdalsvegen videre inn i Øyer. Setervegen Bergundhaugen - Nyskolla går fra Bergundhaugen gjennom setervangene Blæka, Løvlia og tangerer setervangene Stenstilen og Storstilen, der den kommer inn på Birkebeinervegen. Vegen går også gjennom hytteområdene Løvlia ( Nes Almenning ) , Ljøsheim og Grunnåsen. Vegen fra Kvarstadseterlia til Storstilen er også vinterstengt.