Nils

Takker for tipset om Haugfoss Erling! Vi dro i ens ærend for å se den fossen idag lørdag, men naturlig nok ble det brukt litt tid på Blaafarveverket også når vi først var der. Fossen har nok krympet litt siden du var der, men ikke fryktelig mye. Det brølte temmelig voldsomt idag også. Imponerende krefter! Jenteungen på 2 og et halvt år var minst like begeistret som pappaen sin tror jeg.

Vet ikke hvilke topper du hadde i tankene, men rent generelt kan jeg si at på de aller, aller fleste toppene i Jotunheimen er det unødvendig å drasse med breøks på denne tiden. Jeg har hatt temmelig mange toppturer i Jotunheimen de siste 15 årene, og antall ganger hvor breøks har vært kjekk å ha med, kan jeg nok telle på en hånd (kommer ikke på flere nå ihvertfall... ). Det har kun vært på turer hvor vi har benyttet bre for å komme til topps. En og annen bratt snøfonn har vært en tanke for hard en sjelden gang hvor øksa ikke var med, men da har vi funnet en vei utenom. Harde snøfonner er vanligvis et langt større problem fra september og utover. Det er brukbart med snø igjen i Jotunheimen fortsatt ifølge turrapporter jeg har sett de siste dagene: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9108 http://www.tinderangling.no/Album/album070630/index.html

Ja, det så jo ikke direkte kjedelig ut det heller! Er nok en smule lei meg for at jeg heller ikke nå fikk blitt med på den traversen (Morten prøvde også forgjeves for et par år siden. Morsomt terreng, med smale egger og utfordringer på rad og rekke, men ikke lenger enn at man fint greier det på en dag. Takker for mange herlige bilder og interessant rapport! Spesielt flott med de 2 bildene hvor detaljene er zoomet inn og du har inntegnet ruta/vanskelighetene. Hørtes litt på kanten ut de to hamrene hvor høy apefaktor var en nødvendighet. Når Robert strekker seg så lang han er, må jeg si det er godt gjort av deg eaa og komme etter. Jeg gikk vestflanken i 2004: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1625&highlight=semelholstind+nordre Brattest og noe stileting i nederste del, ellers en kurant vei opp om man vil korte ned turen bitte litt og ikke frykter bratte fjellsider alt for mye. Obs, her var du nøyaktig 200 meter for høyt eaa. Nordre er vel 2004? Nei, du sier ikke det... Ikke bare "walk in the park" der Robert?

Ja, det bør dere ikke få noen problemer med. Noe lett klyving opp mot Stølsnostind fra 2001-toppen. Vi gikk i kant med breen deler av ruta mellom Falketind og Stølsnostind, men mellom 2001-toppen og Stølsnostind fulgte vi ryggen. Ingen problem så vidt jeg husker (var i 1997). Ja, alternativ finnes, men jeg vil ikke anbefale den for en nybegynner. Det er mulig å ta seg ned østveggen litt nord for Falketind, slik at du kommer ned på Falkbreen/Snøggeken. Men det er meget bratt, og ikke så enkelt å finne letteste vei hvis du kommer ovenfra. Ruta er tegnet inn på bilder i disse trådene her på Fjellforum: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3502&highlight=falketind+pionerruta https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1298&highlight=falketind+falkbreen Torgeir har tegnet inn pionérruta på kart i sin turrapport: http://www.nfo2000m.no/Turer/20060802/Tur20060802.html

Ja, jeg angrer litt på at vi ikke valgte vesteggen da vi var der i 1997. Ser morsom ut den veien! De bildene var litt små, enig i det Bjarne, men det er vel ikke strengt tatt antall KB som er viktigst? Du kan få mer enn bra nok bilder for webvisning med langt færre KB, som f.eks. her i en av eaa sine turrapporter: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8474 hvor bildene ligger under 400 KB. Hans bilder er ofte godt under 400 KB, og formidler vel egentlig fjellet på en god nok måte…

Prøver en ny som ikke viser all verden, da det ville ha blitt alt for lett om nabotopper hadde vært med. Hvilken topp er dette?

Vest i Nordmarka har vi Gyrihaugen (682 moh). Nord for vårt forrige bosted i Nittedal ligger Guritjernkollen (456). I Enebakk finnes Tonekollen (368). Som kjiver sier, finnes det ganske mange flere eksempler...

Jeg kom over et bilde av en snodig gran som min far og jeg støtte på en novemberdag i 1995, etter en tur til en liten topp sør for Beitostølen:

Som Jobru sier, disse rappellfestene finner du. Da vi gikk traversen i juli i fjor, lå det vel mellom 10 og 25 gamle slynger på hvert av de 4 forskjellige rappellstedene. Du finner en del bilder og info i denne turrapporten fra vår travers 26. juli 2006: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6076&highlight=polstjerna F.eks. viser bildet "Rappell 2" rappellfeste på den første og 25 meter lange rappellen ned fra midtre Torfinnstind. Vi brukte ikke sikring på klyvingen opp fra skarene mot midtre og vestre Torfinnstind. Eaa har gitt en god beskrivelse av hvordan vi opplevde klyvingen i turrapporten sin.

På den tiden dere skal til Glittertind skal det mye til for at stegjern er nødvendig. Det er helst utpå høsten når breen kanskje har tint skikkelig fram og alt er frosset ordentlig til at det kan være kjekt med stegjern på Glittertind. Midt på sommeren skulle det gå bra.

Hehe, nei for det er jo ingen som primært går hytte-til-hytte-turer der, veldig få som går Besseggen, og ikke er det så mange heller som tar en tur på Galdhøpiggen/Glittertind/Storen for å ha vært på de høyeste toppene i landet (eller driver med kommunetopp-samling ). Alle disse ligger, så vidt meg bekjent, i Jotunheimen. Summen av alle som går disse turene uten å samle 2k-topper, vil jeg tippe overgår de som er i Jotunheimen kun for å samle 2k-topper med god margin. Dette ble litt OT kjiver...

Jeg ble overvåket av selveste Dyrhaugstrollet da jeg sto på høyeste Dyrhaugstind i 1996. Vi så det ikke da vi var der, men etter fremkalling så vi at en spisshaket figur hadde sneket seg med på bildet (helt til høyre):

Denne var da pokker så vrien Jobru. Selv om du har kommet med mange hint nå, sliter jeg fortsatt med å kjenne igjen den der. Min første tanke når jeg ser hintene dine, var at platået du snakker om er Langeskavlen og at det muligens er Langeskavltind vi ser bak til venstre. Men jeg kjenner ikke helt igjen Langeskavltind der bak. Jeg har selv gått over Langeskavlen en gang, men det var på høsten og så langt tilbake som i 1994, så det er begrenset hva som sitter igjen i hukommelsen fra den turen. Det stemmer dog at hadde du dreid kameraet noe mot venstre ville vi sett Uranostind og at du må gå noe ned igjen før stigningen mot 2k-toppen begynner. Men du skriver også at høyden på platået du nettopp har gått over er like under 1800 meter, og Langeskavlen går jo opp i 1878 moh, så her får jeg ikke alt til å henge i hop. Tar du bildet like før du skal over selve Langeskavlen da...?

Gratulerer så mye Erling! En skikkelig rugg det der. Nå blir det slutt på bading i Drammenselva på 2-åringen vår når laksen i elva er så stor... Nå er det utrolig lenge siden jeg har fisket, men husker da at det å dra i land noe som er en del større enn normalen føltes ganske alright.

Denne teknikken med å lage knuter på tauet brukte vi på vår tur opp Gjertvassbreen til Styggedalstind (2387) i sept. 2004: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1727&highlight=styggedalstind+coni Se side 2 i tråden hvor en gjest/Ivar nettopp spør om disse knutene. Det var coni som lærte Morten og meg dette, så om denne teknikken kan anbefales har jeg for lite kunnskap til å si noe om. Vi fikk heldigvis ikke testet om knutene virkelig stoppet et fall ned i en sprekk den gangen.

3 bilder av denne "åsen" er her, for de som vil se hvordan en ås kan se ut : http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=29590&highlight=veobrehesten#29590 Jeg har ved mange anledninger sett lignende eksempler ved søk i Norgesglasset. Har lurt litt på hvordan det er mulig å bomme så fullstendig.

DNT beregner tiden på denne strekningen til 5 timer: http://www.turistforeningen.no/turplanlegger/trail.php?tr_code=jot12&x=5&y=9&v=3 Er du ung og sprek, bruker du sikkert noen kortere tid... Legger du inn en del pauser underveis, vipper du kanskje noe over 5 timer.

Ja det var ekstra artig med et dykk inn i en lite kjent fjellverden. Storslagent landskap! Nydelig med disse kjempene som ligger der langt inne i fjellheimen og gjør det til en liten ekspedisjon om de skal beseires. Takk for denne beretningen pb! Og kjempeflotte bilder!

Ja det kan du si Svein! Resten ser jo ut til å ha vært planke for disse gutta.

Imponerende coni! Den botnen har jeg skuet inn i med skrekk og gru mange ganger. Disse hengebreene i nordsiden på vesle Skagastølstind ser temmelig rasfarlige ut, noe de sikkert er også. Da eaa, Robert og jeg satt og halvsov på Skagstølsryggen ved Halls Hammer i fjor, raste det jo ut store ismasser litt nærmere Styggedalstindane. Må ha vært et heftig og et flott skue å stå nede på Styggedalsbreen omgitt av hengebreer og styggbratte fjellsider på nesten alle kanter. Husker jeg sto å kikket nedover mot Styggedalsbreen fra ryggen mellom vesle Skagastølstind og Sentraltind ifjor, og må si det fristet ikke noe særlig å sette utfor den akebakken! Dere er råe, men så vet jeg at du liker bratte snøbakker coni. Jo brattere, jo bedre! Lekre bilder, og spesielt nr.22 viser godt disse hengebreene. Flott! Bilde nr.33 er også tøft!

Uke 29 er jo godt ut i juli, og på den tiden har jeg hatt mange turer i Jotunheimen. Sjelden at snøen har skapt trøbbel da. Heller som snilen er inne på, at fonnene er blitt fastere og uproblematiske å gå over. I nedoverbakker er de veldig ofte en fordel, så sant det ikke er steinhardt eller for bratt med steinrøys som ligger og venter på å ta deg imot i bånn. Det kan være at det i snørike år ligger igjen en del snø vest i Jotunheimen, men beveger du deg i østlige strøk bør det være bra på den tiden.

Ikke så verst vær dere fikk Atomsilda! Er en flott opplevelse å rusle rundt i sentrum av Hurrungane på en sånn dag. En liten kommentar til teksten til bilde nr.6: Du skriver Austabotntind bak til venstre, men det vi ser der er nok heller store Ringstind. Slik oppfattet jeg også østre Ringstind etter litt sondering nedenfra. Snøfeltene i sørsiden tines som regel godt opp i vårsola, og da er flanken der nokså uproblematisk å ta seg opp.

Denne følelsen har jeg kjent selv en sjelden gang Terje WJ. Når du lurer fælt på om det går an å komme seg videre i ukjent terreng. Har følt denne iveren etter å finne ut om det er mulig, og gått på litt ekstra for få vite det, istedenfor å føle usikkerheten. Enig i at det teit å kjøre på på den måten, og har tatt meg selv i det at, pokker, jeg er da ikke ute i fjellet for å stresse.

Har en liten historie fra en av min fars mange fisketurer: Han var meget glad i å fiske, og feide over mange vann og elver i Øystre Slidre. Spesielt i vannet Yddin hadde han/vi mange timer med fiskestanga eller oteren. Han bygde på 60-tallet familiehytta på Yddestølen, som ligger på sørsiden av dette vannet. Ofte rodde han/vi over Yddin til Kjølaelva på nordsiden av vannet. Han likte svært godt å tusle i viukjerrene langs bredden av elva å slenge ut noen fluer. De største ørretene man kunne forvente å få der lå på rundt kiloen, men var de halvparten var det mer enn godkjent. En gang tidlig på 80-tallet husker jeg han dro alene til Kjølaelva. Etter et par timer kom han tilbake og fortalte ivrig om en kjemperugg han hadde hatt på kroken i en kulp oppe i elva. Denne hadde han kjempet en stund med, før fisken vant. Men under middagen på hytta ble han bare mer og mer innstilt på at denne "kjempen" av en ørret ikke skulle få slippe unna. Han døpte fisken "Elmer" etter en fisk i en westernfilm han hadde sett. Etter middag dro han selvsagt tilbake temmelig innbitt. Og gjett hva han stolt kom tilbake med etter en stund...? Jo, en ørret på rundt kiloen som han hadde tatt nettopp i den kulpen han hadde mistet "Elmer" tidligere på dagen! Vi var jo selvsagt alle fullstendig overbeviste om at dette var nettopp "Elmer" som nå hadde måttet ta farvel med sitt fiskeliv.

Ulven, i innlegget over ditt jonnyronny, var der 9. juni og har i sitt innlegg linket til turrapporten sin med bilder. Etter dette har det jo blitt temmelig mye kjøligere med minusgrader om nettene mange steder.