Nils

Hvor mange er det plass til på toppen...? Skulle Morten gå for den idéen, kjenner jeg en på kontoret her som gjerne hadde blitt med. PS! Hadde denne helgen ikke vært fullbooket, hadde jeg slengt meg med Morten. Har fått litt trening i å gå i søvne nå.

Sørg isåfall for at du er der når fonna har minket nok! Det er garantert ikke stedet for en utglidning. Vi var der så sent som 21. september et år, og da var fonna bare en inntørka rosin. Det var mye fjell å gå på og fin klyving oppover. Men så sent er jo faren for nysnø meget stor, og ikke smelter den nødvendigvis heller.

Eh, siden jeg ikke har gått fra Lauvnos blir det litt vanskelig å sammenligne. Det blir jo en finere rundtur da hvis du går via Lauvnostind. Enig med Kim. Følger du den røde streken fra høyre side og kommer dit hvor den gjør en knekk oppover, var det omtrent der vi kløv/klatret rett opp på ryggen. Så er den gule streken nokså riktig til den siste bratte eggen før toppen. Der fulgte vi selve eggen, som er luftig, men lett og morsom på tørt føre. Ellers vil nok jeg også si at nordre Soleibotntind kanskje er lettest tidlig på sommeren når snøen er mykest. Da er det kurant å benytte snøfonna. Unngå ihvertfall å være der tidlig en dag det har vært minus om natta.

Jeg synes nok store Austabotntind var hakket lettere når det gjelder vanskeligheten på klyvingen, men den er noe luftigere og mer utsatt. Nå hadde vi kjempeforhold på store Austabotntind også, men får du styggevær der er nok det mer krise enn hvis tilsvarende skjer på nordre Soleibotntind. Forholdene har mer å si på store Austabotntind, ikke minst mht snøfonna som til tider ligger i veien og kan gjøre sikringsmidler nødvendig.

Fra store og ned mot skaret (mellom nordre og store) er det greit til å begynne med. Etterhvert nåes noen små hamre som omgåes i vestsiden. For å komme rundt den ene hamren blir en som regel tvunget ut på ei snøfonn som er nokså bratt. Ved myk og opptint snø går det fint å gå ut på fonna, men skulle denne være steinhard hadde jeg ønsket stegjern/isøks. Vi var der i slutten av juli 2002, og snøen hadde brukbar konsistens, med innslag av is i kanten øverst. Derfor kløv vi delvis på fjellet og gikk noe ut på fonna. Husker bare denne ene omgåelsen som litt plundrete, resten var enkelt. Fra skaret og opp på nordre er det, som også Morten påpeker, lettest hvis du går noen meter på skrå nedover/nordover, og så klyver du nokså rett opp på ryggen igjen. Vi var 3 stk, og alle kom ganske greit opp. Vanskelighetsgrad: kanskje 2+. Resten var uproblematisk på tørt sommerføre.

Da kan du bare tenke deg hvordan toppen er på en klar dag i september FranzJosef. Ikke å forakte det heller!

Et par andre topper det kanskje er mulig å nå til fots nå er Synshorn (1475 moh) og Kongsliknuppen (1386), henholdsvis nord og nordvest for Bygdin Hotell. Korte turer som vil gi fin utsikt.

Stemmer det Espen. Det letter opptaket til renna når en setter skotuppen på den bolten. På bildet jeg la ut i januar, er bolten såvidt ikke med. Den er akkurat utenfor bildekanten nederst: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2247

De ryggene satt jeg også og siklet på! Ser helt herlig ut å rusle bortetter de bredekte ryggene på ski! Mange nydelige bilder pb!

Jeg ringte Spiterstulen i slutten av april ang. veien, og den skulle være stengt t.o.m. 22. mai sa de da.

Disse treffer jeg stadig vekk på. I forrige uke kom en bekjent til meg å spurte om hva jeg skulle gjøre i pinsen. Jeg svarte at jeg skulle gå på ski på Jostedalsbreen til Lodalskåpa. Da ble øya store på vedkommende: "Ski!!??? Hvor er det snø nå da?? ". Han var en smule sjokkert kan man si.

Den kan umulig ha 20 i pf! Da jeg var der i fjor, drev jeg med kroppshøydemålinger av sørtoppen på Eggen, dvs jeg forsøkte å telle ca 2 og 2 meter opp. Gjorde et par forsøk, og slet med å få den til å bli 10 meter. Husker ikke om jeg kom over 10? Den har ihvertfall ikke 20. Så mye feil telte jeg ikke, selv om kroppshøydemålinger er en nokså usikker målemetode. Fra skaret og opp til sørtoppen er det forøvrig lett å måle.

Riktig! Jeg tok den sent på dagen, dvs. ved 15-16-tiden, tidlig i mai for noen år siden. Kjempebra forhold i renna med myk og fin snø som ga store og gode trinn. Trengte verken isøks eller stegjern. Ved dårlige forhold med hardpakket snø, ville jeg absolutt hatt stegjern/isøks (eller begge deler), for renna er bratt nok. Det man skal være litt obs på hvis man følger sørryggen opp for så å traversere innunder stupet og bort til renna, er fallende snø og is som smelter i fjellveggen ovenfor.

Joda, det er ikke så aller værst i Furnes eaa! Må innrømme det, selv om jeg opprinnelig er fra Elverum, grøfta øst for Hamar, som en viss Paus uttalte en gang. Skulle jeg noen gang (lite trolig) flytte til det området igjen, ville jeg definitivt valgt solsiden av Mjøsa. For min del er det nok bare storkjeftet bypreik. Nå bor jeg for tiden ikke i byen akkurat da, selv om det er nærme. Alt i alt trives jeg med en viss nærhet til byen og liker å bo på Østlandet. Da får jeg heller grue meg til bilturen og svelge mange sure mil hver gang fjellet kaller. Har mang en gang vært misunnelig på dere som har kort vei til fjellet... Det føles sånn nå, at jeg ikke kommer til å flytte kloss inntil fjellheimen når og hvis muligheten byr seg. Hva jeg sier og gjør om vel 30 år vil tiden vise.

Har følt det på akkurat samme måten de siste dagene! Har liksom vært nødt til å titte flere ganger på bildene for å få bekreftet at det hele ikke var en drøm. Og heldigvis var det ikke det. Tusen takk til alle for en herlig og minnerik tur! Har sjelden vært så søvnig og sliten underveis på tur før, men så har jeg aldri startet sent på kvelden heller. Merket godt at kroppen sånn rundt kl 0400 heller ville noe langt annet enn å gå på ski. Men belønningen var stor da, når vi i soloppgangen slet oss opp mot Brenibba. For et fantastisk lys! Det ble omtrent som jeg hadde drømt om på forhånd. Bra turrapport og flotte bilder Torgeir! Du hadde orket å dra fram kameraet litt tidligere enn meg ser jeg. Morsomt å se nattebildene! Nattevandringen husker jeg bare sånn vagt. Også artig med bildet fra den bratte snøbakken opp mot Lodalskåpa der isøksa var en god venn. Du har bildet nedover, jeg oppover. Noen flere bilder fra turen:

Veldig vinterlig i fjellet. Har sett Hurrungane ganske annerledes omtrent på samme tid tidligere år. Likte spesielt godt det nederste bildet. Stilig med skisporene på store Ringstind, som jo er en utrolig flott topp. Og i bakgrunnen mektige og staselige Austabotntind! Et fantastisk fjell!

Kona mi har aldri likt fjellet noe særlig. Til tross for det har hun vært med på topper som store Ringstind (2124), Storebjørn (2222), Veslebjørn (2150), Storgrovhøe (2259), gått Urdadalsryggen m.m. Galdhøpiggen og Besseggen gikk hun før hun traff meg. Likevel er hun fortsatt uinteressert i fjellet, ihvertfall topper. Har ikke klart å omvende henne. Men det må jo sies at jeg er veldig imponert over at hun har blitt med på så mange toppturer når hun ikke er glad i fjellet. Selv om hun oftest var med mens vi ennå var nyforelsket...

Du blir ihvertfall godt kjent i lia opp fra Netosetra eaa! Første gang vi skulle prøve oss på Hestbrepiggane (til fots sent i juni), kom vi ikke lenger enn til 2132 før regn og vind fikk oss til å gjøre helomvending. Nede i lia måtte vi på returen kjempe oss igjennom våte viekjerr, så jeg husker meget godt bakken ovenfor Netosetra. Men du begynner vel å bli enda bedre kjent nå...

Ble en fin liten misforståelse der ja. Er ikke bestandig så greit når et ord har flere betydninger...

Herlig rapport eaa! Betraktelig mindre snø enn det var i Breheimen en uke tidligere, men det er jo normalt da. Men samme været hadde du ihvertfall! Spesielt med brebotnene i området. Fjellene ser så slake og udramatiske ut, med lange, slake skråninger, som brytes tvers av i fullstendig loddrette stup med bre i bånn.

Østre og midtre Ringstind bør være rimelig kurante å komme opp på i mai. Jeg var der 14. mai 2000, og været kunne ikke ha vært bedre. Vestryggen til midtre og sørsiden av østre gikk helt fint uten noen form for sikring. Sola hadde myknet snøen slik at det var lett å lage gode trinn. Det bratteste partiet på midtre var også avtint, så jeg kunne gå delvis på bart fjell. Sørsiden på østre hadde stått så lenge i solsteiken at det stadig gikk små ras av sørpe. Forholdene kan jo selvsagt bli vanskelige med hard snø på dagtid, og da kan disse toppene gi litt problemer. De er jo relativt bratte.

Godt innlegg Tom! Har selv gjort de samme tankene, både på tur og andre steder. Det har hendt både titt og ofte at jeg har tenkt på hvor heldig jeg er som har mulighet til å ferdes i fjellet. Enten jeg sittet på en topp, i en fjellskråning eller nede i en dal, har tanken streifet, tanken om hvor storslått det er å være der. På alle de fantastiske opplevelsene som ligger lagret i minnet etter 20 år med turer. Vi maser og tjaser i hverdagen og skal rekke ditt og datt, og alt det "viktige" vi må få gjort. Men når alt kommer til stykke, så er det aller viktigste å ta seg tid til å leve, og som du Tom også skriver, glede seg over de gode ting livet byr på. Det er så altfor mange som nedprioriterer akkurat det.

Hei! Jeg har ikke vært i området i det siste, men kan nå anbefale noen turer. I år skal det være mye snø i vest-Jotunheimen, sånn at breene skal være nogenlunde trygge å ferdes på. Hvis dere holder dere unna midtpartiet på Leirbreen, hvor det er veldig oppsprukket, skulle det ikke være noen fare å bruke den breen for å nå toppene. Smørstabbreen er også fin å bruke, men den nedre delen, Bøverbreen, har store sprekker, så der kan det lønne seg å svinge unna uten breutstyr. Gå f.eks opp Leirbreen mot skaret sør for Saksi (2189 moh). Hold sør på breen, dvs. like nord for Kalven og Skeii. Når dere nærmer dere skaret kan dere skrå over mot Kniven (2133) og toppen på 2077 m (Geiti på kartet). 2077 er lett å bestige, Kniven har en litt bratt snøbakke opp fra breen. Vi måtte lage trinn med skoene for å komme opp i skaret mellom Kniven og 2077. Derfra greit videre opp til Kniven. Fra skaret sør for Saksi, er det lett opp på den lille toppen (også kalt Bjørnungen) nordøst for Veslebjørn. Der får dere spennende utsikt mot Veslebjørn! Storebjørn (2222 moh) må jo anbefales! Fra skaret sør for Saksi går dere litt ned mot øst og sikter opp mot skaret mellom Veslebjørn (2150) og Storebjørn. Derfra er det veldig lett opp på de to sistnevnte toppene. Storebjørn har på sommerstid noen enorme sprekker opp mot toppen, men i snørike vintre som i år, bør det ikke være noen fare. Toppen er mye besøkt på fine maihelger. Skaret mellom Veslebjørn og Storebjørn kan også nåes fra Smørstabbreen via ei renne. Denne har jeg ikke selv prøvd. Lengst sør på Smørstabbreen ligger Gravdalstind (2113 moh) og en rekke andre mindre topper. Disse er alle lette å bestige. Mot Gravdalstind runder man topp 2015 på østsiden og går opp noen litt brattere metere, før det blir slakt mot toppen. Hør med Krossbu når dere skal dit om hvordan forholdene er på breene. God tur!

Bleia har jeg beundret nedenfra, fra Sognefjorden. Fristet med en tur dit engang, og nå som du kan bekrefte at turen opp er vel verdt, blir jeg bare nødt til å besøke toppen en gang.

Takk i like måte eaa! Du har jo også stått for en del fristelser i den senere tid. Så jeg må si det smakte utrolig godt og endelig få oppleve "the real thing" igjen. Ja Breheimen er et drømmeområde å loffe rundt på ski i. Ingen tvil om det! Du får virkelig følelsen av å vandre langt inne i fjellheimen, langt fra folk og fe. Det var ikke veldig mye skispor å se akkurat.