Nils

Å jo, jeg tror nok det Erik! Storen og Skagastølstindane ligger ikke akkurat tilbake når det gjelder klatrehistorisk interesse. Hurrungane har hatt en viss betydning i norsk klatrehistorie kan man si. Men om klatrehistorie har noen betydning for hva som er/bør være "nasjonalfjellet" er noe annet. Stetind fikk visst 43%, Snøhetta 38% ifølge denne artikkelen: http://www.fjallklubben.org/fjallet/artiklar/2-06art3.htm Ikke overlegen seier akkurat...

Var veldig kjekt med stegjern ja, allerede fra det var slutt på "strøinga". Legger ved et bilde tatt på morgenen den 5. august i år:

Jeg vil nok tro at du med din form vil kunne klare dette på en dag Torgeir. Selv om dagene etterhvert er blitt noe kortere. Da vi gikk på Mesmogtind og Langedalstind etc, gjorde vi som du har skissert, nemlig å gå opp vestflanken på søre Langedalstind, for så å nå bandet mellom Mesmogtind og Langedalstind via noen brattere fonner fra disse sørlige Langedalstindene. Ganske nøyaktig slik du har tegnet. Disse fonnene er temmelig sikkert av hardere konsistens nå enn da vi gikk der i slutten av juli 2000. Deretter gikk vi, som din plan er, til Mesmogtind, Langedalstind og til de 2 sørligste Svartdalspiggane. Etter dette forlot vi "din rute" og skar ned mot Svartdalen for å gå til Gjendebu. Vi startet fra Torfinnsbu, mens du får vel en noe kortere anmarsj til vestflanken på søre Langedalstind med ditt utgangspunkt. Ser litt kortere ut. Noen tider som kan være til litt hjelp: Fra Torfinnsbu til Mesmogtind, altså opp vestflanken på søre Langedalstind, over søre og midtre Langedalstind, og opp på Mesmogtind som du har skissert, brukte vi 4t 35min (+ to korte pauser på sørlige Langedalstinder). Mesmogtind-Langedalstind tok 50 min. Langedalstind-midtre/nestsørligste Svartdalspigg gikk på 40 min. Så spørs det hvor lang tid du vil bruke derfra og til Langedalsbandet, og videre på din planlagte rute? Starter du tidlig, vil du helt sikkert ha igjen en del timer av dagen sånn at den siste delen av ruta di er mulig når du står i Langedalsbandet. Du bruker uansett ikke mer tid enn hva vi trengte borti Hurrungane sist helg Torgeir!

Så dere fant tunellen nedenfor midttoppen på store Memurutind dere også. Artig liten sak! Interessant var det også å se Veobrehesten, og hvor mye mindre snø det var opp mot den nå sammenlignet med nesten 1 måned senere ifjor. Ser på bildet deres at det nå er dukket opp store breglepper/sprekker øverst på breen sør for toppen hvor vi gikk opp. Sammenlign med bildet fra 14.08.2005: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=1015 Vi gikk opp der snøen når høyest mot toppen.

Javisst, vi var nok heldige tross alt. Er ikke altfor mange dager i året det er plussgrader om natta i den høyden. Det blåste hele natta fra vest, og selv om vi la oss i le for vinden, kom det allikevel kastevinder over eggen som vi fikk smake på. Denne bidro en del til at vi ble rimelig kalde på morrakvisten. Dessuten, nå etter alt det varme været vi har hatt, er en blitt ganske akklimatisert, så 4 grader ble kaldt å ligge/sitte stille i uten sovepose.

Du fant tydeligvis ikke et stort drag/bred renne som skrår nedover mot vest/nordvest fra laveste mellom store Knutsholstind og vesle? Dette sees tydelig på bilder, og kan tydes på høydekurvene som et slakere område som begynner litt nord for 1490-vannet, og altså ender i skaret mellom store og vesle. Dette gir en lett adkomst til ryggen og nevnte skar. På dette bildet til eaa fra en annen tråd: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=3860 kan du se dette draget/renna som en lysgrå stripe fra laveste punkt i skaret mellom store og vesle Knutsholstind, og på skrå ned mot venstre. På vedlagte bildet nedenfor fra en tur i 1997 er vi på vei opp denne skrårenna/draget. Ellers må jeg si du sprek og temmelig høydesterk Bjarne! Hammeren ned fra midtre har jeg kun tittet ned, og den så umiddelbart ikke særlig fristende ut uten sikring. Nå skulle vi ikke gå videre mot store den gangen, så vi slapp å teste den ut. Flotte bilder fra en spennende rygg!

"Godvær" i høyden også: Natt til 6. august overnattet vi på Skagastølsryggen ovenfor Halls hammer på nesten 2300 meters høyde. Robert sjekket temperaturen ca kl 0500, og da var det +4 grader. Det føltes som 15 minus....

På norsk har jeg sett at disse skøytene kalles langdistanseskøyter: http://www.bruun.no/Vintersport/tursk%C3%B8yting_p%C3%A5_islagte_vann__sen.htm http://pub.tv2.no/TV2/magasiner/turklar/article508672.ece

Ingen tvil om at dette var en strålende tur! Med slikt vær, landskap, og med et sånt turfølge måtte det jo bli en stor opplevelse. Utrolig bra at vi fikk til denne traversen! Jeg både gruet og gledet meg til denne turen. Gruet meg litt da jeg før turen var en fersking i tauet, og bare hadde rappellert 2 ganger tidligere (sist i 2004). Det å hive seg bakpå med X antall meter under seg føles litt ubehagelig og mot kroppens vilje. Når man først henger der, er det jo greit. Og nå, etter 4 rappeller på denne traversen og 9 rappeller sist helg, er det ikke lenger like skummelt å slenge bakenden ut i dypet. Det ble en dag med det meste av terreng og opplevelser. Alt fra båtturen på Bygdin, grasbakker, løse renner, luftige og morsomme egger med fin klyving, til snillere rygger og topper, og en retur på sletter, i småkratt og vandring på ”stranda”. Og avslutningen har du også fått beskrevet så utrolig godt Erik. De siste km til Eidsbugarden er noe av det seigeste jeg har opplevd. Lyset der framme ga jeg opp ganske tidlig. Jeg kikket i stedet av og til opp mot Galdeberget og knausene nord for Bygdin, men de flyttet seg jo ikke nevneverdig de heller. Husker da vi kom inn på stien fra Gjendebu/Torfinnsbu og det var igjen ca 3 km, og vi hadde gått omtrent halvparten av de 3 km, at du kom med kommentaren: ”Dette må jaggu være verdens lengste 3 km”. Det strekket husket jeg som ganske langt, men nå var det jo lenger enn langt. Men vi kom da fram, sårføttes og trøtte. Det ble en god gjennomkjøring og oppvarming til forrige helgs tur. Noe jeg trengte, etter en heller slapp og lite aktiv vinter og vår. Selv om det allerede er lagt ut maaange strålende høyklassebilder av Erik og Morten her, drister jeg meg til å legge ved et fra rappellene tatt med ”vanlig” kompaktkamera. Siden jeg som regel var nr. 2 ut i rappellene, fikk jeg tatt noen bilder nedenfra med enten Morten eller Erik i sving. Her med Morten i farta:

Spørs det. Da vi benyttet oss av tilbudet, kom vi til Gjendebu på ettermiddagen, og båtskyssen ble bestilt for neste morgen.

Åhh, vi har glemt å fortelle om den avstikkeren Morten? Nei, det holdt nok med det vi hadde planlagt og gjennomførte sist helg. Men du er inne på noe. Strekningen Sentraltind - Vesle Skagastølstind er vel strengt tatt mere Styggedalsryggen enn Skagastølsryggen, så da kan vi vel si at vi gikk den også? Tror nok jeg ville ha sjekket opp dette. Er imponert over at dere tok sjansen på å gå langs sydbredden av Gjende mot Knutsholstangen. Den har jeg bare hørt vonde ord om (noe som ble bekreftet i denne rapporten), og dengang vi var på Gjende i 1997 og snakket med vertskapet der, ble vi nesten frarådet å gå der. Da de tilbød båtskyss for et par hundrelapper, var lommeboka kjapt oppe. En solid og imponerende rundtur er det ihvertfall dere gjorde, og spesielt med slossingen med vegetasjonen mot Knutsholstangen som forrett. Fatter ikke at du Morten orket enda en tur til til Store Knutsholstind etter å allerede ha vært der 2 ganger tidligere denne sommeren. Nå skjønner jeg godt hvorfor du Robert kløv så lett og elegant over alle hindre på turen vår sist helg i Hurrungane. Fikk litt trening her med Morten og Torgeir. En fin og interessant turrapport med nydelige bilder!

Det vi trenger nå er skikkelige vestaværsvintere, med lavtrykk som strømmer inn fra sørvest slik som vi hadde tidlig på 90-tallet og på slutten av 80-tallet. Det ga milde vintre på Østlandet, men mengder av snø i fjellet. Og selvsagt mye regn på Vestlandet og dårlig vær der , men med trusselen om skyhøye strømpriser til vinteren grunnet lave vannmagasiner, trengs det litt nedbør. Isbreene er et vakkert innslag i fjellet. Uten disse vil høyfjellsområdene i Norge ikke lenger være det samme. Jeg tenkte på det nå sist helg når vi sto på Maradalstindane og så ned på Slingsbybreen, hvor trist det er å se hvor mye den breen har sunket ned fra Mohns skar. Det er ganske mange meter med sva som er kommet fram i dagen der nå. Og hengebreene på nordsiden av Styggedalsryggen og Sentraltind slet like mye, selv om disse blir utsatt for langt mindre direkte sollys. Det var ikke igjen mye "fersk" snø på disse heller nå. Men et fantastisk syn var de, enn så lenge...

Kan skrive under på at den steinura (som så mange andre) ikke er av det mest stabile slaget. Vi slet også da vi gikk ned denne til Verkilsbotn. Mange nestenfall, og verst var når jeg tråkket på en steinhelle som var omlag 1.5m x 1m. Trodde at den skulle ligge i ro, men neida. Hele hella begynte å skli oppå underlaget sånn at jeg måtte kaste meg av. Resultatet ble litt skrubbsår på leggen. Vi pustet lettet ut da vi endelig nådde vannene nederst. Husker vi også vurderte å klatre opp pillaren mot Sagtindan/Trolltinden som dere gjorde, men siden jeg viste om en lettere vei rundt i vestsiden, ble det til at vi tok omgåelsen. Syntes forøvrig også at pillaren virket svært bratt, men at det så ut til å være gode tak oppover. Forøvrig interessant å lese om traversen av eggen nord for Veslesmeden, som inntil nå har vært ukjent terreng for min del. Kunne vært en spennende tur å gå hele runden: Austre Smedhamran, Veslesmeden, Storsmeden og så nordover Søre Smedhamran til nordre Smedhamran. Da ville man kanskje ha fått nok av løst fjell for en stund.

Ja, det er den som ligger lengst ut som har pf ca 10 m.

Det var vel ikke tilfeldigvis du som var ute og gjorde denne turen nå på lørdag 5. august Montarc? Fra Maradalstindane så vi en person som sakte jobbet seg opp den meget bratte snø/breefonna som strekker seg opp mot Mohns skar ovenfor Slingsbybreen. Det så styggbratt ut, og med alle sprekkene som Slingsbybreen har nå, må førstebestigerruta nå være en ganske så krevende rute til Storen. Mellom Slingsbybreen og breresten øverst hvor denne personen befant seg, var det også kommet fram bratte og glatte sva som ikke virket helt enkle å passere. Vi snakket så vidt med en fører fra Turtagrø som fortalte at Slingsbybreen nå hadde meget vanskelige forhold. Han fortalte at et taulag hadde gått opp der for en uke siden, og det hadde vært krevende. Å krysse breen tvers over, som vi gjorde, var mye lettere, selv om vi måtte studere breen litt for å finne passasje over.

Toppunktet på Munken har ikke rare pf'en, men det gir, som Morten også påpeker, fin utsikt. Er man først på Kalvehøgda, er det verdt å rusle ut dit en tur. Hvis det var det lille toppunktet midt i bildet som jeg har vedlagt du var ute på Jonas, ja da har du nok vært på Munken:

Etter V-6 (2049 moh) er det helt greit å ta seg ned mot øst like nordøst for toppen, litt under 1900-koten. Etter toppen, følge kanten av brefonna og ta sikte på den lille bekken som starter ca 500 meter nordøst for V-6. Så skrår man rett mot sør og mot enden på vestre Memurubre. Noe bratt akkurat der bekken starter (et par høydekurver ligger tett der). Ellers skrår man altså sørover der hvor høydekurvene har litt mer avstand mellom seg (dvs mellom 1700-1800 moh) rett øst for V-6. Vi gikk der en gang, og hadde ingen problem. Noe bratt og løst.

Det er litt forskjell på vått og tørt føre i fjellet kan man si! Heldigvis ligger det svært godt an til tørt føre nå til helgen! Lurer på om du gikk noe mer til venstre/vest for der vi gikk opp og ned i 1998? Tror vi kom opp ved det grå feltet nær toppeggen (med en liten rest av snø midt i) litt til høyre for midten av bildet, dvs. like til venstre for de største snørestene øverst til høyre. Selv om vi også hadde korte, bratte klyvepunkter, opplevde vi aldri at vi holdt på å gå oss fast. Men, så hadde vi tørre forhold mens vi var i steinura. Bygen kom da vi var nede på vegetasjonen igjen.

Høy spenning ja - var høy spenning bare å sitte å lese om turen deres jo! Det er akkurat slikt vær en ikke ønsker seg over der. Må ha vært en litt vél spennende opplevelse å være ved og på Storen når tordenbrakene gjaller, og regnet/haglet trommer ned. Og ikke minst, uvissheten om hvordan været utvikler seg når man er på Norges 3. høyeste punkt, som ikke akkurat har noen enkle ruter ned. Godt dere kom helskinnet ned og at hjelmen fortsatt var på når det regnet steiner! Flott med detaljbildene av V-skaret! Man kan jo nesten klatre opp til midtre Skagastølstind på skjermen her. Ellers var det flere interessante og informative bilder Ole-Petter! Bare så synd at uværet ikke klarer å holde seg unna Hurrungane litt oftere, og at været heller ikke ble som varslet. Men neste gang... Synes det begynner å lukte litt eaa og Hestbrepigg-syndrom av dine Storen-besøk nå. Det virker ikke som det var noen fare for kø over ryggen denne dagen? Møtte dere i det hele tatt noen oppe på ryggen/toppene?

Har prøvd å plotte inn noen navn på bildet ditt Fjellfinn (har ikke noe særlig til bildebehandlingsprogram på maskinen jeg sitter ved nå, så kvaliteten er så som så. Måtte beskjære bildet også):

Har lest at du fra Bessheim bør du regne 7-8 timer tur/retur.

Du har fått deg noen herlige klyve-/klatreturer på et par dager nå Ole-Petter! Først Urdanostinder, og så Soleibotntinder. Fantastiske tinder og egger for de som liker luftige opplevelser! Sønnen din må da begynne å få noen topper på samvittigheten tross sin unge alder? Synd han måtte stå over Soleibotntinder, men gnagsår er ikke spesielt behagelig og gir fort en time-out når det gjelder turer. Selv sitter jeg her med en saftig blemme bak på hælen etter onsdagen, og det med fjellsko som definitivt er skikkelig inngått. Eller kanskje snart utgått... Mange fine bilder fra kjent terreng, og flott at du deler opplevelsene med oss andre!

Det burde gå helt fint å gå på både Leirhø og store Memurutind på samme dag Filip, hvis du har brukbar form. Skråningen sør for Leirhø mot Veoskardet er noe bratt ja, men ikke vanskelig. Ofte ligger det en snøfonn der, men i år hvor veldig mye av snøen har smeltet spørs det hvor mye som er igjen. Her er en turrapport fra en lignende tur skrevet av Ole-Petter: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3383&highlight=leirh%F8+store+memurutind God tur!

Glitterheim skriver på sin hjemmeside at gangtiden er ca 1t 30min: http://glitterheim.no/info.aspx?t=reise Jeg har bare syklet, og mener jeg brukte ca 30 min hver vei. Glitterheim anslår sykkeltiden til ca 45 min.

Solid tur evenl! Synd dere var såpass uheldige med været på en så lang travers over spennende og storslåtte tinder. Joda, de setter seg av og til fast mellom steiner, men jeg synes allikevel nytteverdien har vært større enn ulempene. Har brukt teleskopstaver de siste 8-9 årene, mye pga av et kne som kranglet midt på 90-tallet. I oppoverbakker gir stavene et ekstra skyv og man får brukt overkroppen også. Særlig ved oppstigning på lange snøfonner eller i terreng som ikke er altfor steinete er de gode å ha. Nedover, som også MariusRH nevner, spares knærne en del. Fine ved nedstigninger med avsatser og hyller hvor man bare senker seg ned. PS! Greit å av og til sjekke at leddene i stavene ikke har skrudd seg opp! Ellers har de vært kjekke å ha ved kryssing av bratte og harde snøfonner hvor vi ikke har hatt med isøkser og kryssing av elver. Ved kryssing av Leirungsåe hadde vi også god nytte av stavene en gang. Jeg hadde staver, ikke kameraten min. Først gikk jeg over barbeint på steinete underlag, så kastet jeg stavene over elven til kameraten min: