Nils

Moro å lese om denne traversen igjen Atomsilda! Er jo bare et år siden vi gikk samme turen (som du tydeligvis hadde lest om ), og minnene sitter foreløpig temmelig sterkt. Er en spennende og flott tur dette! Kjenner litt igjen din følelse over å hive deg ut i en rappell når du aldri hadde gjort det tidligere. Jeg hadde riktignok rappellert før da vi sto på kanten vest for østre Torfinnstind, men det var 2 år siden forrige gang, så det kilte litt i mageregionen hos meg også da. Er litt uggent å kaste seg bakover; strider liksom litt i mot kroppens vilje. Forresten litt artig med nærbilde av klyvingen opp mot vestre Torfinnstind. Husker denne omtrent som eaa har beskrevet den i sin turrapport. Prøver å memorere ruta opp, og tror jeg kjenner igjen stedet hvor personene står på bildet ditt Atomsilda. Det ser bratt ut ja, men det var det også i virkeligheten!

Dette begynner å ta av! Høres ut som han har blitt vél ivrig nå! Disse stedene du nevner her eaa er jo plasser vi vanlige, dødelige ikke bør bevege oss i usikret selv på tørre, fine dager. Med det været dere hadde i helgen, høres det helt hinsides ut det Mayhassen har drevet med de siste dagene. Det går an å velge omveien av og til. Faktisk er det ikke rare ekstra svingen man behøver for å gå nordover fra store Veotind (2240): Litt ned mot øst, til skaret mot nordre Styggehøbretind (2167), og så krysse rett over breen mot nordre Veotind. Å spasere over den lille brebiten der må være langt mindre hasardiøst enn nordveggen på store Veotind. Sistnevnte kan jeg ikke huske å ha hørt om at noen har klatret – før nå! Blir jo forsåvidt meget interessant å høre hvordan det faktisk var da. Nei, Mayhassen, håper vi får se deg her inne snart, som et bevis for at resten av turen gikk bra. Så skal vi andre prøve å messe videre med våre formaninger. Vi kan jo tro at det hjelper...

Kan det tilfeldigvis være at vi ser opp mot Stabben, den nordre på 827 moh, på Stabblandet? Er ikke fryktelig kjent der oppe, og ikke er det mye å kjenne igjen på bildet ditt MortenM, så dette blir et skikkelig langskudd…

Da gjetter jeg på at fjellet vi ser er Dønnmannen (858), og du tar bildet fra Hestadtind, østtoppen (701) "gi".

Torgeir gikk over breen sommeren 2001: http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=1199&highlight=hol%E5breen+sommeren+2001#1199 Se slutten av hans innlegg. Holder du deg nord for vestre (2039) og midtre Holåtind (2047), der hvor breen nærmest er helt flat, skal det mye til at du risikerer all verden. Vil du se breen ganske avsmeltet, gå inn på: http://www.norgeibilder.no/ Søk på Holåbreen under ”Stedsnavn” til høyre. Bruk så zoom- og panorerfunksjonen (oppe til venstre) for å komme til vestre del av breen. Der ser man godt at sprekkene begynner litt sør for vestre og midtre Holåtind.

Det stemmer det Alek! Denne dagen hadde vi tenkt å fortsette med resten av Hestbrepiggane, men et lavtrykk fra sørøst feide inn et halvt døgn for tidlig. Her begynte det sånn smått å regne, og returen ble lagt tilbake til Netosætre mens tåka la seg over Hestbrepiggplatået. Noen som kjenner seg igjen med sånt vær i disse traktene...

Utrolig flott panorama pb! Veldig kjekt at du har satt på navn med høyder. Mye vilt og vakkert å beskue på det bildet!

Tja, dere kan f.eks kjøre opp på Venabygdsfjellet hvor Muen (1424 moh) er en populær topp som bør gi vid utsikt. Der ligger det flere lett tilgjengelige topper. Eller dere kan ta turen til Vinstra og kjøre opp på fjellet nordøst for tettstedet, mot Afstjønna, Krøkla (1254), Gråhøa (1431)… Sistnevnte gir stor og vid utsikt, blant annet mot Rondane. Parkér på veiens høyeste punkt mellom Krøkla og Gråhøa. Lettgått terreng mot toppen av Gråhøa derfra.

Astrid, den store kladeisen der bak til høyre er et stykke bak gutta, og toppen er ikke noen av de du nevner. Du er noen få mil unna vårt ståsted på bildet. Toppen til høyre er forresten den høyeste i dette området.

Siden jeg er født og oppvokst på Elverum, burde jeg kjenne til De Nordiske Jakt- og Fiskedager som arrangeres hvert år på Norsk Skogmusem: http://www.skogmus.no/innhold/jf/jf_forside.html I menyen til venstre har du noe som heter utstilleroversikt, kanskje den kan hjelpe deg.

Eaa har et meget godt bilde av partiet fra eggens laveste punkt og opp til toppen av Skeie, hvor hammerene kommer godt fram: http://www.fjellforum.com/download.php?id=6847 Det som ikke vises her, er utenfor bildet til venstre så går det ganske bratt ned mot laveste på eggen. Fant ikke noe godt bildet av dette i farta... Dette bildet viser hele eggen sett fra Veslebjørn: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=6829

Ja, det må jeg visst!!!! En skikkelig kortslutning der gitt! Sånn går det når man er blitt skeiv i øya etter mye titting på skjermen og matpakka ikke har blitt fordøyd ennå... Godt du følger med eaa!

Mayhassen, jeg må som de andre har kommentert si at du er jaggu ikke skvetten! Jeg har fryktelig lyst til å lese flere av dine flotte turrapporter her inne, så jeg håper du kjenner dine begrensninger i fremtidige turer også. For det er virkelig kos å lese om dine race gjennom fjellheimen! Meget levende og bra skrevet, og med kartene kan man enkelt følge med på turen. For det første, å klatre ned hammeren sør for store Svartdalspiggen har jeg ikke hørt at noen har gjort før. Jeg har ikke vært inntil denne og sett, men har skjønt utfra tidligere turrapporter og bilder at dette er rappell eller klatring. Men du lister deg ned denne usikret… Kan tenke meg hjerterytmen da ja. For det andre: Morten mener sikkert nordvesteggen her… Denne har jeg også inntil nå regnet som sikringsterreng, men du gyver også opp der uten! Jeg var selv med Morten og Ragnar opp denne i 2005: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3386&highlight=rauddalseggi+vesteggen Ragnar skrev også turrapport den gang med noen flere bilder fra klatredelen: http://breogfjellsport.no/dir/pictures/album_window_main.php?albumID=276 Denne hammeren opp mot Rauddalseggje følte vi lå på grad 3-4, med opptaket i starten som det vanskeligste. Syntes det var kjelkete der med slitte fjellsko og baktung sekk. Meget friskt av deg å klatre den usikret! Fortsetter du sånn, blir du en av få som tar alle 2k’ene uten å ha brukt tau… Ja, jeg registrete at gjengen fra tinderangling.no målte denne til over 10 også. Merkelig, for der følte jeg knapt at det gikk oppover/nedover. Utrolig hvordan 10-13 meter blir til ”ingenting” når det er over litt avstand… Mayhassen, fra din tur over Mjølkedalstind skriver du: ” Jeg raste oppover siden, brant alt kruttet før jeg nådde 1900m og måtte trøstespise litt sjokolade for å få beina i gang igjen. Været varierte veldig og jeg gikk de siste par hundre i skyene. Jeg satt nok en god halvtime på toppen før jeg fortsatte i samme retning som jeg kom fra, nedover den litt brattere sørøst siden. Nå var det retning Snøholstinden 2141 som gjaldt. “ Fortsatte i samme retning som du kom fra??? Du gikk vel opp nordvesteggen, og fortsatte ned mot sørøst ser det ut som på kartet? Ellers skal jeg la være å kommentere dine snøfonnaketurer , annet enn at du er god til å utnytte de. Du hadde definitivt vært nede før meg! Og din retur fra store Urdadalstind var meget original ja! At det går an å ta seg ned der var nytt for meg. Takk for god underholdning Mayhassen! Mye spennende og mange nye ruter å lese om her, og noen dagsetapper med et tempo som jeg er imponert over. Og ikke minst at du holder på så mange dager i strekk. Jeg synes en helg holder i massevis, og lever lenge på det…

Opp kan du regne med rundt 4 timer, ned igjen ca 2 timer. Det skulle være et tempo som gir tid til litt fotografering, matpauser, tekniske hviler og lignende. Da vi gikk opp fra bilveien i 1996, brukte vi i underkant av 3 timer til store (2204) via de to vesttoppene. Vi stoppet ikke så mange gangene på veien opp, men vi hadde heller ikke sjumilsstøvlene på. Dessuten gikk vi usikret opp på tørt føre (litt nysnø innimellom noen steiner mot toppen). Mellom V1 (2100 m.) og store (2204) brukte vi 24 min. ser jeg av loggen.

Jeg hiver ut en ny: Hvor står disse gutta? Hva ser vi bak?

Ja, blant annet her, hvor noen kandidater er nevnt: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8913&highlight=vanskeligste+topp

Mange fine bilder fra et landskap jeg har fartet litt i. Mye kjent og kjært å se der Barre, og bildene dine vekker minner fra turer på 80- og 90-tallet. Oskampbua ligger nydelig til ja, med Jotunheimen som bakerste kulisser i vest.

Ja det tviler jeg ikke på, når man blant annet ser bilder som dette: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=7703 Det gir en god porsjon fjellsug å se sånt landskap. DEN ryggen i forgrunnen, med Monte Rosaplatået der bak og Dufourspitze med naboer… Herlig! Neste gang du skal nedover kan jeg kanskje få slengt meg med, om det blir noen år til i hvert fall…

Du kan jo prøve naboryggen, Hellstugutraversen. Fra nord er det en fin rangletur uten behov for sikring til du har gått over midtre Hellstugutind (2339). Videre opp til store (2346) derimot, er det mer tvilsomt, og flere hammere der er vistnok i grenseland mot taubruk. I denne turrapporten gir Morten en beskrivelse av vanskelighetene der. Det er forøvrig greit å avbryte traversen etter midtre (2339) og ta bratt ned mot Urdadalen. En travers av store Memurutind er ca på nivå med Urdadalsryggen. Mellom vest- og østtoppen ligger det små utfordringer på eggen bortover: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3634&highlight=store+memurutind Ellers har du Bukkeholstraversen, og her kan du nøye deg med travers av store Bukkeholstind, som foregår på tidvis smal egg og med litt lett klyving. Hele Bukkeholstraversen fra nordre Bukkehø (2100) til søre Bukkeholstind (2058) er lengre, og har ikke hele tiden den luftigheten som du finner på Urdadalsryggen. Uranostind via søreggen er over Urdadalsryggen i nivå/vanskelighetsgrad. Førstnevnte er gradert til 2-3, og er svært luftig et par steder: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8636&highlight=uranostind Du finner flere turrapporter fra den turen her på forumet. I Hurrungane gir Dyrhaugsryggen ( https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6639&highlight=dyrhaugstind ) deg en flott rangletur på 2-er nivå hvis du går helt til sørtoppen, det samme gjelder Soleibotntindene. På sistnevnte travers er nordtoppen den mest utfordrende (2-3): https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6387&highlight=soleibotntind

Her (og i del 1 fra din Alpe-tur) var det virkelig mye snadder å titte på for en som over middels fjellinteressert! Mye heftige fjell og breer, og spesielt Chamonix-serien med skyene var utrolig lekkert! Må ha vært noen aldeles fine dager, selv om Mont Blanc forble bortgjemt i skyene og fortsatt er ubesteget.

Siden du tar bilde fra Norge og inn i Sverige, er det stor sjans for at bilde er tatt i østlig retning. Jeg tipper at den bratte og karakteristiske toppen på bildet ditt heter Bállek (1331 moh), og at vi helt til venstre ser noe av det 1768 meter høye Nuortta Sávllo? Du befinner deg øst for Balvatnet, dvs. nesten 2 mil sør for Sulitjelma...

Hvis du ser nederst i denne turrapporten: http://www.tinderangling.no/Tur/tur070318.html vil du finne rutevalget disse gjorde da de var på Midtrondene og Digerronden hentet fra deres GPS. De gikk ned vest for Midtrondene (ovenfor Galenbotn), og opp en bekkedal som endte mellom Midtronden-toppene lenger øst. Det er også på disse stedene høydekurvene på kartet viser at fjellsidene er minst bratte, blant annet. En annen mulighet er å ta opp slik at du kommer opp i skaret mellom østre Midtronden og Høgronden. Der ser det også noe mindre bratt ut. Ellers er det sikkert flere muligheter, men noen merket sti finner du trolig ikke (jeg har ikke saumfart sørflanken på disse toppene ). Det er vel bare å ta opp der det ser minst bratt ut på kartet. Du MÅ ihvertfall ikke over Høgronden for å gå over Midtronden og Digerronden.

Ja, jeg har også sett bruk av superlativer på motiv som jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i, og følt litt av det du er inne på med at de blir oppbrukt. Uttrykk som f.eks ”utrolig flott” og ”fantastisk” går mange ganger igjen på bilder som jeg personlig synes er relativt tamt. Klart det da føles meningsløst at det settes sånne ord på noe så ordinært, og jeg tenker kanskje i mitt stille sinn at ”jaja, hver sin smak”. Og det er nettopp det det handler om, som vi begge har vært inne på, smaken, og den må folk få lov til å ha. Det er kanskje meningsløst med sånne superlativer for den som ikke er enig, men ikke for den som nettopp finner det aktuelle motivet for fantastisk eller enestående. Ja, for eksempel...

Ikke verst nei, med så lite klatreerfaring, eller mangel på sådan. Fornuftig å bruke tiden da. Hvilken vei gikk dere? Storen først eller sist?

Hehe, godt du får deg en latter i hverdagen da Svein. Men hvorfor skal det nødvendigvis sammenlignes med f.eks Himalya eller Alpene? Oyvindbr dro inn en setning om hva som er vakrest HER i landet, og det var den kommentaren jeg ihvertfall slang meg på. Tror de fleste er fullstendig klar over at det finnes mer imponerende og høyere fjell i utlandet, men det må være lov å vise begeistring over den norske naturen også? Skal de som skriver turrapporter her inne like så godt kutte ut superlativer og slutte å uttrykke sine følelser over det de ser og opplever? Det er jo alltids noe fra utlandet som er langt flottere... Selv synes jeg ærlig talt ikke at motivet til Bjarne Lindholdt er så veldig ordinært sammenlignet med f.eks Alpene eller Himalaya! Naturen på det bildet, og mange andre steder her i landet (bl.a Lyngen og på nordvestlandet), kan i høyeste grad hamle opp med hva utenlandske fjell har å by på av skjønnhet og storslagenhet. Og det er skjønnheten, og dragningen til fjellets storhet som Bjarne Lindholdt så korrekt uttrykte, jeg kjenner ved motivet hans. Jeg vil påstå at jeg etterhvert har sett temmelig mange bilder av fjell fra forskjellige deler av verden, men det er allikvel noe helt spesielt ved motivet på Bjarnes bilde, noe som gir meg en skikkelig godfølelse. Smaken er som med baken vet du ... Enig. Matterhorn er et utrolig majestetisk og flott fjell, noe jeg ble fascinert av allerede som barn da jeg så bilder av fjellet. Allikevel er skjønnheten i naturen i Bjarnes bilde fullt på høyde med Matterhorn, og vel så fantastisk!