ozzi

Et kjapt søk på google gav disse svarene. http://www.luftkvalitet.info/data/reports/Du%20b%C3%B8r%20velge%20piggfrie%20vinterdekk%20om%20du%20kan1.pdf http://www.bt.no/lokalt/bergen/article301179.ece Har hørt om lignende resulat flere ganger. Det meste har med kjøremønster å gjøre. Når svingene blir brukt til akselrasjon og nedbremsing er sjansen mye større for at det går galt. Stress er helt sikkert den største grunnen til trafikkulykker. Helt enig i at salt er noe dritt. Burde vært brukt i langt mindre grad.

Hvis du velger 70mm så slipper du å skjære dem til, men du kan få litt dårligere feste hvis det er hardt og du må traversere. Normalt er ikke dette noe problem. Den teorien om at du må ha feller som passer til skia hele veien er sterkt overdrevet. Det viktigeste er at de dekker midten. Som sagt kan du få dårligere feste hvis du må traversere på hard underlag med 70mm.

Jeg sliter litt med samme problemet når jeg en sjelden gang får gnagsår, og det virket som om det var bedre kvalitet på tapen for noen år siden. De dyreste tapene på apoteket er etter min mening de beste. Jeg har av og til fått tak i noe brun tape fra leger og fysioterapauter, og den sitter som et skudd. Hvor de får den fra vet jeg ikke.

Hvem er det? Ja. De har formbar innerstøvel, og er mye bedre for meg å gå med enn Scarpa T3, for eksempel. Vekta er ikke så mye høyere heller, de er hvertfall ikke tyngre enn T2. Det er klart det er tungt utstyr, men i en fjellside på 35 grader blir det tungt uansett hva du har. Dette med vekta er mye en vane. Som sagt bruker jeg lærsko og fjellski hvis turen blir veldig lang, eller det ikke er så bratt. Synes det var en rar løsning med skoa i sekken, da blir jo sekken svært tung. Jeg er ikke enig i teorien om at 1 kg. på beina er 3 kg. i sekken(var det ikke slik?).

Disse frambøylene passet ikke så godt til Big Stix 76 tidligere, men det er mulig de har gjort noe med dem nå.

Jeg bruker Garmont Syner-g, R8, og Head M85(eller Rossignol Big Bang). På enkelte mindre bratte, men lange turer bruker jeg også vanlige fjellski og lærsko. Det varierer etter tur og føre.

Få en sportsbutikk, en smed eller noen som er litt nevenyttige til å "smi" eller bøye til en bøyle som passer. Har sett flere som har feller til slike ski.

Pudder er egentlig et lite beskrivende uttrykk. Jeg er møkkalei dette puddergnålet som vi hører om hele tiden. Det er mye mer beskrivende med ord som 15 cm. tørr nysnø, 10 cm. våt nysnø, lett vindpakket snø osv.

Flott side, men jeg får håpe at det ikke "bare" blir 2k- topper det kommer rapporter fra framover? Vi har vel nok hjemmesider om det, selv om Bergtatt er borte? Blir spennende å lese fra trugeturen over Hardangervidda.

Petrokjemi ski, kaller han det . Godt sagt, Lars.

I følge Næss selv i Drømmen om Everest så var de vel ikke engang i nærheten av å nå toppen. Men de hadde kanskje vært nærmere uten Faarlund på laget

Ok. Dine erfaringer vet du best selv, men dette gjelder i hvert fall ikke meg. For meg fungerer kartet som et oversiktsbilde, og gjør at jeg vet en del hvordan terrenget er i et område, uten at jeg en gang har vært der. Den grove oversikten får jeg av et kart, eller oppe på en høy topp. Detaljene får jeg når jeg kommer nærmere inn på. Det kaller jeg å gjøre seg kjent. Kompasset bruker jeg kun ved veldig dårlig sikt.

Hvem har funnet på dette med at man blir bedre kjent i terrenget uten kart og kompass? Det er noe av det dummeste jeg har hørt.

En liten korrigering til Arnt og Alek her: Det var Arne Næss jr som ikke kom overens med Faarlund. Dette var på Numbur(6954), en treningsekspedisjon før Everestekspedisjonen i 1985.

Fint intervju i BT. Jeg synes Nils Faarlund er en fin motvekt til dagens heseblesende, "krampekule", "fjortiserende" og ekstremdyrkende friluftsliv. Det er riktig som han sier at det egentlig er svært få som holder på med dette, men det er mange fler som gjerne gir inntrykk av at de holder på med dette. Selv om jeg på langt nær er enig med Faarlund i alt, så er han en dyktig mann som har mer erfaring enn de fleste. Jeg ønsker han til lykke med dagen.

Du kan lese om det i Stein P Aasheims På ski over Grønland i Nansens fotspor(tror jeg den heter). Han var ikke helt fornøyd, hørtes det ut som.

Da tipper jeg Mælefjell til høyre og Skorve til venstre.

Har ikke padlet der selv, men de øvre delene er fine. I de nedre delene blir det nok mye bæring. Tips: Hvis du skriver Kvenna i søkefunksjonen til venstre på siden her, så får du opp mange tråder om samme tema.

gi: Dette ser ut som telemarksfjell. Jeg kjenner meg ikke helt igjen, men kan det være Lifjell?

Såpass med snø ja...... Flotte bilder. Hvis du trenger opplysninger om fjellene i dette området kan jeg trolig hjelpe deg.

Synes du tar opp en viktig tråd, Svein. Artikkelen på forskning.no er absolutt interessant. Verning av områder og dyr er ofte to sider av samme sak. Man verner områder nettopp på grunn av dyr og planter, og det er selvfølgelig viktig for de øvrige kvalitetene i området. Når det gjelder vern av fjell vs. skog, så har vel den skjeive fordelingen noe med at det ikke er så mye skog igjen å verne. Problemet er vel stort sett at de ikke har tilpasset seg . Jeg nevner i fleng: Ulv, bjørn, villrein, fjellrev, hubro......... Villdyr tilpasser seg ikke vår rivende utvikling på en generasjon eller tre. Man kan jo stille spørsmålet om vi klarer utviklingen selv?

Er du fornøyd med disse svarene? Man vil ikke nødvendigvis bevare dagens tilstand, men man vil bevare områder der naturen får gå sin gang mest mulig uten menneskets påvirkning. Det er ingen tvil om at mennesker påvirker andre arter, og man ønsker å bevare noen få områder hvor det er mulig å la ting gå sin gang, uten at det som har utviklet seg i fred gjennom tusen år skal bli borte i løpet av noen timer. Hvis disse artene hadde fått beholde levedyktige områder av oss mennesker, så hadde problemet stort sett løst seg selv. Antall arter som i dag er "på vei ut" er enormt høyt i forhold til antall arter som tar over. Det biologiske mangefoldet blir altså enormt mye mindre. Tidligere har dette skjedd ved "naturkatastrofer", som istider og meteorittnedslag. Nå skjer det aller meste pga. oss, og vi vet det. Vi verner for å beholde det vi synes er bra lengst mulig. Fremtiden vet vi ingenting om. Kanskje oppdager vi at områdene som er vernet er de stedene som får best livsgrunnlag. Vi kan lære noe av det til seinere. Mennesket har selvsagt alltid påvirket naturen der det har bodd, og det skal det også gjøre. Når den "mennesklige påvirkningen" startet er et livsverk for en historieprofessor å finne ut av. Jeg vil kanskje tro at det var med de store oppdagelsene og handelen på 1400- 1500tallet at Europa virkelig blei preget av mennesker. Selv om det nok var like mange mennesker i Europa før svartedauen. Den industrielle revolusjonen gjorde selvfølgelig sitt til at verden blei enda mer påvirket av mennesker.

Hadde det enda vært 1. april

Du kan ikke dekke til menneskenes idioti ved at det er en naturlig del av evolusjonen. Da har det ingen hensikt å ha lover og regler i det hele tatt.