sneakyowl

Egentlig ubetydelig, men det er en Norrøna Falketind Aero60. Det er ikke noe spesielt med akkurat denne. Samboeren sin veldig mye rimeligere vindjakke fra Jotunheim merket er mer eller mindre lik og var like flittig brukt mot mygg. Selvfølgelig for varmt å gå med vindjakka midt på dagen når solen steker, men har man den lett tilgjengelig er det lett å hive den på seg så snart man stopper opp for en pause. Da er det deilig å ikke bry seg over at myggen svermer og stikker deg på steder du ikke kan se den. Med hetta på er det bare hender og ansikt som er eksponert, og det har man ganske grei kontroll på så lenge det ikke er i de aller verste mygg-områdene.

Takk! Selv om det er kult med et så stort prosjekt fant jeg vel ut underveis på turen at 1-1,5 mnd kanskje er den ideelle turlengden for lange turer. Mot slutten i litt lavere motiverte perioder innser man at det blir veldig mye rinse and repeat av det samme hver dag, og selv om det er kult å telte og gå i fjellet kan det bli litt repeterende når det kun vandres mange kilometer hver dag uten noen aktivitet som topptur, fisking osv.. På de gode dagene er alt fryd og gammen igjen selvfølgelig 😅 Den "post expedition/hike blues" følelsen kan jeg kjenne igjen. Føltes ganske tomt like etter turens slutt, men jeg har allerede begynt å planlegge neste eventyr som står i rekka også

Takk! Utenom slitasjen på utsiden av skoene tror jeg begge modellene skulle klart seg til 1000 km. Begge ble oppspist i hælene etter hvert, men det merket jeg ikke noe særlig til utenom at sokkene kanskje ble litt fortere slitt også. Hvis jeg regner 10000 g (ish det jeg mistet) på 98 dager er det bare en halvparten av hva du mistet - Det var mye til at jeg egentlig ikke fikk i meg SÅ mye kalorier om dagen

Fra ytterkanten av Stabbursdalen Nasjonalpark fant vi mange store multemyrer som bugnet over nå første uka+ i august:

Takk! Utenom slitasje på skoene følte jeg aldri på noe usikkerhet i forhold til stabilitet eller såle. Egentlig tvert i mot. Jeg synes de lave terrengløpeskoene gjør at man kan bevege seg så smidig (gitt at sekken er lett nok!*) at det kun er en fordel. Ingen overtråkk på hele turen. Det er nok helt klart en opptreningsprosess å gå med lave sko som dette i alt mulig terreng. Mange kvelder og netter i teltet har jeg ligget med verking i ankler og heler fordi de har jobbet så mye hele dagen. Det kan til dels også være 0-dropp karakteristikken i skoene som også kan være litt uvant for akillesen. Jeg har hatt noen litt ukonsentrerte tråkk der jeg tenkte "DET var ikke bra", men ankelen har absorbert det helt fint uten at det gjorde noe vondt - Sannsynligvis fordi jeg er blitt mye sterkere der underveis. * Da sekken var på det aller tyngste (25-26 kg), og noen dager ut merket jeg at mye av smidigheten var borte og det ble mye tyngre og vaggete å bevege seg. Akkurat der hadde det sikkert vært mer stødig å gå med stive fjellstøvler.

Det kan jo meldes tilbake her at vi fullførte Norge på Langs-turen vår 15. august etter 98 dager fra 9. mai! Vel, 99 dager om vi teller med "dag 0" hvor vi bare gikk en veldig kort distanse fra Lindesnes fyr. Totalt 2587,4 km! Jeg er veldig fornøyd med gjennomføringen av turen, selv om det ble firing på noen av prinsippene som var lagt fra start. Vi skulle egentlig kun gå i Norge, men innså at det ville blitt en rimelig tung etappe å dra seg fra Sulitjelma til Bjørnfjell/Narvik igjennom Rago og nærliggende fjellrekker som strekker seg øst-vest (altså veldig mye opp og ned), spesielt når vi hadde regnet med ca. 30 km /dagen. I tillegg var det mye snø liggende i fjellene i Nord i år mye lenger ut i sommeren enn de siste foregående år. Vi sendte dermed hunden hjem og gikk den "klassiske" svingen innom Sverige og Padjelanta nasjonalpark som er veldig lettgått. Samtidig med dette prinsippbruddet tok vi i et litt svakt øyeblikk båten over Akkajaure fra Vaisaluokta til Ritsem i Sverige, og derfra gikk vi nordover over riksgrensen igjen til Gautelis-området. Et lite grep som gjorde turen minst 3 dager kortere - Dager vi brukte til å gjøre dagsdistanser på etapper videre litt kortere og behageligere. Utstyrsmessig, som denne tråden i hovedsak dreier seg om: Sekk: På Geilo (etter dag 14 på turen) byttet jeg ut Lundhags Padje Light 60-sekken med min trofaste Fjällräven Kajka 65. Med over 2 kg høyere egenvekt enn Padje Light-sekken var det ikke så logisk valg, men etter å ha vurdert de to side om side på ryggen "fulle" reproviantering falt jeg på Kajka-sekken som er mye bedre å bære når det blir litt tyngre bør. Dette valget skulle vise seg å være lurt, for senere på turen på den lengste etappen på 15 dager uten etterforsyninger fra Narvik, Bjørnfjell til Alta var sekken på det tyngste for hele turen(et stedt rundt 25-26 kg). Samboeren sin Padje Light 60 lå på det tidspunktet kanskje rundt 18-20 kg, og sømmene i skulderreimene der de er festet til ryggplaten begynte å ryke opp. Vi gjorde noen tiltak for å lette sekken i tillegg til å støtte innfestingen av sømmene litt med sportstape, og det holdt seg fint resten av turen. Likevel litt skuffende. Telt: Abisko Lite 3 teltet ble med oss hele turen, og vi tilbrakte totalt 64 netter i det. Fornøyde med å ikke ha byttet det med noe tyngre og større. Noen krigsskader ble det her også. En liten gassbrennervelt (ups :)) lagde et lite hull i innertelt-døra. Ikke noe store greier som ikke kunne fikses med en liten sportstape-bit. Jeg presterte også å revne ripstop-materialet i ytterdøra da jeg lente meg inn for å hente ut utstyr fra innerteltet og glidelåsdrageren i siden på buksa hektet seg fast noe veldig... Liten rift som jeg ikke gjorde noe med de siste ukene av turen - Her må det nok syes en lapp over. Kanskje jeg prøver meg selv, eller så blir det sendt inn til noen mer kompetente. Sko: Jeg klarte å gjennomføre turen som planlagt med de 4 Altra-skoparene, miks mellom Lone Peak 8 og Olympus 5. Begge skomodellene har vært veldig gode å gå med. Lone Peak troner for den minimalistiske følelsen og at de tørker FORT. Olympus-skoene har en ekstremt god såle som griper godt selv etter mange hundre kilometer. Det er også mer demping i Olympus-skoene, i tillegg til å generelt være "mer" sko enn Lone Peak. Altra Olympus 5 (etappe 1 og 2 - 449 km) - Holdt ganske greit. En del vei i starten skånet disse for den verste slitasjen. Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 3, 4 og 5 - 834 km) - Fikk skvist hver dråpe ut av disse. De var litt trange over vristen, noe jeg ikke har lagt merke til ved bruk av samme modell tidligere. En enkel fiks ble å skjære et snitt i oversiden av skoen der den trykket mest. Det løste problemet fullstendig. Måtte etter hvert sy yttersidene av skoene fordi det slites hull der, spesielt ved litt bushing og gåing i kratt-terreng. Disse stingene holdt lenge, men ble til slutt slitt av de også . Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 6, 7 og 8 - 664 km - Holdt like godt som forrige Lone Peak par. Måtte på de også gjøre litt kirurgi for at skoen ikke skulle bli for trang over vristen, og måtte til slutt sy litt i de også. Altra Olympus 5 (brukt etappe 9 og 10 - 639 km - Skoene som skulle gi meg "rekkeviddeangst". Samboeren som kun brukte Olympus 5-modellen hele turen slet med at yttersidene på skoen ble fort slitt og det ble langsgående hull mellom overside og såle, altså med fare for at hele siden på skoen åpnet seg til slutt, uten at de kunne sys på noen god måte. På det siste skoparet mitt fikk jeg det samme problemet. Der Lone Peak-skoene også fikk hull i yttersidene var hullene/riftene i de mye mindre kritisk for at skoen generelt holder seg sammen. En ganske OK fiks jeg var litt sent ute med å implementere var å "line" innsiden av sidevegg og bunn av skoen med sportstape sånn at det er *noe* som holder de to delene sammen hvis det blir hull på utsiden. Dette så ut til å gjøre susen inn mot mål, og hadde jeg visst det tidligere ville jeg tapet skoene på den måten fra de var helt nye. Dette er visst en kjent greie med Olympus 5-skoene. De nyere Olympus 6 skal ha vesentlig mer robust ytterside hvor dette ikke er noe problem har jeg hørt. Til tross for disse slitasjeproblemene ville jeg fremdeles valgt skoene på nytt, men kanskje ideelt sett Olympus 6 og ikke 5. Jakke Jeg må trekke frem vindjakken som den uforventede favoritten i sekken. Med hetebølgen i nord og ville mengder mygg har den reddet meg mange ganger. Myggen stikker lett igjennom en tynn ulltrøye, men denne kjempetynne jakka klarer de visst ikke å stikke igjennom. Fint å slippe å ta på Gore-Tex-en! Apropos Gore-Tex, så har jeg ikke brukt Norrøna Falketind Gore-Tex Paclite-jakka _kjempemye_ på turen, vi har sånn sett vært heldige. De siste ukene da det kom større regnskurer merket jeg dog at jakka absolutt ikke holdt vannet ute lenger. Jeg regnet heller egentlig ikke med det fra en så tynn og lett jakke. Så lenge man ikke er kald gjør det ikke så mye å være våt heller. Jeg får se om den får tilbake litt vanntette egenskaper etter en etterlengtet vask og reimpregnering. Ellers ble det ikke gjort noen andre endringer i utstyret, utenom at vi krøyp til korset og kjøpte en Thermacell-enhet i Narvik for å kunne nyte litt mer på tur i den flere ukers lange hetebølgen i nord 🥵 Jeg fikk også sendt opp Jervenduken (orginal) litt sent ute for den verste varmeperioden. Den gjorde underverker for et mer behagelig teltliv på morgenen ved at vi la den over teltet. Sendte denne hjem igjen før siste etappe og innspurt da været hadde snudd til mer levelige temperaturer igjen. Mat Som nevnt i en annen tråd her nylig var dette dagsrasjonene mine på hele turen: - 2x Axa Havregrøt ekspress porsjonspakker (kjempe traust, men jeg fant ut VELDIG sent at dette var mye bedre å spise med kaldt vann! Da blir det mer som en frokostblanding og går lett ned) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (lunsj #1) - 2x Knekkebrød med tubeost og spekepølse (lunsj #2) - 1x Big 100 proteinbar e.l (snack for pauser utenom lunsjene) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (middag/kveldsmat i leir). - 2x Real OnTheGo Energy Drink pulver i vannflaska. Utover dette handlet vi selvfølgelig ekstra godteri, potetgull, bakst osv. der vi kunne og spiste annen mat der vi kunne i tillegg. Kroppsvekt før tur: 83,4 kg - Godt oppspist for turen. Kroppsvekt etter tur (3 dager etter målgang): 73,1 kg. Jeg trodde det skulle bli et større vekttap med tanke på kaloriene i dagsrasjonene, men er veldig fornøyd med at det ikke ble mer. Nå er det bare å komme til tilbake på trening å få tilbake litt muskler som kroppen har fortært på denne vandreturen.

Semi urelatert: Jeg synes Alfa har spydd ut med nye modeller bare de 2-3 siste årene. Har de blitt litt for gira på å følge trender og "fast fashion" over utprøvde produkter med kvalitet som varer? Det virker jo som om denne bretten i skoene her er en åpenbar designfeil som de burde oppdaget fort under produkttesting?

Til å være en tråd om forbruk av gass på tur er det veldig lite snakk om bruken/brukeren. Kjører du oppkok på maks guffe og dermed kaster bort masse energi vil du selvfølgelig behøve mer gass. Dette oppå hvilken brenner og kjele og bevegelse i luften gjør "gassforbruk" veldig subjektivt og noe man egentlig best må svare på selv etter prøving. På 15-dagers etappen vår nå nylig på Norge på Langs klarte vi (2 pers) oss med én 230g boks hver. Det var så vidt det holdt, og det ble kun brukt til å koke vann på ganske lav guffe, for det meste i le fra vinden i forteltet eller bak tarpen, men også noen oppkok i dårligere forhold. Er man sparsommelig kan en boks vare lenge! På de fleste andre etapper vi kjørte som var på 10 dager eller mindre hadde vi ofte alt for mye gass til overs av 230g boksene våres. Hvordan gikk det til slutt, @NomadEli?

Bare FYI så får man også alt av enkeltdeler til DAC-stenger hos extremtextil.de. Ganske kjapt levert også.

Godt tips egentlig. Fin pris og vekten ser ut til å være samme som Primus sin lunch jug (360g).

Jeg prøvde meg på disse skoene TO ganger tidligere. Elsket passformen og sålen som satt klistret i all slags underlag, men desverre røyk snøresystemet på begge parene jeg hadde uten særlig røff bruk. Har du slitt med det samme? Etter de skoene prøvde jeg ut Alfa Piggen, som har den samme gode sålen. Veldig god sko med mye bedre og robust snøresystem (Boa), men passform var ikke like god som Drift, og de er skikkelig klamme/tette. Nå ganske nylig (?) har Alfa kommet med Piggen 2.0 som ser ut som en krysning mellom Drift og Piggen. Noe å vurdere? https://www.alfa.no/en-NO/piggen-20-aps-gtx-m-thyme-green

Underveis på langtur har jeg begynt å se frem til vintersesongen og har kvernet mye på "årets optimaliseringer" i hodet. Plutselig med god dekning og god tid på kvelden samt ikke mange dagene til man er hjemme igjen ble det en liten shopping-spree... - Sea to Summit Frontier UL stekepanne og 3L kjele. Jeg bruker fra før StS Alpha Pot 2.7L og er veldig fornøyd med den, men når Frontier serien (nesten lik gamle Alpha) ble lansert tidligere med avtagbart håndtak og en veldig snasen stekepanne som bruker samme håndtak ble interessen pirret! - GSI Outdoors Backpacker mug. Nesten 1/3 av vekten til slagvåpenet av en Camelbak-termoskopp jeg bruker i dag uten å tape for mange gode funksjoner. - Primus Trailbreak lunch jug (large). Aldri brukt mattermos tidligere, men har en idé og ønske om å prøve det ut på lange vinterturer. F.eks. så Real Turmat e.l. kan forberedes på morgenen i termosen og raskt spises underveis som lunsj uten noe behov for vannkoking eller venting på tilberedelse. - Vorn DLS diverse produkter for å sette sammen en "egenskapt" og ultimat pulksele/hoftesekk.

Angående Abisko Dome 2 og to personer med 65 cm matter så fungerer det faktisk veldig bra selvom bredden er 130 cm i innerteltet. Innerteltet har mer eller mindre helt rette sidevegger. Hode/fotendene er også veldig bratte, så de 230 cm liggelengde får man utnyttet veldig godt til utstyr og annet tjafs. Gjort flere ganger uten noe frustrasjon over plassmangel! Den eneste grunnen til at jeg solgte mitt Dome 2 til fordel for Dome 3 er at vi også er på tur med hund ofte, og da er det fint med liitt mer plass. Uten hund hadde jeg valgt 2-mannsutgaven igjen Du kommer ikke unna at Abisko Dome er litt tyngre enn flere av konkurrentene, men det er også dønn solid, egnet for vinter (men jeg foretrekker tunelltelt til dét) og har goooood plass i både innertelt og fortelt.

I Abisko Dome-teltet er takhøyden på et nivå i hvert fall for meg på 183 cm hvor man ikke trenger mer. Veldig god romfølelse i Falketind også, men Abisko Dome er generelt et mer romslig telt, både i innertelt (lengde og bredde), og yttertelt som er svæære. Noe av det Falketind innoverer litt kult på er kombinasjonen av "amerikansk" og "nordisk" stil. Du får luftigheten og stangkonfigurasjon som minner om et amerikansk telt, men med noen ekstra innovasjoner i tillegg til at innertelt og yttertelt slås opp samtidig. De utvendige stengene og klipsløsningene (i kombinasjon) mener jeg de var først ute/ganske tidlig ute med, og jeg husker jeg nevnte løsningen på teltet som en kommentar på en Instagrampost e.l. fra Dan Durston når han var på skissestadiet for X-Dome. "Interesting..." var svaret - Og jaggu ser man ikke litt av det samme i X-Dome i dag også. Det er sprøtt hvor billig man får uåpnede og ubrukte Fjällräven-telt på Finn til tider, så der er det bare å følge med for en god deal hvor du får kjempekvalitet til lav pris.

Som tidligere eier av Falketind Dome og eier av både Abisko Dome 2 (solgt) og 3 er min anbefaling sooooleklart hos Fjällräven. Jeg skrev en lengre erfaringstråd om Falketind Dome tidligere her på forumet hvor jeg gikk mer inn på de positive og negative sidene. Jeg hadde store forhåpninger og likte mye av innovasjonene, men teltet holdt absolutt ikke mål i litt middelmådig vind. Norrøna er ikke ferdige meg telt og har vel en livssyklus på 5-7 år på produktene sine før de kommer i nye versjoner med større endringer. Jeg håper de har lært mye av denne runden, for jeg har også lyst til å se de lykkes mer på den fronten... Hvis du ønsker å handle norskt har du alltids også Barents Outdoor eller Helsport (semi norsk?) som jeg ikke tror du kan gjøre så mye feil med.

Slenger inn et lodd for Nortent Vern 1. Ja, det er et enmanns kuppeltelt, men romfølelsen er så god og at det føles ut som bedre og mer "brukbar" plass enn mange tomanns tunneltelt. Det er et telt du kan enkelt slå opp i de hustrigste forhold. Samtidig behøver du ikke blakke deg helt. Prisen har vel gått noe opp i det siste, men fremdeles veldig god ytelse for pengene. Om du har sekken i forteltet er det god plass til en mellomstor hund i tillegg til deg selv. Litt på tyngre siden for et ennmanstelt, og to små detaljer jeg ikke liker: Litt billig følelse på barduner og enkelte hemper i innerteltet. Jeg byttet ut bardunene med noen fra Fjällräven på mitt. Jeg har for øvrig også andre stenger på mitt, men de som selges nå skal allerede komme med mye bedre stenger enn det de første utgavene av teltet kom med. Av teltene for enmannsbruk er det dette, Fjällräven Abisko Shape 2 og Abisko Lite 3 det står mellom når jeg skal på turer. Shape 2 begynner å leve farlig både fordi jeg har blitt så glad i Vern 1 og fordi Lite 3 er både lettere, større og mer fornuftig for bruken. Det større forteltet i Shape bruker jeg omtrent aldri.

Terrengløpesko som ikke er vanntette fungerer gull til "det meste", men det er en tilvendingssak for føtter og ankler. Anbefaler å prøve ut på litt kortere turer først. Hilsen to stk på dag 83 på tur nå med kun terrengløpesko på langs i Norge, hvor sekk har variert fra ~9,5 til 25 kg. Det er kun i de kaldeste snøsmelte-elvene høyt oppe i fjellene man kjenner at det blir iiiskaldt på føttene. Det går fort over. Oftest er det egentlig bare deilig. En uvitenskapelig måling jeg har gjort er at jeg fra helt nyvadede søkkvåte sko og sokker kun trenger 1,5t på å gå både sko og sokker helt tørre (inkl. en oppvridning av sokkene først). Slå den, fjellstøvler med Gore-Tex som "aldri" tørker

Ordnet seg! Vi fikk låne en stav fra ene overnattingsstedet vi var innom 🤓 Hadde ikke vært så krise uten ellers.

Hvis du vil ha "Rolls Roycen" av titaniumskjeler kan japanske Evernew anbefales. F.eks. Evernew Pasta Pot 750, som jeg har veid til 99g. Svindyrt vel og merke! https://evernew-global.com/products/titanium/ECA547.html

Bare for å slenge inn en erfaring: Jeg har 5 Fjällräven-telt i teltgarasjen hjemme. Samtlige har ca den samme +differansen i vekt fra oppgitt i spesifikasjonene som trådstarter påpeker. Jeg er ikke spesielt brydd av det egentlig, fordi jeg visste om det etter telt nr 2. Angående plugger er det alltid to ekstra plugger som medfølger. Man klarer seg gjerne også med enda færre. På tunneltelt er det f.eks. helt unødvendig (imo) å plugge ut de 4 til 6 punktene nede langs sidene på teltet. Det er ikke disse som skal stå for god forankring eller strekk i duken. På kuppeltelt er disse punktene (da i hjørnene) mer viktige for god form og strekk.

Anbefaler heller telt enn hytte til hytte Selvfølgelig helt subjektivt... Med erfaringsgrunnlaget i bakhodet her er det sikkert ikke dumt å likevel følge stinettverket til DNT som tar deg fra hytte til hytte. Da kan du bestemme selv om du vil telte eller ta inn på hytte - Eller ligge i telt utenfor hyttene og likevel nyte noen av godene på de betjente hyttene som f.eks. en pils, middag, frokost osv. Med 10 dager til rådighet har du god tid over Hardangervidda uten for lange dagsetapper. Den "vanlige" ruta går fra Finse til Haukeliseter, begge to kan nås enkelt med kollektivtransport. Gåstaver kan være fint det, men absolutt ikke noe man må ha. I lett terreng, som over mye av Hardangervidda synes jeg det blir for masete når man holder en litt høyere fart. I mye kuppert og bratt terreng, og ved elvekryssinger synes jeg én stav har ganske stor nytte for seg for støtten. To blir mer for å "powerwalke" imo.

Jeg jinxet det med denne posten. Ene knakk i dag, men med ganske god grunn. Nesten hele vekten av et fallende menneske midt på staven var den visst ikke helt god for 😅 Først så det ut som om staven overlevde den store fleksen den fikk, men ved første "stavtak" ble det avslørt at den var brutt nesten rett av oppe ved låsen.

Og her angres det som en hund over at man gikk for helsvart vindjakke 😅 Logisk glipp i hjernen under kjøp. Mest fordi det blir helsikes varmt når sola steker på når grunnen til at man har den på er for å ikke bli spist opp. At den mørke fargen også tiltrekker krypene er ikke noen bonus 😁

Skuffende! Mine BD Distance carbon gåstaver (~360g totalt) har blitt utsatt for all mulig misbruk, blant annet over en måned på Island i veldig steinete og røft terreng. Flere ganger har jeg gjort feilen ved å sette de fast i ura/mellom store stener f.eks. ved vading, noe som fort kunne vært fatalt for en karbonstav. Utenom å ha skiftet tuppene én gang er det ingen mangler i styrke eller funksjon på de enda. Til at Iceline-stavene ikke veier SÅ mye mindre enn BD-stavene synes jeg også det bør kunne forventetes mer av de.

De så fine ut de tarpene - Spesielt med pris i tankene. Reflekterende materiale i liggeunderlaget og en ev. tarp eller jervenduk har jo litt ulike premisser. Begge deler vil reflektere din egen varme tilbake på deg om du har det tett på kroppen. Om du har det bare som en tarp, så ja det reflekterer sikkert bort noe av varmen fra sola - Men det som gjør et telt kokvarmt er strålevarme som slipper inn i teltet og med lufting som ikke er tilstrekkelig nok til å ta unna all den varmen som konstant kommer inn. Med hvilket som helst lystett materiale er samme nytte oppnådd med å stoppe strålevarmen.