Msadian

Da jeg kjøpte mitt første X-Mid i 2021 betalte jeg 2760kr (slapp mva). Kjøpt via Drop via Amazon. Det andre kjøpte jeg januar 2022 og betalte $293, $366 med mva. Det var ca. 3200kr med datidens kurs. Kjøpt via Kaviso.

Stemmer. Ville aldri kjøpt pro (eller hvilke som helst endukstelt for den slags skyld) som telt å bruke i Norge.

Så kjekt å høre. Du kommer ikke til å bli skuffet, hverken av prislappen eller funksjonalitet!

Nå vet jeg at vi begge to er Unna-eiere som passer på teltene våre til neste generasjoner skal overta. Jeg synes derfor det er et grådig fælt spørsmål du stiller meg. Om man ser bort fra vekten så er de to teltene overlegen hverandre når det kommer til bruksområder. På turer >5 dager = X-mid pga vestibylen (lage mat) og pakkstørrelsen er mindre fordi jeg går med staver (går med 50l sekk) På turer <5 dager = Unna pga det er et 5-stjerners hotell og jeg har mer plass (går med 60l sekk)

- Noen som har brukt det mye? Gikk 43 dager i strekk med X-mid 1 i fjor fra Trøndelag til Lindesnes. Brukte det blant annet gjennom Sylan, Dovrefjell, Jotunheimen, Hemsedalsfjellene, Skarvheimen, Hardangervidda og Ryfylke Valgte det over Unna. Tålte alt det fikk av juling og vind. Totalt har jeg over 100 døgn i teltet. - Er det sterkere enn Ringstind?: Husk at stavene her som brukes er gåstaver som er betydelig mer robuste enn tynne DAC-stenger. Konstruksjonen har også en profil som ikke skaper krefter horisontalt på stengene, men presser ned vertikalt ved vind. - Problemer med oppsett? Aldri hatt problemer med å sette det opp siden du kan lengdejustere hver stav og dermed tilpasse det terrenget. - Noen som har testet det SKIKKELIG? Uavhengig av telt ville jeg aldri lagt meg på en fjelltopp i 25m/s vind for å "teste noe". Er det meldt dårlig vær så prøver man generelt å ta hensyn til vindretning og finne noen former for ly i terrenget. Det meste jeg har vært oppi er 18-19m/s vind og X-mid klarte seg helt fint. Igjen, konstruksjonen er laget for å ikke knekke sidelengs.

Før du begynner å gni mose, blader eller enda verre: stapper hånden oppi der, så vil jeg gjerne dele metoden jeg brukte på 1,5 måneds tur i fjor. Toppen på en sprutflaske Slik gjør du: Kjøp en flaske og ta med korken på tur. Når du skal på do så fyller du en vanlig flaske med vann og skrur på toppen. Grav et hull langt unna vann. Spyl deg ren og pen bak etter på. Du trenger maks 3 ruter med dopapir per dag. Nå har du et lite do-kit som alltid gjør deg 100% ren.

Personlig har jeg aldri hatt problemer med å slå opp teltet. Selve innerteltet er rimelig håndterlig og man må lete etter samme type flattareal som ved andre telt. 2P sitt yttertelt er derimot overraskende stort, men du kan justere høyden på gåstavene om det er veldig ujevnt. Generelt liten problemstilling så lenge du plasserer gulvarealet til innerteltet på noe flatt. Teltet står helt fint på steiner/svaberg så lenge du bruker tau og steiner for bardunering.

1.) Fordi jeg har to av samme teltet. 2.) Jeg har to av samme teltet fordi jeg elsker teltet. 3.) Jeg må selge et av teltene fordi hun andre jeg elsker, ikke elsker at jeg har to av samme teltet. 4.) Jeg ville ikke kjøpt noe nytt fordi jeg elsker teltet. Endring: 5.) Jeg har lovet hun jeg elsker å ikke bruke pengene fra teltet på å kjøpe det samme teltet. Faktisk helst ikke noe telt i det hele tatt.

Jeg har et ekstra Dan Durston X-mid 1 (førsteversjon) som jeg vurderer å selge. Jeg brukte x-mid 1 V2 gjennom Rondane, Jotunheimen, Skarvheimen, Hardangervidda og Ryfylke i fjor. Gi meg en lyd dersom du synes teltet virker interessant. Er et mikroskopisk hull i nettingen som er teipet igjen (noen millimeter i diameter). https://durstongear.com/product/x-mid-1p

Jeg har Helsport pro fjellduk (uten fôring) og vil si at duken er blant topp 3 på utstyrsfavorittlisten min. Sist jeg sjekket så er dette den letteste duken vs. fjellduken/dovre. Ja, den veier 760 gram med hette- og armstykkene på (530g uten). Ja, den pakker som en ekstra termos i sekken. Og ja, det er en del glidelåser å holde styr på. MEN: 1. Den er helt genial å bruke på langtur og uværet kommer. Smett den på og du holder både sekk og deg selv tørr med utrolig god ventilasjon. Jeg kan ofte droppe å ta med skalljakke (440g) og skallbukse (350g) hvis jeg har med denne duken. I kraftig uvær hvor alt av skall er med, så går duken ofte over skallbekledning, spesielt hvis jeg går i mange timer og vil være sikker på at Gore-texen ikke mettes og får gjennomslag. 2. Den fungerer som erstatning for vindsekk, bivy og isolasjonsbukse ved at den blir tilnærmet vindtett når man lukker alle glidelåsene. Refleksjonsmaterialet gjør at det blir varmt og godt fort når man først snurper igjen. 3. Jeg har med tau og bruker den som tarp ved behov, ekstra regnbeskyttelse ved å spenne den over teltet i uvær eller som som footprint ved behov 4. I nødsituasjoner er materialet mer enn sterkt nok til å bli satt sammen som et rektangel + 2 stokker og dermed brukes som båre. Kunne fortsatt med denne kjærlighetserklæringen, men poenget er vel kommet fram: Duken er supermultipurpose og så godt som alltid med i sekken for min del.

Kjører bare to*: Cumulus x-lite 300 (475gr): Overfylt med 900FP hydrofobisk dun. Går ned til -2C. Brukes mellom juni/sept. Western Mountaineering Ultralite (820gr): Går ned til -7C. Ufattelig god kvalitet og ekstremt fornøyd med denne posen. *Er på leting etter en -15/-20C pose til vintersbruk så fortsett å fylle på denne tråden, folkens.

Hei alle turkokker, gassbrennere og gramtellere 🧑‍🍳🏋️‍♂️ I en ny video har Gearskeptic gjort en del tester på ulike brennersystemer for å finne ut hvilke oppsett som er mest energi- og vekteffektive. For at du skal slippe å se hele filmen oppsummerer jeg funnene her: 1. Ved kraftig flamme så vil en kjele med bred bunn fange mer av flammen enn en smal og dermed være signifikant mer effektiv (ca. 30% forskjell mellom bredeste og smaleste). Merk at en kraftig flamme koker vannet fortere, men sløser mest energi. En svakere flamme koker vannet saktere men bruker energien mer effektivt. 2. Om du har til vane å bruke en svak flamme så er effekten kjelestørrelsen neglisjerbar. 3. Jo lavere flamme, jo mer energieffektiv blir man ved å ha lokk på kjelen. Basert på disse resultatene: Det mest energieffektive oppsettet Lett brenner, Lav flamme, Bred/Smal kjele med lokk. (Husk at ved lav flamme er forskjellen på bred og smal neglisjerbar.) Det medt vekteffektive oppsettet: Lett brenner, Lav flamme, Smal kjele uten lokk. (Her spiller vekten på lokket inn i oppsettet så det droppes. Kan bruke aluminiumsfolie eller noe annet som lokk så lenge det er under 6,3 gram) Personlige refleksjoner: - Disse funnene er gjort under kontrollerte forhold og med gassbrenner. Selvfølgelig vil vind, lufttemperatur og vanntemperatur spille inn og gjøre vesentlige utslag. - Det er også verdt å ta med at på en langtur vil det være vanskelig å optimalisere gassforbruket sitt og man vil uansett ha med litt ekstra for sikkerhetsskyld. Personlige ligger jeg på 10gr dagen (kun til middag) og bruker dette forbruket som tommelfingerregel. - Brenner man gass er det også rundt 100gr vekt i gassbeholderen alene som du må drasse på uavhengig av hvor flink du er til å bruke litt brensel. Dette er argumenter for at det kan være bedre med sprit/renset bensin i noen tilfeller. - Uansett er det interessert for en maxbrenner som meg selv å se at jeg kan få gassen til å vare lengst mulig dersom jeg ikke er så hissig på grøten. Forhåpentligvis kommer det noen vindtunnel-tester snart som bidrar med mer info. Lenke til videoen. Alle bilder og kilder er fra denne videoen:

Gikk halve NPL i fjor sommer (juni-august) med Dan Durston Xmid 1P. Det tålte alt av vær helt fint. 2P-modellen er minimalt tyngre men fantastisk stort. Jeg har også et Unna, men de ble liggende hjemme siden det veide tre ganger så mye. Anbefaler Xmid på det sterkeste, spesielt på sørlige halvdel av turen.

Nei, men må alltid etterstramme etter noen minutter i bevegelse. Naturlig at foten, skoen og sokken endrer litt form og posisjon slik at man må stramme opp litt. Hvis snøringen glir i strammehjulet ville jeg reklamert dem.

Takk for det! Jeg synes skoene passet tilsvarende likt som hverdagssko, så ikke noe behov for å ned-/oppjustere noe her for min del.

Takk for at du minnet meg på dette. Alfa Bregne-skoene tok meg fint gjennom Jotunheimen, Skarvheimen, Haradangervidda og Setesdal Vesthei. Totalt nesten halve Norge på langs I terreng med mye skarpe steiner kjenner man underlaget igjennom med sekk på ryggen. Det over flere uker blir dette litt slitsomt, men det skal mye til. Sålen og strammesystemet fungerte utmerket. Feste i vibramsålen er helt enormt bra og å fly bortover ur og stein er en lek. Min absolutt favorittsåle. Det perforerte (hullete?) syntetiske laget rundt skoen gjør det svært lett å rengjøre de. Jeg har alltid med meg en liten børste på tur som er nyttig til mye men spesielt å freshe opp skoene. Sålen inni er en vanlig alfa-innersåle som er lett å skylle/vaske. MEN skoene overlevde dessverre ikke hele turen. Etter ca 700km begynte de å ta inn vann i sømmene som går på hver sin side foran på skoen. Dette er det svakeste punktet i konstruksjonen og Gore-tex-membranen røk dessverre der. Dette merket jeg spesielt godt gjennom vått gress og hvis man plumpet nedi. Heldigvis var skoen enkel å tørke. Merk at dette KAN godt være et resultat av mye tørking i nærheten av peis/ovn og ikke utelukkende en konstruksjonssvakhet. Jeg tror ikke man kan forvente så veldig mye mer på levetiden til en sko. 7-800 km er OK levetid på lett fjellsko, men det er kjedelig å kassere en god såle pga det tar inn vann i sømmen. Den lette vekten gjør at den, for meg, definerer en ny kategori fjellsko som kombinert både det lette, vanntette og raske. Det er null problemer å gå både langt og hurtig med disse. Har allerede mottatt et nytt par som venter på meg Terningkast: 6/6

Min erfaring er at å ta i mot ernæringsråd fra fremmede på fjellforum er det samme som å spørre «hvilken musikk er best» på et slektstreff. Noen spiser ikke, noen spiser mye, noen går helgeturer, noen går Norge på langs, noen overlevde på tre peanøtter på en femmilstur på 80-tallet, mens en annen klarte å spise en bamsemumspose innen vannet kokte på terrasseplattingen. For en langtur som dette gjorde jeg min egen research og har opp gjennom blitt god kjent med mitt eget behov når man går 2,5-3 mil dagen over flere uker. Jeg har snakket med ernæringsfysiologer og fastlege for å legge opp en dekkende ernæringsplan som gjør at kroppen ikke tømmer glykogenlagerne (du går på veggen), har det den trenger for å restituere etter en lang dag OG er gjennomførbar med passende depoer og vekt på sekk. Her er noen av mine notater for ernæring for å gjennomføre 2,5-3mil dagen over en 6 ukersperiode (på helgetur i bergsdalen kan jeg klare meg med en boks chicken nuggets og en red bull): Å gå langtur med sekk er en ganske sær øvelse når det kommer til kosthold. Man holder seg som regel ikke i noen intense pulssoner, men jobber mest i pulssone 2/3 over laaang tid. Dette betyr at kroppen brenner både glykogen OG fett 🔥 *** Det er viktig å merke seg at kroppens glykogenlager er begrenset. Dette er energilageret kroppen drar på når den trenger masse energi fort. Fett derimot, har kroppen neste ubegrenset av og tas i bruk av kroppen når den jobber kontinuerlig over lang tid. Fett brennes saktere, er en mer stabil energikilde. Du bør derfor snacke ofte mens du går og sørge for å ikke tømme glykogenlagrene i musklene ved å fylle rikelig opp - spesielt på hviledager 😴 *** Så hva har dette å si for matvalg? På langtur bør man sikte på mer fett i kostholdet enn vanlig. Optimal fordeling på langtur ila dagen er ca.45-55% kalorier fra karbohydrater, 35-40% fra fett og 10-15% fra protein protein. Jeg regner med ca. 950 gram dehydrert mat per dag. En økning i fett i dietten er bra mtp vekten på sekken fordi forskjellen i energitetthet er ca. 2x (1g karbo = 4kcal, mens 1g fett = 9kcal) 🛢 *** Spiserutiner: Frokost: Egenlaget frokostblanding. Mye sakte karbohydrater, frø og nøtter. Prøver å unngå for mye sukker for å holde insulin-nivået nede. Gå-snack: Barer, tørket frukt, M&Ms, kjøtt og kjeks. Målet er å spise ca. 30g karbohydrater i timen mens jeg går. Ideell fordeling i gå-snacks er 28% karbo, 65% fett og 7% protein. Afterwalk-snack: Målet er å raskt fylle på med karbohydrater og protein (4:1-forhold karbo vs. protein) , helst innen 20 min fra stopp for dagen. Prøver å unngå fett i dette vinduet. Jeg fant @tailwindnutritionnorge sitt recovery-pulver har perfekt blandingsforhold for dette og har brukt det daglig. Middag: Dry-tech, pasta osv. Ikke vits med særlig mer enn 20g protein, men prøvd å oppnå samme fordeling som tidligere nevnt. Ubestridte fakta: jo mer du går og jo tyngre sekk du har = jo mer energi trenger du. Flere har gjort beregninger på energiforbruket med bærevekt (se ligning under) og hvis du konsekvent går med kaloriunderskudd (som du fint KAN gjøre på en helge/ukestur) så vil kroppen din ha for lite energikilder og for lite byggeklosser til å holde deg i gang over tid. Anekdotisk vektøkning etter en kortere tur kan skyldes væskeinntak og endring i fett/muskelmasse. Ikke anbefalt at man lar slikt diktere planleggingen slik at man konsekvent går med altfor lite mat. Kilder: http://thru-hiker.com/articles/PackLightEatRight/fat.htm, «Terrain factors for predicting walking and load carriage energy costs: Review and refinement.» J Sport Human Perf 2015;3(3):1–26 83 Kristin J Stuempfle, Daniel G Drury,

@peik Turen endte med å ta totalt 43 dager og tikket inn på 1106km. Selve gjennomføringen gikk over all forventning (eller som planlagt kan man kanskje si?). Dagsetappene var lagt opp for å gradvis bli lengre/tyngre for å matche formen. Fra Haukeliseter valgte jeg å gå over Setesdalsheiane/Ryfylke istedenfor langs veien ned Bykle/Hovden. Det var et mye røffere terreng enn hva jeg så for meg. Dagsetapper på 28-30km med 800-1000 høydemeter tok skikkelig på, men nydelig natur. Jeg kom hjem uten noen skader eller slitasjer, det takker jeg godt utstyr og gode forberedelser for. @sneakyowl @Skogens Stønn @Skaubjønn på truger Kaloribehov og appetitt spiller ikke alltid på lag her, nei. I starten er det en liten kamp å få i seg mer enn 2500 kcal pga alt adrenalinet i kroppen og at du gjerne har gitt kroppen et lite sjokk ved å plutselig gå 2mil med 15kg ekstra på ryggen. Da er sjokolade og smør i maten er den letteste måten å spike maten på. Etter ca 18 dager slo sulten inn for min del- og å hive innpå 4000kcal daglig ble ikke noe problem. Kaloribehovet mitt, med sekk, havner på rundt 260kcal i timen og jeg prøvde få i meg rundt 30gr karbohydrater i timen mens jeg gikk. Man går i lave pulssoner på tur så kroppen brenner mye fett i tillegg til karbohydrater. Optimal fordeling på langtur ila dagen er ca.45-55% kalorier fra karbohydrater, 35-40% fra fett og 10-15% fra protein. Jeg hadde i kostholdet mitt nesten 45% fett. Det hjalp meg med å gå de lange dagene på rad. Jeg hadde 8 depoter langs ruten min sørover og spiste ca 950gr mat om dagen. Gikk ned en del på turen, men hadde spist meg opp ca 6kg på forhånd for å ha ekstra å tære på.

Jepp! Har gått med dem i noen dager nå med 15 kilossekk og mye ur (Alvdal/Rondane). Førsteinntrykket er at dette er en veldig god sko som sitter godt med Boa-stramming, har svært klebrig såle og, kanskje aller viktigst, er en mellomting av Alfa Walk King og Lone Peak/Arcteryx Norvan-skoene mine. Sålen er hakket mykere enn Walk King, så man kjenner terrenget mer. Hvis Walk King føles ut som å ha to tanks på føttene, er Bregne som å ha to Jeeper. Bregne gir mer beskyttelse og demping enn Salomon X Ultra Mid 4, men er mindre «marshmallow» enn La Sportiva Raptor og Hooka. Etter å ha gått 14 dager i strekk med Walk King og kjent på dens svakheter langs grusvei/fjellplatå/traktorvei så er bregne en frisk opplevelse å gå med. Skoen har samme yttermateriale (air?) som Walk King. Dette har jeg begynt å bli veldig glad i, da man kun trenger å spyle ned støvlene etter en grisete dag. Enkelt vedlikehold! Boa-stramming er en vanesak, så den er jeg ikke så opptatt av. Den aller største fordelen, slik jeg ser det, er vekten. Den veier rundt 360g per sko, nesten 300g mindre enn Walk King med sine 650g per sko. Dette gjør at marsjen går lettere, og de dagene joggeskoene må på så blir ikke sekken en kilo tyngre. Siden jeg får samme vanntetthet og robusthet, men litt mykere såle, så kommer jeg til å velge Bregne over Walk King de neste 200-300km gjennom Jotunheimen og Hallingskarvet. Kanskje jeg angrer og går tilbake til de gamle robuste mursteinene - vi får se

Hei, felles teltfanatister, gramjegere og turteoretikere. Jeg har i 6 måneder storkost meg med å planlegge et prosjekt som jeg her skal presenterer for dere: 🎯Mål: Norge på langs i to deler, hver del ca. 50 dager, på mellom 1200-1300 km hver. Del 1 starter neste uke og varer gjennom hele sommeren 2022. 🥾Rute del 1: Fra Setertjønnhytta i Skjækerfjella, Norges geografiske midtpunkt, sørover til Lindesnes. ⏳Tidsbruk: ca. 50 dager. Start 23.juni og forventet ankomst Lindesnes i midten av august. 🎒Utstyr: Se egen liste i bunn av tråden. Målet er å pakke så «fornuftig-lett» og trygt som mulig (med all research og kombinatorikk dette innebærer). 🌄Format: Turen til det sørlige fyret er delt opp i 9 etapper, hviledag/depoter hver 7ende dag. 75% av turen gjør jeg alene, men over Jotunheimen og Hardangervidda sammen med storfint følge. 📡Oppdateringer: @mortenanst på instagram 🔮Planlegging: Der andre kanskje velger å føle seg litt frem og gjøre det enkelt, har jeg gått i stikk motsatt retning. La oss dykke litt inn i galskapen: Under ser dere selve hjernen bak turen. I dette excelarket har det sammenstilt utstyrsliste, pakkeliste, vekt- og kalorifordeling, etappeoversikt samt depot og matplanlegging. Lighterpack ble litt for endimensjonalt for en slik tur. Ved å lage min egen får jeg god oversikt og det er fantastisk måte å sørge for at man får med seg alt. Overkill? Ja. Forlengelse av turgleden? Max. Bakgrunnen for å ha dette detaljnivået er at jeg går mye alene og må ta med meg/sende akkurat det utstyret og mengden mat som trengs - selvfølgelig med en sikkerhetsmargin - for å (1) ha en så fin og trygg naturopplevelse som mulig, (2) ha minst minst mulig vekt på sekken og (3) komme meg smooth i mål. ⚖️Vekt: Basevekten på sekken kommer til å ligge på mellom 9287 og 10622 gram, og jeg bærer med ca 900gram mat (ca. 4100kcal) dagen. Utstyrserfaringene jeg har gjort meg både før og under turen kommer jeg til å legge ut etterhvert. 🛠Noen utstyrsdetaljer: Telt: Dan Durston X-mid 1p V2. Silpoly ytterduk, avhengig av staver + Har også med stargazer-kit til denne. Vekt 795g eks staver. Sekk: Gossamer gear mariposa 60l og Osprey Atmos 65l. Vekt 865g/2200g Sovepose: Cumulus X-lite 300 900FP overfylt (-2C limit) og Western Mountaineering Ultralite (-7C limit). Vekt 476/820g. Liggeunderlag: Thermarest Neoair Xlite RW. Vekt 460g. Sko: Alfa Walk King Air, Alfa Bregne og Arcteryx Norvan LD2 trail. Vekt 260/370/640g per sko. 🗺Rutevalg: - Ca 1160 km langs T-merkede stier og veier. Dagsetapper i snitt på 25km og 3,5 km/t i snittfart. Jeg unngår bevisst for mye topper for å prioriterer fremdrift - Starter i hele Norges vollgrav, Trøndelag. Det har nå regnet sammenhengende i tre uker før turstart så jeg forventer å bli «dynnjblaut på fotan». Turen går derfra sørover mot Sylan og Røros, før jeg deretter skjærer inn i landet over Rondane. Etter noe fine dager i nasjonalparken forflytter jeg meg mot Jotunheimen og drar videre ned mot mektige Skarvheimen. Tett etter kommer gode gamle Hardangervidda og deretter berg-og-dalbanen, Ryfylket. Jeg har lite erfaringen i «heiane» så gleder meg stort til denne delen. - Avvik: Mest sannsynlig må jeg transporteres noe lenger vest enn jeg ville gått for å møte et turfølge i Jotunheimen. Kilometermessig blir det ca. like avstander. Av samme grunnen vil jeg, avhengig av forholdene i Trøndelag, starte på Rondane-etappen fra Røros eller Alvdal. Som straff for dette spiser jeg kun real turmat.

Fizan Compact 160g aluminiumsstaver. https://backpackinglight.no/products/fizan-compact-vandrestav

- Finse -> Sysenvatnet -> Dyranut -> 60.270961 / 7.280116 -> 60.203131 / 7.197721 (innom Hadlaskard) -> Litlos -> 59.946437 / 7.214082 -> Haukeli. - Dårlig dekning flere steder, så ha med GPS. - Gikk med Salomon X Ultra 4 Mid GTX - Sov i telt hele etappen. Hadde med tarp som vi spente over teltene når det regnet (se bilde) - Mener å huske at rundt Mannevatn så det fint ut å campe. Det er kanskje 10km fra Haukeliseter - Alle broene var oppe iht det det som var meldt på Ut.no. Gikk tidlig i sesongen så var noen som ikke var oppe. Tror vi måtte gjøre skikkelig vading 5-6 ganger. - Hele terrenget er "oppå" platået, men du kan gå i daler og utnyttet terrenget. Det er ikke _helt_ flatt. Masse stein du kan bruke til å bardunere og sikre. Jeg brukte X-mid 1p og det gikk helt fint. Ta hensyn til vindstyrke og vindretning så går det helt fint. - Satt av 7 dager til å gå, brukte 5 dager fra Dyranut til Haukeliseter. Ca 13kg bærevekt.

Gikk denne i fjor: - Du får kjøpt gass på Litlos. De tar kort. - Ull er gull - Krysset elver i Crocs med «sport mode»-aktivert eller bare gikk over i fjellsko om jeg allerede var våt - Det er fare for store mengder mygg så tidlig. Gikk denne ruten rundt 1.juli og det var stort innsektspress. Bukser anbefales - Hadde en kraftig søppelsekk som liner oppi sekken + Vanntett kompresjonspose til soveklær+Sovepose. Det holdt alt tørt når det var regn over to dager i strekk. God tur!

Gratulerer! Det er et fantastisk telt som tåler vind overraskende bra og regn særdeles bra. Mitt absolutte favorittelt (tilogmed over Unnaen). Tips: en tykk, gjennomsiktig clas olhson-søppelsekk som er delt i to passer perfekt som footprint til 1p.

Kan fort slippe unna med noe lett møbelstoff og. Jeg stjal noe fra min mye bedre halvdel, men hva hun skal med kevlarstoff har jeg egentlig ikke tenkt på før nå…