aico

Absolutt. På høyfjellet blir det som regel bare en foldekniv for min del (selv på jakt, men over tregrensa jakter jeg bare småvilt), så en fulltange-kniv hadde ikke holdt meg våken om natten selv om den bare hadde 2,1mm bladtykkelse.

Jeg husker at Patagonia var tidlig på ballen, og lanserte iaf. en serie med det nye membranet når det ble lansert. Kan vel hende at Gore vil rulle ut dette litt gradvis, og at ikke alle produsenter får tilgang til å kjøpe med en gang. Uansett har jeg ikke prøvd, og heller ikke lest om noen andres erfaringer. Jeg ser ikke på det som så veldig spennende. Det kan jo hende de har klart å lage noe som har bedre ytelse enn Gore-tex, det hadde vært fint det, men det er vel først og fremst noe de gjør fordi de må og ikke fordi de i all sin godhet frivillig ville skrape all sin opparbeidede IP på ePTFE fordi verden fortjener noe som både er bedre og mer miljøvennlig.

Av og til er mann heldig med ting som er billig også. En gang vi glemte å ta med brødkniv på bilferie kjøpte jeg en helt tilfeldig, billig brødkniv på en dagligvarebutikk i Lofoten. Det har vært vår fortrukne brødkniv her hjemme de siste 20 årene Det finnes også noen tur-kniver som gir deg kjøkkenkniv-lignende egenskaper, bl.a. ett grep som gir deg litt klaring mot underlaget. Hvis den kniven ellers fungerer til det den skal gjøre, så er jo det kjekt, men jeg vil ikke henge meg alt for mye opp i slike detaljer. Matlaging på tur er stort sett ganske primitive greier, så hakking blir aldri det samme som på kjøkkenbenken hjemme. En litt for liten, tynn skjærefjøl på ustabilt underlag og en håpløs ergonomisk arbeidsposisjon. Under slike forhold vil en optimalt utformet kokkekniv ha begrenset verdi. Det jeg anser som viktigst er at kniven har god bladgeometri slik at den skjærer rent (ikke skviser eller splitter det som skal skjæres) og at bladet er tilstrekkelig langt til å skjære over det som normalt er med av mat (brød, bacon, kjøttfilleter o.l.). Jeg har både Opinel og den serraterte utgaven av Victoinox-kniven, men ingen av de blir med på fottur. Det var heller ikke planen når jeg kjøpte de. Opinel no. 9 har jeg på kontoret for å tilbrede mat til lunsj, og Victorinox'en er "brødkniven" vi tar med på bilferie (når vi husker det). Det har aldri fristet å ta med noen av de i sekken på skog-/fjelltur da jeg har andre foldekniver jeg anser som langt bedre til den bruken. Opinel er ett røverkjøp av en picnic-kniv, men som lommekniv synes jeg den er klønete og upraktisk. Victorinox'en er.... hmm.. hva skal jeg si.. Enkel?. Dette er Victorinox effektivitet på sitt beste og værste. Den gjør det den skal, til lavest mulig pris - og det merkes. Den kutter som ett lasersverd, men ikke spesielt allsidig. Som Opinel dekker den ett snevert bruksområde veldig bra.

Vindjakke er definitivt noe jeg vil anbefale. Hvis du husker å re-impregnere vindjakka nå og da, så skal det faktisk litt nedbør til før mann føler seg bløtere med vindjakke enn med en klam og tett regnjakke. Går du mye med tung sekk så kan det hende at en tynn softshell-jakke vil tåle slitasjen litt bedre enn en syltynn vindjakke. Jeg har ikke noe data for å underbygge dette, for jeg går ikke så ofte med tung sekk lenger, men jeg vil si at f.eks min Outdoor Research Ferrosi softshell føles mer solid enn f.eks ArcTeryx Squamish. Nå er det ikke veldig uvanlig å komme over ulike vindjakker på tilbud til en OK pris, så slitasjen er nok til å leve med økonomisk, men vi vil jo helst ha utstyr som varer en stund. Noen dilemma med solide skalljakker, iaf. slik jeg opplever det er at de som markedsføres som slitesterke er ofte latterlig dyre. Er det virkelig jakka til 10 000,- du vil ta på deg når du trenger noe slitesterkt? Og det tykke, solide ytterstoffet er ikke noen garanti for ytelse over tid. Membranet vil uansett slites mer hvis du går mye med tung sekk. Og all den tid membranet fortsatt er helt og fint vil du uansett oppleve såkalt "wet-out" der skulderstroppene presser mot jakken, og du blir våt i disse områdene til tross for at jakken er teknisk sett er i orden. Det andre er, som @foroll var inne på, at solide skalljaker veier mye og pakker dårlig. Det betyr gjerne at du må belage deg på å gå med den tette, klamme regnjakka hele tiden, eller sette av uforholdsmessig mye plass i sekken til dette ene plagget som du egentlig helst håper du slipper få bruk for. Jeg har en Klättermusen Brede 2.0, som etter sigende er lettere enn 1.0. Den er fortsatt ett beist. Tanken var å bruke den til vintertur i uforutsigbart vær, men den tar for stor plass. Iaf. for meg som går uten pulk. Én såpass dyr jakke burde være nok, men jeg så meg nødt til å supplere med noe litt lettere og kjøpte en Rab Latok mountain, som heller ikke er noen lettvekter, men denne gidder jeg iaf. å ha med. En vanntett jakke er noe du ønsker å bruke så lite som mulig, dvs. at den helst skal ligge i sekken så mye som mulig, så min anbefaling er at den bør veie så lite som mulig og koste så lite som mulig. Det er ofte litt motstridende egenskaper, så du må gjøre litt prioritering. Hvor du går på tur og hva slags turer du går på vil også ha noe å si for hvor lett jakke du kan ha, og hvor mange funksjoner du kan velge bort før det går på bekostning av komfort og sikkerhet. Mine mest brukte (mest bærte) regnjakker er de tynne, enkle ala Gore-tex paclite. Ettersom de tilbringer mesteparten av tiden i sekken, og sekken har blitt gradvis lettere de siste årene, synes jeg de holder ganske lenge. Finner jeg en til god pris, så kjøper jeg i god tid så den neste henger klar i skapet når den gamle er klar til å pensjoneres. Betalte vel 700,- for min siste Haglöfs LIM Paclite. Det synes jeg er helt innafor, og mye mer valuta for pengene enn de tunge, kostbare jakkene som stort sett henger i skapet.

nei, det er vel derfor det er så vanskelig å rettferdiggjøre Dele, selv om det sikkert er en god kniv. Da blir det mer en kniv for hyttetur / ferietur der det er fokus på god mat (dvs. lage god mat på plasser der det sjelden finnes gode/skarpe kniver fra før), og sikre seg at mann har en god kniv. Det er jo noe jeg allerede gjør, men jeg er ikke helt klar til å dedikere 2400 kroner til ett så snevert formål**. Jeg liker å lage god mat på turer i skogen også, men å bære med seg en dedikert kokkekniv ala Dele blir litt råflott og jålete etter min mening. De som gjør det er nok mer opptatt av gode instagram-bilder enn å optimalisere pakklisten sin. **) I en perfekt verden hadde det vært fult mulig å rettferdiggjøre dette ved å bruke Dele som kjøkkenkniv hjemme. Jeg har noen kjøkkenkniver som er helt OK, men aldri tatt helt av på den fronten, så jeg kunne nok med ganske god samvittighet bladd opp for en god, norskprodusert kokkekniv. Problemet er at jeg ikke bor alene, og til tross for gjentatte formaninger til husstandens medlemmer brukes alle kniver til alt, og alle kniver går i oppvaskmaskinen - uansett type, prisklasse og materialer. Det er en kamp jeg nå har gitt opp.

Jeg var vel en av dem, men det var i stor grad fordi forventningene var kalibrert ut fra at dette skulle være en FG variant av Nordlys. Det ville vært en interessant kniv for meg, men det var ikke det Helle hadde i tankene. Den FG-modellen de har laget kunne nesten hatt ett annet modellnavn, for selv om profilen er helt lik, er det to veldig forskjellige kniver. Og jeg tenker at den differensieringen sikkert er gjort med intensjon. Mindre overlapp og potensielt større marked totalt sett. Folk flest er jo ikke som oss/meg, som legger uforholdsmessig mye vekt på små detaljer. Så når modellen først er lansert, så kan jeg forstå hvorfor det ble sånn. Men den er langt fra uinteressant slik den er heller. Jeg har en god stund vært fristet av Helle Dele, men her snakker vi snevert bruksområde. Litt for snevert til at jeg foreløpig har klart å bla opp. Og jeg trur Nordlys FG kanskje ligger an til å snappe opp den plassen som var øremerket Dele i knivskuffen min. Vanskelig å se for seg at den ikke vil være en oppgradering for turkjøkkenet, samtidig som den kan brukes til de fleste andre knivoppgaver jeg normalt må løse på tur - noe Dele strengt tatt ikke kan …eller iaf bør.

Edit: den jeg har finnes faktisk enda, den heter Mysse og er nå i versjon 3.0 Min er i e-Vent og har for i 100% lammeull, så jeg er litt usikker på om de nye versjonene kan kalles opgraderinger. Jeg ser at de har gjort en forenkling som faktisk ER en forbedring; de har tatt bort en slags ventil-lignende greie som var plassert over ørene, som skulle gjøre det enklere å høre omgivelsene, men dette var i praksis en vindstøy-forsterker som jeg har tapet over på min.

Enig med de over... litt. Vindtett er bra, men jeg er ikke noen stor fan av "mountain cap" konseptet. Jeg har både Lowe Alpine sin og en 20 år gammel variant av den fra Klättermusen. Begge er gode luer til sitt bruk, men bruksområdet er litt snevert etter min mening. Min absolutte preferanse er en helt vanlig lue i fleece, med Windstopper-membran i nederste del, slik at den er vindtett over ørene. Dette gir en lue som er vindtett nok i de fleste situasjoner, samtidig som den ikke blir så varm og klam som mountain-cap variantene når du jobber hardt. Den tørker også lett, tar lite plass i lommen/sekken og fungerer veldig bra sammen med hette når du trenger litt ekstra ly fra været. Det er lite konsistens i utvalget av slike luer, modeller kommer og går, så hvis dette er noe du vil prøve så må du bare lete litt rundt å se hva som finnes nå. Den jeg bruker for tiden er fra Tierra og har nok vært med meg noen år, og er neppe i salg lenger. Dessverre, for den gjør det meste rett. 38 gram på kjøkkenvekta, luekant som dropper litt ned mot nakken så den dekker godt over ørene og i nakken. Og en passe bred kant med windstopper hele veien rundt. Noen lignende luer fra ett kjapt søk, uten at jeg kan gå god for noen av de: https://www.vpg.no/Salewa-Ortles-2-Gore-tex-Infinium-Beanie/346566/?utm_source=adtraction&utm_medium=partner&utm_campaign=adtraction&at_gd=2DA608BBE45E693B90B613C2293C401E1E0E566A https://aktivvinter.no/kama-strikket-lue-med-gore-windstopper-svart https://arbeidsbutikken.no/product/hodeplagg/lue-windstopper/ (litt usikker på om denne siste har "ekte" windstopper/infinium membran fra Gore, noe jeg vil anbefale for å sikre deg best mulig fukttransport. Gore er nok ikke de eneste som kan dette, men jeg har vært borti noen kopier som er latterlig dårlig, så andre typer membran er forbundet med litt mer sjansespill etter min erfaring)

All of the above, pluss litt til For det første føler jeg meg litt ubrukelig hver gang jeg må bruke tid på å finne ut om noen andre, som har lignende preferanser som meg, har hatt tiltak nok til å få satt en slik kniv i produksjon. Det var det samme som gjorde at jeg til slutt begynte med lærarbeid og nå er i gang med å lære meg bak frem på ei symaskin; slutt å bruke tid på å kjøpe “nesten rett” og heller lage det helt rett (og litt styggere) selv. Tidsbruk. Å handle på nett er ikke så sykt effektivt hvis en har noen subjektive kriterier som må tilfredsstilles. En kan gjøre mye research og allikavel ende opp med bomkjøp. Dette gjelder spesielt klær og sko, men også kniver og andre artikler der små, subjektive detaljer må stemme med forventningene. Da går det med tid på å returnere varen (evt. videresalg hvis den er brukt) og det er på’n igjen med ny research, nytt kjøp, osv. Bærekraft ligger selvsagt og ulmer i bakhodet. Kniver er ikke det verste sånn sett, hvis mann klarer å begrense mengden. En god kniv kan vare flere generasjoner, men det er dette med antallet da Jeg har heldigvis ikke så store problemer med å få endene til å møtes, så penger er stort sett ikke en bekymring hvis jeg kjøper noe jeg vet jeg har bruk for eller vil få mye glede av. Men jeg har nok ett OCD-aktig forhold til “opportunity cost”. Hva takker jeg nei til, som kunne vært viktigere, for å kjøpe kniv no. 13 eller telt no. 4, sekk no. 5 osv. Pensjonssparing? Nedbetaling av lån? Pusse opp det 20 år gamle badet? Verkstedtime til bilen som har en hissig varsellampe og lager rar lyd? Boligsparing for ungene? Drømmeferien? Mye av det vi bruker tid og penger på er ikke så viktig hvis vi zoomer litt ut og setter det i perspektiv. Men en skal ikke spare seg til fant heller, mye av det jeg har kjøpt av (tur)utstyr er definitivt verdt hver en krone, og har bidratt til å gi meg hundrevis av timer med gode opplevelser, men noe ender opp med å bli liggende på boden over 90% av tiden, og da kunne kanskje de pengen vært brukt bedre. Nå er denne tråden på vei til å spore av skikkelig, så jeg gir meg her. Dessuten var det du som spurte, så det er teknisk sett din feil

jeg vet ikke om du misforstod meg med vilje eller om jeg bare var utydelig, men konteksten i innlegget mitt var nettopp at det er mange bruksområder, og at jeg ønsker å ha ULIKE kniver som løser de ULIKE oppgavene på best mulig måte, for meg. "Perfekt" er selvsagt ikke ment bokstavelig i denne konteksten heller, men en måte å uttrykke at man har funnet den rette. En som er bra nok. Selv innenfor ett avgrenset bruksområde er det selvsagt variasjon - så vi snakker om en blink som ikke står i ro. "Perfekt" er sånn sett når alle skuddene er i skiva, dvs. den fungerer bra nok til alt den skal gjøre, og uten diskvalifiserende egenskaper som kommer i veien for oppgaven den skal løse.. Da er jeg i mål, og lukker den skuffen. Som nevnt har jeg ett anstrengt forhold til hele kjøpsprosessen, det er ett nødvendig onde for kunne gjøre det jeg har lyst til; dra på jakt, fiske, skogtur m.m. og bruke kniven(e) til det de er tiltenkt og få svar på om jeg har tenkt riktig når jeg har prioritert de egenskapene jeg har gjort. Prøve meg frem med ulik sliping for å bli kjent med stål/herding og finne den beste kombinasjonen av eggvinkel og slipefinish for den spesifikke kniven, til det spesifikke bruksområdet. Og det er også derfor jeg vurderer å begynne å lage kniver selv - det er ikke nødvendigvis en raskere vei til en kniv jeg blir fornøyd med (aka: "perfekt"), kanskje tvert i mot, men prosessen vil være langt mer lærerik og interessant enn å handle kniver på nett basert på spesifikasjoner, andres erfaringer og påstander. Jeg er redd at dagens konsumentsamfunn har ført til at det nettopp er kjøpsprosessen som har blitt selve hobbyen for svært mange, så sånn sett er det ett poeng i det du skriver, men siden du svarte meg spesifikt, så er det nesten vanskelig å tru at du i det hele tatt leste det jeg skrev. Og bare så det er protokollført; jeg har aldri trudd at det finnes EN kniv som er det perfekte kompromiss. Og aldri gitt uttrykk for det.

Med en såpass fyldig knivskuff som jeg har, så kan jeg ikke nekte for at det stemmer til en viss grad. Det sagt, så driter jeg i alt av nye, skinnende produkter som faller utenfor de behovene jeg har identifisert. Derimot er jeg ganske OCD når jeg har ett spesifikt bruksområde i tankene, og det kan hende at både 3 og 4 kniver må innom før jeg kan slå meg til ro. Noe av grunnen er måten vi handler slike ting på nett i dag. En kniv (eller hva som helst) som virker helt perfekt ut fra bilder og spesifikasjon kan oppleves helt uventet og feil når den endelig pakkes ut. En annen grunn til at det gjerne ikke blir rett på første forsøk er jo at jeg av og til feilvurderer hvilke egenskaper som bør vektlegges, og man må korrigere kursen litt underveis. Og kjøpe ting gir meg ingen glede, og heller ikke det å eie mange ting. Så det blir en vanskelig balansegang når man er såpass kresen på hvilke egenskaper man vektlegger til ulik bruk - hvor mange ulike bruksområder en kan tillate seg å ha? Og det faktum at det er så vanskelig å finne den perfekte kniven, og at jeg hater prosessen med kjøp og salg, har faktisk fått meg til å seriøst vurdere å lage mine egne kniver. Men det er jo heller ikke en prosess helt fri for prøving, feiling og enda flere investeringer i ymse utstyr

Takk for oppdateringen, Harald. Selv om jeg i utgangspunktet var innstilt på at denne skulle lande på ca. 3mm, som Nordlys skandi, så er det ikke sikkert 2,1mm er en show stopper. Det er faktisk veldig kult, og ganske modig gjort av Helle, å lage en forholdsvis stor fulltange-kniv med en høy flatslip på bare 2,1mm. Her er det uendelige muligheter for å ende opp med skade på kniven ved feil bruk, og de fleste produsenter velger å ofre ytelse å gå litt over ideel bladtykkelse for å sikre seg mot garantisaker og dårlig rykte som følge av bilder av knekte knivblad skal begynner å florere på sosiale media. Nordlys FG på 3mm hadde kanskje vært en bedre allround-kniv, men det er jo alltids vanlig Nordlys for de som må dekke mange bruksområder. Når tanken på at FG er 2,1mm fikk sunket inn, og hvor sjelden kost dette egentlig er, synes jeg det er tøft gjort - og noe jeg både vil støtte, og ikke minst prøve. Jeg er av den sorten som uansett har med tursag når bål o.l. står på menyen, så dette trenger ikke bli så gærn't. Håper vi får se flere erfaringer fra deg og andre etter litt lengre tids bruk. Erfaringsvis får lommeboka kjørt seg litt på denne tiden av året, så det er ikke sikkert det blir kjøp på denne siden av nyttår.

Jeg kom meg også gjennom black-friday-week-month uten en eneste ny kniv, dette til tross for tilsendte linker fra dårlige venner og at flere var innom handlekurva. Skal ikke si fra meg plassen i støttegruppa riktig enda, må se at tendensen vedvarer før jeg anser det som trygt. En bra trend å runde av året med ...så får vi se hvor mange brukererfaringer av Nordlys FG som skal til før jeg ramler utpå igjen

2,1mm ...det er 30% tynnere enn skandi-varianten. Som allerede er en tynn kniv i dette segmentet. Dette skjønner jeg ikke helt. Kan det være trykkfeil? Hvis dette stemmer er det jo mer en kokkekniv med slire, enn den allsidige fulltangekniven jeg hadde sett fram til. Det har for så vidt hent at jeg har ønsket meg en turvennlig kokkekniv også, men det er langt fra noe akutt behov. Nei, håper nesten på trykkfeil for dette var ikke helt det jeg hadde ventet meg.

Hvis dette er viktigst, og du var fornøyd med Mora 2000, så holder jeg en knapp på Helle Nordlys FG. Det blir veldig hypotetisk, siden FG ikke er i salg ennå og jeg heller ikke har prøvd skandi-versjonen, men jeg vil bli veldig forundret om ikke den kniven nailer det bruksområdet du ser for deg. Og det er av samme grunn jeg går og venter på Nordlys FG. Av modellene på din short-liste er det bare F1 jeg har inngående er erfaring med. Det tok ganske lang tid før jeg ble fortrolig med den kniven. Nevnte bladtykkelse var uvant for meg, og den skranglete plastsliren la heller ikke opp til noen varme følelser fra min side. Jeg etterbestilte t.o.m. lærsliren med dangler i håp om at kjærligheten da ville blomstre, ettersom det er noe jeg alltid har likt med min gamle WM-1, men det hjalp ikke stort. F1 er en helt annen kniv. Jeg var på nippet til å selge den da det endelig løsnet. Så lenge jeg har en god lommekniv til mer presisjonsarbeid så velger jeg nå for tiden nesten alltid F1 hvis jeg trenger å ha med en mer robust kniv i tillegg. Og nesten alltid med plastslira. Jeg har mye å velge i rundt samme størrelse, men det er noe med den pakka som jeg liker. Enkelt og pålitelig. Helle Nordlys FG er vel strengt tatt (enda) en kniv jeg ikke trenger, men som jeg allikavel trur kan dekke noen behov. Jeg har en Spyderco Waterway som er en veldig god (nesten) allround-kniv med flatslip, men den har ikke innfridd på vintertur. Grepet har ett ekstremt aggressivt mønster som lett tiltrekker seg / fylles med snø. Nordlys FG vil nok være ett mye bedre alternativ på vintertur, med varmere og tørrere grep, og i praksis sikkert ett sikrere grep også. Av mindre funksjonelle "fordeler", så vil det være den første norskproduserte kniven jeg kjøper på... hmm.. jeg har kanskje aldri kjøpt en norsk kniv før. Men jeg har noen som jeg har fått (Brusletto, Helle og Strømeng), men alt det er over 25 år siden. Så ja, med så mange kniver i skuffen er det litt flaut å ikke ha mer norsk, men jeg prøver kun å kjøpe noe når det faktisk løser ett praktisk behov (om aldri så lite) og ikke bare fordi jeg liker ett design eller vil støtte hjemmelaget.

Ai ai ai...

Aldri opplevd problem med ullklær fra anerkjente ullprodusenter som Ullvang, Devold, Aclima o.l. Men ullklær fra vanlige klesbutikker (aka. mote-klær) har jeg litt ymse erfaringer med. Husker en ullgenser fra Vic som gikk fra str. L til tovet baby-genser på en ullvask.

Mann liker det mann liker, sånn er det med kniver, men til den prisen er det nok mye som kan vurderes. Du nevner skikkelig guard som ett argument, men med bruksområdet du nevner er jeg ganske sikker på at du kommer til å hate guarden på oversiden rimelig kjapt. Det neste som kommer til å irritere deg er den gigantiske "sharpening choil'en". Av mindre opplagte ankepunkter er glassblåst 3V med cerakote og rillene på oversiden av bladet. Cerakote er ikke ett evigvarende belegg, og glassblåst 3V ruster enda raskere enn polert eller tromlet 3V. Og det gir høyere friksjon mot materialet som kuttes. Rillene på oversiden er ikke bare overflødige som følge av guarden som er i veien, men i den grad du i det hele tatt får brukt ett tennstål før cerakote-belegget er borte, så vil disse rillene gjøre skraping av tennstål ganske upraktisk. Og de har en tendens til å spise opp klubben din hvis du tenker å batonere. Sikkert en bra kniv, men jeg ser i større grad en såkalt "taktisk kniv", eller kampkniv, i større grad enn en bushcraft kniv. Jeg har håndtert en og annen foldekniv fra ZT, og det er ingen grunn til å frykte for kvaliteten.. spørsmålet er mer om dette er riktig kniv for bruksområdet. Alternativ? Det opplagte alternativet er jo helt klart Cold Steel SRK. Varianten i SK-5 er dønn solid, mye billigere og langt enklere å få kjøpt. Dog ser det ut som XXL bare har Compact-varianten når jeg sjekker akkurat nå. Om du, eller noen du kjenner reiser til USA, så har Midway regelmessig 3V-varianten på salg til latterlig gode priser. I prisområdet ditt så kan du også vurdere TRC, Lt. Wright, Bark River og sikkert mange andre eksotiske varianter fra det store utland, men jeg ville også vurdert nordiske alternativ som Helle, Casström og Brisa. Jeg har selv en ufornuftig dragning mot skikkelig bushcraft-kniver i pulver-verktøystål som 3V, men all min erfaring med 3V hittil er at det ruster bare jeg tenker på å ta det med ut i normalt trøndervær... så jeg har så langt klart å stå imot fristelsen.

Som @Skogens Stønn allerede har antydet, så er det veldig vanskelig å si noe om hvorfor dette skjer basert på en enkelt episode. Hvis det gjentar seg så kan en begynne å se etter mønster, men selv da er det vanskelig siden mye av informasjonen klokka prosesserer ikke er tilgjengelig for brukeren. Jeg ser at klokka har støtte for GPS, GLONASS og GALILEO, samt at den sikkert støtter SBAS, så det er ganske mye som foregår før en posisjon spyttes ut. Dette er system som bare delvis er kompatible da de f.eks har ulik systemklokke. Det er flere måter å komme fram til en felles posisjonsløsning for flere ulike system med, og / uten korreksjoner for noen av disse, men i alle tilfeller må det gjøres integritetstesting og vekting av de tilgjengelige målingene. Kanskje var det en veldig uheldig konstellasjons-samenstning som trigget en svakhet i den integrerte posisjonsløsningen. Det kan også være dårlig integritetsberegning/håndtering, slik at målinger fra en "unhealthy" satellitt har blitt med i posisjonsløsningen. Det er jo bl.a. ett langt strekk hvor det ikke er beregnet posisjon i det hele tatt, noe som i utgangspunktet ikke bør kunne skje med 3 tilgjengelige GNSS system unntatt ved tilsiktet jamming eller nærhet til en utilsiktet støykilde, men hvis dårlige målinger ikke blir forkastet kan det i noen tilfeller bli vanskelig å beregne en posisjon. En annen usikkerhetsfaktor med slike konsumentprodukt er jo at vi ikke vet hvor tett integrasjon det er mellom Garmin programvaren og GNSS-chip'en, som ofte er produsert av en 3. part som spesialiserer seg på dette, f.eks. SiRF/Qualcomm, uBlox e.l. Litt avhengig av valgt GNSS-chip kan denne integreringen gjøres på mange ulike nivå, med veldig ulik mulighet for å vurdere datagrunnlaget før en posisjon blir presentert. Enklere integrasjon = raskere og billigere produktutvikling, men også mindre kontroll på posisjonsløsningen.

Jeg er enig i det du skriver og har fra før brukt flere av resursene du lister opp, Zimwalker. Men alt må ikke være gratis, alltid. Mads lager veldig bra innhold som jeg har hatt stor glede av, men seertallene står foreløpig ikke i stil til innsatsen han legger ned. Hvis jeg velger å ta dette kurset så vil jeg ikke bare se på det som betaling for et kurs, men også en mulighet til å kompensere Mads for alt han har levert av verdi til meg hittil, samt at det kanskje kan bidra til at han vil fortsette å legge ned tid og resurser på å produsere gratis innhold av høy kvalitet. Jeg vil anta at en stor andel av de som vurderer å ta dette kurset har ett forhold til YouTube-kanalen hans, og sånn sett er litt i samme båt enten det er bevisst eller ikke. Jeg er ikke der at jeg føler at jeg trenger ett slikt kurs, men jeg har avholdt slike kurs selv, så når @tshansen skriver at dette kan være nyttig selv for erfarne kartlesere, så blir jeg ikke mindre nysgjerrig. Så om ikke direkte for min egen del, så kanskje jeg kan plukke opp noen tips som kan bidra til å gjøre mine egne kurs bedre og/eller mer interessante. Edit: Ser at det jeg skrev over kan misforstås, så i fall noen skulle reagere: mine kurs kjøres på dugnad, uten noen form for kompensasjon, for (en) spesifikk(e) gruppe(r) som bruker sin kartkunnskap til nytte for samfunnet. Så jeg er ikke ut etter å "stjele" ideer fra Mads for min egen fortjeneste.

@sturela Mountain equipment Fitzroy eller Fitzroy WLD kan være noe å vurdere. Vanlig Fitzroy markedsføres som en belay-jakke, som er tiltenkt klatrere som står å sikrer. Den bruker 30D windstopper/Infinium yttermateriale, som betyr at den bør tåle en god dæsj nedbør og litt slitasje, men 30D er ganske tynt. Fitzroy WLD er en variant av Fitzroy som er tiltenkt militæret, så den kommer i mer nøytrale farger og tykkere ytterstoff (40D, med 80D på utsatte plasser), ellers er det samme isolasjon og begge bruker windstopper membran for å holde vind og nedbør ute. Selv om jeg lenge har vurdert den vanlige varianten av Fitzroy har det foreløpig ikke blitt sånn, så jeg har ikke prøvd noen av de. Jeg vet at den vanlige har romslig snitt i både armer og kropp ettersom belay-jakker normalt tas på over alt annet, inklusive skalltøy. Jeg er usikker på om dette er tilfelle med WLD. Vektforskjellen som er oppgitt er såpass liten at jeg mistenker at WLD kanskje er mer normal i størrelsen. Jeg ser at noen butikker har veldig få WLD på lager og selger ut de siste jakkene til ganske OK priser. Og til hundebruk (som kan innbefatte ganske mye) så er det kanskje det tryggeste valget, litt avhengig av hva din hundebruk går ut på.

Helle Nordlys FG kan nok være ett godt alternativ når den omsider dukker opp. Jeg har også litt trua på nessmuk-inspirerte kniver når mann vil ha en OK allroundkniv, men der matlaging prioriteres litt over andre egenskaper. Formen gjør at hånden får litt klaring fra underlaget/skjærefjølen, som på en kjøkkenkniv, uten at det blir så mye at den blir upraktisk til andre oppgaver. Har tilgode å faktisk prøve en slik selv ennå, så det er ett tips med forbehold.

Det er som regel fornuftig. Kanskje jeg er ufornuftig, iaf. overtenker jeg dette temaet ganske mye, så råd fra meg må du ta med en klype salt. Jeg har gitt opp å finne den ene, perfekte turkniven. Selv med to kniver må jeg fortsatt inngå noen kompromisser, men ikke fult så store. Jeg velger en slirekniv som er solid nok til å takle de hardeste oppgavene jeg ser for meg, som kan være alt fra å spikke pølsepinner og splitte vedkubber til å hakke hull i stålis når isfiskehullene har frosset igjen. I tillegg har jeg en foldekniv til finarbeid, matlaging, sløying av fisk o.l. Jeg synes faktisk slirekniv og foldekniv utfyller hverandre bedre enn to slirekniver/fastbladkniver med ulike egenskaper ville gjort. Da kan jeg velge en slirekniv med seigt stål og en egg geometri som gjør den godt egnet til røffe oppgaver. Foldekniven kan være lett, tynn og i ett hardt stål som holder seg skarpt lenge ved tiltenkt bruk. Jeg liker også at denne er lett tilgjengelig hele tiden, uten å komme i veien slik en slirekniv kan gjøre. Så når jeg må kappe ett fiskesnøre e.l. så er den alltid på rett plass til rett tid. At du ikke liker syntetiske grepsmaterialer vil nok være en stor begrensning når det kommer til foldekniver, så om dette er en vei du vurderer å gå, så bør du like godt svelge den kamelen med en gang. Syntetiske (forsterket nylon, f.eks. FRN, GRN, Zytel o.l.) grepsplater uten metallinnlegg (liner) gir deg en veldig lett kniv som også er mindre utsatt for rust og lettere å holde ren. Jeg vil også sterkt anbefale en foldekniv som kan betjenes med en hånd. Har du levd et helt liv med slirekniver slik jeg har, så er du ikke skrudd sammen på en måte som gjør at du planlegger langt nok frem til at du skjønner du vil få bruk for kniven før du står der med noe i hånda, klart til kutting og som du helst vil slippe å legge fra deg for å finne fram kniven. Nevnte Opinel er fantastisk mye kniv for pengene, men for meg er det en picnic-kniv, ikke en lommekniv.

Dette er skandi-versjonen, den har vært ute en god stund.

Jeg var innom en av de lokale sportsbutikkene som normalt ikke er av veldig stor interesse, men når jeg må slå ihjel noen minutter med venting og først er på ett kjøpesenter så er det mange andre butikker som havner lenger ned på lista. Det som var veldig påfallende var hvor mye Amundsen-avdelingen hadde vokst siden sist jeg ramlet innom, og hvor bra plassering den har i butikken. Når jeg først ble oppmerksom på merket så anså jeg det som gimmick og ett snevert nisjemarked. Gimmick er det nok mye godt fortsatt, men jaggu ser det ut som det må selge ganske greit. Det skal også nevnes at i det jeg skulle til å le høyt av en jakke til 8500,- så oppdaget jeg at den var laget av Ventile. Prisen var fortsatt latterlig og designet litt tvilsomt til seriøs bruk, men ble positivt overrasket av at de ikke prøver å lure kundene i fult så stor grad som jeg trudde.