morten

Kim: Ja, selvsagt - Gjør ikke du?

Trenger du ikke. Bare sørg for å ha fine gode forhold når du går der. Det er ei skråhylle hvor fjellets friksjon hjelper til med å føle seg trygg, samt et par lette klyvetrinn med rompa ut mot et passe høyt stup. Har aldri hørt om noen som har sikret fra bandet mellom Ymels og Storjuvtind, vel og merke under gode sommerlige forhold.

Å gå ned fra hakket mellom Skardstind og Nåle kan være litt uggint uten sikring, men det hjelper seg med lite snø når fjellet tørker opp. Deler av den turen er kanskje litt i grenseland, men er du trygg i klyvingen og har fine forhold, ser jeg ikke noen ankepunkter mot at det skal gå. Har selv gått stedene, men med stedvis taubruk (var også overrislet og stedvis vått). Under de forholdene hadde ikke jeg følt meg helt komfortabel uten tau der.

Nei, Leirvassbu har så vidt meg bekjent ingen begrensninger i telting utover det som er alminnelig avstand, så om du telter 600m eller 1,2 km unna skal ikke ha noe å si. Har ofte sett telt i området like ved Leirvassbu.

Ok. Gravdøla har jeg kun krysset lengre oppe. Men det er relativt beskjedne breer som er kilden til elva, så jeg ville vel tro at man kan vade den rimelig trygt uansett.

Hvilken elv? Veien ned Berdalen er en anleggsvei, neppe spesielt trafikkert, men det er jo noen fantastisk stygge kraftlinjer der Forstår jo at du ønsker nye utfordringer, men har du gått Midtmaradalen og over Skagastølsbandet? Muligens noe krevende utpå sommeren? Den mangel på respons du får beror nok på en kombinasjon av at få nordmenn virkelig får de mer uvanlige strekkene, samt at du kanskje har litt uflaks (juli er ikke primærpc tid for friluftslivsfolk).

Jeg og Julia fant relativt spontant ut at vi skulle ta oss en todagers rundtur i Gjendealpene. For å få en etappe vi ikke har gått før, parkerte vi på Valdresflye og gikk sørvestover mot Bygdin til vi kom inn på stien langs sistnevnte mot Torfinnsbu. Denne etappen er en del av DNTs rutesystem, men spesielt det siste strekket over mot Torfinnsbustien var stedvis meget dårlig merket gjengrodd og med en elvepassasje hvor t-merkingen på ingen måte henviste til et sted som var bedre enn andre steder. Innover mot Torfinnsbu hadde store deler av de myrlagte partiene nå fått "plankeveg". Lurer på om det er DNT eller Torfinnsbu som har stått for dette, men det er definitivt noe jeg mener alle trafikkerte stier gjennom myrområder burde ha. Det minste av to onder kan man si. Fra Torfinnsbu dro vi oss oppover Torfinnsdalen sammen med tiltakende mørkevær. Vi hadde startet rimelig sent på dagen og det begynte nå å kveldes. Julia var trist fordi hun kom 10 minutter for sent til å få Kongespirene sine i sollys. Vinden tiltok og det ble etter hvert rimelig surt. Bortskjemt som jeg har vært med sydentemperaturer lenge nå, var det for lite klær med, definitivt. Jeg forberedte meg på en frossig natt. Ved Leirungstjønne fikk vi etter litt om og men slått opp teltet. Vinden var nå så kraftig at den rev opp teltet i den løse mosejorda og slang pluggene veggimellom. Det var først da vi la tunge steiner oppå pluggene at det funket. Søndag morgen våknet vi til kraftig sludd. På toppene lå et tynt slør nysnø. Vi gikk ned Leirungsdalen forbid Leirungsbrean hvor nesten all blåisen allerede var fremme i dagen og tilbake til Valdresflye. En fin fin rundtur hvor man ser riktig mye, men været var ikke helt på vår side denne gangen.

Fine bilder fra en topp (utenfor Jotunheimen) som jeg også har vært på Ser at det er lite snø, men det gjelder vel hele kongeriket i 2006. Det er noen småbreer innunder Vassdalseggi som ikke er merket av på kartet. Hvordan stod det til med dei?

Vet ikke helt, men det er jo snakk om meget lettgått terreng så og si hele veien til du er innunder morenemassene noen hundre meter nedenfor breen. Du går gjerne enklest på snø / is i kant av breen. Det er snakk om få høydemeter relativt sett (vel 700 meter). Det er heller ikke spesielt langt rundt, men noen tidsangivelser vil jeg ikke inn på, annet enn at det bør være en nokså moderat dagstur, selv helt fra parkerinsplassen. (Parkeringen ligger vel litt under 1300 moh, Hesten er 2018, Oksle er en del høyere.

Har aldri ligget i telt der inne. Det er mye stein helt øverst, men det er ikke verre enn at om du ikke finner noe der, så finner du alltids noe et par kilometer lenger nede. Det er mye gress og stein vekselvis. Spørsmålet er også hvor store komfortkrav du har. Uansett om du ikke skulle finne noen fine teltplasser oppe ved Tjønne, så er det jo milevis bedre å våkne opp langt inne i "Kvolven" enn å starte dagen ute ved parkeringsplassen. Trollsteinkvolven er et idyllisk sted å telte, selv om få nytter seg av det.

Noen som har lest eller hørt noe fra eller om Sven etter Lhotse? Hjemmesiden er fortsatt like uoppdatert, og har ikke sett en eneste avisartikkel e.l.

Det har vært flere saker i media i det siste hvor dispensasjoner, byggetillatelser og penger virker å komme lenge lenge før hensynet til urørt natur. Da jeg passerte Tyinholmen her forleden og så det var hyttetomter til salgs her oppe på snaufjellet fikk jeg bare bekreftet mitt inntrykk av Vang som en skikkelig miljødritt. Det har også vært klaget på byggesak på Filefjell og her er en sak som fylkesmannen har med Vang: http://www.fylkesmannen.no/fmt_hoved.asp?tgid=2175&gid=2198&amid=1295195&g2176=x&g2175=x&

Fordelen med 1:33 333 (for så vidt også 1: 25 0000 også) i forhold til 1:50 000 er at det blir mer luftig og mindre tettpakket dersom man ønsker å tekste veldig mange topper f.eks., sette inn mange symboler og ikke minst sette på en rekke umerkede ruteforslag. Dersom det blir noe, blir det 1:33 333 eller 1:50 000. 1:25 000 er unødig stort, og det er vel egentlig bare Hurrungane i sentrale fjellstrøk som kan forsvare et slikt utsnitt, pga graden av kompakthet. Detaljeringsgraden på selve kartografien blir jo ikke bedre, siden alle kartene er laget på kartverkets N50 kartdataserie som inneholder nøyaktig samme antall kartpunkter uavhengig av endelig målestokk.

Ja har gått der. Er en grandios tur det. Langvarianten er litt lenger vest og rett over i Verkilsdalsbotnen. Her er det noen småbrattepassasjer med bratt stein. Rondvassbu-Smedbotnen-Langholet-Dørålsåe har fortsatt sti selv om merkingen er fjernet pga. reinsdyrene. Rondvassbu-Verkilsdalsbotnen-Dørålsåe har bare stedvis sti, men terrenget er stort sett rimelig lettgått. Uansett så snakker vi etter min mening om de goldeste og på mange måter mest fascinerende delene av Rondane.

Nattur er flott - spesielt hvis man ikke må på jobb dagen etterpå. Men nordøst disen er både lei og trofast ser jeg. Som jeg nevnte i en tidligere turrapport har jeg nesten aldri opplevd en nattur i fjellet uten nordøst dis, det eneste jeg kommer på er et par mai-turer i 2005. For øvrig har nordøstdisen alltid vært der trofast.. Det var i alle fall fine stemninger bildene dine formidler, men akk så trist å se så lite snø nesten en måned for tidlig

Vurderer halvseriøst å lage et kart, og i den forbindelse vurderer jeg målestokken 1:33 333. Det er jo 1:25000, 1:50000, 1:100000 og 1:250000 som er de vanlige målestokkene. Er det noen som synes 1:33 333 er en dum målestokk, og i tilfelle hvorfor. I forhold til det kartet jeg kunne tenke meg å lage er nemlig denne noe uvanlig målestokken det optimale krysningspunkt mellom detaljeringsgrad og dekningsområdet sett i forhold til hensiktsmessig kartbladstørrelse.

Du ser vel for så vidt Heftyes på bildet, men det er et motlysbildet hvor dessuten skyer dekker deler av ruten. Skal se om jeg finner et annet bildet. Den tydelige renna som går opp mot hakket (der hvor Andrews kommer opp fra andre siden er Tandbergs renne. Hvis ikke jeg har misforstått helt, er det den såkalte Sørvestveien som går mer eller mindre i ett med profilen til venstre i bildet. Heftyes går mellom den og Tandbergs, noe nærmere Tandbergs renne. Innsteget til Heftyes er så vidt jeg husker bare en 2-3 meter til venstre for Tandbergs renne, men drar seg en anelse til venstre i forhold til denne. På ovensiden av Heftyes renne er det ganske fritt frem hvor man går videre, men man ender opp i hakket på toppen av Tandbergs renne.

Etter en forsommer hvor jeg har sett uvanlig lite mygg hadde jeg nesten glemt hvordan disse utrettelige, lidenskapelige spinkle flyvende angriperne så ut, hørtes ut, ja endog smakte. Men påminnelsen kom sist døgn. Vi reiste til Eidsbugarden for å rusle opp til Utsikten og telte der sist natt før jobb. På vei opp i lia dukket de første blodsugerne ivrig opp fra lyngen og innen vinden hadde løyet og telet var slått opp på toppen var 1 blitt til 2 blitt til 4 til 8, 16, 32, 64, mange og til sist Cumulus Moskitus, eller på norsk: Myggskyer. Vi var nå godt utrustet både med myggtett telt og myggtette klær, men for en stakkar fotograf på post var dette jo en liten utfordring. Man må gjerne holde kameraet stille noen sekunder for å komponere et motiv og trykke på utløseren. Disse sekundene var alt en av disse utrettelige frekkasene trengte for å lande og kjøre boret sitt inn i lankehuden på den stakkars fotograf. Mulig det ble noen uskarper, litt "rystede" eksponeringer. Et annet problem med disse ivrige sjelløse flyvende skapningene er at de tar støv på bilder til en ny dimensjon. Samme hvor en snur seg, så er det minst 50 linselus av noen mygg som vil være med på bildet og foreviges for evigheten. Slipper jeg alle disse fotomodellene neste gang, så skal jeg ikke klage på støv på bildebrikka. Mens Julia ivrig fotograferte, satt jeg og fordrev tiden med å klaske de myggene som landet flate. Må ha passert 100 i løpet av en kortere stund, uten at det gjorde synlige innhogg i rekkene. Jeg trøster meg med at om en måned har de fleste gått lei. Om drøyt 2 måneder har de fleste gått dukken. Og om 3 måneder er det neppe en eneste blodsuger å finne...... før neste sommer igjen.

Nørdstedalsseter ligger litt sånn inneklemt, så det er vanskelig å få de helt stor utsiktene uten å gå ganske langt og opp. Har dere mulighet for å ta med sykler anbefaler jeg det. Det er en fin sykkeltur videre opp anleggsveien. Ellers er det en fin rolig tur opp (husker ikke navnet) dalen i retning Fortundalsbrean. Men bare kjøringen inn til hytta er på mange måter verd turen til Nørdstedalsseter. Den er spektakulær.

Merk Hovis ord i artikkelen. Der i gården er det penger penger penger og masseturisme som teller. Greit nok det, det er jo jobben hans å mene, men måtte aldri noen med innflytelse høre på denne mannen i dette spørsmålet. http://www.gd.no/artikkel.asp?Artid=186707

Ja dessverre 3. turen etter dyr sensorrens og kun et objektivbytte. Ulempen med digitalt speilrefleks ja. Disse to er imidlertid ikke så problematiske. Snille og retusjere bort så snart man ev. vil bruke dem til noe mer seriøst.

En nydelig sommertur 26.06 Start 04.30 på Gjendeosen. Lang, flott og varm dag i fjellet. Vedalgt noen bilder fra turen.

Noen bilder til

Forsøk nr. 2 Etter en bomtur snaut to uker tidligere som heldigvis endte med tidlig retur utpå Gjende var vi klare igjen, rustet med bedre værmelding og assistanse av Gjendebåtene. Onsdag 14:25 i en stappfull overopphetet Gjende III på vei innover Gjende med 2 kajakker starter turen. Etter en svipp innom Gjendebu for lett proviantering padler vi det korte stykke ut til Knutsholstangen med god medvind i ryggen. Kvelden er bare nydelig og stedet er idyllisk, her kan man i grunnen bli lenge. 4 timer dårlig søvn frem til vekkerklokkesignalet kl. 24:00. Litt somling og rolig avmarsj litt over halv ett. Brekanten nås noen timer senere. Vel spennende uten stegjern og sikring opp til selve breen, stort sett på snø. Både fordi isen "henger over" oss og fordi utglidning ikke blir tilgitt. Psyken min klarer heller ikke helt å overse at det egentlig er ganske lett. Videre runder vi inn på selve hengebreen i østflanken og vel halvveis oppe på breen tar vi frokost i det sola når oss. Avbrutt av tallrike fotopauser manøvrerer vi oss opp brefallet inntil stor bergschrund som dekker nesten hele flanken oppunder Knutsholstinden. Helt i venstre kant kommer vi oss forbi og videre opp bratt snøbakke til innsteget for klatringen som går opp en bratt buet is og snørenne til selve østeggen. Herfra kommer vi oss enkelt til topps i råtten snø. Natta byr ikke engang på skare. Vi har tatt deg meget piano opp og ankommer toppen ved syvtiden. Videre fortsetter vi ned sørryggen til bandet mot Vesle Knutsholstinden og ned Knutsholsbreen tilbake. Vi er nede ikke så langt unna kl. 10:00. Nå venter en god padletur tilbake til Gjendesheim. Han skulle bare visst den hytteassistenten på Gjendebu som kalte oss late da vi ankom ettermiddagen før og måtte innrømme at vi hadde fraktet kajakkene med Gjendebåten. Vedlagt noen bildeinntrykk fra det meget snøfattige fjellet 29.06.06

Det er meget sannsynlig at ettersommeren 2006 blir mer snøfattig enn normalt i hele Jotunheimen.