morten

Hvor skal du da da agno? Deilig og solid tur det Atomsilda. Var vel mye spor etter hvert på breene. Natt til onsdag var området rimelig veldig jomfruelig. Nørdre Hellstugubreahesten er vel akkurat så mye eller lite luftig som den alltid har vært. Fjellet og dets veier forblir de samme (med unntak av at regn og snø og lignende gjør ting lettere eller vanskeligere), men hver enkelt av oss kan forandre oss mye og hvordan vi ser og opplever disse tingene. En passasje som noen knapt enser, kan skape de største utfordringer for andre. Jfr. tråden 10metringene i Norge, gjorde vel Tinderanglinggjengen en forholdsvis sikker måling på "humpen" mellom V4 og V5.

Bra jobba gutter og jenter. At den toppen hadde pf.n kunne man jo nærmest se, men om høyden var over 2000 moh. var vel heller det store spørsmålet. Apropos Hellstugupiggen (uoffisielt navn lansert av Erik Aaseth som mange ser ut til å omfavne), så rapporterte Mayhassen om 12,38 pf. Hvordan samvarer det med å runde ned til 13 m? Dog sistnevnte stemmer jo da skremmende godt med middelverdien på mine GPS målinger (13,5), dog det er nok mest en tilfeldighet i min favør for sprikene var til dels store Hadde vært spennende om du kort kunne skissert utstyr og metode for oss som er litt mindre bevandret i terminologien. Metoden høres jo en del enklere ut enn den Torgeir lanserte.

Herlig! Ser ikke ut som vestlendingene trenger hjelp fra østlendingene for å fylle området med skispor. Det var mange av dem. Men det virker også å være en del bart fjell oppe i lia der til tross for rapporter om mye snø. Ringsbreen har vel stedvis gått mye tilbake de senere åra? I alle fall veldig artig å få se noen ferske bilder og rapporter fra Hurrungane. Det raset minnet meg på vår tur 04.06.05 - Riktignok en anne type ras, men så kraftig at vi ville blitt feid utover skrenten like ovenfor traversen på den bratte snøfonna opp fra Ringsdalen mot breen (normalruta). Det var et våtsnøskred fra Dyrhaugsryggen som ikke hadde bremset over det relativt flate strekket ovenfor, og i stedet feid over blanke svaberg og delvis utfor skrenten mot Ringsbotnen. Det var gikk mens vi var på tur litt lenger oppe.

Ikke meg i alle fall ... Er jeg heldig får jeg gått den turen vinteren 2009.

http://www.aftenposten.no/vaer/article2379493.ece Dog kanskje ikke så bra for de mange tynnslitte isbreer? Til tross for en snørik vinter.

Hørte om denne ulykken på et brekurs på Jostedalsbreen i 1998, men det er jo ikke i Jotunheimen da - jfr. temaets tittel.

Jeg synes dette er supervær fordi litt skyer på himmelen skaper kontraser og liv i landskapet - spesielt i det litt monotone vinterlandskapet - men etter vanlige målestokker antar jeg at dagene som fulgte etter 15.04 var mye mer superdupert vær. Flott tur i alle fall som jeg også (Uranostinden vinterstid) håper å kunne gjøre etter deg en dag.!!!

Eaa gikk vel en bretur som kanskje ikke akkurat Kjell-Erik kunne tenkt seg alene. Ryggen fra Midtre og ned er type klyving litt bratt og luftig noen steder, men for øvrig fast forbindelse helt ut til Søre Hesten. Og ja, det er fra toppen av Midtre denne ryggen tar til. Grotbreahesten har man lenge kunne gått opp mer eller mindre brefritt uten å utfordre brattfjellet i front. Veobreatinden har fast landstripe hele veien opp til ryggen nordvest for Store mEMURUTINDEN. Det er dog en litt mer kronglete bakke, og de fleste krysser vel derfor (med eller uten tau) det korte, men langtfra sprekkfrie stykket fra Veoskardet. Svellnosbreahesten er langt fra å smelte fri, minst risikabel atkomst er ovenfra hvor snøbroene er relativt solide og sprekker mindre ofte å se. Nedenfra er det VELDIG mye store sprekker opp mot denne hesten. Veobreahesten. Har ennå ikke fått utforsket antatt letteste rute fra øst opp mot toppen. (Gikk oss fast på en mer krevende variant i fjor), men dersom denne er så kurant som den virker (tipper grad 2-3) så er det veldig lite sprekkfyllt bre man må over. De andre brekrysningene mot Veobreahesten går forbi forholdsvis solide sprekkområder. Nørdre Hellstugubreahesten er som allerede nevnt ovenfor ennå ingen landfast kandidat, og skulle den bli landfast med Midtre, blir det nok uansett ingen populær rute ned fjellveggen der

Fra tirsdag til onsdag limte årets hittil sterkeste høytrykk seg fast over fjellheimen i Sør-Norge, og utover i uka og spesielt nå i helga ble det bare blankere og blankere dag for dag. I tidligere debatter bl.a. på FF, hvor jeg har uttalt meg ganske lunken til alle former for tilrettelegging av fjellheimen vår, har det blitt en del slengbemerkninger om "elitevandrer" og "vil bare ha fjellet for deg selv", og lignende. Jeg har vært så heldig å få lov til å vært mye i fjellet siden tirsdag - i starten mye nattestid uten å se stort til folk, men senere nå i helga på vanlige dagsturer. Dag for dag dukket det opp spor til stadig nye steder, og lørdag på Nautgardstinden kom det masse folk til topps. I dag på Valdresflye var det lange lange køer som knapt sett før i april og i de fleste fine (og noen litt mer skumle) skibakker var det et spor. Jeg synes det er fantastisk flott at mange kommer seg ut og opp, og får oppleve dette. Senvinterfjellet på sitt beste. Lite vind, mye sol, rikelig med fin snø. Det er så godt å se, for det er så bra for kropp og sjel. Man kan ikke stort annet enn å bli enda gladere i fjellet om man får oppleve de herlige dagene som værgudene i serverer i samarbeid med fjellheimen akkurat nå. Rett og slett til å bli glad over. Så bra!!!

Er man i det minste i tvil om det er trygt å fortsette, er det en klok beslutning å snu!! Slik det lille jeg kjenner deg Ole-Petter, vil jeg vel egentlig tippe at du ikke behøver tau på denne turen på en tørr sommerdag. Mest oversiktlig innbiller jeg meg traversen å være fra Kalvehøgde mot Kampen, men det kan vel like gjerne være fordi det er slik jeg selv gikk den.

Den førstnevnte er jeg veldig usikker på, er nok i grenseland - den andre er bombesikker med mindre man skal ekskludere topper som ikke består av fast fjell. Har en mistanke om at sistnevnte for en stor del består av "gjenglemt" morenemateriale som ligger i en haug nedi botnen. Om den skal telle med, snakker vi trolig om den minste toppete 2k topp, siden den ligger gjemt og glemt nede i en botn.

Ja, sånn etter hvert om det har manifestert seg. Tidliger har jo yr. stort sett byttet symboler annenhver dag. Men det går jo an å prøve å få til en tur eller to til i løpet av denne perioden - spesielt nå som veien over Valdresflye har åpnet. (Åpnet i går - alltid en spesiell følelse i forbindelse med årets første tur over Valdresflye. Mer snø enn de siste vinterne er det definitivt også).

Det er godt dere fikk unnagjort den dårlige værhelga på Finse, slik at det blir bra når vi skal dit helga om ei drøy uke.

Bedre nå Mayhassen? Kan gå litt fort i svingene med den siteringen noen ganger.

Ofte føler jeg at etter en tur så er det litt sånn: "Putte den vekk i skuffen og 'arkivere' den". Tankene kretser allerede fremover mot neste tur. Noe annet er det med "turen" før turen. Den kan vare lenge lenge før selve turen. Den er fylt av glede, spenning og forventning. I morgen skal jeg på tur - med en annen. Sammen har vi planlagt turen i mange uker. Den har tatt form. Det var liksom vår tur. Den kunne like gjerne ha funnet sted for en tid tilbake, men værmelding og lignende har satt en stopper for det. For hver gang avreise har blitt avblåst, har skuffelsen snart blitt avblåst av en fornyet og enda større forventning. I morgen skal det skje. Jeg gleder meg, er spent, funderer på alle etapper, usikkerhetsmomenter etc. Er spent på hvordan kroppen vil fungere, om forholdene blir som vi håper. Det sitrer litt. Pakkingen har så smått begynt. Fra unnfangelse av turidéen og frem til avreise i morgen kommer dette vesle turprosjektet til å ha gitt glede, spenning og sitring i lenger tid enn det selve turen varer faktisk. Turen er temmelig lang, men ikke spesielt krevende teknisk - men turen er tenkt ut i eget hode, i samtale med turkompisen, og den har fått vår egen signatur. Turmålet har blitt besøkt talløse ganger, og traséen hel eller i deler har også blitt gått før, men nøyaktig slik vi planlegger det tror jeg kanskje aldri noen har gjort før. "Turen" før turen er en flott tur som i høyeste grad er med på å forsterke gleden ved det å dra på tur. Nå er jeg ung, forhåpentligvis ennå med mange turer foran meg, men jeg synes i alle fall at "Turen" før turen er mer givende enn minnene etterpå. Det kan og vil sikkert forandre seg med tiden. Noen andre som har det på samme måte?

Hvis Rauddalseggje i 2005 er noen som helst referanse Nils, tror jeg det var nokså godt tenkt. (Skriver det siden jeg vet du ikke er selvhøytidelig og ikke tar slike uviktige opplysninger spesielt tungt)

det finnes vel ikke regler. 2k samling er en lek og hobby for de fleste. Er det så nøye, mer man fornøyd med noe annet enn å stå oppreist på toppen, så hvorfor ikke. Husker med et smil om munnen første turen til toppen, tror det var i 2004. Var med noen temmelig ivrige toppsamlere fra Valdres (Røynelista, verken mer eller mindre. Det er den som gjelder. 10m pf ok, men det er 300 topper basta! som skal bestiges for å fullføre ). I alle fall, jeg stakk først bortom østtoppen med GPS. Prøvde å få med noen andre, men de ville ikke. Da jeg kom tilbake og kunne fortelle om pf godt over 10 m, var det bare prat om: "ja men den står ikke i Røyne". Så skulle vi på toppen. Slynge ble anrettet. En etter en halte de seg opp og klappet på toppen med hånda (og kroppens tyngedpunkt med). Jeg var den eneste som var oppe på toppen (stående med), dog den gangen med god hjelp av slyngene. Så...... Men som sagt er det så nøye da? Det er jo turgleden, naturopplevelsen og ev. ens eget samlerregnskap. De som ev. konkurrerer i grenen 2000m bestigninger på en eller annen måte, er jo VELDIG få da

Joa, takene finns de. Greide med et par forsøk og noen grynt å dra meg opp på toppen uten bruk av tau eller slynger andre gangen jeg var på Hesten. Men med vanlige fjellstøvler er det ikke akkurat rare greiene. Nå er jo ikke blokka alt for utsatt pga. fin hylle under, og siden hovedtaket oppe på nabben er rimelig bøttete vil kroppslengde også hjelpe på (vet ikke hvor høy du er Mayhassen)..Jeg ville nå glatt gradert 1-2 flytt før man får bøttehender over nubben til en god 4'er eller mer. Men en rekke rapporter tidligere har jo fortalt oss at du er meget dyktig på å ta deg frem i bratt terreng. Etterpånote: Men det er klart en god stegjerntagg får jo fin plass og sklir ikke så lett ut av et lite feste som en brei rund fjellstøvelsåle, så kanskje stegjerna gjorde ene fotfeste enda bedre?

Hehe, skjønner - jaja - det er mange måter å være gal på Det var jo Torgeirs kongstanke at alle kandidatene skulle lasermåles på dugnad av folk, men med deres utrettelighet gjør vel Arne og Turid jobben alene. Schnakk om idealister. Men jeg har fortsatt ikke trua på laservater for mange topper. Det finnes feilkilder og det er problematisk på mange måter. Har mer trua på GPS med lokal basestasjon.

Jfr. Torgeirs erfaringer med relativt enkelt laserutstyr forstår jeg ikke helt hvordan du vil få til det. For det første ble alvesningene krevende i normalt dagslys, og vanskelighetene øker vel med slake og lange avstander fra bunn av skar til topp. Men hadde vært spennende å vært med om du skal opp dit med utstyret dit. 12,38 er jo greit å vite. Bekrefter a) at målingene jeg gjorde i fjor der var på begge sider av dine, dog med 13,5 meter som en middelverdi og at laser er mye bedre enn GPS Hvis du gidder å springe rundt med laser mange andre steder, så gjør du jo en prisverdig jobb for de ivrigste.

Det var en skikkelig godtur, spenstig som fy, til en av mine absolutte favorittopper. Gjør som Busken og lar spørsmålet om Mayhassen er frisk eller gal henge i luften. Marginene er i alle fall ikke voldsomme Herlige vinterbilder fra en eiendommelig kremtopp i Jotunheimen. Nordvest for Store Memurutinden. Et godt stykke fra laveste skard, og 10 meter - høres i beste fall veldig usikkert ut? Selve toppen, lå det såpass med snø oppunder "plata" at opptaket derav ble forenklet?

Nå er vel ikke selve Jotunheimen nasjonalpark stort mer enn 1150 km2, og litt avhengig av hva som er referansen, så er jo ikke arealene med uberørt natur så store lenger. Vinjerock er et flott initiativ så lenge de passer på forsøpling og naturskader. Idealistiske, hardt arbeidende og hyggelige folk som står bak. "Forbrytelsen" der inne i Jotunheimens høyfjellsnatur ved Bygdin er det vel Vang kommune, utbyggere, hyttefolk og andre som har skapt et nær voldtatt sted i jomfruelig natur over tregrensa. Her er et virvar av veier, hytter, master og strømledninger. Ja, jeg kunne godt tenkt meg hytte på Eidsbugarden, men nei - pent er det ikke. Vinjerock kommer og reiser et par dager senere. Rydder og reparerer dem fint etter seg er dette tull å hisse seg opp for. Fins mye verre og permanente ting i Jotunheimen. Bortsett fra en utvidet parkeringsplass (dette kan man jo selvsagt være i mot), er det heller ikke bygget ut eller gjort permanente inngrep for å huse festivalen. Dette er bare mine 50 øre med meninger.

Bjarne da, har du hytte på Eidsbugarden? Det visste jeg ikke.

Helt enig med jankj. Det var åpenbart hvordan scooteren hele tiden gravde seg ned. Dette var heller ingen novise på snøscooter, men heller en temmelig erfaren sjåfør. Kan hende at scooteren selv ikke var av råeste slaget. Selv jeg som er i mye dårligere form enn Mayhassen skulle med mye slit og strev kommet opp den nevnte bakken med ski, feller og pulk på minst 30 kg, så det blir nok en urettferdig sammenligning. Personlig synes jeg imidlertid det er litt tiltalende at litt brattere terreng nærmest blir ufremkommelig for snøscootere ved en del løssnø.