morten

Den første klyvingen som også er den mest krevende, spesielt i vått vær, har en MEGET enkel omgåelse. Ev. kunne denne merkes da tråkket opp her gjennom skogen er relativt utydelig. Generelt mener jeg staten heller burde kjøre opp de norske offentlige veier som vi alle "må" ferdes på, og gjøre noe med de som er farligst. Å gå i fjellet er da en frivillig sak. Bedre å informere bedre om potensielt farlige ruter enn å tilrettelegge. Jeg merker jeg blir irritert av dette.

Sånn så det ut siste lørdagen i september 2003. Blir fort mye snøkav utover i oktober. Har også vært på tur på andre siden av veien ift. Haukelisæter første helga i oktober et år, og det var en god del snø. http://www.etojm.com/Norsk/bilder.htm Velg galleriet Vassdalseggi til høyre under rubrikken 15 siste gallerier.

Apropos trekanter. Med to fargekoder er det dømt til å bli store spenn innenfor hver kategori, spesielt den gule. I "Fjelltopper II" som etter planen kommer neste år håper vi å nyansere dette noe mer ved å innføre en tredje trekantfarge: Grønn. Det vil da bli grønne, gule og røde trekanter som illustrerer punkter og passasjer. Stetinden og Kyrkja er da passasjer som soleklart blir nedgradert fra gul til grønn trekant. Vil også forsøke å ta en runde med en del erfarne tinderanglere for å få eksterne input på trekantsettingen. Men perfekt vil det aldri bli, og også i kommende utgave vil det være trekantsetting hvor andre vil ha en annen oppfatning. Det vil også være ganger hvor man savner en gulgrønn eller gulorange trekantfarge, men det får bare være. En ytterligere nyansering utover denne 3. fargen vil bare gjør det vanskeligere for oss selv. Angående helga: For første gang siden i juli en gang kom jeg meg på fjelltur. Etter mye yrete vær spådde yr mye sol, men det ble (som du også oppdaget) langt mindre sol enn lovet. Uansett: Stetinden er en fin topp.

I grove trekk samme vei som dere, var tidvis ut mot kanten på høyre side, men mener å huske vi dro en tanke mer mot venstre i øvre del. Skal vel tilbake en gang i år eller neste år, skal tenke ekstra godt over det da

Hvor gikk dere på Sagi S. Hadde lest Thommessen på forhånd og var forberedet, men ikke så mye som en stein vaklet. Skal tenke ekstra på det neste gang. Omgåelser stiples kun unntaksvis inn da de finnes i hopetall og som regel er "noe dritt". Følg rygg vær trygg. Det er primært omgåelser av typen rød trekant hvor flere har benyttet omtrent samme trasé som tegnes inn. Ellers ville kartet blitt overflodet av ruter. Synes det er nok streker på kartene som det er Målet er jo uansett bare å skissere opp noen vanlige og mulige traséer. Det vil alltid være en drøss med andre varianter.

Ser av sporloggen at dere gikk via hyller mot nord, og ikke direkte ned østeggen (ikke veggen). Denne er bratt og har et punkt. Grad 4 kan diskuteres, men jeg slet fælt med det punktet. Nå er det jo også slik at svært mange av Jotunheimens hamre kan omgås på hylle og rennesystemer - via kortere eller lengre omveier. Østeggen går for øvrig direkte fra toppen og ned i skaret mot den vesle Østtoppen

Takk for fin rapport. Trekantmerkingen er nok ikke 100% vanntett nei. Blir nok ikke det i neste utgave heller, men noe bedre kan den jo bli

Mange er vel glade for at planene er lagt på is (meg inkludert), men fant ved en tilfeldighet dette kartet på nettet i dag som skisserer nedfarter i et alpinanlegg rundt Bøverdalen. Og det hadde jo blitt et par heftige nedfarter da!! http://www.lom.kommune.no/asset/3319/1/3319_1.pdf

På kartet nord for Leirdalen og Bøverdalen forekommer en merkelig bekk på kartet. Den heter Galdvassvegen og renner ulogisk bortetter fjellsiden og krysser andre bekker. Min første reaksjon var at den måtte være tegnet feil inn, men så tenkte jeg kanskje det er en større konstruksjon for å lede vann ned til den tørre dalen? Noen som vet. Den begynner oppe ved Søre Runningen og renner rundt Netosæterhøe og videre over mot Bøverdalen. Men det ser fortsatt helt ulogisk ut på kartet.

http://go.api.no/go/e/m_toppsak/http://www.gd.no/nyheter/article3705323.ece

Breen fra Nørdre Veotinder til bandet mellom N. Stygg og Store Veo krysset vi 11.09 i fjor, ikke så forferdelig langt unna det Håvard antyder. Var lite sprekker å se, føle, lukte. Det er noen få sprekker på denne breen, men de er ikke spesielt store. Også den nedenfor bandet mellom N. Stygg og Store Veo var overraskende liten. Vi passerte den på høyre kant, innunder Knatten. Hvis ikke SV Stygg er aktuell så sparer dere i alle fall en god del tid på å trekke ned på breen fra Styggehøbreaskardet, men det er klart: Det finnes sprekker der, stedvis mange, så å si utelukkende tverrgående på isstrømsretningen. Gikk der en gang for en del år siden med litt stavpigging og søking, men dere vil vel helst ikke ha med tau og utstyr skjønner jeg?

Bra jobba Robert. Både på tur og nå med rapporten. Flott med mye informasjon og interessante betraktninger om fjellet, turen og livet

Det var jo en kjempeuke askogvoll - med nye elementer og greier. Det var mye folk med en direkte eller indirekte tilknytning til Fjellforum på Austanbotntindane skjønner jeg den dagen. Flott og informativ rapport.

Bra tur det, og ikke verst å få med BEGGE foreldrene på TOPPtur. Den kloppen over Visa har jeg aldri gått, men den ser jo litt shaky ut: Hvordan føltes den? Da vi gikk ned Tverråbrean onsdag 23.07 tittet jeg på svaene ovenfor nedre del av nordre del av breen og de så litt ruskete ut (gikk opp fra snøfelt til disse svaene for noen år siden). Hvordan gikk dere i nedre del av nordkanten, på bresva eller kun på grus og ur - og hvordan var det? Takk for en fin rapport.

Tiltreder opplevelse kontra tall! Men hvis likevel ta noen tall, riktignok bare GPS 2078, som jeg mistenker for å ha et høyeste punkt noe høyere i virkeligheten målte vi til 12 m p.f. 2100, som muligens også er noe høyere i virkeligheten målte vi til 19 m p.f. Sistnevnte betyr vel at Alek må finmåle litt for å trimme lista si med sikkerhet Kompisen din ser litt lett anspent ut Nils, men det er jo ikke det minste rart - det var et skikkelig stilig overheng!!!!!!!!!!!!!!!!

Den har vel fort det, men det er jo mange som samler med andre p.f. kriterier enn 30 selv om 30 kanskje er den mest utbredte. 10 m p.f. er også svært utbredt. 20 m p.f. er litt mindre benyttet, men forekommer også. 50m kjenner jeg også til. Har også møtt en som brukte 100m p.f., men det var en utlending. Svært mange av listene på nettet bl.a. tar med topper ned til 10m p.f. Så med det kriteriet er vel ikke 5 stk. feil.

En voldsomt flott og spenstig tur. Artig opplegg. Fort gjort å velge feil skard i tåke, har gjort det selv før. Aporpos skardet, Mayhassen her på forumet gikk opp der på sommerstid så vidt meg bekjent (tolkning av hans egen turrapport). Nå var som du sier dere et lag med ganske solid bakgrunn, men jeg synes det er ganske spenstig og skulle ta Styggedalsryggen i juni. Normalt vil snømengder gjøre turen til en helt annen opplevelse enn en tradisjonell "augusttur". Jfr. egne erfaringer og f.eks. folkene bak tinderangling.no som gikk der tidlig i juni. Spesielt med såpass tunge sekker. ASå mulig hadde dere unnagjort 97% horisontalstrekket, men blant utfordringene stod nok kanskje de største igjen. Men likefullt - hatten av. Flotte bilder, fine stemninger!! Skal ikke se bort fra at noen ble inspirert av dette og vil prøve. Skal man være litt pirkete, har man ikke vært på høyeste punkt på Store Memurutinden når man har besteget Vesttoppen. Ang. ulykken dere nevner på Gjertvasstinden. Kan hende husken til folkene i Luster ikke var 100% patent, men kort oppsummert var hendelsesforløpet omtrent slik, slik jeg fikk det referert fra lensmann og kjentmann, sistnevnte var med på aksjonen.: 15.07.2006 Gjertvasstinden Et større lag med turister fra Litauen var på en lengre fottur fra Geilo til Turtagrø. En delgruppe på 17 valgte å gå oppom Gjertvasstinden en dag. På vei ned besluttet en av disse, angivelig en turleder som hadde kommet litt etter resten av gruppa, å ta en snarvei ned mot Gjertvassdalen i stedet for å følge ryggen helt ut. På turen ned her har han falt og omkommet. Ble funnet nede i steinura under et skrentbelte. At det skal ha vært to har jeg aldri hørt noe om. Da er det mere sannsynlig at det var tsjekkere, selv om både media og de nevnte kilder refererte Litauen. Men har du annen informasjon fra sikre kilder, send meg VELDIG gjerne en PM. Og nok en gang, takk for en flott turrapport!!!!!!!!!!!!!!

Faderullan da, noen er spreke! Knærne mine skalv bare av å lese om 2800 høydemetre. Syntes det hørtes mye ut, tok og renget litt selv og kom til drøyt 2700 (ok jeg synes jeg tok litt hardt i), så det er nok i det landskapet der ja. Sånn går det med ungdommelig energi i aksjon. Er imponert så det holder. Tipper vi så sporene deres, for vi var på en tur mer i min stil for noen dager siden (med altfor tung sekk riktignok. Opp Bukkeholsbrean og så noen spor over snøpassasjen mellom vestligste Styggehøekul og Østligste av toppene på Nordre Bukkeholstinden. Hadde en fryktelig omstendelig rappellaksjon ned den hammeren du skriver om. Sekkene var så tunge og rappellfeste så langt ute at det ikke var snakk om. Så jeg sikret først meg selv over kanten, så ble sekkene firt ned og hentg i karabiner i veggen, så gjorde en og en seg klar til rappell nede på ei hylle i veggen og så kom sekken på og så ble det rappellert. Tok en evighet. Var for øvrig ingen rappellslynge på toppen fra før av. Når vi først hadde tauet der, klatret vi på topptau for å smake litt på vanskelighetene. Det var i grunnen overraskende enkelt til å være så bratt, for det var veldig bratt og veldig utsatt i øvre del. Men hele tiden gode tak i passe avstand. I et klatrefelt hadde man vel knapt gradert det til 3, men jeg vil vel tippe at alt tatt i betraktning så er grad 3 et godt anslag på denne hammeren.

Kartverket forvalter de offisielle stedsnavnene, og stadig vekk fremkommer merkelige inkonsekvenser for en som skal bruke disse navnene i trykte tekster. Noen som vet hva det skyldes? (Ja jeg vet, jeg kunne sikkert tatt en telefon til kartverket, men dette er den late metoden). Eksempler: Heillstuguhaugen men Hellstuguåe og Hellstugutinden og Hellstugu - helt ulogisk. Hinnåtefjellet men Hinnotetjønne og Hinnotebekken. Skyldes dette bare sløvhet, eller er det noen forklaring på det?

Har fulgt saken litt i GD (www.gd.no) og det er litt typisk dette her, når det skjer noe så farer en del personer opp. I dette tilfelle bl.a. Vågås ordfører som tok til orde for ulovlig skilting, og lensmannen som advarte folk mot å gå alene. Vel kan det være noe fornuftig i disse utsagnene, men når de kommer direkte i kjølvannet av en tragisk ulykke (som her og ofte før) kan det fort bli mye følelser og ikke bare veloverveide / balanerte uttalelser som slike offentlige personer egentlig burde. Knutshøe er en kjempefin, enkel tur med litt småluftig klyving før toppen. Begynnelsen på eggen har et litt bratt parti som enkelt kan omgå og litt vest for toppen har det dannet seg et villedende tråkk. Utenom disse stedene er det en ganske opplagt tur i klart vær. Så hvorfor skal hele fjellryggen sprayes ned av rød maling. Overreaksjon (!!!) Det er en avveining hele tiden, men å tilrettelegge stadig flere steder i fjellet er å gjøre det mer og mer til en turistmaskin for de som kanskje ikke har noe der å gjøre uten mer erfaring. Det finnes nok enkle fjellturer for dem som vil samle erfaring. Debatten vil nok alltid rase, men et tydelig informasnonsskilt ved den sinnsykt stygge, upraktiske og unødvendig dyre parkeringen ved Vargebakkan er i alle fall et mye bedre tiltak. Sett opp et advarselsskilt (det vil vel også bli gjort) hvor det står på norsk og utenlajdsk hvor krevende og farlig denne turen er og at den kun er egnet for svært erfarne fjellfolk. Da blir man kvitt de som trodde det var kjempeenkelt. Noen forresten som vet hvor hun som omkom falt ned? Var det i forbindelse med blindveien, for det skal jo godt gjøres å rote seg av eggen og komme uti uføret så mange andre steder på ryggen.

Ved Knutshøe ble kvinnen funnet. Knutshøe har vært i media de siste årene pga. flere redningsaksjoner, men dette er første dødsulykken. Når man er inne på fjellhendelser - denne ser ikke så bra ut: http://www.gd.no/nyheter/article3665813.ece

Skal man gå alene i fjellet utenfor sti er det en fordel om man vet hvor man skal og kan finne veien. Det var jo ikke slik at det var dårlig sikt eller noe på onsdag. Det var faktisk en veldig fin dag. Til tross for en del godværsskyer var hele Jotunheimen godt under disse. En kompis forteller meg at politiet har gått ut i media i dag og oppfordret folk til ikke å gå alene i fjellet. Rull inn a' Alle kan vel få en hendelse, men dette er jo ren skjær mangel på retningssans. Hadde han enda havnet på V. Glittertindoksle, men i følge media havnet han på A. Glittertindoksle? Det er jo nesten samme vei han kom fra, og nødvendigvis over en bre. Fjellvant? Det er vel mange grader av det.

Hukommelen din er som vanlig usedvanlig bra Nils. Letteste vei var også nå i våres litt frem og tilbake på høyre side nederste vel halvparten, så lett slakt 2-3 meter, og de siste, si 5-6 meterne var det klyving rett på. Skal ikke være for eplekjekk nå, men de var ikke vanskelige og hadde det vært helt tørt og bart tror jeg jeg også hadde gått den usikret.

Smeltevannsbekker og spesielt elver inneholder gjerne mye fint slam, steinmel - har et faguttrykk men kommer ikke på det. Dette slammet har skarpe kanter som kan være ugunstig for rør og tarmer ved at man kan skrapes opp innvendig. Dette gjelder i mindre grad for smeltevannsbekker som renner oppå isen. Farge og prikker i snøen kan være flere ting: Støv, smuss, sand, steinmel eller også organismer. Du dør neppe av det, men jeg ville vel neppe spiste snø som var synlig skitten. Døde dyr, primært smågnager men også en og annen rein som tar kvelden på breen blir liggende lenge og råtne sakte. Disse kan forurense smeltevannsbekker. Man dør jo ikke akkurat av det heller, men ser man døde dyr på breen ville jeg kanskje vært forsiktig. Har drukket mye brevann opp igjennom (ikke slamgrått, men vann som ser noenlunde klart ut), men det begrenser seg, for jeg synes nesten alltid det er en ettersmak av slam / steinmel som jeg ikke er så glad i.

Du skal opp hele Bjarne Eller drite i hammeren og skrå litt ned til høyre ved foten og så klyve deg opp 5-6 meter og så komme tilbake til ryggen ovenfor hammeren via siderygg. Ang. Skardstinden. Ovenfor hammer 1 lå det langs smal rygg et langt tjukt tau oppå eggen til å holde seg fast i, og fra skaret mot Nåle og ned lå det også et fast tau. Er egentlig en uting med faste tau her og der i Jotunheimen synes jeg. Demonterte et på Veslepiggen for noen år siden.