morten

Var på Dyrhaugsryggen torsdag for 5 dager siden, da var det tildels veldig hvitt på Storen. Breen var da meget blå (les stegjern kan være kult). Det har vært ganske brutalt vær siden da, så snøen har nok heller økte enn minket de siste dagene. Nå er det meldt milde dagtemperaturer noen dager, så i solsider og slikt vil nok mye smelte (les klatrestrekkene).... Kanskje vi ses på toppen til helga??

Hva Dan bruker vet jeg ikke, men ut fra datoen på tur og turrapport går jeg ut fra at det er digitale bilder, selv om de hadde en anelse diastouch over seg. Den sorte rammen kan man enkelt lage i Photoshop og Photopaint. Sikkert også i andre programmer, men det er kun disse to jeg kjenner...

Er klar over at artikkelen dreide seg mer om artsmangfoldet enn antall kvkm med mer enn 5 km til nærmeste tekniske installasjon, men naturen vår dreier det seg om. Argumentasjonen din om at det er så mye urørt natur på vestlandet er bare bull Vestlandet er jo blant de områdene i Norge med minst villmark da Det er klart folk skal ha noe å leva tå, men vi det er en usannsynlig ubalanse mellom velferd og miljø i samfunnsdebatten etter min menin. Etter Sveins mening er det et resultat av at samfunnsdebatten perfekt avspeiler det folk er opptatt av, og at man skal sitte på ræva for ting skjer og man har ingen påvirkningskraft lell. Det er da man må prøve å få folk til å våkne. Distriktspolitikken er en stor trussel mot naturen. Det bevilges penger til all slags uøkonomiske tiltak for å bevare bosetningen. Må hver skogsteig utnyttes, og hvert et beiteområdet untyttes? Hvis det betyr at skattebetalerne må betale for uøkonomiske veier som trenger inn i den siste rest av "villmark" i landet. Skaden er nok for en stor grad skjedd, for skattebetalerne har betalt for mang en privat vei i grisgrendte strøk i etterkrigstiden..

Ja du kan kjøre inn til Hjelle. Ja det er meget gode parkeringsmuligheter der. Nei, tror det er vanskelig med telplass på strekningen Vetti inn til Vettisfossen, muligens mye bedre på oversiden av fossen. Eller på andre siden av dalen opp mot Stølsmaradalen...

All ære til wwf som får det på dagsordenen, men dessverre det er like fort glemt som det er fremme. Nedbyggingen av norsk natur vil fortsette, om enn i et noe roligere tempo. Om 20 år er Gjendeosen et gigantisk kommersielt turistsentrum, og fornøyelsespark er vel en bedre betegnelse enn nasjonalpark. Kanskje etter hvert like greit å ekskludere Gjendeosen fra nasjonalparken? Tragisk men sant. Hareide er en vits. Etter min mening den dårligste miljøvernministeren landet har sett siden Ap sist satt ved makta. Dette landet er dømt og forhåndsrævkjørt så lenge landet er fylt opp av kortsiktige navleskbeskuende mennesker som har nesetippen sin som horisont og er mest opptatt av velferd, velferd, penger, lommebok, renter, ting, og hva landet kan gjøre for seg og ikke hva de kan gjøre for landet. Sterke og frustrerte meninger - blir vel noen hugg nå igjen ja

Du har definitivt rett i at det er en fin tur, og fra Vestfjorddalen ser jo toppen ganske mektig ut da. Fine bilder for øvrig!

Med en GPS i aktiv bruk hadde det kanskje ikke skjedd?? Hint hint

Ja, eller hva med å avvikle hele Grimsdalen?

Jeg observerte den øverst i Svånådalen på det første vannet på 1500 moh øst for Bruri. PS: Innlegget er fra Julia, innlogget som Morten.

Jeg skal ikke si noe jeg, for da får jeg bare visse personer her på nakken, men leste selv artikkelen og tenkte nok mitt ja. Interessant at du deler den med fjellforum Alek.

Turistinformasjoner og turistmyndigheter vil bare selge det flotte og maleriske, og ønsker ikke å forsure salgsbudskapet med slike ord som kaldt, slitsomt, vått og grått. Dessuten tror jeg nok påstanden om at det alltid er utlendinger som er dårlig kledd er litt for drøy - du finner nok hederlige norske eksempler også. På Galdhøpiggen i går kom det ruslende en kar i myke turnsko, olabukse og oppbrettede genserarmer kun utstyrt med ei vassflaske i handa, alene over breen selvsagt. Bare en dag etter at brefolket rundt Juvass fornøyd kunne skremme med turist som gikk i sprekk og som var heldig for å slippe fra det med livet. Men du har nok rett i at det er mye rart blant utenlandske turister. Litt av skylda får vel NORTRA og norske reiselivsorganisasjoner (inkludert DNT) ta på seg.

Tror du har et poeng der - Hvis tidsaspektet blir for dominerende kommer nytelsen i annen rekke. Tør påstå at de som skynder seg maksimalt fra tinde til tinde opplever mindre og ikke minst husker mindre. Å fly på toppene på kortest mulig tid er etter min mening dumt. Lange pauser og artige avstikkere samt hyggelig turfølge er vel så viktig som mye annet. Dessuten tror jeg de som samler på 2000 metertopper for å imponere (tror ikke det er så mange) enten er alt for sent ute, eller har misforstått totalt. Men det er alltid litt gøy å nå et mål som tross alt innebærer litt arbeid da - For øvrig var nok ikke Jarles innlegg helt seriøst ment. Håper du i alle fall klarer å ta vare på din egen nytelse kjære gjest. Jeg nyter å være i fjellet....

Takk for det Beinbrudd nei, hodeskader muligens? Videre blir det alt og ingenting - 4000 metere er vel og bra, men sikler ikke akkurat på Teufelsgrat og Schreckhorn. Har hele 3 4k inger (deriblant Laggin som du har berettet om nå nylig), så iflg. din info har jeg bare noen og åtti igjen. Nei det blir vel alt og ingenting. Fjell og frisk luft, "drittunger", og annet som hører livet til. Kan på ingen måte si at den Ringstinden var noe vendepunkt. På søndag var vi 5 på trivelig tur til Galdhøpiggen og Veslepiggen og Galdhø. Førstnevnte for 8. gang for mitt vedkommende, men været var strålende og det var gøy å være på tur. Oppgangen midt på Piggbreen var spennende og ga en litt ny dimensjon på turen. De andre i følget som hadde vært lite på bre synes det var skrekkelig gildt å tusle inn mot den største strekksprekken på Piggbreen. Flott syn! Fint fint fint. Nei det blir nok mye fjell i fremtiden også, om ikke så systematisk. Samle på fine naturopplevelser kommer jeg alltid til å gjøre så lenge helsa holder - og toppturer er en etablert lidenskap

Når jeg ser flanka mot hesten nå, så er det jammen mer hvit snø der nå midt i august, enn det var når vi var der i fjor, midt i juli. 2004 var nok et snøkralt år ja. Og ja, Hellstugutindene er alltid et flott syn, men den vinkelen fra Veoskard er jo ekstra flott da

Dæven! Klart du får lov til å skryte Det er uansett en for sær historie til å være oppdiktning, så jeg lar meg glatt imponere!!! Du får slå deg sammen med Knut Stabell på tur eller fortsette å gå alene tror jeg Hva blir det neste? Norge på langs på 3 uker, 5 dager, 44 minutter og 16 sekunder? Imponert! Artig lesning, kan nesten se deg for meg, men noen solide arbeidsstolper av noen bein, det har du

Røynes liste Av en eller annen grunn er det Eivind Røynes liste på 300 topper som er den mest utbredte blant samlere av norske 2000m topper. Sannsynligvis hadde jeg neppe blitt ferdig med den på flere år ennå var det ikke for det parallelt pågående bokprosjektet vårt. Det er i grunnen artig å se hvor ulike topper folk ender opp med som sin siste topp. Ei hadde Nørdre Semelholstinden, En hadde Gjertvasstinden, to hadde Burchardtstind, atter en hadde Nørdre Midtmaradalstinden, mens Kim her på fjellforum hadde en ordentlig krevende en, Sentraltinden, som sin siste. Tilfeldighetene skulle gjøre at Midtre Ringstinden ble min siste. 4. juni i år var jeg og Julia og Agnar på tur for å bestige Austre og Midtre Ringstinden. Austre ble besteget, men av ulike årsaker ble Midtre stående igjen. Etter nesten to uker med mye venting ble endelig turdato fastsatt til fredag 19.08. Midtre Ringstinden fra Ringsskard til Gravdalsskard Etter en av mine 10 beste fototurer noensinne fra Krossbu til Smørstabbrean og opp på knausene mellom Leirbrean og Smørstabbrean torsdag kveld kom vi først ned til bilene litt over elleve i stupmørket. Først klokka halv ett kunne jeg legge meg i posen under åpen himmel i Ringsdalen, og allerede klokka kvart over 5 ringt klokka på fredag morgen. Motivasjonen var sånn passe og det tok mang en overvinnelse og komme seg ut av posen og ut i den kjølige, fuktige morgenlufta. Tindene var klusset til av bunntunge skyer og en isnende vind feide over lyngheiene. Agnar, som trofast stilte opp på denne turen, kom feiende morgenfrisk fra sin camp på andre siden av elva, mens Christian etter hvert også begynte å våkne til liv. Christians bedre (eller dårligere for å bruke Toms terminologi) halvdel, Heidi, skulle bli igjen, mens vi tre omsider skulle få tatt denne Midtre Møkkaringstinden som jeg har kalt den en stund. Ringsdalen begynner meget lettgått på fin sti 2-3 km før et par kilometer med morenelende følger. Dette er mindre morsomt terreng. Somerruta opp brattflanken er delvis merket med varder og litt rødmaling opp det bratteste. Oppgangen går litt lenger til venstre og noe høyere enn det som er vanlig på ski om våren. Det var bratt, men opp gikk det likevel greit (litt mer ekkelt ned igjen). Ved breen var det på med fullt utstyr og i tau gikk vi opp den nesten sprekkfrie breen til Ringsskard. Vi var meget usikre på østeggen siden vi hadde lite informasjon og siden klatreførerens beskrivelser virket så ulogiske: "Riingsskar nås lettest fra Stølsmaradalen eller fra Riingsdalen via Riingsbreen. Ryggen følges til skaret (hvilket skar? red anm.) Et stykke under toppen tas til høyre og opp på nordeggen, som følges til topps. Vanskelighetsgrad 1-2" Dette er ei rute som Slingsby & co. skal ha gått første gang i 1894, mens østeggen direkte ble gått første gang av Tønsberg i 1907, uten at vanskelighetsgraden er angitt. Altså østeggen direkte består av to skumle hamre pluss selve toppkronen som også er bratt. Alt til høyre for denne østeggen ser muggint ut og lite logisk. Vi bestemte oss for å kjøre på og snu når det ikke gikk lenger. Uten ordentlige klatrere i laget og med begrenset utstyr var vi ikke klare for de store utfordringene. Det var lettgått opp mot den første hammeren. Ca. 20-30 meter under denne tok vi til venstre ut på ei bratt snøfonn og opp til et drag som så greit ut. Nederst var det et litt uggent punkt og for at alle skulle føle seg vel tok vi på tauet. Det nederste punktet, lett, men litt utsatt uten gode tak, er trolig dekt av snø tidligere på sommeren. Videre var det nokså enkelt (grad 1-2) opp til første ordentlige standplass. Jeg hadde først trodd vi skulle fortsette på skrå opp en formasjon videre mot venstre, men det så bratt ut. Nå så en sprekk og renneformasjon på skrå til høyre mot oversiden av første hammeren mer lovende ut. Vi laget standplass og jeg ledet på dobbelt 8mm tau. Grunnet den korte effektive taulengden måtte strekket deles opp i to bolker. Klyvingen var enkelt(grad 1-2) med to punkt, en lett treer og et kort strekk uten gode tak, anslagsvis en god 3'er før vi var oppe på eggen igjen. Agnar så seg herfra ut galleriformasjoner opp mot venstre (jeg kikket for ordens skyld mot høyre, men så ingenting som fristet. Det så også ut til å gå et drag mer direkte opp eggen, men jeg hadde ikke noe lyst til å klatre meg fast, så vi gikk for Agnars forslag. Galleriene viste seg å være en flott sak. I den skyggefulle østveggen bar det på fuktige, mosegrodde hyller ut i en stadig brattere flanke. Langt nede lå Stølsmaradalsbreen mens vi cruiset på dampende fuktige hyller høyt oppe i steile veggen. På dette viset kunne vi rusle forsiktig opp til toppeggen uten store vansker. Galleriene døpte vi raskt for Agnars Chaussee og på ryggen, ca. 200 meter sør for toppen kunne vi slippe jubelen løs. Dette var i boks. Midtre Ringstinden ble nådd og været lettet litt. Fra toppen kunne vi se små miniatyrmennesker oppe på Store Austanbotntinden og på Ringsbreen ruslet et taulag på fire opp mot Store Ringstinden. Ned fra toppen fulgte vi en av normalrutene som stedvis var vardet. Et punkt var litt bratt når man kom ovenfra, men med forsiktighet kom vi oss trygt ned og nådde Gravdalsskard i sporadisk solskinn. Returen gikk i flanken under Midtre Ringstinden og ned samme vei som vi kom opp. De stedvis våte fjellknabbene ned bratta mot Ringsdalen var vesentlig eklere å gå ned enn opp, men med stor forsiktighet karret vi oss ned. Ura var et troll og dalen ut lang, men alle turer har en slutt - så også denne. Jeg spanderte sukkervann med kullsyre på deltakerne nede på Turtagrø, liksom for å feire at denne 2000-meter samlingen nå hadde nådd en slags avslutning. Fin tur i vekslende vær, og med store spørsmålstegn vedrørende hvor Slingsbys rute egentlig går. Noen som vet, og som kan forklare??? Epilog Selv om jeg valgte å kalle denne turen for avslutningen av samlingen, er det en sannhet med modifikasjoner. Hvis man ser på det noe sære kriteriet 10 meter primærfaktor, så har jeg klart å kartlegge 3-4 topper som tilfredsstiller dette kravet uten at jeg har vært der ennå. Disse er Torgeirs to topper på Visbreatindens nordrygg, så er det "Kims" topp mellom Vestre og Austre Leirungstinden. I tillegg skal det angivelig være en liten kul nordvest for Tjønnholstinden. Med forbehold tror jeg da jeg har vært på rubb og rake utenom disse. Selv om det er litt sært, blir nok disse også avlagt et besøk. Det står ennå en del turer igjen før boka går i trykken, men jeg tror jeg skal runde av turrapportskrivingen for min del for en stund nå.

Fu: Hvorfor skal folk alltid blande skepsis og motstand mot fysisk tilrettelegging og forenkling av naturen med et påstått ønske om å ha naturen for seg selv? Det behøver da ikke være noen link der? Steintrappa er kanskje et godt alternativ. Steinsatte stier har de i andre land med godt hell. Man kan ikke nekte folk å gå Besseggen og jeg synes det er positivt at man gjør det. Men er her et poeng / spørsmål: Alle kan gå Besseggen når de vil om de vil stort sett nesten hele året (selv om så og si alle gjør det medio juli til medio september), uten større hjelpemidler. Likevel gjør (tør jeg påstå) minst 90% av Besseggenturistene seg avhengie av båten, og etterspør denne tjenesten. Skal man da automatisk la denne etterspørselen etter motorisert ferdsel i nasjonalparken mettes? Skal man tillate Gjendebåtane å kjøpe inn større båter og kjøre så ofte massene etterspør? Er det egoistisk å ønske å unngå at perlen Gjende skal i størst mulig grad skånes for støyende skytteltrafikk av forurensede ferger (det foreligger visstnok planer og ønsker om vesentlig større båt)? Det er enten pr gimmick, villedende markedsføring eller noe i den duren som gjør at fotturistene innbiller seg at man må gå til / fra Memurubu. Jeg har flere ganger tatt til orde for å merke en sti lang Bessvatnet, slik at man kan gå en kjempefin runde over Besseggen med retur langs Bessvatn fra / til Gjendesheim eller Bessheim. Da blir behovet for denne motoriserte skytteltrafikken redusert, og man kan la de som enten skal inn i fjellet via Memurubu eller Gjendebu, eller de som er mindre bevegelige og ønsker seg en båttur på sjøen fylle de få resterende avgangene. Jeg synes det er "makabert" med disse hordene som stimler seg sammen om morgenen for å komme til Memurubu og gå Besseggen. Besseggen er like fin som rundtur fra øst. Like lang eller kortere er den også.

Øst for 2178 mangler mye på å være 10 meter, så glem den, men da vi gikk forbi der i fjor var den allerede vardesatt. Den andre kampesteinen kjenner jeg ikke, men er det en reell 10 meter kandidat?

Iflg. Nils var flanken sør for skaret litt vest for Austre meget kurant. Når vi var der var det dessuten en god langfonn som man kunne sklidd på.

Si i fra da :=)

Ehrm, vest ja Apropos østeggen GI, har du gått den? Den falt ut av turprogrammet til boka nå nylig, men er veldig nysgjerrig på den.

Du er jo inne på et veldig fint området. Alle de toppene du nevner er excellente. Snøholstinden kanskje litt traust. Både på Uranostinden og Falketind være ønskelig å sikre på (snøfonn Falketind, bre / sørrygg Uranostinden). Det er lit avhengig av deg i forhold til eksponering og ikke minst de til enhver tid rådende forhold. Snøholstinden er bare morsom. Sørryggen opp til Mjølkedalspiggen virker også interessant. For øvrig fra det området der er Slettmarkspiggen (Fondsbu) en meget morsom topp, mange mener den er blant de mest alpine toppene i Gjendealpene til tross for at atkomsten fra øst er såpass grei som den er. Slettmarkspiggen anbefaler jeg! (Litt bratt ned fra Kampen og stedvis litt luftig ut mot toppen.)

Har gått der tre ganger selv, i desember, i oktober og i august. Den eneste gangen det løse slo meg var i august, kanskje fordi det ellers var frosset fast. Det er kun den siste bratte ura opp til toppryggen som er litt ekstra løs, for øvrig en helt vanlig ur etterfulgt av en flott rygg. Tar man det meget forsiktig opp det løseste partiet (som er ekkelt ja), er dette etter min mening flotteste ruta på Gausta, med margin.

Artig tur det der Nils, og fint vær dere hadde på toppen også. Du har det med å treffe været. Håper ikke Kim leser artikkelen. Det blir litt mye gruff på en dag å lese om enda en av disse "10-meterne" han har "glemt" rundt omkring

Røyne fullførte sin liste en gang på 80-tallet. Og ja, han fortsatte nok med noen flere turer uten å revidere lista. Han vurderte å revidere lista, men kom aldri så langt. Les mer i intervjuet med ham i boka vår som snart er klar. Om noen har vært der før 1991? Det er jo ikke umulig, men samtidig kan det godt hende at dette er en sær egg som har blitt "glemt" så lenge.