Marius Engelsen

Hvis du lader eneloopene èn gang, har du vel spart de inn sammenlignet med bruk-og-kast batterier. Noe å ta med i regnestykket.

Men Eneloop Pro har også lav selvutlading, og kan lades mer enn nok av ganger. Disse fungerer også svært godt i kulde. Selvutladingen og kapasiteten er såpass bra at de skal ligge veldig lenge før kapasiteten faller under vanlig Eneloop batterier, i «hylletilstand». Etter ett år i hyllen har ett enelopp pro fortsatt mer strøm igjen enn ett standard eneloop. Eneloop pro bruker man til ting som trekker mye strøm, som GPS, hodelykt, radio, mens vanlige eneloop passer bedre til ting som bruker lite strøm (fjernkontroll til tv). Uansett, vanlige Lithium AA batterier er ikke ladbare, og de er ikke spesielt mye bedre i kulde enn Eneloop Pro. (Jeg merker ikke forskjell i -20). Så Eneloop Pro er ett mye bedre valg enn bruk-og-kast batterier. Med ladbare koster det ingenting å ta med noen ekstra, og man kan starte hver tur med helt fulle batterier, mens med bruk-og-kast batterier bør man bruke opp batteriet før man skifter det og det blir avfall. Det er i repkitet jeg har 2 stk reservebatterier som «aldri» skal brukes. De er Lithium pga vekten og levetiden. Har lagt urørt der i 5 år, de har lang «hylletid».

Høres ut som returventilen sviker. Det er svært farlig! Om det er fyr i brenneren, og returventilen svikter, kan det komme drivstoff ut av pumpehuset som antennea og du har ett flammeinferno. Finn ikke på å bruke denne før pumpen er reparert eller erstattet.

Som sagt, og som flere har erfart på forumet. Sanyo eneloop pro er svært gode oppladbare AA batteri som er svært gode i kulde. Greit pris og lett tilgjengelig.

En kompisgjeng som aldri har stått på slalom før? Det er en god mulighet til å Ringe skisenteret og booke en instruktør ett par timer, så får dere inn det grunnleggende 👍

Ortovox Shovel Pro Light Får man også isøks sett til, hvis man har bruk for en helt basic minimal isøks. Ikke at jeg har bruk for den slags (tror jeg), og det kan nok ikke måle seg med en skikkelig isøks (tror jeg), men det finnes sikkert tilfeller hvor noe sånt kan gjøre nytten:

Ja. Derfor er Ortovox Shovel Pro Light en god kandidat. Lett og funksjonell, kommer bra ut i tester, og jeg trenger ikke D-håndtak. Derfor utgår spadene med karbonskaft som ikke er teleskop.

Såklart, takk

Ohh, ja, godt poeng! Jeg er ute etter en lett som mulig spade, men den må fortsatt være god nok å grave med. Har du kontrollveid spaden? Stemmer de oppgitte 440 grammene?

Eller hva med spade med skaft i karbon? 290 gram. https://braasport.no/produkter/utstyr/sikkerhetsutstyr/skredutstyr/snospader/ultra-v5-snospade/12674/

Da sitter jeg igjen på hytten på fjellet (campingvognen), uten spade. Toppturspaden min (Phoxx spade fra XXL) skal derfor bli fast inventar på hytten, og jeg skal kjøpe ny spade. Kostet 299 kr på XXL i sin tid, og veier 536 gram. Mye spade for pengene! Er ute etter en spade med aluminiumsblad (IKKE plastblad), til lavest mulig vekt. T-håndtak gjør meg ingenting, jeg synes det går helt fint å grave med det (muligens fordi jeg nesten aldri bruker votter, men hansker). Er Ortovox Shovel Pro Light Safety ett bra valg? 440 gram. https://www.fjellsport.no/ortovox-shovel-pro-light-safety-blue.html?channable=013b4869640039303237343494&gclid=CjwKCAiAuoqABhAsEiwAdSkVVKW6q6InIGPRph7LJS51JAN_2--Yn30MfDXuvejH0braa6Q_k0rycBoCsYgQAvD_BwE

Takk @Prebb og @Terka Jeg prioriterer turen opp relativt høyt denne gangen, uten at jeg vil over på en veldig lettvektsløsning. I dag har jeg litt lengre enn kroppslengde, så kanskje jeg skal gå for en ski på kroppslengde. Skogskjøring blir det jo en del av i området, men der er også mye pudder i skogen. Så jeg trenger en del flyt i skogen. Kanskje 170 er ett bra kompromiss, for en BMT 90? Coombacken jeg har i dag, fra 2011, er 174cm lang og 101 mm bred på midten. Jeg er litt i tvil på om jeg vil tape veldig mye flyt med en BMT 90 på 170? Såvidt jeg har forstått vil en moderne ski søke bedre oppover i snøen enn min «gamle» Coomback, hvis det er en ski med lik bredde. Hvordan blir det å gå oppover i skogen, i pudderet, med en kortere og smalere ski? Synker man mye dypere? 🤔

Jeg må lage sånne til hele familien. De ble så populære: men for 3 personer kan man bruke sånne nødtelt.

@RAS @Prebb @Terka @Omnilite? Tagger bare de jeg har sett kan litt om ski

Jeg vurderer ny toppturski (randonee). Jeg veier 71 kilo, er 170 høy, erfaren på ski, og har alltid med en liten dagstursekk på toppturer. Jeg går mest på gullfjellet og kvamskogen. Det er ikke ofte det er dyp pudder, men litt er det. Mye vindpåvirket snø og skareføre her jeg går. Hvor lang ski bør jeg velge, hvis jeg går for Völkl BMT 90? Rundt 175 lengde?

Veldig bra forslag Men plastikkbena er strengt tatt ikke nødvendig med en slangebrenner når gassboksen står på bakken alene. Jeg tenker plastbena først er nødvendig når man bruker en toppmontert slik: https://www.biltema.no/fritid/friluftsliv-og-camping/kokeapparat/kokeapparat-28-kw-2000042096 (Liker ikke toppmonterte selv).

Jeg har begynt å bruke 50/50 med babygrøt/havgregrøt på tur, siden melkepulver er blitt vanskelig å få tak i. Banygrøte har mer energi, mer fett og inneholder melk. Gir en mykere konsistens og bedre smak. Heller varmt vann i skålen, venter ett par minutter, og sper på med mer vann om den ble for tykk.

Veldig godt poeng det der! Mange glemmer enkel sikkerhetstenking på tur. Det er grunnen til at jeg kun bruker kaffekjeler til å koke vann og smelte snø. Det er lett å søle om man skal helle kokende vann fra en gryte med løst "klypehåndtak". Det finnes sikkert kjeler med helletut og fast håndtak som er brukendes også. Om man reiser mye på tur langs vestlandskysten, må man også tenke på at brenner ofte må brukes inni teltet. Ihvertfall til min type tur er det vesentlig, og da er tabbemarginen mye mindre. Noe å tenke på ved valg av kokesystem.

På alenturer bruker jeg en bensinbrenner (MSR XGKII eller MSR Simmerlite) og en kaffekjele på ca 7 dl, det er nok til en real eller havregrøt, samt en kaffekopp. Skal ting stekes/kokes tar jeg med en non-stick stekepanne (som er stor nok til å koke i for en person også) evt. en liten non-stick gryte. Pakk bare sekken som du vil på alenetur, men uten de store kokekarene. Ville du fått plass til ett lite kokekar til en person så er sekken stor nok og primusen liten nok.

Hvis du søker på forumet, er det flere som hevder at det er varmere med skumunderlaget oppå det oppblåsbare. Prøv det. Ellers, hvis du bruker en stor Nalgene flaske, og heller i kokende vann, og trer ert par ullsokker over flasken, gir det veldig mye varme. Skulle være nesten umulig å fryse da. Jeg sover med ullundertøy, anna-bukse, og en tykk dunjakke som jeg bare bruker i camp. Det hjelper og enormt mye.

Hvilke skumunderlag bruker du? Burde holde for de fleste det der da. Jeg brukte thermarest xtherm sist tur. Varmt var det, men jeg synes Exped passer min rygg bedre. Men du bruker vel fiberpose, og fiberpose tilfører også litt r-verdi mot bakken, i motsetning til dunpose. Husker ikke hvor mye, det står noen tall på det i boken til Randulf Walle.

Tror du overtenker litt. Energi går alltid fra ett varmt legeme, til ett kaldere legeme. Mao. fra kroppen til bakken. Så da gjelder det å bruke isolasjon med høy r-verdi mellom. Ett godt triks som «alle» bruker er å varme opp vann på kvelden som man fyller i en flaske og legger i soveposen på kvelden. Dette hjelper enormt på å få opp varmen i kroppen og posen, og når det først er starter er alt mye bedre Alle soveposer er testet med testdukke med tykt ullundertøy på kroppen, bare sånn at du vet det også. Exped Synmat 7 fås i kort og bred utgave (MW). Så kan man kombinere med ett eller to skumunderlag om vinteren. Jeg tenker som så at skumunderlaget ikke trenger å være lengre enn fra lårene og til skuldrene for å hjelpe godt på En thermarest z-lite klippet i to passer sikkert fint under ett slikt underlag til din kroppslengde, og er det skikkelig kaldt kan du bruke begge halvdelene oppå hverandre under det oppblåsbare. F. eks. Personlig liker jeg MYE bedre vanlig synmat enn synmat UL. Stoffet er bedre, stillere og tåler mye mer, samt høyere r-verdi.

Når jeg påfører glider bare gnikker jeg klossen hardt mot skien, og børster av med kobberbørste og nylonbørste. Synes dette fungerer like bra som med smørejern til mitt bruk, men det går mye kjappere og enklere

Sku av dysen, blås rent, og skru den godt til igjen. Den bør strammes godt, men ikke ødelegg noe. Det er små saker.

Jeg har ikke brukt gåstaver (men det gjør jeg kanskje med tiden). Dersom jeg går i nærheten av trær, strekker jeg bardunen mot ett tre eller bruker en kvist. Evt. tar jeg med èn av stengene, de veier ikke så mye, og jeg trenger bare èn. Jeg drar på mye overnattingsturer i kajakk, pg sa spiller vekten mindre rolle, så da tar jeg med begge stengene. Selv om man kan bruke årer, er set kjekt med to stive gode regulerbare stenger. Drar også mye på dagsturer mwd ungene. Lettvektsalternstivet er en kassert fiskestang jeg har i garasjen. Jeg kjøpte disse stengene, og det er meget gode stenger: https://www.outnorth.no/relags/teleskopstang-80-180-cm-par?gclid=CjwKCAiA8ov_BRAoEiwAOZogwfuFzsvTEzTpW2DDYxpHWD25V56Xsy2sJtN_V79AXoyjgJvTRro1GBoCIcgQAvD_BwE