Marius Engelsen

Såpass? Da må Fenix være en god lykt! Jeg som sverger til Petzl Nao, og jeg har den gamle «svake» lykten, det er kun den jeg stoler 100% på. Med reactive lightning varer jo batteriet svært lenge, og man slipper å blende seg selv når man lyser på noe nært, klokken eller kartet. (man kan også programmere profiler via pcen). Men jeg har ikke prøvd Fenix, så da har nok du rett, den må være veldig bra 👍

Nå var det ikke meg du spurte. Men se for deg at du ligger i vannet, og skal gurgle ut en nødmelding med posisjon med radioen tidvis under vann og dårlig rekkevidde. Da vil det være bedre og enklere å holde inne DSC knappen og få kringkastet en presis forståelig melding med korrekt posisjon og bedre rekkevidde. Du kan høre innslaget fra Kystradioen på kjakkpodden, og sende melding til kystradioen på messenger

Jeg kjenner ikke modellene personlig, men cobra har litt dårlig rykte. Jeg har selv en liten Standard Horizon (210?) til bruk i kajakken, den minste modellen som ikke flyter. Jeg har flytedekselet til den, da blir den samme størrelse som en som flyter men tåler mye mer (blir som en bumper på en mobiltelefon). Men jeg har festet den i en snor på padlevesten og legger den i padlevestlommen. Den med AIS har jeg hørt er ganske stor, det er noe å tenke på i kajakken. Sjekk det i så fall, den må passe i vesten. DSC har bedre dekning enn vanlig anrop, og om du havner i vannet reduseres rekkevidden ytterligere og lyden blir dårligere for både deg og mottaker når høyttaler og mic er våt (jeg rister og blåser på min, så er den brukbar igjen). Nødknappen er god å ha, den kan trykkes på når du ligger i sjøen. Disse med DSC bruker mer strøm enn en uten DSC. Skal du på langturer kan du velge modell som du får batterideksel til slik at du kan bruke AA batterier. Jeg må lade min via en overgang til sigarettutak på en powerbank. Jeg har uten DSC pga. batteritid, men revurderer stadig valget. Jeg har en PLB på vesten, så derfor gikk jeg for en vanlig liten standard horizon VHF. Batteriet holder da ca 1,5 uker på langtur, hvor jeg «melder fra hvor jeg drar» 3 ganger daglig til kystradioen og hører 2-3 værmeldinger for dagen. Jeg har ikke med nok batteri til å opprettholde lytteplikten, men jeg slår den på i trafikkerte områder og ved dårlig sikt. Jeg har også en vanntett gammel tastetelefon vanntett pakket i padlevesten. (Telefonen tåler vann, men har elendig lyd når den er våt). Men til dagsturer og helgeturer ville jeg gått for en kompakt VHF med DSC utvilsomt - da er batteri ingen problem. Lades mellom turene. Om den flyter eller ikke er ikke det viktigste om du alltid har den alltid festet til vesten, de blir større med innebygget flyteelement. Velger du en uten DSC bør du vurdere eks. en ocean signal PLB som festes på skulderstroppen på vesten, da kan du tilkalle hjelp om du ligger i vannet og glipper kajakken (den blåser vekk fortere enn du svømmer). Padler du ikke alene langt til havs i grov sjø kan du klare deg ned litt «lettere» kommunikasjonsutstyr om du er trygg på egenredning i forholdene du padler i.

Du har helt sikkert rett. Men hvorfor sier du det?

Gudene vet. Kroppshøyde er sikkert ett greit utgangspunkt, men en person på 2 meter vil nok slite med å finne ski da Jeg har Vølkl BMT 90 i 170 lengde, og jeg er 170, 65 kilo. Dette er pudderplankene mine. I butikken ble jeg anbefalt 175, 170 kunne jeg kjøpe om jeg var dårlig til å stå på ski. Men jeg angrer ikke på valget, for på topptur går man mest oppover og bortover og det er enklere med kortere ski. Jeg flyter mer enn godt nok. Hagan Ultra 77 har jeg i 163 lengde. Nydelig å gå med, fantastisk når det må bæres og overraskende bra å kjøre med. Men de er veldig korte, det krever at man følger litt bedre med. Jeg spør selv om råd av skilengde når jeg skal kjøpe ski, og jeg får forskjellig svar fra alle jeg spør. Etter litt prøving har jeg kanskje funnet ut at jeg liker korte ski til toppturer, fordi de er enklere å gå med og kjappere å vende i skogen. Men i høy fart i åpent fjellterreng tror jeg at jeg ville foretrukket litt lengre ski for stabilitetens del. Falketind 68 hadde jeg i 178.

Har hatt falketind 68 med Voile Switchback og scarpa T4 støvler. Jeg har byttet de ut til Hagan Ultra 77 som veier mer enn 300 gram mindre per fot for kun skien, og har betydelig bedre kjøreegenskaper. Nå med lett Rando-binding og lettere støvler. Mye mer fornøyd, men har ikke kortfellefeste om det er viktig for deg. Valg av lengde på skien har også en del å si på flyt. Falketind svinger opp i hekken, så den effektive lengden på skien blir kortere enn man skulle tro. Jeg hadde veldig lange falketind ski, og de fungerte jo fint til lange telemarksvinger. Jeg har observert at tunge personer trakker midtskien ganske dypt ned i snøen, det er mindre problem om du er lettvekter. Bor du steder hvor dyp pudder ofte forekommer er det mer å hente på en bred ski. Jeg bor i Bergen, og vi har mildvær flere ganger i sesongen, så her er det stort sett en hard såle noen få cm under nysnøen. Veldig bred ski er bare en fordel noen få dager i sesongen for min del.

Takk, gode tips Jeg ser Hestra har noen lange liners med touch skjerm finger, og hempe til å henge til tørk. Jeg vurderer disse, det er jo nyttig med ett lag ekstra over håndleddet også, og selv om jeg ikke taster mye på telefonen så er det greit å slippe å ta av linerhansken om man skal betjene telefonen: https://www.speidersport.no/hestra/112300/innerhanske-i-ull-m-hestra-merino-wool-liner-long-5f-8-100 —————— Jeg klarer å gjøre de aller fleste oppgaver med ytterhanskene på, men votter får jeg åndenød av 😅 Så jeg bruker heller 3-lags prinsippet på hendene, med skallvott som brukes som overtrekk hvis det blir beinkaldt:

Jeg trenger nye linerhansker. Mine Aclima linerhansker er mer hull enn ull nå, det var de tynneste jeg fant den gangen fordi det var kun de som passet i hanskene jeg hadde. Mine nye hansker har mer volum (Hestra Heli Ski), så her passer tykkere linerhansker. Strikkete ullhansker går inni, men det blir litt trangt. Noen tips til slitesterke og litt tykkere linerhansker?

Ja, det samsvarer godt med mine erfaringer: Mitt tykkeste og varmeste undertøy er i syntet. Det veier betydelig mindre en tilsvarende tykkelse i ull. Kan muligens være ett vektbesparende tiltak for undertøysettet man har liggende tørt i sekken til bruk om natten.

Jeg mener at dine erfaringer er meget nyttige Når du blir våt/klam/svett, så er det omtrent like varmt med ull og syntet? Det er jo her enkelte påstår at bare ull fungerer.

Ja, det er jo gode grunner Jeg tror du får litt mer motbakke ved å gå den veien da, men det er mange som har klart det også fint

Det er vel «bare» å sy sammen på vanlig måte og bruke sømteip imellom. Men hvordan skal du få på deg dette når du har sydd det sammen? Du trenger en glidelås å komme inn gjennom, og da snakker vi tørrdrakt? 🤔

Jeg ville laget med strip-plank, eller stitch and glue metoden, slik man bygger kajakker og små båter. Da lager du pulken av tre. Enten med plater om du velger stitch and glue eller kledningsbord som er slisset til 5mm lister om du velger strip-plank. Så legger man en vevet glassfiberbuk på utsiden som man laminerer fast med epoxy, og det samme på innsiden. Det blir sterkere og lettere enn en vanlig «1-lags» glassfiberkontruksjon, og mye penere om du foretrekker lakk framfor maling som finish Temmelig enkelt om man først har fått gangen i det, og krever ikke spesialverktøy eller mengder med materiale/produkt man ikke får brukt opp. Jeg har en glassfiberpulk jeg er meget fornøyd med, men jeg vurderer å lage en kopi av strip plank for å spare vekt på den.

Lest dette flere ganger, men jeg bruker aldri vann i kjelene mine og de har aldri tatt skade. Snøen smelter jo umiddelbart mot kjelebunnen når snøen blir varmere enn null grader, så den blir jo ikke svidd akkurat. Randulf Walle gjorde målinger på dette i boken sin «hvorfor er det så kaldt å være våt». Konklusjonen etter alle forsøkene var at det ikke er noe å tjene på å ha vann i kjelen først, man sparer ikke noe drivstoff for å få smeltet en liter nytt vann. Bruker man temperert vann fra en thermos går det «fortere» fordi man ved hjelp av det varme vannet smelter snø (og kjøler ned vannet). Men skal man varme opp vannet til opprinnelig temperatur igjen er man like langt.

Ser på vinduet du har plastbestikk i en eske. Vil det vanlige bestikket du har på kjøkkenet slutte å virke i en krise? 🤣 Når det gjelder middagretter så fungerer vel det meste av hermetikk (kommer også på pappbokser nå). Ellers all tørket turmat. For min del er jeg ikke så opptatt av at det må være «middagsretter», jeg lever fint på haregryn og knekkebrød en uke.

Dessverre «hamstrer» enkelte jod, fordi man ikke vet hva man trenger. Enkelte kjøper dessverre også 100 pakninger, de er helst ment for skoler, barnehager, forsamlingslokaler etc. Enkelte har også kjøpt vanlig jod tilskudd, men man må ta opptil 160 tabletter av den for å få ønsket effekt. Det er jodix man trenger, og sannsynligvis holder det med èn tablett per person, kanskje 2 ved veldig alvorlig atomulykke. Og er man over 40 ansees bivikningene som større enn nytten. Dvs. en 10 pakning dekker en barnefamilie på 5 personer. De fungerer like bra langt utover holdbarhetsdato. Dette leste jeg nylig på TV2, så jeg regner med det er riktig.

Keb Endurance vant vindtesten til outdoormagzin. Jeg har brukt Abisko Endurance 3 med stengene til Keb i stiv kuling med full storm i kastene, og Abisko shape 3 med vanlige stenger i kuling. Shape er lavere, smalere og mer aerodynamisk. Det er ganske stor forskjell på hvor mye de blir påvriket av vinden, Shape fanger lite vind

Når man prøver å forklare det som skjer i praksis med teorien, er det trolig en del forhold man ikke har kontroll på når det gjelder dette temaet. Eksempelvis kan nevnes at Fjellreven Keb Endrurance 2 tåler mer vind fra siden enn fra fotenden ref. tester med vindmaskin i outdoormagazin. Hvis man ikke visste det på forhånd ville man kunne forklart med «fysikkens lover i hånden» at det naturligvis tåler mest vind fra enden. Vindbelastingen endres jo med kvadratet av arealet mot vinden så dette ville jo vert opplagt, men nei - her er det noe man ikke har tenkt på Kanskje er det faktisk mer aerodynamisk fra siden, selv om for øyet ser det mer aerodynamisk ut fra kortenden? Kanskje fanger kortenden mer vind når den blir presset inn enn det siden på teltet gjør? Kanskje turbulens på baksiden presser teltet tilbake, slik at hard vind hjelper å støtte teltet når det kommer vind fra siden? Jeg aner ikke, jeg bare slenger ut noen muligheter som trolig ikke er undersøkt.

Jeg gravde vel ned ca 30 cm. Det var stiv kuling, og tok voldsomt lang tid. Men det hjalp meget bra på vinden, og bardunene fikk en veldig fin vinkel da de kom litt høyere enn ellers. Jeg hadde samtidig en levegg i enden mot vinden, og kunne grave ned pluggfestene mot vinden mens jeg rullet ut teltet. Teltet «tok av» rett oppover og røsket opp pluggene. Snøanker er fine å grave skikkelig ned mens man ruller ut teltet, før man spenner buene. Så klarer man å holde teltet ned til bakken.

Har prøvd det. Det fungerer meget bra. Arelaet mot vinden blir mindre, og det presser seg ikke snø under duken. Da kan leveggen mot vinden også bygges mindre/lavere. Men det er hinsides mye arbeid å grave seg ned, det tar lang tid, men hvis man legger snøen man graver vekk mot vinden som en levegg får man gjort to ting på en gang. Det er greit å vite arealet man trenger til teltet, for uansett hvor stort område man graver ut er det alltid for lite 🤣

Jeg har prøvd dette på to måter i praksis. 1: Jeg lagde en levegg i hagen bygget på prisippene fra Sintef sin veileder hvor leveggen skal ha 15% (?) åpning for å skjerme mest mulig mot vind. Det ble sørgelig dårlig, og bygget en helt tett levegg i hagen i stedet og fikk en lun og fin krok 2: Som levegg til telt har jeg ikke konkludert enda. Men jeg har hittil fått best effekt av å lage leveggen like høy som teltet og kloss inntil teltet. Teltet har da fungert som en forlengelse av leveggegen og det har ikke lagt seg nevneverdig fokksnø oppå teltet. Det gir også alvorlig mye bedre vindskjerming enn å sette den lengre vekke. Setter man leveggen opp alene på en slette legger fokksnøen seg bak veggen, putter man teltet helt inntil leveggen fortsettet snøen forbi teltet før den legger seg, er foreløbig erfaring. Er leveggen høyere enn teltet vil det kanskje legge seg mer snø på teltet. Men dette er foreløbige erfaringer med begrenset antall forsøk.

Jeg har prøvd dette på to måter i praksis. 1: Jeg lagde en levegg i hagen bygget på prisippene fra Sintef sin veileder hvor leveggen skal ha 15% (?) åpning for å skjerme mest mulig mot vind. Det ble sørgelig dårlig, og bygget en helt tett levegg i hagen i stedet og fikk en lun og fin krok 2: Som levegg til telt har jeg ikke konkludert enda. Men jeg har hittil fått best effekt av å lage leveggen like høy som teltet og kloss inntil teltet. Teltet har da fungert som en forlengelse av leveggegen og det har ikke lagt seg nevneverdig fokksnø oppå teltet. Det gir også alvorlig mye bedre vindskjerming enn å sette den lengre vekke. Setter man leveggen opp alene på en slette legger fokksnøen seg bak veggen, putter man teltet helt inntil leveggen fortsettet snøen forbi teltet før den legger seg, er foreløbig erfaring. Er leveggen høyere enn teltet vil det kanskje legge seg mer snø på teltet. Men dette er foreløbige erfaringer med begrenset antall forsøk.

Stølsheimen, Kvamskogen, Voss, Myrkdalen, Gullfjellsområdet, Hamlagrø etc. Der finner du gode forhold nå. Gullfjellet er kanskje litt hardt og bratt for fjellski akkurat nå, for min smak.

Min kostet i området 4000kr i innkjøp. Sektoravgift er 450kr årlig. Service er hvert 7. år. Da byttes batteri, alle pakninger, trykktest og funksjonstest. Ny servicedato blir påstemplet enheten.

Det viktigste er å kunne tilkalle hjelp når man er i nød, kan man stole på at en inreach tåler miljøet og 100% sikkert garantert har batteri? Det kan man med en PLB, og den kan også brukes om man har forstuet en ankel og ikke kommer seg hjem for egen maskin (men padler man med anklene? ). PLB sender kontinuerlig radiosignal etter at GPS posisjon er sendt ut, så hvis man driver/blåser avgårde i sjøen blir man fortsatt funnet ved hjelp av signalet, i tillegg til at den har ett strobelys. Det fikser ikke inreach/spot. Så lenge man er i Kajakk bør man også ha VHF og mobil. Det er temmelig god mobildekning langs kysten, og med VHF når du kystradioen og alle skip rundt deg. Så den inreachen er overflødig når man har en PLB, hvis du også har mobil og VHF. Har du nok lademuligheter kan du ha VHF med DSC, så trenger du strengt tatt ikke en PLB heller, kanskje. DSC har bedre rekkevidde enn analoge radiosignal, (men jeg vet ikke om du kan garantere kontakt i alle tilfeller). Jeg har en vanntett knappetelefon i vesten, den er mulig å betjene med våte neoprenhansker. Pakket i vanntett pose vanligvis, for mikrofon og høyttaler er dårlig når det er vått. VHF går fint å høre/snakke i selv om det er helt vått. —— Kystradioens «meld fra hvor du drar» er lurt å bruke, spesielt på litt lengre og eksponerte aleneturer. Så leter noen profesjonelle etter deg om du ikke kaller opp (evt.ringer) til avtalt tid og de ikke oppnår kontakt. Ekstra sikring, for om man er bevisstløs kan man heller ikke trykke på nødknappen