Marius Engelsen

Jeg valgte Trollveggen Pro Light framfor Trollveggen Pro. Pro er veldig kraftig og stiv. Pro Light er fortsatt relativt stiv og kraftig, men veier mindre og pakkes bedre i en sekk.

Alle vindsekker fungerer til formålet, også den du viser til. Jeg brukte en Exped før. Noen er mer praktisk enn andre, noen er store nok til å sitte inni sammen med sekken mens det ikke er mulig i andre utgaver. Uansett, det hjelper veldig godt i pauser, spesielt om du er fuktig.

Men om du faller og knekker lårhalsen på skitur i fjellet, så håper jeg man ikke får en faktura i posten? 😬

Tenker du på den helsport vindsekken som har armer og hette? En kompis har brukt den, og den fungerer også bra sånn jeg kan huske. Er man veldig våt/svett, og skal ta på dunjakken i pausene, kan man ta på seg vindsekken før jakken for å holde dunet tørt På bena bruker jeg ikke dunsokker når jeg skal vintertelte. Raggsokker eller luffer er laget av ull og tåler mye mer fukt enn dun. Det blir jo litt klamt på bena, men man finner helt sikkert mange som er fornøyd med dunsokker også

Litt det samme her, men vekten er nede på ett bra nivå nå. Det hjelper jo litt, men alle klærne er fortsatt våte på tur. 3 ting hjelper: 1: Jeg kler med slik at jeg må gå for å holde varmen. Av og på med lue og opp og igjen med glidelåsen på jakken og buksen for å regulere temperatur under marsj. 2: Syntetisk varmejakke og tykk lue til pauser (Eks. Arcteryx Atom AR eller Houdini Dunfri). Dun blir bare vått, men er godt som campjakke. 3: En vindsekk som virker i pauser hjelper MYE! Eks:

Jeg tror søppelsekker som teipes sammen fungere greit som prøve-løsning for de som vil det Jeg har ikke prøvd, men jeg sover jo med ulltøy, så hvor gale kan det være? Jeg tenker å prøve denne fattigmannsløsningen på neste tur. Ikke sikkert det er så klamt som det høres ut.

PU lim kan helt sikkert brukes det også, man tager hvad man haver i skapet «Vanlig» epoxy trekker inn i porene i overflaten på treverket og forsegler det mot fukt. Det binder seg også til det mange forskjellige typer plast (ikke alt), og tåler en del strekk. Epoxy kan også bores opp og gjenges, så om man skal borre nært eller delvis i de gamle hullene tror jeg epoxy er ett bedre valg. Ellers spiller det vel mindre rolle.

Jeg har sydd meg en lakenpose av bomullslaken til å ha på utsiden av soveposen. Jeg har prøvd ett par ganger, og resultatet er lovende foreløbig. Det meste av fukt samler seg i lakenposen og soveposen er mye tørrere. Lakenposen er også mye enklere å tørke hvis den etterhvert blir veldig fuktig

Jeg har Liten, og bruker vanligvis Small. 170 høy.

Godt poeng med stålullen og rust ja. Jeg har ski med glassfiberplate (Hagan Ultra), så kanske å finklippe litt glassfiber å drysse oppi epoxyen som armering er lurt? Epoxy blir knallhardt og knallsterkt, samt tåler bevegelse, hvis den ikke herder i for kaldt rom. Hvis du med Uretanlim mener PU-trelim (Poly Uretan), så gir ikke denne mye styrke nedi slike hull.

Ser bra ut denne. Utvilsomt en liten foreløpig favoritt når man vil ha noe enkelt og kompakt som ikke skal smelte snø Jeg bruker en «vanlig» brettbar alu-vindskjerm som rekker rundt 70% av brenneren. Da tar jeg å klemmer den rundt tanken nede, så «henger den fast» også når det blåser litt

Man får spesialborer, og hulldimensjonen står på skien. Jeg brukte en trebor til å starte hullet, de har en spiss som gjør det enkelt å begynne hullet riktig, men spissen gjør at man ikke kan fullføre hullet: Til resten av hullet brukte jeg metallbor i riktig dimensjon. (Mener det stod 3,6mm på mine ski, jeg brukte 3,5 mm bor). Der brukte jeg en teip som «endestopp». Det er FORT gjort at boren går for langt, så pass på. Dybden på hullet er det som skruen stikker gjennom bindingen. PU-trelim er bra saker å bruke som lim på skruene. Limet skummer slik at det tetter bra, og sitter samtidig ikke så fast at du ødelegger skien når bindingen demonteres, sier Åsnes. (Jeg har lest at noen plugger gamle hull med epoxy som blandes i litt stålull. Men jeg vet ikke om det er den beste løsning til å plugge hull.

Du kan teipe sammen ønsket type til ønsket størrelse med dampsperreteip. Det holder som bare juling.

Så finse på instagram. Stod veldig støtt i vinden !!

Okey, det var rart. Har du søkt da?.. Jeg gikk inn på sportoutlet, og søkte på «vikafjell bukse», fikk da opp minst to membranbukser med seler/bib: - https://sportoutlet.no/product/104592?c=4469 - https://sportoutlet.no/product/68567?c=19278 Gjorde tilsvarende manøver og skrev «heldre bukse», og fikk minst en membranbukse med seler.

Skal det være med eller uten membran? Jeg har sett både Heldre og Vikafjell på sport outlet til gode priser. Ser ut som gode klær.

Det er plaststøvler ja, men finner du noen lette gåvennlige støvler er de nesten like gode å gå med som lærstøvler Fischer traverse CS passet min fot best. 1000gram per sko. Gå få lette gåvennlige støvler med fullt bevegelsesutslag. Skiene jeg bruker er Hagan Ultra 77, for gåvennlighetens del er de korte 163 cm (jeg er 170). Skien veier ca 950 gram. Bindingene ca 130 gram. Fellene er contour mohair feller med strikkfeste i tuppen og de er kappet ca 20 cm fra bakskien. Da bare bøyer man seg fram og drar av fellen uten å ta av skiene, så er man klar til å renne ned bakken. Du får også lettere utstyr enn dette, men dette er meget lett å gå med, og har veldig gode kjørergenskaper. Kun ved mye løssnø tar jeg fram bredere ski, fordi da får jeg mer fart og flyt, men Ultra skiene flyter jo også enormt mye bedre enn mine lange fjellski Vil du ha kortfell har Åsnes flere modeller. Eks. Rabb/falketind. Flere bruker en lett randobinding på den og kortfeller (jeg gikk for mange år siden med en guide fra Østerrike som gikk over hardangervidda med falketind og plaststøvler. Det er ikke ett vanlig syn i norge, men hun gikk fra oss andre 🤷‍♂️ ) Om det passer deg, dine turer, «ditt terreng», og ditt bruk er ikke sikkert . Det må du avgjøre selv. En tur som hardangervidda på langs eller vandring i skarvheimen og langs de fleste kvistede ruter til DNT hadde jeg utvilsomt valgt fjellskiene mine og lærstøvler, bare så det er sagt

Hva slags terreng og område er det snakk om? Skal jeg gå langt i vestlandsk fjellterreng hvor det er mye opp og ned, har jeg gått tilnærmet helt over til å bruke superlett randoutstyr med mohair feller. Mye bedre å gå oppover med enn fjellski, mye bedre enn fjellski nedover, jeg føler meg alltid trygg, men man går litt saktere på flatene (med mindre det er dyp snø). Fjellski bruker jeg nå bare på hardangervidda, i skarvheimen og i oppkjørt løype. Det skal være mye flatt og slake bakker før jeg tar fram fjellskiene. Hadde telemarkbindinger på Åsnes Falketind noen år. Det ble en slags mellomting, men veide mye mer enn lett randoutstyr og var dårligere til alt. —— Når jeg kommer over bratte områder på dårlig føre med fjellski renner jeg ned på skrått, stopper og snur, renner andre retningen på skrott, stopper og snur, og fortsetter sånn nedover. Er det gjennomslagsføre bruker jeg ofte trynet til å stoppe med - får du ørene under skarelaget så er det en effektiv måte å stoppe på 👍 Stivt drag er fint å renne nedover med, mens taudrag er noe dritt, synes jeg.

Før kunne jeg sjekke værmeldingen med «dumtelefonen» med m.yr.no. Dette går ikke lengre. Finnes det ett alternativ som kan brukes på tastetelefoner?

Om stangen er 120, 140 eller 180 spiller ingen rolle. Duken trenger ingen plass. Du bare ruller dette sammen som en lang pølse, og lar den ene lange seksjonen stå igjen i kanalen. Pølsen blir like lang som det lengste stangleddet.

Trangt til teltduken? Hva mener du? Det er ikke noe som blir trangere om man knekker stengene i 2 eller 3 deler… 🤷‍♂️

Stengene deler jeg stort sett i 3. Dvs, to like lengder som blir like lange som pulken, så er det ett stangledd eller to til overs som legges tilbake igjen. Stenger som stikker utenfor er stenger som blir skadet… Har du symaskin syr du de beste og letteste pulkposene selv, av ripstopnylon fra e-bay. (Eller av brukt sengetøy. Det meste funker her). Skitrekk med glidelås er ikke like greit å bruke, glidelåsen kan gi problemer og høgge hull i teltduken. Alpin-skitrekket er stivt og tungt. De beste er en vottevennlig snoråpning i enden og mykt og glatt materiale.

Jeg har bare ganske enkelt Flir kamera som jeg bruker til denslags. Brannutrederne hos oss bruker dyre saker. Ser ut som du har ett brukbart kamera du også? Jeg hadde ikke tenkt det trenger å være noe galt om alle fasene (bortsett fra N) var 48 grader samtidig som det er høy belastning på anlegget. Men med temperaturforskjell bør det undersøkes nærmere. Var det varmgang/dårlig tilkobling bak dekselet der? Eller var det kanskje fryktelig skjev fordeling av lasten nedstrøms for vernet?

Ok, det er det samme som jeg har pleid å bruke på vinteren, bare med dunpose. (Har prøvd Winterlite før, jeg fikk hevet kjøpet på det greiene der). Jeg får prøve å finne bedre ut av hvordan snødekket er neste gang jeg drar på tur. Er det ett tynt og hardt gammelt snødekke så får jeg supplere med den nylagde brette-bamsen og se om det er nok mot frossen bakke 👍

Jeg har prøvd litt forskjellig, og for tiden er dette min mest brukte kombinasjon: - På overkroppen: en vindtett jakke. Her er stor forskjell på jakker, noen er ikke vindtette nok til vinterbruk, og er for korte (eks. bergans microlight). Jeg bruker Norrøna Svalbard Cotton Light mest, den er lang, tynn, lett, har god hette, og er veldig vindtett tross at den er så tynn (det er knapt noe bomull i den, det er en vanlig tynn vindjakke). Når man bruker vindplagg er det vesentlig å ha med ett forsterkningsplagg som kan brukes under aktivitet i tilfelle hard vind, som f.eks. en tynn lett fleece eller en Arcteryx Atom LT. Det kan bli kaldt om det kommer hard vind som trekker gjennom. Ved skikkelig dårlig vær er en stiv skalljakke bedre, det er som en rustning. Tynne vindjakker klistrer seg mer inntil når det blåser, mens stive skalljakker står mer ut fra kroppen og man blir ikke like nedkjølt av vinden. Tykkere bomullsjakker er også gode i sterk vind, men det kan trekke litt gjennom og de blir ganske våte av svette. Bukse med bib stenger mer vind ute, men er ikke nødvendig. - På bena: En lett skallbukse med utslitt membran. Det er ikke vesentlig at membranet er vanntett, så billige skallbukser med gode lufteglidelåser eller en skallbukse som har begynt å ta inn vann passer fint til vinterbruk. De får såpass mye bank vinterstid at jeg sparer mine dyreste skallbukser til regnsesongen. Er det fint vær bruker jeg turbukser. @NPL20 finner du litt kraftige stive skallplagg av «billigere-men-bra-merker» som Heldre, Vikafjell etc. kan det kanskje fungere bra til vinterbruk. De dyre goretexklærne er ikke nødvendig på vinter, og blir fort slitt.