Marius Engelsen

Jeg gjør det samme, men de er ikke enkel å åpne med votter, spesielt ikke om det har regnet og iser. Så det jeg har gjort er å surre en bit tynn bardunsnor midt i ene løkken som brukes, og en liten knute i enden av den tynne bardunsnoren. Da kan man bare dra i den tynne snoren, og løkken/knuten er helt løs, selv når den har iset igjen (bare dra litt fram og tilbake, så kommer den).

Ser bra ut. Det er sånn det skal gjøres! Nye sko, ferdig ingått!

Fjellski med mohair kortfeller glir veldig bra i løs tørr nysnø. Men ellers lugger det en del. Jeg tar av og på åsnes kortfeller uten å ta av skiene.

Skredsøkeren bør plasseres så langt som mulig unna mobiltelefonen, GPS, moderne bilnøkler og annen elektronikk som kan forstyrre. Side. Jeg bærer GPS og mobiltelefon i brysthøyde, samt bilnøkler i sekken, så er brystsele ett dårlig sted å ha skredsøkeren. Min skredsøker er laget for å kunne brukes i lomme (Pieps Micro), så den plasseres i lårlommen på skibuksen lengre unna forstyrrende elektronlikk. Jeg tar ikke av meg buksen i løpet av dagen, og jeg mister nok ikke buksen i ett skred, så lårlommen er en god plassering.

Fant igjen min egen tråd, så da kan jeg oppdatere Jeg gikk for løsningen med drikkeflaske på skulderstroppen. Det fungerte UTMERKET! Lettere å drikke av, lettere å fylle på, man kan variere innholdet, og fryser ikke like lett som en drikkepose. Ikke i veien. Jeg har en isolert slik flaske, og så hadde jeg en uisolert i skapet. På lange turer har jeg den ene i sekken, inn mot ryggen, og bytter når den ene er tom. Gjerne med ny smak om jeg er lei av vannet. Evt. etterfyller fra en 1,5 liters flaske om det er snakk om lange skiturer på sommeren. En annen bonus er at jeg frigjør litt plass i sekken, og slipper det styret med å tre slangen og posen nedi sekken og henge til tørk etter tur. Lettere å bare tømme/vaske flasken.

Leste på facebook om noen som gikk til skomaker og fikk det gjort. De brukte en standard universal vibram såle for fjellstøvler. Resultatet ble meget bra, og prisen var innafor 👍

Det enkleste vil jo være en VHF med DSC? Mye enklere enn mobil, særlig i havkajakk synes jeg. Er du i nød trykker du på èn knapp, og ferdig. Enhåndsbetjening, så slipper du å miste kajakken/båten underveis. Man foretar seg ikke noe mer før man blir kalt opp. Da ser alle fartøy i nærheten umiddelbart at du trenger assistanse, hjelpen er oftest nærmere enn man tror og man når de ikke med mobil. Samtidig mottar Kystradioen signalet. Kystradioen er samlokalisert med hovedredningssentralen. Det åpne sambandet er også en stor fordel når helikopter, båt eller skip kommer for å hjelpe deg. Dypper du mobilen èn gang i vannet, så er høyttaler og mikrofon i beste fall ekstremt dårlig. Er det touch skjerm så kan den ikke brukes med våte hender. —————— Utover å utføre radiosjekker, ringe hjem, værmeldinger, sende Securitè melding ved kryssing av fjord i tåke, og «meld fra hvor du drar» har jeg kalt opp en ferge en gang via VHF. Den hadde kurs rett mot meg i kajakken, og jeg hadde solen bak meg. Det får du ikke til med mobil. Ved lange kryssinger av hvor det kan komme trafikk, og til mørkepadling, er VHF meget nytting. Og ikke minst, den trenger ikke å pakkes vanntett, betjenes enhånds med våte padlevotter og man har ikke problemer med å høre og selv når man padler med neoprenhette og radioen er våt —————— Lisens er en regning som kommer i posten èn gang i året. Når du har lisens legger du inn informasjon om deg selv, nødkontakter, informasjon om fartøy etc. Da har nødetatene allerede mye info om deg tilgjengelig. MMSI nummeret legger du inn i VHF enheten èn gang, ikke mye styr, MMSI nummeret sendes ut sammen med DSC meldingen. —————— Og er man i motorbåt burde man ihvertfall ha VHF. Da er man en del av nødnettet til sjøs, og kan assistere de som trenger hjelp. Det kan ligge en å kjempe for livet, eller driver uten motor, bak nærmeste holme eller rett foran nesen din uten at man vet om det.

Dette med lumen er i beste fall veiledende. Det er mange lykter som dimmer ned gradvis for å ha høy oppgitt lysstyrke og lang oppgitt batteritid. Av mine lykter er det Petzl som har levert mest brukbart lys per lumen. Nitecore har hatt greit lys også, men upålitelige lykter og dårlige batterier.

Såpass? Da må Fenix være en god lykt! Jeg som sverger til Petzl Nao, og jeg har den gamle «svake» lykten, det er kun den jeg stoler 100% på. Med reactive lightning varer jo batteriet svært lenge, og man slipper å blende seg selv når man lyser på noe nært, klokken eller kartet. (man kan også programmere profiler via pcen). Men jeg har ikke prøvd Fenix, så da har nok du rett, den må være veldig bra 👍

Nå var det ikke meg du spurte. Men se for deg at du ligger i vannet, og skal gurgle ut en nødmelding med posisjon med radioen tidvis under vann og dårlig rekkevidde. Da vil det være bedre og enklere å holde inne DSC knappen og få kringkastet en presis forståelig melding med korrekt posisjon og bedre rekkevidde. Du kan høre innslaget fra Kystradioen på kjakkpodden, og sende melding til kystradioen på messenger

Jeg kjenner ikke modellene personlig, men cobra har litt dårlig rykte. Jeg har selv en liten Standard Horizon (210?) til bruk i kajakken, den minste modellen som ikke flyter. Jeg har flytedekselet til den, da blir den samme størrelse som en som flyter men tåler mye mer (blir som en bumper på en mobiltelefon). Men jeg har festet den i en snor på padlevesten og legger den i padlevestlommen. Den med AIS har jeg hørt er ganske stor, det er noe å tenke på i kajakken. Sjekk det i så fall, den må passe i vesten. DSC har bedre dekning enn vanlig anrop, og om du havner i vannet reduseres rekkevidden ytterligere og lyden blir dårligere for både deg og mottaker når høyttaler og mic er våt (jeg rister og blåser på min, så er den brukbar igjen). Nødknappen er god å ha, den kan trykkes på når du ligger i sjøen. Disse med DSC bruker mer strøm enn en uten DSC. Skal du på langturer kan du velge modell som du får batterideksel til slik at du kan bruke AA batterier. Jeg må lade min via en overgang til sigarettutak på en powerbank. Jeg har uten DSC pga. batteritid, men revurderer stadig valget. Jeg har en PLB på vesten, så derfor gikk jeg for en vanlig liten standard horizon VHF. Batteriet holder da ca 1,5 uker på langtur, hvor jeg «melder fra hvor jeg drar» 3 ganger daglig til kystradioen og hører 2-3 værmeldinger for dagen. Jeg har ikke med nok batteri til å opprettholde lytteplikten, men jeg slår den på i trafikkerte områder og ved dårlig sikt. Jeg har også en vanntett gammel tastetelefon vanntett pakket i padlevesten. (Telefonen tåler vann, men har elendig lyd når den er våt). Men til dagsturer og helgeturer ville jeg gått for en kompakt VHF med DSC utvilsomt - da er batteri ingen problem. Lades mellom turene. Om den flyter eller ikke er ikke det viktigste om du alltid har den alltid festet til vesten, de blir større med innebygget flyteelement. Velger du en uten DSC bør du vurdere eks. en ocean signal PLB som festes på skulderstroppen på vesten, da kan du tilkalle hjelp om du ligger i vannet og glipper kajakken (den blåser vekk fortere enn du svømmer). Padler du ikke alene langt til havs i grov sjø kan du klare deg ned litt «lettere» kommunikasjonsutstyr om du er trygg på egenredning i forholdene du padler i.

Du har helt sikkert rett. Men hvorfor sier du det?

Gudene vet. Kroppshøyde er sikkert ett greit utgangspunkt, men en person på 2 meter vil nok slite med å finne ski da Jeg har Vølkl BMT 90 i 170 lengde, og jeg er 170, 65 kilo. Dette er pudderplankene mine. I butikken ble jeg anbefalt 175, 170 kunne jeg kjøpe om jeg var dårlig til å stå på ski. Men jeg angrer ikke på valget, for på topptur går man mest oppover og bortover og det er enklere med kortere ski. Jeg flyter mer enn godt nok. Hagan Ultra 77 har jeg i 163 lengde. Nydelig å gå med, fantastisk når det må bæres og overraskende bra å kjøre med. Men de er veldig korte, det krever at man følger litt bedre med. Jeg spør selv om råd av skilengde når jeg skal kjøpe ski, og jeg får forskjellig svar fra alle jeg spør. Etter litt prøving har jeg kanskje funnet ut at jeg liker korte ski til toppturer, fordi de er enklere å gå med og kjappere å vende i skogen. Men i høy fart i åpent fjellterreng tror jeg at jeg ville foretrukket litt lengre ski for stabilitetens del. Falketind 68 hadde jeg i 178.

Har hatt falketind 68 med Voile Switchback og scarpa T4 støvler. Jeg har byttet de ut til Hagan Ultra 77 som veier mer enn 300 gram mindre per fot for kun skien, og har betydelig bedre kjøreegenskaper. Nå med lett Rando-binding og lettere støvler. Mye mer fornøyd, men har ikke kortfellefeste om det er viktig for deg. Valg av lengde på skien har også en del å si på flyt. Falketind svinger opp i hekken, så den effektive lengden på skien blir kortere enn man skulle tro. Jeg hadde veldig lange falketind ski, og de fungerte jo fint til lange telemarksvinger. Jeg har observert at tunge personer trakker midtskien ganske dypt ned i snøen, det er mindre problem om du er lettvekter. Bor du steder hvor dyp pudder ofte forekommer er det mer å hente på en bred ski. Jeg bor i Bergen, og vi har mildvær flere ganger i sesongen, så her er det stort sett en hard såle noen få cm under nysnøen. Veldig bred ski er bare en fordel noen få dager i sesongen for min del.

Takk, gode tips Jeg ser Hestra har noen lange liners med touch skjerm finger, og hempe til å henge til tørk. Jeg vurderer disse, det er jo nyttig med ett lag ekstra over håndleddet også, og selv om jeg ikke taster mye på telefonen så er det greit å slippe å ta av linerhansken om man skal betjene telefonen: https://www.speidersport.no/hestra/112300/innerhanske-i-ull-m-hestra-merino-wool-liner-long-5f-8-100 —————— Jeg klarer å gjøre de aller fleste oppgaver med ytterhanskene på, men votter får jeg åndenød av 😅 Så jeg bruker heller 3-lags prinsippet på hendene, med skallvott som brukes som overtrekk hvis det blir beinkaldt:

Jeg trenger nye linerhansker. Mine Aclima linerhansker er mer hull enn ull nå, det var de tynneste jeg fant den gangen fordi det var kun de som passet i hanskene jeg hadde. Mine nye hansker har mer volum (Hestra Heli Ski), så her passer tykkere linerhansker. Strikkete ullhansker går inni, men det blir litt trangt. Noen tips til slitesterke og litt tykkere linerhansker?

Ja, det samsvarer godt med mine erfaringer: Mitt tykkeste og varmeste undertøy er i syntet. Det veier betydelig mindre en tilsvarende tykkelse i ull. Kan muligens være ett vektbesparende tiltak for undertøysettet man har liggende tørt i sekken til bruk om natten.

Jeg mener at dine erfaringer er meget nyttige Når du blir våt/klam/svett, så er det omtrent like varmt med ull og syntet? Det er jo her enkelte påstår at bare ull fungerer.

Ja, det er jo gode grunner Jeg tror du får litt mer motbakke ved å gå den veien da, men det er mange som har klart det også fint

Det er vel «bare» å sy sammen på vanlig måte og bruke sømteip imellom. Men hvordan skal du få på deg dette når du har sydd det sammen? Du trenger en glidelås å komme inn gjennom, og da snakker vi tørrdrakt? 🤔

Jeg ville laget med strip-plank, eller stitch and glue metoden, slik man bygger kajakker og små båter. Da lager du pulken av tre. Enten med plater om du velger stitch and glue eller kledningsbord som er slisset til 5mm lister om du velger strip-plank. Så legger man en vevet glassfiberbuk på utsiden som man laminerer fast med epoxy, og det samme på innsiden. Det blir sterkere og lettere enn en vanlig «1-lags» glassfiberkontruksjon, og mye penere om du foretrekker lakk framfor maling som finish Temmelig enkelt om man først har fått gangen i det, og krever ikke spesialverktøy eller mengder med materiale/produkt man ikke får brukt opp. Jeg har en glassfiberpulk jeg er meget fornøyd med, men jeg vurderer å lage en kopi av strip plank for å spare vekt på den.

Lest dette flere ganger, men jeg bruker aldri vann i kjelene mine og de har aldri tatt skade. Snøen smelter jo umiddelbart mot kjelebunnen når snøen blir varmere enn null grader, så den blir jo ikke svidd akkurat. Randulf Walle gjorde målinger på dette i boken sin «hvorfor er det så kaldt å være våt». Konklusjonen etter alle forsøkene var at det ikke er noe å tjene på å ha vann i kjelen først, man sparer ikke noe drivstoff for å få smeltet en liter nytt vann. Bruker man temperert vann fra en thermos går det «fortere» fordi man ved hjelp av det varme vannet smelter snø (og kjøler ned vannet). Men skal man varme opp vannet til opprinnelig temperatur igjen er man like langt.

Ser på vinduet du har plastbestikk i en eske. Vil det vanlige bestikket du har på kjøkkenet slutte å virke i en krise? 🤣 Når det gjelder middagretter så fungerer vel det meste av hermetikk (kommer også på pappbokser nå). Ellers all tørket turmat. For min del er jeg ikke så opptatt av at det må være «middagsretter», jeg lever fint på haregryn og knekkebrød en uke.

Dessverre «hamstrer» enkelte jod, fordi man ikke vet hva man trenger. Enkelte kjøper dessverre også 100 pakninger, de er helst ment for skoler, barnehager, forsamlingslokaler etc. Enkelte har også kjøpt vanlig jod tilskudd, men man må ta opptil 160 tabletter av den for å få ønsket effekt. Det er jodix man trenger, og sannsynligvis holder det med èn tablett per person, kanskje 2 ved veldig alvorlig atomulykke. Og er man over 40 ansees bivikningene som større enn nytten. Dvs. en 10 pakning dekker en barnefamilie på 5 personer. De fungerer like bra langt utover holdbarhetsdato. Dette leste jeg nylig på TV2, så jeg regner med det er riktig.

Keb Endurance vant vindtesten til outdoormagzin. Jeg har brukt Abisko Endurance 3 med stengene til Keb i stiv kuling med full storm i kastene, og Abisko shape 3 med vanlige stenger i kuling. Shape er lavere, smalere og mer aerodynamisk. Det er ganske stor forskjell på hvor mye de blir påvriket av vinden, Shape fanger lite vind