Marius Engelsen

Er det snakk om å gå opp for å renne ned er lett randoutstyr er grusomt kjekt å bruke! Lette støver med fullt gåutslag og en utstyrspakke med fokus på god gåkomfort synes jeg er bedre å gå oppover med enn fjellski og lærstøvler, og milevis bedre nedover. Siden det er snakk om skog ville jeg valgt litt brede ski (men lette) for å få fart og flyt i løssnøen også når det ikke er bratt. Det er ofte mye løssnø i skogen, og smale ski i slakt terreng glir da dårligere. Er det terreng hvor kortfellesystem gir veldig store fordeler så er det jo mye å velge i der også som kan brukes med både lærstøvler eller plaststøvler og en lett techbinding.

Pakklett.no og 123friluft har også hatt inne noen «mye for pengene» telt som kan sjekkes ut.

Absolutt. I USA er det også ulovlig flere steder, slik det er ulovlig å bruke metalltupp uten beskyttelse på vandrestavene. Det er mye merker etter piggsko på berget når våren kommer, og hadde folk brukt dette hele året ville det ikke sett ut, særlig på populære stier. Jeg hadde piggsko før, men jeg slet ut 2 sett pigger og har derfor gått over til vanlige brodder man kan ta av/på ved behov.

Jeg har marmot vapor 4-manns utgaven. Vapor er samme teltet, men med tett innertelt i stedet for netting innertelt. Mye telt for pengene, meget fornøyd.

Kan det ha vert noe forurensing på skien? Olje, voks, siliconspray, eller felleimpregnering? Dette ødelegger fellelimet kjapt. I og med at det var helt nye ski, så burde de kanskje vert vasket med skirens før man legger feller på siden man aldri vet hva som kan være på skisålen. Men det er ikke noe jeg har hørt noen opplyse om, det var bare en tanke.

Altså, på snø eller en gressplen er tunnelltelt veldig enkelt å sette opp. I normal høyde i fjellet er det oftest greit å få ned nok plugger. I steinuren, på svaberget og langs kysten med begrenset pluggfester er ett selvstående kuppeltelt overlegent enklere å sette opp. Spesielt når de flate teltplassene ikke er større enn ett frimerke, og ingen plugger er mulig å få til å henge i mellom lyngen eller en uttørket myr. Bruker selv Hilleberg Unna, og 4 steiner, stokker eller lyngtuster å knyte bardunene i er rikelig i kuling etter man har fått lagt inn bagasje i teltet. Men alt går, med nok steiner og snorer til pluggfestene.

I og med at det norske forsvaret brukte disse er det lettere å få tak i reservedeler til disse enn de fleste nye brennere som er i handel i dag

Lettest å få tak i både ratt og ventil i norge. Gå inn på optimus norge på facebook, eller søk på finn.no

De nye veier nok noe under 25 kilo, sist Ymir jeg løftet var meget lett. Jeg hadde en tidlig modell av Freyja, Jeg veide den til 27 kilo. Det fine med vekten på disse er at de oppgir vekten inkludert hele kajakken, ikke vekt uten sete, ror etc. som flere gjør. Skal du ha lettere kajakker så må du vel over på carbonutgaver, og da skyter prisen til værs, eller så må du bygge din egen i strip plank. Min hjemmebyggete Njord veier 19 kilo komplett: https://www.instagram.com/p/CHXpfWqldFM/?utm_source=ig_web_copy_link

Her er fasiten, som beskrevet i brukermanualen: https://www.berniedawg.com/optimus-111t-stove-manual-and-instructions/

Dette mener jeg ikke skal brukes på 111T og 111C på bensin. Altså utgavene med stillebrenner. Det er kun ved bruk av Alkohol det skal brukes. Baserer dette på info fra forum/nettet, ikke fra produsentens anvisninger, så jeg kan ta feil.

Bare husk at en «nybegynner kajakk» med høy initiell stabilitet veldig fort blir kjedelig. Man er bare nybegynner en veldig kort stund, og deretter blir for høy initiell stabilitet en begrensing og gjør det ustabil i bølger.

på en 111T, som har stillebrenner, gir forvarming med tennvæske en del sot i brenneren som fører til gulere flamme. Brukes den innendørs er så ren og blå flamme som mulig viktig å oppnå for å få renest forbrenning og minst mulig CO. (Det hevdes ihvertfall at CO avgassene øker ved gulere flamme). Bråkebrenneren blåser seg i større grad ren under bruk.

Dysen som er standard påmontert er Multifuel dysen (bensin og parafin, den er umerket eller merket med M alt etter årsmodell). Jeg fikk ikke med andre dyser til min 111T, men den var kjøpt brukt ubrukt. Men på min 111C fulgte det med en alkohol dyse merket A, samt strupebøyle når man brukte den dysen. Den hadde også multifueldysen som standard. G-dysen for bensin kan brukes for å øke effekten på bensin (men hva er hensikten, den har bra effekt uansett?), men jeg trodde ikke denne fulgte med som standard tilbehør til 111T. (Men den var vel det, siden du fikk den?). Innsatsten/struperøret/dingsen skal kun brukes når man brenner sprit på «A» alkoholdysen. (Dårligere effekt og høyere forbruk enn bensin og parafin).

Det har frysepunkt på rundt -50C i følge wilhelmsens chemicals når jeg spurte dem. Har kun prøvd på fryseren selv -18c

Ja, dette er en 111T (Triplefuel). Bensin har litt lavere effekt, men krever mindre forvarming. Bensin reduserer sannsynligvis også levetiden på på gummipakningen i tanklokket og returventilen. Men jeg vet ikke hvor mye.

Bra

Men Ymir og Bylgja er rikelig stor Ymir er jo samme som Freyja, men i stor volum utgave.

Norse kajakkene er veldig lette. Du får ekstremt mye kajakk for pengene, jeg padlet noen år i Freyja. De aller første veier litt mer enn senere produksjon (de fikk ny riveduk på fabrikken som suger opp mer lim). Men godt under 25 (23?) kilo for kjøpekajakk er bra, inkludert sete, ror, og alt som følger med Seabird Expedition er en ok kajakk. Men jeg opplever den som tungdreven og høy egenvekt. Enda lettere og stivere får du om du bygger en egen i strip-plank. Men det er en god del arbeid og krever plass å stå.

Okey. Det er som jeg har sagt flere ganger. At Storm ofte melder for lite vind i fjellet. Og det er altså helt uavhengig av at de oppgir vind på litt forskjellige måter. Helt oppriktig, er det dette du tror jeg mener utifra innleggene jeg har skrevet, så må du lese en gang til. Men jeg har ikke noe mer fornuftig å tilføre denne samtalen enn det jeg allerede har skrevet. Bruk den værmeldingen du synes stemmer best, så enkelt.

Fritidsparafin fungerer fint. Tennvæske merket C10-C13 er samme produkt men litt lettere fraksjon så det trenger litt mindre forvarming. Ellers fungerer flere typer avfetting, White Spirit etc. like bra og er like fritt for giftige stoffer. Men hvis du ikke vet hva du skal se etter er Fritidsparafin ett sikkert valg. Denne er også beregnet for bensin. 4-takt alkylat kan du bruke uten å skifte dyse.

«Infallsmetoden»? Javel…? Storm melder ofte alt for lite vind i fjellet. Denne påsken, forrige påske, før påsken i fjor da jeg skulle krysse Hardangervidda og ble liggende værfast i stiv kuling (storm meldte laber bris…) Yr har stemt bra når jeg har padlet fra Bergen til Kristiansund. Ser også Omnilite og Espen har best erfaring med Yr. Men jeg kommer ikke med noen fasit, og hvis du har god nytte av varselet fra storm.no så fortsett med det 👍

Forrige uke i jotunheimen meldte storm 2-2 ms de fleste dagene, også på toppene. Meste var vel 4-6, samme dagen som yr meldte 12(22). Det ble som yr meldte. Yr meldte ca 10(17) og deromkring. Det stemte ca hver dag. Yr har som sagt lagt inn en faktor for høydemeter og fjell i sin modell, det virker det ikke som storm har. Lengre nede ved havnivå er det kanskje mer likt, men når jeg var har Hardangervidda i fjor var det samme problemet. Storm meldte alvorlig feil på vind hver dag, alt for lite.

Storm melder «liksom» min vind på ett skjermet sted og maks vind på ett utsatt sted. Men storm.no bommer totalt på dette i fjellet, svært ofte. Men «testen» er så gammel at den ikke kan regnes med lengre. De får samme værdata, så tolker de disse forskjellig. Funfact: Jeg leste en gang at enkelte steder i Afrika bruker de Yr.no som værvarsel