Marius Engelsen

Hei. Jeg holder på å lese alt jeg kan finne om ferdsel på bre. Jeg legger også merke til at det står i breboka at man skal ha brystsele sammen med sitteselen når man har sekk på ryggen, men i prakis har jeg ikke sett noen bruke brystsele på bre når de går med sekk. I Klatrerens Håndbok fra 2001 nevnes ikke brystselen, men på illustrasjonene ser det ut til at de bruker bryststroppen på sekken, eller evt. en ekstra stropp rundt skulderselene på sekken for å få en slags «brystsele» og hindre at man havner opp/ned. Plastspennen på brystreimen på sekken ryker vel temmelig fort under ett fall vil jeg tro. En enkel skistropp rundt skulderstroppene på sekken er kanskje ikke en dum idè å bruke mens man går innbundet på breèn? Å pakke det tyngste i bunnen på sekken er uansett ikke dumt. Hva tenker dere om en enkel stropp på brystet/sekken for å redusere faren for å havne opp ned?

Jeg har faktiskt sett på Petzl Rad i dag og i går kveld, og sammenlignet med andre systemer. Foreløbig konklusjon er at man kommer veldig langt med 2 sett Petzl Rad kombinert med slynge og klemknuteslynge. Mye funksjon for vekt/volum. Ser man kan sette opp som 1:7 taljeløsning, med ett ekstra 5meter tau. 1:3 taljeløsningen er både kjapp og enkel å bruke. Er 1:3 greit om den som skal reddes ikke er bevisstløs (og evt. har isøksen sin slik at han får tak i den?)? Eller blir det fort tungt med 1:3?

Jeg gikk Høgruta i Jotunheimen på ski denne uken, fellestur med guide, og turen går over flere breer. Vi gikk med sele hele tiden mens vi oppholdt oss på breene, samt karabiner på skulderen med slynge ned til sentralløkken. Vi praktiserte maks en ski av gangen av. Vi brukte kun tau oppover over markerte konvekser, det vil si èn gang. Men jeg har i ettertid lurt litt på hva man gjør i to-manns lag under nedkjøringen hvis den faller gjennom under er den samme personen som har tauet i sekken. Hva gjør man da? Bør man ha ett fullengde tau hver om man skal kjøre ned uten å være innbundet? Eller har den andre personen ett kortere reservetau i sekken som kun er langt nok til evt. redning? ————————— (Jeg observerte jo flere som gikk alene på breene på ski. Det er tross alt svært liten risiko for å falle gjennom på ski med såpass mye snø på breene hvis man er kjent med hvor man bør holde seg unna.)

Optimus norge på facebook. Enkelt å få tak i.

Korrekt oppfattet 👍

Soveposen komprimerer jeg ikke før tidligs ett par dager før avreise. Tømmer du nederste grønnsaksskuffen i kjøleskapet, og komprimerer innholdet i de andre hyllene, kan du bruke den skuffen utelukkende til turmaten som skal med 🙈😬😃👍

Jeg bruker gjerne en uke eller to til å pakke til lengre turer. Jeg sette en stor balje eller pulken i stuen, så sleger jeg oppi ett og annet etthvert som jeg kommer på det. Siste dagen før avreise spres det ut på gluvet og pakkes fint ned. Selv helgeturer pakker jeg til flere dager i forkant på den måten. «Innfallsmetoden» kaller jeg det, hver gang jeg får ett syne eller innfall til noe som skal med så havner det i kassen Min kone synes kanskje ikke kassen er så fin å ha i stuen når jeg pakker. Pakklister har jeg i massevis, de blir aldri brukt.

Er selvsagt enig i dette

Når det gjelder fuglekassen er jeg enig med begge.

Ekstremt off-topic, men: Dette skal vi være veldig glad for! Mitt ene barn har falt fra høyt lekestativ i barnehagen to ganger, uten fallgrus ville der vert knallhard sand å falle på, og det kunne gått skikkelig gale. Barn har ofte mye vekt i hodet, det treffer gjerne bakken først. Å ha vanlig sand, betong, eller asfalt under ett lekestativ er galskap, noen faller ned før eller siden på hver eneste lekeplass. Det samme er hjemmelagde vippehusker som klipper av fingrene til ungene, eller vanlige husker med seter av tykke tunge terassebord som rammer små hoder som ett kryssermissil. Risikovurdering. Det går bra helt til det ikke går bra.

Djisus! Jeg har ikke sett hele 45 minuttene, men fikk du med deg hvordan det kom SÅ MYE vann inn i teltet?

Enig med deg. Sålematerialet tørker ikke ut Mulig det kan sprekke av for mye UV-lys (?), derfor lagrer jeg skiene med sålene mot hverandre. Den grå overflaten er pga. skisålen blir slitt og får microriper og løse «hår». Når man smelter inn glider blir disse microripene fyllt og sålen får igjen en «wet look». Samme effekt får man om man bruker poleringsmiddel med fylleegenskaper på bilen, man skjuler/fyller ripene men de blir ikke borte. Jeg har sluttet med tradisjonell glider for lenge siden, og ingen av skiene i huset har «tørket ut». Jeg tar en gang i blant og gnikker en gliderkloss mot skisålen og børster av, i den tro at det kan fylle en del microriper og redusere muligheten for klabbing på det viset. Klabbing i glidsonen har jeg aldri hatt siden. Kuzmin mener at i stedet for å fylle microripene med voks og lage en glattere skisåle på den måten, så er det bedre å sikle skisålen jevn. På ski med stålkanter blir det vanskelig. —————— Det som skader sålen mest sies det er varme fra smørejernet. Mulig derfor de mest ihuga gliderfolka tror man må glide skiene godt for å holde sålen i form, de ser jo på sine egne ski at de blir gråere og gråere for hvert år (men skjønner ikke at det skyldes all glidingen/varmen som sålen utsettes for) 🤔🤷‍♂️ Men jeg har ingen fasit.

Jeg har alltid med ett kjøkkenhåndkle. Dette bruker jeg når jeg skal dusje/bade, og til å tørke i teltet. MYE bedre enn disse microfiberhåndklærne som selges. Jeg tørker teltet så godt jeg kan og fyrer i gang brenneren, så blir det tørt nok. Å demontere innertelt er en mulighet som jeg aldri har orket selv. Det er faktisk en fordel på lengre turer i vått vær med amerikansk oppsett der man slår opp innertelt først, for da er det kjapt å separere inner- og ytterteltet. ulempen er at du må være litt kjappere når tørt telt settes opp i regnvær. Ellers gjelder det å benytte evt. pauser mellom regnbyger til å rive teltet og riste det godt før man trekker ut stengene. En liten tarp er også veldig kjekk å ha til å kombinere med teltet. Jeg har med en tarpstang, nedre del av en kassert fiskestang er letteste jeg har funnet hittil.

Ingenting å skamme seg for. Det er livsglede for dere også, det viktigste er å være snill og grei.

Fotball har jeg null interesse for. Så hvis han er fotballspiller er jo det forklaringen. Hvis man mener folk er langt inne i en hule fordi man ikke ser på fotball, så har man ett temmelig spesielt forhold til fotball 🤣🤣🤣

jeg ser «normalt» mye på TV, men gjert ingebritsen har jeg aldri hørt om eller sett. Heller ikke disse nevnte sønnene ringer noen bjeller 🤷‍♂️ Kun Sandra og Tønne har jeg hørt om fra listen over, men det er nok bare Tønne jeg ville kjent igjen på gaten.

Hehe, jeg tviler den kommer på den røde løper i paris. Men den er effektiv, og flittig i bruk. Varmer mye bedre enn en dunjakke på fjelltoppene.

Tåhev er bevist effektivt. Men forskingen som finnes viser ikke effekt av rulling. Det er helt ufarlig, men det at man finner muskelknuter, triggerpunkter etc. og på den måten kan rulle de ut eller på annen måte redusere smerter, betennelser, stivhet har man ikke klart å bevise at virker bedre over tid enn å ikke gjøre det.

Sovepose: Jeg synes personlig viking 300 virker litt tynn for fjelltur, men jeg har ikke sovet i den selv. Har selv 600, brukes som dyne om det er varmt. GPS: til sommerturer i fjellet er smarttelefonen brukbar som GPS. Trenger ikke nettdekning med riktig kartapp. KART: Ett hvilket som helt kompass, og kart fra kartutskrift.no fungerer fint. Bruk kartmappe eller plastlommer (jeg bruker mest plastlommer, og legger kartbladet i jakkelommen. Med laserprinter tåler blekket vann) Kompass: jeg har ett biltema platekompass, og ett silva speilkompass. Biltema viser veien like bra, veier mindre, tar mindre plass og kostet mindre en 1/10-del. Primus: en liten toppmontert gassbrenner fra biltema eller e-bay er vel noe av det rimeligste og letteste/mest kompakte man får. Ser det ligger lite brukte fjellstøver på finn og facebook relativt ofte.

Petzl Irvis hybrid (stål foran, alu bak). Så ca. 50 gram bare. Der er meldt mellom -15C nede til nærmere -30C på toppene, foreløbig. Tipper det er for kaldt til at det blir kram snø i solen, men det er vel mulig, så da blir de kanskje med allikevel

9 dager igjen til jeg skal gå Høgruta i jotunheimen På stegjernene mine er det avtagbare antikladd-plater. Bør jeg ha disse på, eller kan jeg spare noen gram der også ved å ligge de igjen hjemme? Er det stor forskjell på kladdingen med og uten disse platene? (Det er lite snø, og meldt veldig kaldt, om det har betydning).

Særlig på hardt føre ja, det blir slitsomt. Skifeller i full bredde, med så god glid som mulig (mohair) er min favoritt. Når føret tillater det, er kortfeller i mohair fint å gå med. Syntetfeller har jeg ikke brukt på mange år, jeg har ikke klart å slite ut feller enda.

På flerdagersturer bruker jeg nesten alltid det mest «røffe» plagget jeg kan få bruk for. Dvs. skallbukse med lange lufteglidelåser, og en skalljakke eller helt vindtett vindjakke. Blir det for varmt åpner jeg alle glidelåser eller hiver av meg jakken og evt på med ett mellomlag (fleece). Jo mindre klær jeg har med, jo mindre er det å bære, jo mindre sekk kan jeg ha og det er mindre å tørke/rydde/henge opp. Heller litt for varm enn grusomt kald (og bekymret) hvis det blir kuling. En sjelden gang kan jeg ta to jakker, da kan de evt. kombineres og tilsvarer en tyngre jakke.

Hvis vekt og volum ikke er viktig (pulk/kano), så er exped Megmamat 10 det beste du får. Det er en madrass inni underlaget.

Det der er jo noe forbanna dritt om det skjer langt innpå fjellet Håper ikke det skjer med mine. Kanskje jeg bør skru de av, legge på epoxy, og skru de på igjen. Da henger de i «hele platen» og ikke bare i skruen. Tenker prevantivt.