Marius Engelsen

På vintertelt liker jeg løsning nr 2 med 2 bardunstrammere. Da kan man stramme også når bardunen fryser fast i snøen. På kajakktur liker jeg også samme løsning, fordi jeg ofte bardunerer i steiner/stokker/kajakken/lyng/busker. Da kan jeg surre/knyte bardunen fast, eller rundt, det jeg vil. Og fortsatt stramme bardunene (krever en strammer i hver ende mot teltet). Dette ville og fungert med løsning nr 3 og bardunstrammer mot ringen. Bruker du løsningen nummer 3 ville jeg hatt bardunstrammeren nærmest ringen når bardunen er strukket ut. Da kan du knyte/surre fast i det du vil og fortsatt bruke strammeren. Med strammeren nærmest enden på utstrekt bardun blir strammeren ubrukelig om du må knyte den fast i lyng/busker, surrer den flere ganger rundt en stein eller den fryser fast. Vil uansett tro at vinkelen på bardunene blir best i alternativ 1 og 2. Alternativ løsning er å bruke løsning nummer 3 med bardunstrammer som kan trekke inn hele bardunen plassert ved ringen (har slik på en naturehike tarp). Da kan du korte inn bardunene helt om du vil.

Jeg gikk Høgruta i år. Det er ikke en tur for nybegynnere. Kjenn utstyret ditt, kjenn klærne dine, øv på å ta av og på feller, skarejern etc. Øv på å gjøre alt med hansker på hendene. Pakk lett, og sørg for at utstyret er godt festet på sekken, føttene er teipet på de riktige plassene, at du er vant til dårlig vær og at formen er god nok. Det er frustrerende å være på en slik tur med folk som ikke vet hvordan de skal ta av skifellene når det blåser og/eller gjør alle nybegynnerfeil (som å legge skifellene i sekken når det er kaldt, de bør ligge innenfor jakken når det er kaldt). Sørg for at stegjern passer støvlene etc. før du står der og trenger de. Men, når det kommer til skivalg, så velg lette ski beregnet for lage turer. Selv hadde jeg følgende oppsett: - Ski: Hagan Ultra 77, korte. - Bindinger ATK SLR release - Sko: Fisher traverse - Feller: mohair feller med race feste i tuppen Jeg hadde lettest utstyr av alle, men ingen hadde ski bredere enn 98mm. Vil anslå normen er ca 90mm. Jeg hadde nok kapasitet til å gå med bredere ski, men jeg får stor skiglede selv i pudderet med dette oppsettet og går veldig lett og kjapt (er tross alt mest gåing). Vi måtte bære skiene mye i begynnelsen, så sørg for at du kan ta skiene raskt av og på sekken og kan gå/klyve med dette. Til og med her er det mange som sliter. (Korte ski er veldig grei å bære). Du bør være i god nok form til å klarer flere gode toppturer på samme dagen, og du har mye å tjene på å være rask og effektiv på å skifte mellom «gåing» og «skikjøring» flere ganger om dagen uten å ta av hansker. Er man i for dårlig form får man lite glede av turen, da blir det bare slit. Både skoene og stavene dine passer helt fint for denne turen 👍

Du kan evt bruke en søppelsekk/plastpose inni den originale pakkposen. Bruker du exped liggeunderlag og pumpepose kan du bruke pumpeposen som vanntett trekk utenpå eller inni den originale teltposen. Er pakkposen du allerede har laget av vanntett stoff kan du sømforselge posen. Åpningen blir ikke tett da. Men vanntette pakkposer kommer i mange fasonger og størrelser, så det burde være enkelt å finne.

Jeg har aldri opplevd forskjell på raske/trege karbohydrater eller blodsukkerfall så lenge jeg er i aktivitet. På skolebenken eller når man kjører bil er en ting, men hvis jeg går/padler/beveger meg skjønner jeg ikke hvordan man kan blir trøtt/søvnig/slapp. Vet ikke hva som er normalen her, men det er jo mange som går på sjokolade, kjeks og energibarer hele dagen uten problemer.

Akkurat. Derfor mener jeg det er bedre med line mellom åre og båt, enn åre og padler. For hvis man faller i vannet holder man fast i åren og mister ikke båten (jeg har ihvertfall aldri mistet åren etter hundrevis (tusen?) kajakkvelt). I tillegg er den ikke særlig i veien, man er mobil og trenger ikke å løsne noe når man skal ut av båten. Men ingen fasit, man gjør som man synes er best i den gitte situasjonen.

Men da mister du lett båten. Årestrikk skal normalt festes mellom åren og båten. Årestrikk mellom deg selv og åren trengs ikke, den blåser ikke bort så lett.

Det jeg skrev var hvis man går tom for tørrmelk. Det kan jo skje, særlig på langtur hvor man ikke pakker i porsjoner.

Årestrikk mellom åren og båten. Faller du utav holder du fortsatt i åren. Noen monterer knestropper og ruller, men med bagasje blir det nok ikke mulig.

Ikke noe fast. de hadde 3 for 2 på meny nylig, så jeg kjøpte 6 forskjellige smaker. Gode alle sammen.

@Skogens Stønn Frokostblanding med 2-3 ss nido er helt konge, og jeg får i meg en stor mengde kalorier på kort tid med å bare koke vann. Jeg pakker enten i porsjonsposer, eller blander i matskålen fra en stor pose. Solfrokost, musliblanding, nøtter og tørket frukt er favoritten her. På matskålen/matkoppen har jeg laget streker som tilsvarer 100g og 150g frokostblanding/babygrøt, så er det lett å dosere fra stor pose om jeg ikke gidder å pakke i porsjoner. Faktisk helt greit å spise med bare vann om jeg skulle gå tom for melkepulver. (Proteinpulver er også ett alternativ).

Babygrøt fås i forskjellige merker og smaker. Nido er helmelkspulver som viking tørrmelk.

Jeg kjøpte babygrøt på tilbud på meny. Sammenlignet med havregrøt smaker de mye bedre, har mer kcal per 100G, mindre volum, raskere å lage, trenger ikke kokende vann, mer proteiner. Jeg pimpet opp med kanel, sukker, rosiner, smør og nøtter. Jeg savnet ikke havregrøt en eneste dag på 2-ukers tur. Pastavarianter. Egg (kokt egg, eggerøre). Polarbrød, hvete holder lenge. Pannebrød. Frokostblandinger + Nido tørrmelk. 5 minutters risgrøt + tørrmelk Semulegrynsgrøt + tørrmelk Nudler Suppeposer vestlandslefse

Sjekket beholdningen nå, den står nemlig på benken for service/vedlikehold. 0,3 liter er igjen. Med bensin går det en del mer. Tennvæske og parafin trenger mer forvarming enn bensin ja, jeg brukte ca 150ml rødsprit på turen. Man kan forvarme med parafin også, men da må man ha veke i forvarmingsskålen og bruke lighter/fyrstikker, brenneren blir sotete om det har noe å si. Min MSR XGKII brenner bra på både bensin og parafin/tennvæske, men er hakket blåere på bensin. 111 brennerne mine brenner såpass bra på tennvæske/parafin at de får det. En 111C stillebrenner jeg hadde var ekstremt snål på drivstoff, den brant ofte gult. Den brant dårlig på en gammel tennvæske jeg fant fra Kemetyl som var merket «Nafta». Men fint på alt som var merket «C10-C13» og lignende på innholdsfortegnelsen av både tennvæsker og parafin.

Dagligvarebutikkene, campingplassene og bensinstasjonene har tennvæske, og den holder mye lengre enn rødsprit. Tennvæske er parafin, i bunn og grunn. Rødsprit er ofte mangelvare på dagligvaren. Jeg har vert på 2 ukers kajakktur fra Kristiansund til sandnessjøen nå. Jeg fyllte tanken på 111 brenneren min når jeg dro og hadde med en liter ekstra. Jeg har fyrt noen timer for klestørk i teltet i tillegg til matlaging og har ca 0,4 liter igjen.

Jeg foretrekker en multifuelbrenner som kan brenne tennvæske(parafin). Det får du kjøpt overalt, og det er drøyt i bruk sammenlignet med eks. bensin. En liter holder veldig lenge. På sommeren hadde jeg ikke prioritert en backup brenner, det er ikke kritisk om den svikter, bare kjedelig. Og tar du med noe pålitelig så er kjangsen svært stor for at brenneren holder hele turen.

Enig. Jeg unngår tunnelteltet, for da er jeg mer «innestengt» når jeg er inni teltet

Det er bare en vanesak, du blir vant med det etter 5 minutter 2-lag og 2,5 lags skallklær er klammere enn 3-lags. Jeg bruker en Norrøna trollveggen Pro bukse, norrøna falketind er også fin å bruke.

Fordi de ikke skal bli tatt av vinden eller av floen. Tidevannsgrensen i Nordand er 100 meter enkelte steder. Er camp langt fra sjøen ligger de ved sjøen. Er camp nært sjøen, bæres kajakkene med all last opp til camp, så slipper vi flere turer. Kajakkene veier 19 kilo når de er tomme. Nei, absolutt ikke. Det må vel være en kald og våt lidelse å ha det sånn i 2 uker. Det er fullt av mygg, knott, flått og klegg. Vi har hatt alt fra 30 grader og vindstille til 10 grader med voldsomt regn og kuling. Man må ha telt for å holde seg tørr og slippe unna insektene. Finnes ikke noe alternativ. Jeg bruker kun dunpose, alltid. Den har holdt seg 100% tørr, og vi har hatt en sammenhengende uke med øs pøs regnvær. Syntet har stort volum i kajakken, men det går det også. Og i sånt vær som vi har enkelte dager, hvor høye krappe bølger stadig bryter over oss og det er sterk kuling i kastene vi må kjempe imot, gjerne motstrøm, så er undertøyet helt søkk vått av saltvann og svette før dagen er over. Ingenting kan tørkes i soveposene, uansett om det er syntet eller dun. Det hjelper minimalt og det blir bare klamt, vått, salt og kaldt å sove. Eneste måten å tørke klær på er å: 1: Henge opp når det er tørkevær. Å henge opp under en tarp i regnvær hjelper bare til en viss grad. Man trenger opphold og litt trekk, og helst mer enn 10 grader i luften, for å få god tørk 2: Fyre brenner i teltet. Men dette tar tid, 1,5 timer med sprengfyring og klærne er fortsatt fuktige når se skal på. Så da er det nesten like greit å la være. Skill heller mellom «vått tøy» og «tørt tøy». I kajakken holder man varmen når man padler på, selv i våte klær. 3: Gå med vått ulltøy under skallklær og åpen lufing så lenge som mulig. Det hjelper litt Vekt er ikke like vesentlig, men det har betydning. Tung kajakk som er stappfull er mye vanskeligere å håndtere enn en lett kajakk med bagasjeplass til overs. Og tung kajakk er noe tyngre å padle enn lett kajakk. Vi har plass til ca 12 liter vann per person, og må fylle ca. annenhver dag. Vi klarer oss 3 dager, men da er vi tom for vann til lunch på dag 3.

Nei, fester stort sett kun i bakken.

Tarpen jeg bruker er en naturehike tarp fta pakklett.no eller bikester, tror jeg. Med pose, pluggpose, lange barduner, og 8 plugger veier det totalt 550 gram. Den pakker lite, og har stått støtt i frisk bris, men jeg senker den til teltets høyde (eller lavere) om natten i tilfelle mye vind. På vandretur bruker jeg pluggene som allerede teltet er festet med, og tar derfor bare med 3 plugger til tarpen og ingen pluggpose. Finnes sikkert andre minst like gode/bedre tarper som tåler mer, men jeg har vert fornøyd med denne.

Bruker bare en stang midt foran teltet slik som på første bildet. Evt. sette jeg den på ene siden for å lage en skrå levegg. På bildene har jeg brukt noen tarpstenger som går til 180 høyde. Men går jeg med sekk holder det lenge med den halve fiskestangen som veier ca 100 gram. Nedre del av fiskestang er knallsterk. På kajakkturer har jeg med to stenger:

Sånn jeg takler vått vær i fjellet er: 1: Varm nok sovepose så jeg kan ligge uten klær, evt bare med «tørre campklær» på. Da kan jeg også redusere hva jeg trenger å ha med av «tørt tøy/camplær». 2: Skill «vått tøy» fra «tørt tøy». Vått tøy brukes under marsj og tørkes når det er tørkevær. «Tørt tøy» brukes kun i camp. 3: Skalljakke som eneste jakke. Blir det sol og varmt tar jeg den bare av. 4: Skallbukse med luftglidelås som eneste bukse. Evt. En tynn lett zip-off turbukse i tilfelle varmt vær (har en tynn og lett fra Hagløfs). 5: Jeg fyrer lite i teltet for klestørk. Det tar for 1,5 timer med fyring for å tørke helt våte klær. Men praksis varierer litt der. 6: Aldri vått nedi soveposen. 7: Lange pauser når man er våt = kald. Jeg holder meg i bevegelse om dagen hvis det regner og er surt 8: Tarp og en tarpstang. Jeg bruker hilleberg unna, sette det opp med ryggen/siden mot vinden, spenner over en lett liten tarp, og bruker en vandrestav/halv-kassert-fiskestang som tarpstang. Da kan jeg ha åpent telt og sitte under tak mens jeg pakker inn/ut, lager mat, eller ligger i soveposen og ser ut. Samme kan du gjøre med ringstind, jeg synes det er klart verd de 500grammene dette veier totalt. 9: når teltet er oppe, jeg har fått på tørre klær og varmen i meg, og det regner ute, da er alt bra

Oppblåsbart til å sove godt på, og gi god isolasjon. Sea to summit Comfort plus XT er det jeg hittil har sovet best på. Forskjellen fra exped og thermarest har for min del vert formidabel nå etter en 14 dagers tur. (Helt sikkert individuelt). Pumpepose sparer deg for tid og for fukt i underlaget når det blåses opp. Pumpeposen kan brukes som vanntett oppbevaringstrekk til liggeunderlaget, så da veier den ikke noe ekstra. (Både exped og Sea to summit har gode poser. Kjøper du exped basic er det vel uten pumpepose, ikke gjør det. Exped XP betyr at pumpeposen følger med, tror jeg). Ett halvt billig brettbart underlag som gulv i teltet/fortelt/underlag til brenner/sitteunderlag/til å dra kajakken i land over/forsterkning under oppblåsbart etc. (jeg klipper de i to, og smalner de gjerne litt, så veier de lite og tar liten plass). Repkittet til det oppblåsbare ligger sammen med toalettsaker/tannbørste. Veier kun 15 gram, og på overnattingaturer er jo alltid tannbørsten med, så da blir det ikke glemt. Dette underlaget er bredt (kan klippes smalere hvis du vil), og ett halvt slikt veier vel omkring 150 gram. Ett fint supplement til oppblåsbart:

Går sikkert fint. Men siden silikonen fra silikonsprayen forholder ses flytende ville jeg vert sparsommelig for å ikke få noe på hovedduken, for å være på den sikre siden.

I følge Hilleberg må man ikke gjøre dette, det kan skade duken. De kom ikke med forklaring, men jeg antar siliconspray muligens inneholder løsemidler for silicon som kan løse opp siliconen fra duken.