Marius Engelsen

Har forresten bestilt ny VHF. Etter anbefalinger på baatplassen.no er det Standard Horizon og iCom som har de mest solide og holdbare bærbare enhetene. Som faktisk tåler saltvann over tid. Jeg har prøvd vanntett pose på VHF før, og da nytter det ikke å bruke den lengre samt at den blir kokt i dampen i posen, så den må være skikkelig vanntett om den skal i kajakken. Jeg bestilte en Standard Horizon HX40e. Den er på størrelse med en kortstokk, har 6W effekt, og er helt vanntett (1 meters dybde i 30 min). Denne flyter ikke, så jeg kjøpte også flytedeksel, det er en «gummibumper» som har oppdrift, og gir veldig god beskyttelse mot støt og slag. Alternativt kunne jeg bestilt Standard Horizon HX210e. Den er tilsvarende, men flyter også uten flytedeksel. Den blir like stor eller litt større enn HX40e Med flytedekselet på, men har da ingen ekstra beskyttelse mot slag og støt som flytedekselet gir. Det er fort gjort å smelle borti den med åren om den ligger på fordekk, så beskyttelse tenker jeg er en god ting. Ligger den i beskyttet i vestlommen er den allikevel festet til vesten, og da er det viktigst at den er kompakt og vanntett.

Skjermer trangia bedre for vind enn en slik stiv aluskjerm som man ruller rundt fuelflasken når den ikke er i bruk? Synes de er ganske optimale, ser ikke helt hvordan trangia kan skjerme bedre selv om aluvindskjermen ikke er like solid og stødig som trangia. Pleier å klippe aluvindskjermene til passe størrelse (2cm større diameter enn kjelen), og sette på en magnetknapp.

Kartet jeg viste bilde av, hva slags kart er det hvis det ikke er sjøkart? Jeg navigerer etter disse, skrevet ut med rutenett. Om natten bruker jeg sektorene på fyrlyktene for å finne ut hvor jeg er, blinker og alt er med på kartene og misvisningen kommer med på utskriften. Grunner, dybder, skvalpeskjær, staker, seilingsretning, sjømerker etc. kommer med på disse, og alt dette stemmer på en prikk. Skipsleia i oslofjorden, og langs norskekysten er tegnet inn, men jeg finner ikke inntegnet noe skipslei for hjeltefjorden, sognefjorden, og disse andre stedene jeg har padlet. Vis gjerne ett bilde hvis dette er med på andre kart, men jeg kan ikke huske å ha sett at dette var med på de gamle papirkartene jeg hadde med kompassrose på heller... Til bruk i kajakk, har jeg de to siste månedene navigert meg fra Askøy til Selje med sjøkart fra kartutskrift.no, og navigert etter blinker og fyr med samme type kart om natten sist vinter.

Og skipsleia er ikke markert på sjøkartene på Navida, eller kartutskrift.no. Så man kan ikke se når man er innenfor eller utenfor, noe man trenger GPSmed kart på for å kunne se fra en kajakk allikevel. finner kun for oslofjorden. Sognefjorden, Fensfjorden, Hjeltefjorden, Fedjeosen og alle de andre krysningene jeg har gjort har ikke noe sånt tegnet inn på kartet.

Her jeg padler er det massevis av fritidsbåter, mindre fiskebåter, yrkesbåter, båter på vei til og fra leia og oppdrettsanleggene utenfor leia. Så i praksis går det trafikk i hele fjorden.

Jeg har en ocean signal PLB (nødpeilesender). Nødknappen til redningsselskapet er litt som ett leketøy i forhold, synes jeg. Og PLB tar jeg med med på fjellet også. 7 års garantert batteri, flr ny service og trykktest. PLB Henger alltid på padlevesten, denne nødknappen er lett å mister (av og på med utstyr), og må lades ofte. ——— I nest siste episode av kajakkpodden mente han fra redningsseslkapet at man burde registrere alle kajakker (koster årlig avgift), for da fikk man en lapp med registreringsnummer hvis den ble borte eller drev på sjøen. Da kunne man ringe redningsselskapet, så kunne redningsselskapet finne eier. 🤦🏻‍♂️🤦🏻‍♂️🤦🏻‍♂️ Jeg merket heller min kajakk med navn og nummer, så kan hvem som helst se hvem som eier den. Og det kostet ingenting 🤣

Bedre sent enn aldri Det handler vel som som med alt annet som skal isolere: Oppbevar det tørt og løst (ikke sammeklemt).

Jeg er enig med deg. Her er svar jeg fikk fra de: —

Har snakket med Fedje VTS. De har sagt jeg kan ringe ved engangstilfelle, men de ønsker det primært ikke fordi det tar fokus vekk fra der som er deres hovedoppgave: å overvåke og dirigere skipstrafikken. (Jeg mener at jeg er en del av trafikkbildet da..) Jeg hører de på Håndholdt VHF, men jeg tviler på jeg når de fra vestsiden av fjorden (har ikke prøvd). Andre skip hører jeg godt. Dette med blåser har du helt rett i. Stor forskjell på de med og uten lite flagg. Jeg har en tynn glassfiberstang med ett gult flagg jeg har stikket ned bak vesten ved solokrysninger tidligere. Har ikke brukt den på lenge, men burde kanskje ta den fram igjen. Legger den under strikk på dekk når jeg er over, så den er jo ikke i veien ved vanlig padling heller. Må bare lage ett bedre flagg. Har sikkert en gammel refleksvest liggende som jeg kan sy ett litt bedre flagg av

Jeg ville ikke kjøpt ett veldig falmet telt (men det kan være bildet sin feil?). Men så lenge jeg henger teltet til tørk etter tur, setter jeg ingen begrensinger på bruken. Trolig sliter jeg det aldri ut, men frykten for å kanskje slite ut teltet skal ikke få ta bruksglede fra meg (Det er ikke ett skjørt ultralight produkt). I verste fall er jeg heldig å kan kjøpe nytt telt en gang

EDIT: Jeg skrev 1970 gram i første post. Teltet mitt veier 2070 gram. Har redigert første post.

Mitt er fra 2008. Rødfargen er helt fin, men jeg vet ikke hvor mye det ble bruk før jeg kjøpte det for noen få år siden. Men brukt var det, det hadde ikke ligget i en bod.

Prøvd det i 15 ms. Det står bra, men det er ett telt som kan ha en del bevegelse og bøy i vinden vil jeg si.

Nei, ikke sømforseglet. Potte tett Jeg har i sommer hatt det på to ukesturer, padlet fra Askvoll til Selje. Jeg bruker ikke teltet forsiktig, bruker ikke bunnduk, og jeg har hatt eventyrlig mye regn samtidig som kulig. Ikke en dråpe som kommer inn! Når jeg hekter på innerteltet er det litt slappt, men jeg tar hempene en runde gjennom ringen og da blir innerteltet helt stramt. Så har jeg sydd på ett tynt strikk på bakveggen til innerteltet, som jeg fester i hempen på innsiden midt på bakveggen på ytterteltet. Det holder den store veggen i innerteltet strammere og godt unna veien

2070 gram. Inkludert en reprasjonshylse med teip rundt og tørkesnor i taket. Men da har jeg klippet av metallhempene på glidelåsgliderne og metallringene på bardunfestene, de er erstattet de med tynn bardunsnor. Forrige eier hadde erstattet bardunene med noen lettere, men de er fortsatt veldig lange Mitt er 12 år gammelt.

Har en kompis som snart er ferdig nå. Så jeg lærer av hans feil, i stedet for å gjøre mine egne 😆 Har padlet en strips bygget guillemot kajakk en gang. Lett som en fjær, og sterkt og stivt skrog! Thomasson har padlet sin Njord mye, og sier den mest effektive langturfarten får han ved 9 kmt. Det høres veldig bra ut, selv om det skulle vise seg at det bare er «nesten riktig», spesielt med tanke på at det er en kajakk som er såpass sjødyktig, rullevennlig og god i bølger. Jeg har faktisk fått tilbud fra en kajakkbygger på østlandet. Hans kajakker blir som utstillingsmøbler, og kan bygge en for 27.000 (han har allerede en Njord, med flere). Prisen er ok, men jeg sparer ca 20.000 på å gjøre det selv og lærer masse. Jeg anslår godt og vel 100 timer, hvis jeg holder meg til enkle og funksjonelle løsninger, og ikke kaster vekk for mye tid på smådetaljer. Jeg har bygget litt ting i tre allerede, og det hjelper på.

Ingen av kajakkene jeg har prøvd enda har like god padlestilling som Freyja. Har padlet hele strekningen fra Bergen til Stadt nå, og i bølger og motvind kan jeg holde gliden og momentet oppe time etter time, dag etter dag, og kan sette åren tett inntil kroppen uten å ha «masse båt å føre åren over». Og selvfølgelig, med retningsstabilitet og ror trenger man ikke å kaste vekk framdrift med styretak, kanting, og justering av senkekjøl. (Har roret oppe i rolige forhold). Men, jeg vil fortsatt ha en enda bedre kajakk, såklart. Jakten etter det perfekte!. Den beste muligheten til å få en enda bedre kajakk til meg, må være å byggen en strip-plank Njord fra Bjørn Thomasson. Da kan jeg tilpasse cockpit, sittebrønn og lengden (lastekapasiteten) til å passe min vekt perfekt. Og man får en svært sterk kajakk på under 20 kilo. Jeg har garasje og alt verktøyet som trengs, så der er bare å sette av tiden egentlig. Lager i første omgang med oceancockpit, og bakdekk tilpasset entring med grønlandsåre (dvs. helt flatt. For enklest «tørr-inngang» med euroåre i ocean-cockpit har man litt buet bakdekk). Og setter inn senkekjøl som Thomasson Anbefaler på denne modellen (men den har nok retningsstabilitet til å kunne håndteres med ror, om man ombestemmer seg). Jeg korter den ned med 26 cm, for at lastekapasiteten skal være tilpasset min vekt, ihht. tegningene: Den blir seende noe sånt ut, når jeg bruker granbord til å sage ut stripsene:

«Høy musikk i naturen - en trussel mot skogens ro?» Jeg svarer: «ja».

Corroless rustprimer. I disse dager baker den i solen utendørs, i en varm krok. Tror den blir litt og litt hardere for hver dag, sakte..

Ser det. Kassen var temmelig slitt, men kan lakkes. Prisen var kanskje litt stiv 🤔 Hvordan er denne i vind? Er den like bra som 111 bråk i vind?

Du burde kanskje prøve de. For kort pose er ihvertfall ikke noe kult, men litt for lang (15 cm) synes jeg er helt innafor.

Trangia fuelflaske kjøpte jeg for 21 år siden Bruker den enda Forvarmer alltid mine brennere med rødsprit (utenom MSR Simmerlite). Den ekstra flasken, sparer drivstoff fra tanken, så den økte vekten kommer kun fra beholderen slik jeg ser det

Hmm, ikke enkelt dette. Coleman virker som den enkleste i bruk. Men en ulempe jeg nå ser med begge disse brennerne er at de blir relativt ustødig i forteltet, og at begge to blir relativt høye å bruke i ett Hilleberg Unna.

(Ser man får kjøpt slike vindskjermer til coleman.)

En 8R eller hunter er absolutt interessant. Men jeg har ikke funnet noen brukte til grei pris. Har sett litt mer på Svea123. Det ser ut som det er litt mye styr med forvarming med denne i vinden. Flere sier den må forvarmes flere ganger? Og forvarming i telt er kanskje ikke optimalt med denne? Av slangebrennere bruker jeg XGKII (med stiv slange) på tur, som jeg kjører på bensin. Svært kjapp forvarming, krever bare en liten dært rødsprit, god i vinden, men den har flere deler å sette sammen. Så har jeg Optimus 111 bråk. Stødig og god i vinden. Jeg klarer såvidt å dytte den ned i dagluken på båten, så den krever litt mye plass for å «manøvreres» ned i luken. Den krever en del forvarming og den tar lang tid på å kjøle seg ned. Så kanskje Coleman er den som er enklest, og kjappest å få i gang og pakke ned? Hvordan er den i vinden?