Marius Engelsen

Den kan faktisk brukes som en liten tarp også, eller 2-3 unger kan sitte inni og spise lunchen sin Og fin å ha med i kajakken. Bare å hive den utenpå tørrdrakt, vest og spruttrekk når man går i land, så holder man varmen til man kommer nedi kajakken igjen 👍

Vindsekker skal ikke være pustende. Det er ikke kaldt å være våt, det er kaldt å tørke. Hensikten er at luften i vindsekken skal mettes med fuktig luft, og da stopper fordamping og det største varmetapet. Jeg har exped bivybag duo UL 2. Veldig liten og lett, plass til to personer ved en rast, og kan brukes som ponco til en person. Den er stor nok til å ta med sekken og liggeunderlaget inni. Jeg skal sy meg en mindre utgave som passer en person alene bedre. Det er nydelig å trekke denne over seg når man skal raste på fjellet, og ha frie armer og hode (evt. trekke seg helt inni). Har man gjennomsvette klær kan man ta på seg vindsekken som en pocho før man tar på dunjakken, for å hindre vått dun.

Takk @Morild Virker som det er veldig delte meninger om dette plagget. Noen elsker tuiliq, noe synes det er ok til enkelte ting, andre kan ikke forstå poenget med plagget. På to sesonger jeg jeg slitt ut en tørrdrakt fullstendig, og to padlejakker har gått i oppløsning. Har sikkert brukt to fulle patroner med tec7 til å lime hull og sømmer. Så Reed vil uansett utgå for min del pga. slitestyrken. (Ursuit drakten jeg kjøpte sist har derimot holdt eksepsjonelt bra!). Jeg er fortsatt veldig usikker på om en tuilik vil være ett bra valg for meg. Jeg padler en del med tørrbukse og jakke for å kunne lufte ut i halsen og slippe en helt tett tørrdrakt. Siste gode investeringen var ett Akulisaq-spruttrekk, som er mye løsere og ledigere enn ett vanlig neoprentrekk med tube, og mye tettere rundt sargen. Har aldri padlet med mer enn e Tror rett og slett jeg må bestille en Brooks tuiliq, og prøvesitte litt hjemme, før jeg kan bestemme meg.

Jeg ser også flere padler uten vest når de har på Brooks tuiliq. Den har nemlig omtrent samme oppdrift som en vest om man må svømme. Det er forsåvidt noe man kan forsøke i fjæra når man leker med redning, så finner man ut av om det fungerer tilfredstillende for den enkelte.

Noen som har erfaring med å padle med Tuiliq? Jeg padler jevnlig, og ruller og gjør reentry stort sett alltid på tur, og aller helst der det er mest bølger, størm og vind. Jeg ser på det som en forutsetning med gode ruller for å padle med tuiliq, da det blir kaldt å ligge i vannet lenge med tuiliq. Hvordan er det å padle på tur med tuiliq og eks. tørrbukse sammenlignet med tørrdrakt? Vurderer hovedsakelig en Brooks tuiliq, jeg har hørt at denne er mest luftig (står mer ut fra kroppen) og er utrolig slitesterk, mens Reed sin klistrer seg mer inntil kroppen og blir alt for fort utslitt i stoffet (men den er mykere og lettere).

Dunjakke under skalljakke er en dårlig kombinasjon. Dunjakken blir lett fuktig av svette fra undertøyet, og klapper sammen. Under skalljakken bruker jeg ullgenser/ulljakke, eller syntetisk isolerte jakker. Og har jeg med dunjakke går den utenpå alt. På lengre turer, hvor ullundertøyet er fuktig, unngår jeg å bruke dunjakken så langt det lar seg gjøre før jeg har fått på meg tørr ullskjorte. Det virker som jo finere dunkvalitet det er i jakken, jo lettere klapper den sammen av fukt.

Siden liggeunderlaget er isolerende og du ligger oppå det, kondenserer det ikke på liggeunderlaget 😃 Varm luft kondenserer når det treffer en kld overflate. Noe fuktoppbygging kan man sikkert oppleve, jeg får av og til noen små «fuktprikker» om jeg bruker ett thermarest z-lite, men ikke i nærheten av hva man opplever når varm luft kondenserer mot kalde flater som ikke slipper igjennom fukt/damp.

Samme her. Og jeg tror man får samme effekt som om man legger en plastpose over fotenden på posen, for det blir jo trolig mye det samme. Mengder med kondens/fukt.

Jeg tror det vil bli mer fuktig. Har som sagt prøvd plastpose mot soveposen, det blir veldig fuktig.

Å komme i kontakt med bare innerteltet pleier jeg ikke å få våt sovepose av på mine telt. Men om jeg legger en plastpose over fotenden på soveposen, blir den en fuktfabrikk under der (prøvd èn gang).

Ja. Jeg strekker ut «forteltet», og da er det god plass til koking. MSR XGKII forvarmer jeg med rødsprit, og da blir det minimalt med flammer, og den tenner veldig lett. Men altså, det er ikke teltet jeg ville tatt med i dårlig vær på vinterfjellet, eller på langtur, til det er det for lite vinterstid synes jeg. Og da foretrekker jeg Tunelltelt med stort fortelt med mulighet til tørk av utstyr, som også vil være enklere å sette opp i sterk vind. Men til kortere vinterturer i greit vær, fungerer Unna helt fint med veldig få nødvendige festepunkt

Det ble ikke mye vinterturer på meg sist sesong, men jeg solo-teltet litt i snøen. Det er solo-telt du prater om her, og det skal også bæres i sekk, er ikke Keron 3GT litt voldsomt da? Jeg har alltid, nesten alltid, foretrukket tunneltelt med stort fortelt til vinterbruk. Mange fordeler på vinteren, både under oppsett og bruk. Men sist sesong gadd jeg ikke kuldegrop, mange barduner, og flere pluggfester. Turene var allikevel bare med èn overnatting, og været var meldt ok. Så jeg tok heller med Hilleberg Unna. Det var faktisk helt konge, 4 snøanker var alt som trengtes, og ikke trengte jeg å lage kuldegrop. Nok plass til snøsmelting og forvarming (rødsprit til forvarming). Kan absolutt anbefales for enkle solo-turer vinterstid.

For meg er det PLB som gjelder. Jeg har en Ocean Signal som er litt større enn en fyrstikkeske. Den henger tilgjengelig på padlevesten eller skulderstroppen på sekken, da er den tilgjengelig om uhellet skulle være ute. Det hjelper ikke å ha sånt i sekken når man ligger med hoften ute av ledd. Batteritiden på denne er minst 7 år, da skal den inn til service, trykktest og batteriskift. Vanntett til 100 meters dyp. Den sender også radiosignal slik at man blir lettere funnet etter nødsignal med GPS posisjon er sendt ut, også om man flytter seg. Spesielt på sjøen er det helt kritisk, man kan drive langt avgårde. Hverken spot eller inreach kan måle seg med dette i en nødsituasjon. PLB avgift er ca 500kr året. Og til navigasjon brukes en vanlig håndholdt GPS, så slipper man å bruke opp batteriet på sin viktigste nødmeldings-enhet. Ting jeg må lade, og passe på har ett «aktivt» abonnement, blir ikke like ofte med. Denne henger fastmontert på skulderen på padlevesteten det meste av året uten at jeg trenger å tenke på den mer enn å trykke på testknappen en gang i blandt for å sjekke status. https://seatronic.no/ocean-signal-rescueme?gclid=CjwKCAiAtK79BRAIEiwA4OskBvJrl_v1bxpxQeOjHCsd9nvi7uQc_gZYKWtJ7gKN_qO069mEaZ0YsBoC5y4QAvD_BwE (EPIRB er kun til bruk på sjøen, PLB kan brukes overalt).

Takk alle sammen 😃🤩😃😃 Det er mange forskjeller mellom grønlandsårer og euroårer. Det blir ett langt innlegg om jeg skal nevne alt, og det finnes også de som foretrekker euro-årer, men jeg kan nevne kort noen av fordelene med grønlandsåren: - Mer effektiv på lange turer. Man blir mindre sliten, og padler med lavere armer/albuer. Man holder hendene tettere, og slipper å «svinge» så mye med armene. - Mindre vindfang. - Bedre til rulling og støttetak. - Ingen vridning på bladene - Tykkere grep, kan holde med mye løsere grep. - Varm, og god friksjon (treårer) - Lavere svingvekt (det meste av vekten er mellom armene, ikke ute i endene). - Lettere å håndtere på land og i kajakken, lett å bare stikke under strikken foran eller bak på kajakken (som på bildet mitt) når den skal legges vekk. Og om man knekker en åre under en rulle, trekker man kjapt fram reserveåren under vann og ruller opp med den. - Tåler mye. Euroårer har en stor svakhet i overgang blad/skaft - I røff sjø har den bedre grep i vannet. Den øverste delen av sjøen er i bevegelse, grønnlandsåren rekker ned til «fastere vannmasser». - Man får stor kraft til sveipetak og i andre situasjoner når man bruker «ekstendert grep». Man skal bruke HELE grønnlandsåren, og skli hendene frem og tilbake som det passer for å få lang rekkevidde. - Den er uvurderlig som utrigger når man skal åle seg ned i en trang cockpit. På min kajakk er bakdekket helt paddeflatt bak cockpit, nettopp fordi jeg sitter på det ene årebladet når jeg skal skli nedi cockpit. Cockpiten er så liten som mulig, og da gir bakdekket en solid base for årebladet mens resten av åren er en lang utrigger. - Og jeg liker best årer som ikke er delbare. Delbare årer gir en ekstra svakhet, og en lang smal åre passer perfekt på bakdekk eller fordekk på kjakken, og på biltaket sammen med kajakken (eller i skiluken på bilen). - Den letteste treåren jeg har laget er 640 gram, laget av gran. En euroåre må være mye lettere for å komme ned på samme svingvekt, og da blir det oftest skjøre dyre carbonårer med glattere og tynnere rundt skaft. Helst ingen årediskusjon i tråden, jeg vet det er mange som liker euroåren best. Den har sine fordeler den også. Smak og behag

Takk alle sammen Ja, det skal jeg love deg. Jeg har prøvd mange kajakker etterhvert, dette er uten tvil den beste jeg har prøvd. Og enda bedre er det siden jeg har skreddersydd alt til å passe meg perfekt, bruker skottveggen som sparkebrett, og får plassert strikk og senkekjølskontrollen slik det passer mitt bruk uten å komme i veien ved padling 👍

Det tok to måneder å få den klar. Brukte de fleste kvelder etter jobb, og de fleste helger. Dåpen ble gjort i helgen, på overnattingstur. 30 km i motvind, bølger og drittvær på Lørdag, og 50 km i nydelig vær på søndag. Designet av Bjørn Thomasson Modell: Njord Lengde 533 cm Bredde 51 cm Cockpit 39x49 (meget liten) Senkekjøl Materiale: Gran og redwood Totalvekt 18,5 kg! 👍 Den er kledd med glassfiberduk innvendig og utvendig, og er betydelig stivere enn en kjøpekajakk i glassfiber 👍

Jeg har hatt både o-ring og lærpumpe. Lærpumpen er kanskje litt bedre, men o-ring pumpen fungerer helt flott hvis du finner passe smøremiddel og smøremengde. Lett å ha med reserve o-ring, men mine har holdt uten å bli skiftet. Optimus anbefaler silikonfett på lærpakning, det fungerer som bare det. Selv om 111T og 111C er beregnet for multifuel, brenner nydelig på alkylatbensin, og trenger lite forvarming på bensin, så vil bensin ødelegge gummipakning i lokket og returventilen over tid. Parafin er mye bedre for gummipaningene. Forvarming forbedres betydelig om man legger en veke i forvarmingsskålen, og bruker nok rødsprit. Parafin of bensin soter ned hele brenneren. En bråkebrenner som har fått litt for lite forvarming, men som går an å få til å brenne ok på lav effekt, vil forvarme seg selv videre. En stillebrenner som har fått for lite forvarming må slukkes og forvarmes mer. 111T tåler dårlig vind, 111C tåler vind litt bedre, 111bråk tåler vind veldig bra. Til bruk inne i telt bruker jeg 111T (vinter), til bruk ute bruker jeg 111bråk. En ulempe med disse brennerne er at underlaget blir varmt, og at brenneren bruker lengre tid på å kjøle seg ned.

Dette blir litt på siden av det tråden handler om. Men en slik kommentar fortjener ett samtykke fra meg. Det er veldig fint at man KAN ta kurs om man vil, men det er veldig dumt at det KREVES kurs for alt mulig rart. Jeg har aldri tatt noen form for padlekurs, skredkurs, toppturkurs, skøytekurs, iskurs eller navigasjonskurs. Men jeg har tilegnet meg kunnskapen på andre måter, og driver med denne slags aktiviteter så mye jeg har tid til. Noen lærer veldig godt fra eks. bøker, andre har lært av foreldre, venner etc. Mens andre har lært fra kurs. Sluttproduktet kan bli akkurat det samme. Personlig får jeg godt utbytte av å lære fra mange forskjellige kilder, så kan jeg plukke ut det beste fra de forskjellige «instruktørene/personene». Jeg har lånt alle bøkene som finnes på biblioteket om kajakk, topptur, skred, navigering, overlevelse i vinterfjellet etc, og lærer godt på den måten. Andre føler de må på kurs for å lære, og da kan de gjøre det. Men jeg støtter viktigheten av å skaffe seg grunnleggende kunnskaper om hva man begir seg utpå, før man gjør det. (Og det trenger ikke å bety kurs).

Glemte å nevne en ting. Lowe Alpine mountain Cap bruker jeg mye om vinteren. Den sitter godt, man kan sette hakestropp på den, og jeg kan rulle og fortsatt være tørr på håret! Mer komfortabel enn en neoprenhette under padling, og ikke så alt for varm til høyaktivitet. Neoprenhette er som å ta på seg rustning kombinert med tørrdrakt. Da kan jeg padle ut i bølgene og drive med surfing, rulling og bølgelek, og føler meg mye tryggere og innpakket

Vanntemperaturen er gjennomsnittlig varmere i November enn Mai Jeg liker best tynne neoprenhetter, med fòr på innsiden og en liten skygge/caps.

Bestilte varer fra trebåten.no forleden, med posten. Dagen etterpå var de klar til henting på posten! Helt utrolig!

Har brukt Alfa Walk king i 12 år. Samme paret, medium tungt bruk, men mindre de sister årene etter jeg begynte med padling. Jeg har limt noen sprekker i læret med liquisole. Jeg smører de kraftig med god voks (SnoSeal), og da holder de bra tett faktisk!

Vurderte det samme selv, men siden stoffet i padlejakken hadde blitt delaminert, så ble det litt mindre aktuelt...

Sett og sett, det er tegninger jeg har kjøpt ja Kortet ned Njorden noe (fra 559 til 553 cm) for å få lastekapasiteten ned til noe som passer min vektklasse bedre. Ahh, skjønner. Denne kan luftes bedre fra enn en tuiliq, for sånn jeg forstår er det vanskelig å lufte fra tuiliqen om man blir for varm. Kajakkpadling er en våt aktivitet, ihvertfall min type padling. Våt fra innsiden, eller våt fra utsiden.

Reed tuiliq du har? Forstår det sånn at man kan dra hetten ned over halsen, og få en viss type lufting? Men ikke like «åpen» i halsen som padlejakke? I regnvær med lite vind, kan man ta på hetten til padlejakken, mens man lufter i halsen. Med tuiliq blir det tett når man tar på hetten? På senvinteren, når vannet er farlig kaldt, blir man våt om man velter med tuiliq og tar en wet-exit (tørrbukse kan holde bena semitørre). Med tørrdrakten er man tørr. Jeg holder på å lage meg en ny kajakk, en Njord med ocean cockpit. Så jeg skal ha nytt spruttrekk. Tuiliq er absolutt aktuelt, men jeg har fått inntrykk av at det passer best til høsten og tidlig vinter.