Marius Engelsen

Kunnskap er ferskavare, og produktene og sammensetninger endrer seg. Så jeg tenkte jeg skulle tilføre litt ny informasjon til tråden hva angår drivstoff til brennere, siden dette er den største tråden om dette. Vinteren er på vei, så hvilke drivstoff er minst helseskadelig å bruke i teltet til snøsmeltingen i 2021? Jeg kan dele informasjonen jeg har fått fra labratoriet hos Wihelmsens Chemicals, så konkluderer folk selv. Noen brennere fungerer bedre på det ene, andre fungerer bedre på noe annet. ------------------------------------------------- 1: 4-takt alkylatbensin Inneholder lette fraksjoner, C5-C6, trenger derfor minst forvarming. Denne inneholder minst aromater (benzen er en aromat), mindre enn 1%. Evt. aromatinnhold er fra forurensing fra tanker i transportkjeden. Aromater er helseskadelige saker, så dette skal man ha minst mulig av. Men alkylatbensin avgir mest damp ved fylling og behandling, og derfor kan man puste inn mer av aromatene i avgassene. 2: Bilbensin. Inneholder 35% aromater. Bare styr unna om du vil leve ett langt liv. 3: Blåtind Fritidsparafin: Inneholder tyngre fraksjoner, C11-C14 og <2% aromater, men avgir minst damp og da puster man inn minst av aromatene og avgassene ved fylling og behandling. Trenger mer forvarming, og gir mest varme per liter drivstoff. Tåler frost ned til minst -20C eller kaldere. 4: Blåtind tennvæske: Inneholder litt lettere fraksjoner enn Fritidsparafinen, C10-C13, så den trenger litt mindre forvarming enn fritidsparafinen. Denne har også <2% aromater og gir omtrent samme varmeverdi. Tåler samme temperaturer, altså ned til minst -20C eller kaldere. I følge labratoriet er alle produktene laget til fritidsbruk, og totalt sett vil det omtrent være like helseskadelig luft av alle produktene etter forbrenning. CO, CO2 og andre uheldige avgasser vil man puste inn. ----------------------------------------------------- Personlig har jeg merket at om jeg brenner parafin på 111-bråkebrenner inni teltet får jeg fort hodepine og det lukter parafin, mens 111T stillebrenner er mye bedre innendørs. XGK II på alkylat oppfører seg også bra HVIS denne er rengjort. Er den skitten/sotete etter mye bruk vil den gi gulere flamme. Simmerlite brenner også veldig fint på alkylat, men avgir mer CO når kjelen er på brenneren og har store flammer under forvarming. Jeg har tidligerer prøve Kemetyl tennvæske på min gamle 111C, den brant gult som ett bål. Blåtind tennvæske har jeg prøvd på 111T nettopp, og den brenner isblått. Så det er lurt å følge med på hva man putter i brenneren.

Jeg tror faktisk ikke det vil bli noen problem. Med en høvel, og evt litt epoxy blandet med pussestøv som sparkel enkelte steder, tror jeg det er sånn som man må «løse underveis». En ekstra lekte, limpistol, stropp og noen skruer løser det mest utrolige. En barberskarp høvel, japansag og tapetkniv er nyttig for å tilpasse lister der alt virker håpløst. Selv måtte jeg vri listene noe voldsomt på min kajakk bak sittebrønnen, jeg lå inn ekstra lekter og brukte gipsskruer med siver skiver og stropper til å holde listene på plass. Etter epoxy var smurt over dekket, kunne jeg ta ut skruene og fjerne stroppene for å pusse og legge på duk. Alt holdt seg på plass Formene ville jeg bare saget ut bunnen og sidene på, slik at se blir alt for høye. Da kan de monteres slik: Og som nevnt, en kompis har laget nesten ferdig en pulk etter «stitch and glue» metoden. Det blir ikke like pent, men er raskere enn å bruke trestrips, og passer bra til former med skarpe knekker. Jeg ville nok bukt trestrips, siden det er en metode jeg er kjent med fra før.

Forsvarets tåladder har jeg lest på forumet at noen bruker (og andre ikke liker).

Jeg har brukt Sanyo Eneloop Pro, og disse har vert svært gode i streng kulde. Står ikke tilbake for Litium i min Etrex 30x, og selvfølglelig mye billigere og mer miljøvennlig å bruke. Jeg har også opplevd noen dårlige eneloop batterier, dessverre. Laderen min viser indre motstand i batteriene, og ett par batterier har hatt 30-40 ganger for høy indre motstand. Bruker jeg disse er det fort lite strøm igjen. Mulig kvaliteten ikke er bedre hos andre, jeg vet ikke. Men en ting jeg har merket med alle ladebatterier og enheter med integrert batteri, er at de kommer seg betydelig i kapasitet etter å ha blitt brukt 4-5 ganger. Men såklart, kanskje enheten til Trådstarter virker dårligere med 1,3VNiMh sammenlignet med 1,5V Alkaliske/Litium batterier, så det er lurt å prøve noe nytt. på andre garminenheter kan man velge om det er Alkalisk, Litium eller NiMh batterier som står i. Finnes det ett slikt valg i menyen din?

Jeg ville sett etter en skallbukse med membran og kraftig stoff (ikke tynne superlette modeller), og lufteglidelåser. Noe som passer over vinterskoene dine.

Jeg har ett godt svar på den: Jeg tenkte ikke på det 🤣 Men lettere er det ikke. Asivik veier 589 gram, om du ikke velger å ta med håndpumpen, men bruker pumpesekken. Men ja, prisen er ett godt argument i noen sammenhenger. I mitt tilfelle satt jeg og så litt etter liggeunderlag til ungene, siden de er i ferd med å vokse i fra bamseunderlagene sine. Nå kan jeg etterhvert gå litt lengre med de, og hvis jeg oppgraderer til oppblåsbare underlag slipper jeg å bære underlagene i en ikea-pose. Så jeg tenker at Xtherm kanskje var litt dyrt til ungene, og UL underlag er litt for skjøre. De herjer på og er litt for uforsiktige. Når det gjelder til meg selv, så kjøper jeg det underlaget jeg synes er best. Og av erfaring, helst ikke for mye UL saker som ofte tåler litt for lite til mitt bruk. Da holder det kanskje «livet ut», nesten.

3-4 små fjon er ikke noe å bry seg med. Min erfaring er at dunlekkasje er størst med en gang posen er ny, kanskje hullene i sømmene jobber seg litt igjen etter litt bruk. Men klart, er det mye over lang tid er det en feil på produktet. Alle mine dunprodukt har mistet noen små fjon i begynnelsen, så går det over til nesten ingenting etterhvert.

Noen som har tanker om Asivik Primaloft liggeunderlag, sammenlignet med exped Synmat XP 7 M? Eller noen som har prøvd primaloftunderlaget? Underlagene er ganske like. Men Asivik veier 200 gram mindre hvis du bruker den medfølgende pumpesekken, og ikke håndpumpen, samt at det er litt rimeligere. Asivik har tverrgående kanaler, slik som Thermarest bruker. Noen liker det bedre, andre ikke. https://www.outnorth.no/exped/synmat-xp-7#Terracotta https://www.speidersport.no/asivik/189170/isolert-underlag-asivikairmat7-m-primaloft

Hevet fra bakken ja, men også litt luft mellom kanoen og presenningen kan være lurt slik at man ikke får jordslag.

Klinometer brukes for å sjekke helling på bakker samt løsneområder og utløpsområder for skred 👍 Ikke alt kommer fram på skredkartene man skriver ut, og meg bekjent har vel ikke GPSer skredkart 🤔 Havpadling blir litt annerledes enn landbruk, jeg tar utgangspunkt at vi har tenkt til bruk på land i de forrige innleggene. Men ja, til krysninger er det greit å ta en helt nøyaktig peiling med speilkompasset, for å ikke havne i «feil sund». Vanskelig å se forskjell på innganger fra avstand, og det er så slitsomt å snu i motvind om man gikk inn en «blindgate». Man bør i tillegg ha dekkskompass fordi landskapet forandrer seg mye når man flytter seg. Men til krysninger i dårlig sikt gir det også mening å bruke GPSen til dette, pga. stor avdrift under krysningen, selv om jeg nesten utelukkende bruker dekkskompasset til sånt allikevel. GPS kartene blir også for små til å orientere seg i mørket på havet. Man trenger ett stort kart som gir oversikt over fyrlykter, blinker, navigasjonslys etc. for å planlegge ruten videre. Stedsnavn, sektorer på fyrlykter, opdrettsanlegg sjømerker etc. kommer bedre fram på ett kart, og skal man se framover i ruten slipper man å scrolle på liten skjerm. Så er det dette med hendene som er «låst» det meste av tiden, da kan man ikke betjene GPSen særlig mye. Man kan legge inn rute på forhånd og padle etter denne, men da blir det krøll om man skal avvike fra planen. Men som sagt, lurt å ha GPS i tilfelle man roter seg bort og må finne ut hvor man er på kartet, og om man skal be om assistanse via VHF er det raskere å lese av posisjon på GPS enn på kartet På kajakken jeg har bygget har jeg innebygget dekkskompass i dekket, så dette er alltid med. I tillegg har jeg gjort sittebrønnsåpningen så liten som mulig, for å få kartet så nært jeg kan, og kompasset i en god A3 avstand fra sittebrønnen I praksis ser man ikke skjermen på GPS det meste av tiden særlig godt, litt avhengig av hvilke visning man er interessert i å ha framme. Det ligger vanndråper på skjermen og solen treffer den. Jeg pleier å følge med på farten, men det er alltid noen tall som er uleslig bak dråpene, og jeg må skvette vann på skjermen for å flytte dråpene (spytt fungerer en liten stund). Men sånn i praksis pleier jeg å streke opp kurser og alternative kurser på kartet på forhånd før lange turer, der det er aktuelt, og bruker kun A3 kart. Da skriver jeg inn kursen i grader rett på kartet. Da kan man padle avgårde kun ved å se på dekkskompasset, det fungerer veldig bra og man kan holde padlerytmen kontinuerlig. Det fungerer veldig bra! Det er også en fordel at alle i gruppen har dekkskompass. For det er lettere å si at vi skal «inn sundet ved 210 grader», enn «mot det som ligner på ett fyr, etter den lille hvite hytten i det mørke feltet på den nest største holmen på andre siden». Men dette om orientering i kajakk var på ingen som helst måte en fasit for andre, det er kun sånn som fungerer best for meg

Kondens vil man veldig ofte oppleve i telt med store fortelt, uansett hvor god ventilasjon. Veldig mye av kondensen kommer fra bakken i forteltet. Bruker man en bunnduk i forteltet blir det alvorlig mye mindre kondens i teltet. Skjørteventilasjon kan kanskje hjelpe, jeg har ikke prøvd så jeg vet ikke helt. Skal jeg sammenligne tunellteltet mitt (Abisko endurance 3) med Hilleberg Unna, så har ikke Unna en eneste ventil, og jeg pleier å ha teltet helt lukket, men får veldig lite kondens i det teltet. Det har ikke noe fortelt, og bare ett lite fortelt hvis man plugger ut duken framme. Til Abisko shape 3 sydde jeg faktisk en forteltsbunnduk som jeg kunnefeste i forteltet, og satt på når det ble pakket ned. Det var med glidere på snorer slik at jeg kunne skyve det litt bort for å sette våte sko på marken og bruke brenneren utenfor innerteltet. Fungerte bra. (Bedre sent svar enn aldri )

Såklart, det har vel heller ikke vert hevdet i tråden. Jeg synes man bør ha med seg en GPS på flere typer turer (som supplement til kart+kompass) så kan man finne ut hvor på kartet man er om man roter seg bort, eller trenger å detaljnavigere når man skal finne en hytte i mørket eller beveger seg i dårlig sikt i vinterfjellet, f.eks. Vel, nja, hvis den har batteri kan man det til dels ja. Men er ikke alltid like nøyaktige som kompass hvis man står helt i ro (hvis vi snakker om kompassfunksjonen i GPS), så tar det gjerne litt mer tid siden den oppdaterer seg en gang i sekundet. Peiling over lange avstander er veldig nøyaktig med ett speilkompass. Har man kompass med clinometer kan man måle hellinger, det tror jeg ikke man kan med en GPS. ———————— En ting er ihvertfall helt klart. Stol IKKE på smarttelefonen som kompass, det har vi forsøkt og den viste ganske mye feil til tider. Selve posisjonen var riktig, men kompasset viste feil. Takk, og lige så

Dette er helt feil, det er motsatt... Knøttskjermen på en GPS kan ikke måle seg med ett kart. Bretter du ut ett kart, så får du en skjerm på størrelse med 100 GPS skjermer. Jeg bruker nesten utelukkende kart og kompass, GPS er kun med for bruk i tilfelle man får dårlig sikt og ikke finner fram, men den blir sjelden faktisk brukt. Kun i vinterfjellet i whiteoutforhold har jeg hatt bruk for den, men da må man også ha med kart for å få oversikt over terrenget og sjekket bratthet rundt omkring, og når man skal planlegge en rute er GPS nytteløst sammenlignet med ett godt og stort kart. Jeg kjenner ingen, som faktisk drar langt og navigerer mye, som foretrekker en GPS framfor kart. GPS er ok til korte dagsturer og for de som ikke har lært seg skikkelig å bruke kart og kompass, men GPS har alt for store begrensinger i forhold til kart og kompass, og det går veldig langsomt å bruke den sammenlignet med kart. En smarttelefon har i så måte bedre kart, skjerm og oversikt, og er mye raskere, men selve enheten er ikke i nærheten så robust som en skikkelig tur-GPS (med knapper). Og all elektronikk har en tendens til å svikte, gå tom for batteri, virke dårligere i kulde, etc. Jeg er helt enig. Vanlige speilkompass og platekompass fungere ypperlig. Clinometer og justering for misvisning får man også.,

2k epoxy fester til ABS plast hvis den flammebehandles (best), men også hvis den rubbes med sandpapir selv om det ikke er like bra som flammebehandling. Men andre typer plast vet jeg ikke. Mykplast og lignende tror jeg det hefter dårlig på, så det kommer an på hva parispulken er laget av, kanskje det virker bra.

Tror nok at litt duckt teip på en parispulk ikke vil holde lenge i snøen. Duckt teip fungerer best på ting med lav belasting, eller på ting man kan surre teipen noen runder rundt.

Jeg har glassfiberpulk med messingmeier under. Synes det virker mye mer solid. Messingmeiene vil holde pulken sammen resten av turen om det skulle oppstå sprekk. Med en liten sprøyte 2komponent hurtigepoxy og en bit glassfiberduk kan man gjøre sterke reprasjoner i felt på glassfiber. På plast er det vanskeligere, da må man mest sannsynlig borre, surre og teipe, skru på en platebit, eller noe annet.

Tear aid teip har reddet skalljakker, dunjakker, regntøy og vanntette pakkposer her i huset Spesifikt var pakkposen en Exped schnozzle bag, og denne er i sikiconbehandlet nylon. At det sitter godt på den enda er ett mysterium.

Nå kommer den største avsporingen i 2020: @Terka, når begynte du å skrive (delvis) nynorsk?

Ja, det er vanskelig. Eneste jeg ser for meg er å kjøpe store sko, og håper de passer neste sesong, slik at du kan ha på ekstra strikkesokker. Jeg har pleid å ha ekstra innervotter i innerlommen på jakken min, så bytter jeg til varmt par hvis de blir kalde. Samme kan man gjøre på føttene. Men det er vanskelig å holde små barn varme på hender og føtter når det er kaldt.

I pulken og soveposen må varmeflasker til når det er veldig kaldt.

Jeg har prøvd tennvæske før på 111, men det har brent dårlig. Men jeg fant en flaske Blåtind Tennvæske i garasjen. Den er tilsynelatende lik som fritidsparafin, <2% aromater, men inneholder litt lettere fraksjoner slik at den forvarmes litt lettere (C10-C13 på tennvæsken, fritidsparafin er C11-C14, mens alkylatbensin er C5-C6). Den brenner fint, og ved en kort test lukter den kanskje mindre enn fritidsparafin, faktisk 🤔🤷‍♂️ Kanskje jeg prøver denne i vinter i stedet. Det som bekymrer med mest med bruk av parafin i teltet er armatinnholdet. Alkylatbensin er aromatfri (men kan være forurenset fra tanker som tildligere har inneholdt bilbensin, så kanskje spor av aromater). Mens parafin og tennvæske har <2%, hva nå enn det vil si. I så fall kan det tyde på at man får i seg mer aromater ved å brenne parafin, og det er ikke akkurat helsebringende. Med mindre de skriver «<2%» for å ta høyde for evt. forurensing fra tanker... 🤔🤔🤔

Ja, vi tenker på samme delene Men vil det være tilstrekkelig å ta ut ventilen å legge den i matolje? Eller vil bensinen gjøre gummien hard allikevel? I så fall er kanskje en enklere metode å tømme tanken etter tur, og fylle med litt parafin? 🤷‍♂️ Men jeg vet jo ikke om gummien allerede er i en prosess med å hardne 🤔

Jeg kjører mine optimus 111 på parafin. Hovedsaklig fordi gummipakningen i tanklokket og returventilen får lang levetid på den måten. Om det er bensin på tanken blir gummipakningene harde og ødelagte etterhvert Nå er vinteren her, og jeg tar da fram 111T stillebrenneren igjen, for den er så fin å bruke i teltet. Men jeg får hodepine av stanken fra parafin under bruk (spesielt på bråkebrenner). Jeg vil derfor ha bensin på tanken, da blir det mindre lukt og det gjør forvarmingen også raskere. Er det noen måte å få pakningene til å vare på, om man har bensin på tanken? Kan man tømme tanken etter tur, og fylle på parafin når den lagres? Det å få langet en tanklokkpakning i bensinbestandig materiale er enkelt. Men returventilen er vel litt værre med. Noen gode idèer?

Jeg er enig, jeg må ha melk i kaffen min. Vanligvis har oppskriften vert Nescafè Gull med Coffemate. Enkelt og greit, smaker helt greit. Men jeg oppdaget nylig porsjonspakker med Nescafè Latte. Enklere og bedre, helt genialt Finner også i andre forskjellige smaker for den som vil ha søt kaffe.

Jeg kjøpte nettopp Svalbard Lightweight jakke. Dels for å «spare» på trollveggen GTX Pro jakken min, fordi membranet holder bare i 2 år når jakken brukes gjennom vinteren. Kjøpte den fordi jeg ville ha en lett jakke som gir bedre vindbeskyttelse enn Bergans Microlight, dekker godt nedover rompa og har en god «stormhette». Jakken er mye mer vindtett enn Bergans Microlight, og går langt ned. Den er ganske smal i passformene. I praksis er bare brystlommen helt tilgjengelig med hoftebeltet på sekken, de andre lommene kan man ha småting i som havner nedenfor hoftebeltet. Ulempen med tynne og lette klær er at de «klistrer» seg til kroppen når det blåser hardt, og det blir kaldere sammenlignet med stivere og tykkere skall som «står mer ut» når det blåser hardt. Til de lange tøffe turene, ville jeg valgt ett litt stivere og tyngre skall, eller belaget meg på å ha med ett tykkere mellomlag. Litt avhengig av værmeldingen og type tur. Svalbard er vel litt kraftigere enn svalbard lightweight, sånn jeg leser.