Marius Engelsen

De passer fint over fjellstøvler. Har også glidelås som er lukket bak om du trenger å utvide buksebenet

Det var ikke meg du spurte, men på min keyhole har jeg hatt 3 spruttrekk. Ett neopren som satt passe, ett nylontrekk, og ett neoprentrekk som var så tight at jeg såvidt fikk det på. De to første var lett å løsne, bare ta kneet opp. Det siste kunne jeg også løsne med kneet, men jeg måtte ta i. På OC bruker jeg en Brooks Akuilisaq. Åpningen er såpass liten, og mer sirkulær, så det trenger ikke å være stramt å ta på for at det skal sitte som ett skudd. Det må løsnes med å trekke i utløseren, evt. dra i stoffet. En Akuilisaq er ganske stor og har en del stoff til overs, så man er helt 100% fri i den uten noe som strammer eller drar. Den har avtagbare skulderstropper, så om sommeren kan man faktisk lufte øitt via toppen og bruke seler om man ikke vil stramme det rundt livet. Men i praksis padler jeg jo med vest, så da blir det ikke noe lufting den veien allikevel.

Bøyer man seg bakover sitter man fast, uansett størrelse på cockpit. Med mindre man har cokpit man kan ha begge knærne opp av samtidig. Men, som skrevet over, er den intuitive refleksen å bøye hodet mot overflaten. Da går man framover og til siden. Å bøye seg bakover er noe de fleste må læres i forbindelse med rulling. Å bøye seg så langt bakover er både unaturlig, gjør vondt om man har høy kant bak, er ikke mulig i mange havkajakker og krever fleksibilitet. Har aldri sett noen gjøre det bevisst eller ubevisst, med mindre det har en mening. Alle går etter overflaten, og den ser man fram på siden av kajakken. Jeg har aldri padlet i elvekajakk, jeg snakker om havkajakker. Å komme seg ut av kajakken er den aller enkleste saken å lære seg. Det klarer alle å lære seg veldig fort, og for de fleste skjer det automatisk.

Det er vel egentlig det jeg også mener, jeg skjønner ikke problemet. Det må være hvis man får panikk, jernteppe, eller noe som gjør at man blir handlingslammet og stivner av skrekk.

Min opplevelse er at uansett om man padler OC eller Keyhole må man øve på å dra spruttrekket og evakuere ved velt. Etter noen få forsøk er det like enkelt med begge varianter, jeg kommer like lett ut av kajakken min som jeg detter av setet på sykkelen om jeg velter på den, hvis jeg vil. Men med OC er det enklere å holde seg i båten om man vil, og man kan vri seg friere rundt for mer effektive ruller og skifte side uten fare for å falle utilsiktet ut. Ingen lårstøtter, padding, fotpedaler eller skumklosser nødvendig når størrelsen passer, det gir stor frihet i cockpit, og man sparker kraftig fra hvor man vil på skottveggen med hele foten. I andre kajakker er det mulighet for å glippe både fotpedal og lårstøtte. Ved velt er det intuitive å bøye hodet opp mot overflaten, det er også den største årsaken til at ruller svikter (hodet opp). Det er også den enkleste måten å skli ut av cockpit på, synes jeg. Inuittene ble fra liten tøyet for å få økt bevegelsesutslag i kneet, altså leggen bøyes framover for å få minst mulig cockpit på kajakken. Da snakker vi en helt annen liga av «vanskelig å komme seg ut», men da var evakuering i kaldt vann ofte det samme som døden. Dagens OC er høyere foran enn bak, så man sklir lett inn og ut. Jeg kan derfor tenke meg at noen av mytene kommer fra ekstremt små sirkulære cockpiter på flate lave eskimokajakker - men det er bare synsing fra min side. Jeg er i prinsippet «aldri ut av båten», for rulling er for meg enkleste og raskeste redning. Spesielt i grov sjø og store bølger, man vil helst ikke kjempe med destabiliserende vann i cockpit. Men man vet jo aldri, så backupredninger bør holdes ved like, og en årepose er kjekt å ha med Jeg har padlet mest med cockpit tilsvarende Keyhole, men har nettopp solgt den andre kajakken, så jeg eier kun Njorden med OC nå. For all del, begge deler fungerer, man bruker det man vil. Men noen gir OC ett rykte på seg for å være farlig, vanskelig å entre/evakuere og rulling som eneste redning. Det kan jeg utvilsomt si at ikke er sant

Jeg kjøpte Naturehike tarp på Bikeshop.no. Størrelsen og vekten passet formålet mitt, og den virker ganske bra hittil.

På unna kan man plugge ned stangposene mot vinden, og bardunene mot vinden før man trer i stengene. Det burde gå på trolltind også? Jeg har ikke prøvd selv, bare lest om metoden.

Jada. Der er meg på videoen I havkajakker er lasterommene adskilt fra cockpiten, så vann kommer ikke inn til bagasjen og bagasjen kan ikke flyte avgårde

Myteknusing om ocean cockpit. - Vanskelig å komme oppi ocean cockpit/liten cockpit. (Heretter kalt OC) - Vanskelig å komme ut av OC. - Vanskelig å komme ut av OC under vann ved velt. - OC vanskeliggjør redninger. - Cowbyredning er umulig i en OC. - Kameratredning er vanskelig med OC. Ingenting av dette er sant, selvfølgelig. Har du en kajakk med OC, og øver litt, blir alt dette veldig enkelt! 😀 Teknikken handler om å legge åren ut i vannet (eks. ut fra bryggen). Sett deg på åren og la tyngden hvile ut mot åren, da er man dønn stabil i vannet, og åren fungerer som en utrigger som hindrer velt i begge retninger. Se videoen for teknikker, litt kjapp rulling og cowboyredning med OC. Vind: 6-7 m/s Bølgehøyde ca. 40 cm. Jeg bruker vest med 50N oppdrift når jeg tømmer kajakken i vannet. Mål på min cockpit åpning: 38cm bred, 51cm lang. Reed sitt minste XS OC spruttekk er for stort, jeg bruker en Brooks Akuilisaq, og er veldig fornøyd med det! ————————————————————— Det er en ting som er viktig om man skal ha en skikkelig god OC: den må være liten nok. En OC som er større enn nødvendig er ikke lettere å komme inn/ut av enn en som er akkurat passe, for teknikken er den samme. Med en akkurat passe OC kan du bruke ett lite spruttrekk som tetter bra, du får kartet nær deg, dekkslast kommer ikke i veien for åren under padling og du får full bevegelsesfrihet under dekk samtidig som du kan støtte deg overalt under dekk i grov sjø og ved rulling. En passe OC har heller ikke behov for skumblokker, kne/lårstøtter eller andre tiltak som kompenserer for for stort volum. Det er nok med ett tynt lag skum oppunder dekk for komfort. Man har heller ikke behov for nedsenket kant, den kommer jo ikke i veien når den er så tett på kroppen. Dette gir en god kant bak åpningen til å holde årebladet inntil slik at åren blir «låst» som utrigger ved entring og redninger. Spesielt med grønlandsåre og flatt bakdekk har man en solid plattform og man kan sitte på åren som ligger mot dekk. (Bruker man euroåre bør bakdekket være litt buet, omtrent som årebladet). Med OC kommer det lite vann inn ved velt, så da er den lett å tømme også 🙂

Syntetposer har kortere levetid enn dun. Det er fordi dun får tilbake mer av opprinnelig spenst etter vaks. Det hjelper å vaske syntet også, så vask den og prøv den. 👍

Ja. Nå har MSR kommet med Arctic pumpen, men jeg har ikke serr Børge bruke denne. Har bare sett standard pumpen på bildene hans.

Den på lomma er fordi det kan være djævelsk kaldt i klimaet han oppholder seg i, da er det greit å ty til en ikke-frossen pumpe om ting går gale. Og reservepumpe er nok pga. den harde bruken og vanskeligheten å reparere i så fuktig og kaldt klima. Jeg har en reservepumpe, aldri fått bruk for den. Forøvrig bruker han fortsatt den samme XGK II brenneren han skaffet seg på 90 tallet. Bruker samme selv, og synes det stive røret er fabelaktig sammenlignet med myk slange (men det er ett annet tema).

Presskaffe, eller nescafe gold. Det foretrekker jeg.

Det er den o-ringen som har maling. Se inlegget mitt over. Når man bruker ventilen, løsner malingen, og kan gi lekkasje der hvis malingen som løsner klumper seg. Han der fyren har åpenbart aldri demontert pumpen, helt på jordet, «plast mot messing» har ingen betydning på noen måte, den delen har ingen tettende funksjon. Det er o-ringen som tetter. Når det er sagt, det er helt latterlig at de bruker en malt o-ring...

Jeg har ihvertfall svært god erfaring med MSR, de er svært pålitelige. MEN! De bruker en rødmalt o-ring i pumpen. Denne malingen løsner og gir lekkasje. Løsningen på dette er å demontere pumpen, gnikke vekk all maling fra o-ringen (den løsner når du gnikker med fingeren), og så smøre opp på nytt og sette sammen. Etter det kan du stole på pumpen 👍

Så ikke ut til at effekten er særlig stor?

Enig, de tynneste holder ikke særlig lenge. Er de laget av sil-nylon er de også vanskelig å lappe. Foretrekker medium-tykke pakkposer. Lapper henger godt på de (teip, tear aid, fuktsperreteip, lim etc), og de tåler nok uten å bli tunge eller stive.

Exped sine vanntette med vindu er meget gode. Medium vekt, så de er holdbare uten å bli tunge eller stive, og vindu er faktisk veldig greit. For 500kr for du ett fullt sett på fjellsport nå

Ett annet alternativ er vindjakke pluss en superlett regnjakke til bruk ved behon. Du får de så lette at de er uten lommer.

Telt er en annen diskusjon, det er mange tråder om Hilleberg Unna på forumet. Rikelig stort nok for meg, ellers hadde jeg brukt ett større telt. Tråden handler ikke om teltstørrelse, Hilleberg Unna er ett solotelt med veldig god plass.

Jeg bruker to metoder for tiden, avhengig av lengde på tur og værmelding. Alt. A: - Tynn vindjakke (Norrøna Svalbard Cotton light - egentlig ikke en bomullsjakke), + Mellomlag (ulljakke/fleecejakke). Da kan jeg gå i mellomlaget, vindjakken, begge deler, eller ingenting, avhengig av været. Alt B - 3 lags membranjakke (Norrøna Trollveggen) + Mellomlag (ull/fleece eller en Arcteryx Atom LT). Da kan jeg gå med mellomlaget når det bare blåser, begge deler om det blåser hardt eller regner, ingenting om det er varmt. Når det gjelder vindjakker har jeg nesten sluttet med ren bomull, det blir tungt og vått sammenlignet med tynnere softshell/microfiber. Bergans microfiberjakken min har jeg kun med på turer med ganske fint vær, det blåser for mye gjennom den. Norrøna Svalbard cotton light ligner i stoffet, men er mye mer vindtett og dekker rompen bra. Begge disse jakkene puster veldig godt og tørker raskt, men du blir våt i regner.

Takk. Ja, to bokser burde ikke være noe problem å ta med. Tørkeprosedyrene beskrev jeg i post lengre oppe. Tørrdrakt eller padlejakke+padlebukse henges ute til tørk. Om det regner henges det med utsiden ut slik at det ikke regner inn i plaggene og får tørket passe greit på den måten. De er laget av membranstoff, så de suger ikke til seg så mye vann. Skallklærne bruker jeg bare i camp, de blir ikke så veldig våte, ihvertfall ikke innvendig, så de putter jeg bare i en bærepose og legger i teltet. Det som tørkes i teltet når utetørk ikke er mylig er underbekledningen jeg padler i: Ett lag ullnetting, ullsokker og ullbokser. Disse henges opp på tørkesnorene i innerteltet, og tas på om morgenen hvor de tørker videre på kroppen enten inni teltet med brenner på mens frokost inntas, eller utendørs om været er bra. Jeg bruker Hilleberg Unna, veldig fornøyd med det teltet til den slags bruk, helt ypperlig. Har større tunelltelt også, men det er ikke noe særlig om været blir bra, og 80% av campplassene vi havner på har ikke store nok flater til at teltet kan slås opp, og det blir veldig mye stein å bære for å få festet nok barduner og plugger (har gjort det også). Tarper brukes i kombinasjon med telt og campplass når det er mulig. På sjøen følger oftest kraftig vind med hver regnbyge.

Ja, det kan jeg love deg, men jeg vil ikke kalle det skjærgårdspadling, det er langt i fra alle steder man er beskyttet av en skjærgård når man skal norge på langs i etapper. Men været har alt å si, det kan være en kamp mot været eller en rolig søndagstur. Vi har opplevd begge deler i løpet av samme tur. Dagene vi hadde mellom Askøy og Askvoll var det gult farenivå på havet, som vil si at det frarådes å gå ut i små båter. Det tøffeste stykket var over Fensfjorden etter de sendte ut kulingvarsel på VHF-radioen for området. Vi hadde 15ms vind i ryggen og brytende bølger, og når jeg fikk surf med tungt lastet kajakk var sjøen helt oppe på fanget. Blir man ikke våt fra sjøen, så blir man gjennombløt av svette. Jeg hadde en ikke-planlagt velt på turen når jeg kom sidelengs i brytende sjø, men jeg rullet opp igjen. Når været er rolig, som da vi krysset Sognefjorden og ikke så en eneste båt, kan vi padle i prate-tempo hele veien og t-skjorte. Så været har absolutt alt å si.

En ting jeg lurer på. Eks. windburner med slange tillater ikke at man snur boksen opp/ned. Får man tømt gassboksen skikkelig når nattetemperaturene kryper nesten ned til null grader?

Hvordan er det sunnere enn uklarnet? Er det fordi man fjerner melkeproteinet? Fettet ligger jo igjen.