Skogens Stønn

Den hula der inviterer til et overnattingsprosjekt 😃

Brenneren er helt sikkert like bra som de gamle. Min 111C er av det nye slaget som fikk rattet på venstre side. Slik jeg har forstått det er det disse som er modifisert slik at de kunne brukes med rattet på høyre side og dermed fungere som reservedeler i alle apparatene forsvaret allerede hadde som jo har ratter på høyre side. Alternativet ville være å stanse hull på venstre side i alle kasssene forsvaret allerede har. Jeg regner med at de fant ut at dette var billigere siden alle brennerne jo fremdeles var i fabrikken, mens å samle inn alle kassene fra hyller og skap rundt omkring og så sette folk til å stanse hull i disse for så å sende dem ut til de som hadde dem igjen ville være en adskillig mer kompleks jobb. Dette er slik jeg forestiller meg det i hvert fall, Mannen som ble sitert har vel også vært (er?) medeier i Optimus, og er en av de som blir spurt på classiccampstves og classigpressurelamps hvis det er noe optimus-greier man vil vite. Tror han har greie på optimus-ting, men jeg understreker at dette er min oppfatning. Jeg kjenner jo ikke mannen. Et forvarmingsrør så langt nede ville også være en rimelig dårlig løsning hvis poenget var å få bedre forvarming enn den som allerede er. For det første er det underlig å vri hele brenneren feil vel for så å lage en ny rørforbindelse til tanken fordi brenneren nå står feil vei. Hvorfor ikke heller la en vanlig høyrerattet brenner stå som den gjorde før og heller lage et ekstra rør helt oppunder brennerskåla? Det ville jo kunne bidra til øking av forvarminga. I stedet har man altså laget en helt ny brenner der man har flyttet inngangen fra tanken til motsatt side av brenneren? Mot lokket i stedet for mot tanken? For å få en liten ekstra rørstump langt der nede som skulle ta opp ekstra varme? Man lager en helt ny brenner som skal gi bedre forvarming og dette ble løsninga? ehem... Forvarminga på disse skjer helt oppe i toppen inni hodet under de to skjoldene. Parafinen går først opp dit, så rundt ringen inni brennerskåla og ned det andre røret og inn til dysa i midten. Ta av skallene og se selv. Du ser kanalen helt tydelig. Jeg kan heller ikke se at man skulle kunne trenge noe bedre. Blir parafinen så kald at du ikke får den opp dit, så vil du uansett ikke klare å få den ut av tanken. Da er den blitt til vaseline. Saken er vel heller den at i stedet for det vanlige rette røret mellom tanken og brenneren lagde de et bøyd rør så man kunne snu hele brenneren så rattet kom på høyre side. De har altså kun bøyd ett rør. Brenneren er den samme som på de med rattet på venstre side. Kan forsåvidt tenkes at de er stemplet med NA, det vet ikke jeg. Det kommer an på når de blir stemplet. Skjer det før røret monteres vil de vel ha samme stemplinga som de uten bøyd rør. Bare noen strøtanker...

Jeg har hørt før om at noen mener denne brenneren har med kaldt vær å gjøre, men jeg tror mer på denne forklaringen : https://classiccampstoves.com/threads/are-we-confusing-a-111d-with-a-different-111c.43046/page-2#post-477987

Den fungerer hvis du kopierer lenketeksten og limer inn i adressefeltet i stedet for å trykke på lenken. Selve lenken (som ligger bak teksten) går bare tilbake til denne tråden.

Fant også det bildet her. Det er varming av wienerpølser på en stor solostove bålbrenner (tror den heter 4+ eller noe sånt, og kom med to vide kjeler med lokk på 1,5 og 3 l) Og her er det Kovea spider som brukes til å lage først espresso og så varming av en ferdig middagsretter på en motorsykkeltur. Spider'n er utrolig liten og hendig og kan brukes med gassboksen opp-ned (kjør litt mindre guffe hvis den begynner å hoste). Dessverre veldig glatte kjelestøtter. Spider'n står under espressomakern da. Uåpnet pose varmes bare i vann Og nyttes rett fra posen Og nå trenger man egentlig en middagslur, men det er ikke så lett å få til på sykker'n

Men jeg tror ikke noe på ham når han sier "From there you need crampons, which can't be attached to sandals". Jeg har i hvertfall brukt det på crocs, men det regnes kanskje ikke som sandaler? (om det er noe særlig god idé å prøve å nå toppen i bare sandsler er en annen sak, jeg er vel noe skeptisk...). Det er forresten en som har gått Norge på tvers i crocs: https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/XwdPn/vaar-reporter-gikk-norge-paa-tversi-crocs

Noen av de

Nei, han er ikke gal. Han er en eventyrer som liker utfordringer. Det er flere som har gjort det før ham, blant annet Kilian Jornet fra Spania som bor i Norge. Men den mest spektakulære er kanskje Göran Kropp som i 1996 syklet fra Jönköping til Katmandu og besteg Everest uten oksygen. Han hadde heller ingen sherpa til å hjelpe seg. Han fraktet alt utstyr han trengte selv (leirutdtyr, mat...). Han syklet også hjem igjen etterpå. På første forsøk snudde han 100 meter under toppen og tok seg tilbake til base camp fordi han hadde brukt for lang tid. Man må passe på at man har dagslys hele veien tilbake til base camp, så man må ha en dead line for når man må være på toppen. På andre forsøk lyktes han.

Det finnes elektriske håndvarmere. Jeg har to av denne (10000 mAh), en for hver hånd: https://nordic-heat.com/product/handwarmer-powerbank-large/ Jeg er ganske fornøyd med den. Den blir ikke veldig varm, men det skal den vel heller ikke være. Det er nok til å få varmen ganske fort i frosne hender hvis jeg holder rundt de inne i vottene eller i lomma. Det er akkurat det som skal til når jeg for eksempel har pakket leiren og er iskald på henda. Uten disse tar det fort en halvtime med gåing før henda er varme. Med disse er henda varme før jeg begynner å gå. En stor fordel er at de også fungerer som lommelykt og powerbank. En ulempe er selvsagt at de må lades etter 4-5 timer. På den annen side står de jo bare på når du trenger dem. De blir fort varme. Jeg har også håndvarmere for lighterbensin: https://www.zippo.com/collections/hand-warmers/products/6-hour-refillable-hand-warmer Jeg har to par, et par som brenner i opptil 6 timer (alt etter hvor mye jeg fyller på) og et annet par som brenner opptil 12 timer. De fungerer fint og gir god varme. Ulempen er at når de først er tent brenner de til de er tomme. I teorien kan de slokkes ved å pakkes lufttett, men det blir veldig plundrete og du må ha de pakket tett og uten luft, ellers vil bensinen uansett fordampe. Man lærer seg fort å fylle på omtrent passelig mengde hvis man vet hvor lenge man vil ha de til å brenne. De kan være litt plundrete å lære seg riktig bruk, men man finner ut av det etter hvert. De trenger selvsagt luft (oksygen) for å brenne, så de kan ikke pakkes i alt for lufttette lommer og votter.

Mulig det. Det har jeg aldri testet.

Jeg bruker Garmin Express til oppdateringer og mener at jeg kan velge om kartene skal oppdateres. Usikker på hvordan dette er hvis man går via BaseCamp. Uansett: Hvis du har installert andre kart og GPSen er full, så klarer vel selv ikke Garmin å dytte inn et kart du har fjernet. Og er det plass, så spiller det jo ingen rolle lenger. Tenker jeg. 🤔 Jeg leita etter om du skrev hvilken GPS det var, men glemte å sjekke overskriften 😁

Om jeg har tilsvarende aner jeg ikke, for jeg vet jo ikke hva du har. Men jeg har Garmin Montana, og der har jeg fjernet kart ja. Hvilke advarsler er det du har sett? 200 MB er alt for lite. Frikart sitt Topo Summer II Norway som jeg har på min tar 1,33 GB. N50 Norge fra Kartmannen tar 2,88 GB. Skal du ha med Bratthet-laget tar det alene 1,26 GB. Så enten må du fjerne noen kart, eller så må du ha et minnekort.

Hvis du vil bli kvitt kart på enheten for å frigjøre plass til å installere et nytt kart kan du følge denne framgangsmåten: https://support.garmin.com/en-US/?faq=f4abCAkMtn6WomgPvDQa68 Det kan være lurt å kopiere kartet til et annet sted i stedet for å slette det i fall du ønsker å ha det tilbake.

Jeg er litt usikker, men tror det er slik at alle bildene som du har lastet opp og blir liggende under innlegget mens du skriver vil komme med i innlegget, enten du har plassert dem eller ikke. De som du ikke plasserte noen sted vil bare bli dumpet inn etter alt det andre. Det er i hvert fall slik jeg har opplevd det. Du må altså slette de bildene du har lastet opp men ikke har brukt. Flott turrapport! Fikk lyst til å dra dit! Smart idé med å ha hytta så nær når man har med junior. Da er det jo lettere å finne på trivelige aktiviteter i stedet for å bli liggende i teltet hele dagen når det (forutsette!) uværet slo til. Jeg synes ikke det gjorde noe med alle de bildene nederst. De utgjorde heller en fin avslutning, en slags oppsummering.

Ser det ligger fire kraftige skruplugger i pakken du har på nederste bilde. Hva er de til? (bare nysgjerrig)

Akkurat dette er jeg ingen tilhenger av. Det tåkelegger mer enn det oppklarer. Det blir litt som å styre ei romferge med bare en enkelt trykknapp på dashbordet til å utføre oppgaven.

Verdi for hvem? En verdi må oppleves av noen for at det skal gi noen mening. Når du sier det som står i sitatet over tenker jeg at du sier noe sånt som at "naturen er mer verdifull som opplevelse for meg som den er enn at noen gjør noe med den som fører til at den endrer seg, og derfor vil jeg hindre mennesker i å endre den". Dette er verdi, ikke egenverdi slik jeg ser det. Og du definerer jo forsøksvis begrepet egenverdi her som en verdi som ikke gir oss mennesker absolutt rettigheter til å utnytte den. En verdi som ikke gir oss mennesker rettigheter til å utnytte den? Hvordan skal en verdi kunne gi eller la være å gi rettigheter til mennesker? Det er vel stort sett bare mennesker som kan gjøre det. Her er det deg, eller en gruppe mennesker (du kan sikkert for en stor del inkludere meg også). Jeg vet at begrepet egenverdi brukes innenfor filosofien (etikk), men da på en helt annen måte (jeg ser bort i fra bruken innenfor økonomi og matematikk som har en helt annen betydning igjen). Egenverdi er da at noe har en verdi i seg selv for deg, og ikke er et middel for å oppnå noe annet (egenverdi vs instrumentell verdi). Penger for eksempel, har ikke egenverdi (annet en muligens for numismatikere), men du kan kjøpe en sjokolade for dem (instrumentell verdi), og hvis sjokolade er noe du synes er godt å spise har den (kan den ha) en egenverdi for deg. Egenverdien står altså ikke isolert i fra menneskene. Tvert i mot, det er knyttet sterkt til menneskene gjennom nytelse, glede og sånne ting. Et kyss fra en kjæreste kan ha en egenverdi hvis du føler gleden strømme i deg, men du kan (normalt) ikke bruke kysset til å skaffe deg noe annet, for eksempel en sjokolade. Kan du det har kysset en instrumentell verdi (og til og med kanskje en egenverdi samtidig). Når noe snakker om at naturen har en egenverdi, så mulig de mener det. Jeg er usikker på om de egentlig vet hva de påstår. Jeg vil kunne påstå at en utsikt har en egenverdi for meg - men bare når jeg er der og ser den. Eller sangen fra en fugl, men bare mens jeg hører på den. Rett og slett fordi det er en nytelse. Det er uforklarig hvorfor det er en verdi i dette. Den bare er der. Det bare er sånn. Egenverdi. Eller intrinsic value som de sier på engelsk, som kan oversettes med iboende verdi. Det gir meg glede, oppstemthet. Egenverdien kan ikke omsettes i noe annet, ikke en gang pekes på, men verdien er der likevel. Den må oppleves. Mens et tre som man hugger for å bruke til et bål har ikke en egenverdi. Det har verdi som bålved. Bålet har heller ikke en egenverdi, men det kan skaffe varme og stemning. Jeg ville ikke betrakte varmen som egenverdi. Den brukes til å koke mat eller varme en frossen kropp. Men god stemning vil nok ha en egenverdi. Den gir ikke noe annet enn - ja god stemning. En nytlse. En verdi - for meg. Dette ble selvsagt veldig enkelt og sikkert ikke særlig presist, men i filosofien er dette faktisk et ganske komplekst begrep med flere fasetter som har vært diskutert fram og tilbake i hundrevis av år uten at man egentlig har kommet fram til den helt store innsikten slik jeg har forstått det. Det er mange meninger, men ingen konkrete definisjoner. Begrepet minner mer om religion sånn sett. Jeg fant en artikkel som går litt i dybden på dette, men det er ikke alt som er like lett fattbart hva som menes: https://plato.stanford.edu/entries/value-intrinsic-extrinsic/#WhaIntVal Grunnen til at jeg spurte hva som ble ment med egenverdi er fordi det overhode ikke sa meg noe som helst slik det sto. Naturen har en egenverdi. Javel? Hvorfor det? Hva består denne egenverdien i? Og for hvem? Ikke for alle tydeligvis. Som du ser blir det bare mange spørsmål i stedet for oppklaring av et slikt begrep. I hvert fall for meg. Rett og slett fordi jeg ikke skjønner hva som forsøkes sagt. Når noen prøver å fortelle meg noe blir jeg jo litt nysgjerrig på hva som forsøkes sagt...kan jo godt tenkes jeg har noe å lære av det. Begrepet egenverdi er blitt et papegøyebegrep. Alle sier det, og få oppklarer hva de egentlig mener med det. for alt jeg vet er det like mange definisjoner som det finnes mennesker som benytter det. Ja, ja. Sånn går det når man ikke går og legger seg i tide.

Det har jeg heller ikke sagt noe om. Jeg skrev om noe helt annet. Jeg har ofte spurt om noen kunne definere eller i det minste beskrive begrepet "egenverdi", men det har alltid bare endt i ren og skjær meningsløs tautologi. Jeg mener ikke å påstå at naturen ikke har en verdi, men begrepet egenverdi er kun ren tåkelegging og fungerer ofte som en "for det bare er sånn"-erstatning. Det brukes også i en mer dystopisk sammenheng, men da logger jeg meg alltid av samtalen.

DNT ble fratatt denne hytta 7 år etter at de åpnet den for mange år siden av Forsvaret da skytefeltet ble utvidet. Nå fikk de den tilbake og ville restaurere den og åpne den igjen, til tross for at de innså at de nok bare kunne ha den åpen om sommeren. Det er i hvert fall slik jeg har forstått det. Jeg har ikke spesielle interesser i DNT og er ingen høylytt forsvarer av de, men hvis man virkelig vil naturødeleggelsene til livs tror jeg man fokuserer innsatsen feil om man angriper DNT. Det er ikke der problemet ligger. Du vil neppe merke noe særlig til endringer om du la ned hele DNT. Kraftverk, vindmøller, skogsdrift, hyttebygging og veibygging m.m.m. har flere størrelsesordner mer innvirkning på naturen enn DNT, også på villreinen. Men natur er mye mye mye mer enn villrein altså, og høyfjellet kommer ikke langt opp på ei lang liste av truet natur samlet sett. Tvert i mot er vel høyfjellet den naturen som er minst berørt av alle naturtyper i Norge slik jeg ser det. Man kan selvsagt mene at man ikke skal tilrettelegge naturen for besøk av andre enn de mest ivrige som finner seg best tilrette med telt og sovepose. Det er et aber med det også. Ubrukt natur er mye lettere å ødelegge fordi det er så få som opplever noe tap. Det kan vi tydelig se i Oslomarka der motstanden mot det minste inngrep er kjempestor, nettopp fordi det er så veldig mange som bruker området til rekreasjon og som derfor opplever at noe blir tatt fra dem når inngrep gjøres. Ander steder kan man meie ned natur fordi det er så få som bruker den og opplever dette tapet. Og ikke bare kan. Det gjøres også. Jeg bor selv i et område som historisk har vært preget av unike leirraviner, unike i verdenssammenheng. Disse er nå så og si borte og ødeleggelsene fortsetter. Leca trengte ny leire og tok den flotteste av de flotteste nokså nylig, fordi det var så fin leire der til lecasteinene de lager. Så kan de holde på noen år til før de enten må finne ny unik natur å ødelegge - eller legge ned. Hard prioritering. Vanskelig prioritering? Nei, for det er så få som protesterer. De er mest opptatt av villrein, ulv, hval, ørn og sånt. Ikke edelløvskog og leirravinenes unike natur.

Ja, dette er jeg veldig enig i. Men jeg vil heller oppfordre folk til å finne sine egne ruter og steder enn at andre skal fortelle dem hvor de skal gå (stier, kanalisering). Gå stiløst! Det er en helt annen opplevelse. Kanalisering kan være riktig i sårbar natur som mange oppsøker, men jeg heller til å tro at det generelt er bedre å spre trafikken for å minske belastningen. Men det er en balansegang her som jeg innrømmer er vanskelig. Veldig enkelt og satt på spissen: lager du en sti i et attraktivt område vil flere tiltrekkes til området og følge stien, og området stien går gjennom blir hardt belastet. Lager du ikke en sti vil trafikken spres og et større område vil forstyrres, mindre belastet der stien ville gått, men mer i de andre områdene utenfor der stien ville gått siden trafikken nå spres. Totalbelastningen øker med sti, og den treffer et mye mindre område som blir veldig påvirket.

Er ikke snøheim oppe kun litt over 3 måneder i året fra etter sankthans til første uka i oktober for å ta hensyn til villreinen da? Det vitner vel ikke om at de ikke setter naturen nokså høyt på prioriteringslista? De har også lagt ned hytter og rutet om stier for å ta hensyn til villrein, blant anney Rondanestien. Nå skal ikke jeg promotere hyttebygging i stor stil for DNT i fjellet, men jeg er på ingen måte enig i at DNT er noen stor aktør her. Det er det tvert i mot de lokale utbyggerne og kommunene som er, og der er nok formålsparagrafene helt andre enn DNT sin. Det er de jo også helt åpne om, når de blir spurt. Og jeg tror de er sjeleglade for at folk fokuserer kritikken sin mot DNT i stedet for dem. Da kan de fortsette å gå under radaren som de stort sett har gjort helt uhindret hele tiden.

Tror ikke det er de rundt 1 promille av hyttene i Norge som medlemsorganisasjonene til DNT eier som er problemet. DNT er egentlig bare en samling av veldig mange turlag rundt omkring i Norge, altså en paraplyorganisasjon eller moderorganisasjon eller hva du skal kalle det. Det er altså ikke DNT som bygger hytter, men de lokale turlag og foreninger som er med i DNT som bygger. Det er for eksempel DNT Buskerud og tildels DNT Drammen som har hytter i Vassfarområdet, DNT Oslo og omegn som har hyttr i Oslomarka, ved Oslofjorden og en del i fjellområdene i Sør-Norge. Hyttene på sydvestlandet eies av Stavanger Turristforening. Hyttene i Troms av Troms turlag. osv. osv. Alle er med i moderorganisasjonen DNT. De fleste turlagene/medlemsorganisasjonene driver med et vidt spekter av aktiviteter fra merking av stier, arragnering av turer, oppsett av turpostkasser/turmål, og også hyttebygging. Noen organisasjoner har fler hytter enn andre. Det kommer både an på hvilke områder de "disponerer" og også hva medlemmene ønsker å drive med. Mesteparten av aktivitetene er basert på frivillighet. Det gjelder for eksempel vedligkehold av hyttene, utkjøring og kapping av ved og rydding/merking av stier. De får også en god del gaver. At DNT skulle være noen pengemaskin her jeg på ingen måte noen tro på. I tillegg er det en del private turristhytter i fjellheimen som tilsynelatende mange tror er DNT-hytter. Disse må nødvendigvis drives etter normale forrettningsmessige prinsipper hvis de skal overleve. Det er folk som har det som levebrødet sitt. Hvis du vil påvirke hyttebyggingen i ditt område må du engasjere deg i den lokale medlemsorganisasjon. Det nytter lite å argumentere for at DNT skal stoppe noe, for det er ikke de som bestemmer. Det er medlemsorganisasjonene som tar avgjørelser og bestemmer. Når det er sagt synes jeg at til sammen 550 hytter spredt rundt i hele Norge fra kyst til fjell er et veldig lite tall. I 2017 passerte DNT 300000 medlemmer. Det blir rundt 550 meldemmer pr hytte. Hvor mange av den nesten halve millionen private hytter kan skilte med så mange "medeiere" pr hytte? Og man trenger ikke være medlem for å benytte seg av DNT-hyttene, så antallet som har tilgang på hver eneste DNT-hytte er i praksis flere millioner nordmenn, men også utlendinger kan benytte hyttene - de kan til og med være medlemmer i DNT og få medlemspriser. Alternativet er vel egentlig å bare reservere naturen til de som vil eie privat hytte eller bruke telt. Sånn sett synes jeg DNT faktisk er et stjerneeksempel på delingsøkonomi og noe som sparer natur, ikke ødelegger den.

Sykkel eller ski?

Jeg har ikke erfaring med dunpledd, men to andre fra Thermarest som har syntetisk fyll: https://www.thermarest.com/ie/sleeping-bags-and-quilts/blankets-and-ponchos/stellar-blanket/stellar-blanket.html https://www.thermarest.com/ie/sleeping-bags-and-quilts/blankets-and-ponchos/honcho-poncho/honcho-poncho.html Disse fungerer i hvert fall veldig bra som ekstra forsterkning for meg når det er kaldt og som dyne når det er varmt, så det ville forundre meg om ikke dunpleddet du viser til også vil gi godt med ekstra isolasjon og også være ei helt grei dyne når det er varmt. Og tilbudsprisen er dessuten vesentlig lavere enn de Thermarestpleddene jeg har. Vesentlig lettere også, som jo er vanlig med dun i forhold til syntetisk. Heldigvis har de i følge nettsiden ikke det teppet på Bohus rett i nærheten her, for da er det fare for at jeg allerede hadde sittet i bilen på vei dit nå. Nå kan jeg nyte en kopp kaffe i stedet.

Tror ikke det der har noe å si. Et stearinlys eller ei parafinlampe lyser jo gult hele tiden, men fordi soten som dannes i det gule siden forbrennes litt lenger ut i flammen vil det ikke ende i CO. Tror ikke det gjør det her heller. At det kan blinke litt gult av og til tror jeg er ganske vanlig. I ditt tilfelle kan det også være sot under brenneren fra den tidligere gule flammen som løsner og brenner opp. Dannelse av CO får du først og fremst når du setter på en kjele med en sånn brenner, og det varierer mye fra brenner til brenner og mellom forskjellige kombinasjoner av brennere og kjeler. Generelt gjelder at varmevekslerkjeler er de verste.