inaktiv

grigri er min favoritt Må bruke heltau da..

Jeg skjønte heller ikke dette helt. Jeg kan forstå at man kanskje ikke begynner med tvillingtausteknikk og avslutter med halvtausteknikk fordi faktoren på fallet vil være høyest i starten av en taulengde og at man derfor ønsker mest mulig demping fra tauet. Dersom man klipper begge tau i hver forankring senere kan jeg egentlig ikke se noen stor ulempe med det. Sett at man starter med tvillingtausteknikk og avslutter med halvtausteknikk vil man både få høyere belastning på lavere forankringer og en mulig situasjon hvor man trekker ett tau mer gjennom enn det andre, hvilket kan resultere i mer taudrag og dertil poppende mellomforankringer, samt ekstra slitasje/ødeleggelse av tau (når det ene står stille i en karabin og det andre ruser gjennom. Det hadde vært fint om RAS kunne belyse andre faktorer som gjør at man skal være konsekvent med hvilken teknikk en bruker. Dette kan desverre aldri repeteres for ofte, uansett hvor trøt man er av å forklare. Ikke alle orker å slå opp i normene.

den nevnte karabinen jeg bruker til å føre tauet over skulderen var eneste backup jeg prøvde. Spant tauet to ganger gjennom den for økt friksjon, men det ble vrient å gi ut slakk. Etter en del prøvefall fant jeg ut at jeg sikkert var tryggere uten. Orket ikke knote med knuter, utenom knute på enden av tauet. En mulig backup er prusik på karabinen, men jeg er redd en risikerer å dublere seg i hjel hvis du skjønner hva jeg mener. Ekstra backup blir bare i veien for praktisk bruk.. Sjansen for at selve karabinen desintegrerer er liksom større enn at man skal rase ned tauet på en grigri tredd riktig vei (med mindre man klemmer ned kammen, f.eks. ved fall med beinet over tauet..) Mitt store spørsmål er: hva er så mye bedre med en modifisert grigri når vanlig grigri fungerer helt utmerket?

jeg ser ikke for meg at det er fall på rygg som er problemet, heller at beinet kommer over grigrien og trykker cam-en ned slik at den ikke kan låse.

Jeg brukte umodifisert grigri, syns det virket utmerket, i hvert fall med nye tau. Med tau i sekken ført gjennom karabin over høyre skulder tar du bare ut så mye slakk du vil ha. Når tauet henger nedover fra grigrien glir den fritt for å gi ut slakk. Anbefaler deg å i hvert fall prøve det før du modifiserer.

clogga i dag med to petzl miniTraxion. Har kommet frem til at det er best å ha den ene direkte i sentral-løkka og den andre i en 60-cm slynge som er festet i innbindingspunktet. Bruker ovale skrukarabinere og holder dem på plass med en ekstra strikk for å hindre tverrbelastning. Tauet henger dobbelt, så jeg fester MTene på hvert sitt tau. Fester tauet i toppen med åttetallsknute med to festepunkter. Fjerner MTene helt fra tauet ved rappell. Syns det er mye diggere enn basic/croll for de er laget for å kunne brukes uten brystsele. Tror det er circa likt for tauet i forhold til basic/croll pga de agressive tennene også på disse produkter - men sikkerhet over varighet synes jeg... Også blitt fornøyd med solo led nå. Stapper tauet i sekk (knute på enden) og fører over høyre skulder vha. karabiner, festet i "grigri" med "freino" karabin. Trengte bare å trekke ut den slakken jeg ville ha fra sekken så fulgte grigrien enkelt opp. Bandt inn i nederste limbolt med dobbel åtter, og i nest-nederste bolt med en butterfly med stor løkke og karabin. Digg å kunne klatre enkle ruter alene! EDIT: Karabinen heter freino, ikke stop

jeg har prøvd mange løsninger og filosofert litt på dette en tid nå. Minuset med Croll er brystselen, den liker jeg egentlig ikke. Croll fungerer egentlig ikke så bra uten heller, så da søkte jeg litt rundt for å finne noe annet. Fant at mange bruker Petzl Mini Traxion og tenkte at dette skulle jeg prøve. Kjøpte meg nylig en Petzl Mini Traxion og en BD nForce jumar. Har prøvd oppsettet med mini traxion direkte festet i sentralløkken og faste tau. Dette lager slakk på samme måte som en basic eller croll, men det er enkelt å trekke den opp for å unngå slakk. Er sånn passe fornøyd med dette oppsettet, det fungerer og føles ganske trygt. Jeg har lest om folk som har brukt to MT i serie på faste tau. Dette har jeg prøvd og synes grenser til det upraktiske; de kommer fort inn i hverandre osv.. Det er noen issues med at MT kan låses åpen ved hjelp av hår, slengende klær og annet. Det neste jeg skal prøve er å sette MT direkte i toppfestet og binde meg selv inn som vanlig med åtterløkke. Kan backe opp MT med kortslynge og evt. en jumar med vekt, eller med en ekstra MT festet til sentralløkken og til "sikrersiden" av tauet. Uansett greit å ikke miste siden av tauet som går ned i tilfelle man trenger å heise seg opp for å komme helt ned - en svakhet i dette oppsettet. Når man så kommer helt opp fester man seg til standplass, snur tauet i MT, kopler på taubrems og firer seg ned. Så bytter man enden av tauet man er bundet inn i (eller binder seg inn i begge ender for å spare tid) og kan gå på igjen. Her eliminerer man faremomentene ved jamming av MT, og man har langt flere muligheter for å dublere sikkerheten uten å øke vekt på kropp. Hvis en f.eks. føler at det blir for mye dynamikk i tauet nært bunnen kan man feste en jumar i en mellomforankring. Dette kan også minimere slitasjen på tauet fra tennene til MT. Er selv veldig ny til dette så ikke ta alle mine tanker og ideer for god fisk...

I haven't been all places in Norway, but I think some of the best climbing ought to be in Romsdalen and area. There's anything there - alpine climbs, sport, beginners trad with bolted rappells and so on. Eresfjord and Innerdalen are famous spots. If it's rainy the best crag's between Stryn and Loen in Nordfjord, known as "beachen og bølgen". It's so overhung it's always possible to find dry routes, and it's also good for camping. Good luck on your tour!

Var der to helger siden. Vi gikk den lange veien om Nebba, for det så ustabilt ut mellom Nebba og Tunga. Hørte også rumling derfra da vi gikk forbi. Så ingen antydning til bresprekker da. Og hvis planen er å klatre opp til Dronningkrona så er det nok gode forhold.

og det blir ikke klatring på led

haha, på fristil?

jeg er ganske reservert til toppturer tidlig i vinter generelt. Vi hadde ganske mye snø i november som lagde et glatt fundament, deretter var det lite snø hele desember. I januar var det litt, og nå nettop har det vært ganske mye. Det har, i hvert fall i Oppdal, dannet seg kraftige lag, glatt underflate, 10-20 cm rennsnø! og deretter 30-40 cm nyfallt vindpakket snø. Vi ble faktisk utsatt for en utglidning på retur fra isklatring lørdag - heldigvis gikk det bra - men det var en advarsel om at grunnlaget ikke er godt for tiden. Det går skred nesten årlig i bekkedalen der normalveien krysser broa og ganske langt ned. Som Knadne sier er det meste av fjellet mellom 30 og 40 grader, så faren for menneskeutløste skred er høy. Hvis de på Alexandra ikke vet nok om skredfaren kan du forsøke å ta kontakt med skredforskningsenteret på Strynefjellet.

Jeg ville prøvd Utebutikken jeg.. UTE.no Lykke til, håper du blir frelst

jeg har kjøpt åtte ikea-kasser i klar plast. Disse kan stables oppå hverandre, og har en liten innsats som man kan legge små ting oppi for å holde orden. Så klær, tau og store ting havner nederst, mens bestikk, mat og lykter kommer oppå. Kassene er så store at de får stå i fred der jeg satte dem fra meg sist; de kan ikke komprimeres eller stables inn; de er lette å se hva som er inni og de kan lett flyttes i en garasje avhengig av sesong. Ting som brukes ofte ligger oppå kassene, sånn som klatresko og treningstøy. Og kassene mine står nå i boden. Den fremste halvdelen

Det er helt umulig å si hvor stive støvlene skal være når jeg ikke vet noe om vekt og kjøreferdigheter, evt. tidligere skader og ambisjonsnivå. Det jeg vet er at støvlene er den ene tingen du faktisk sliter ut før den byttes, og ikke veldig mye har skjedd på støvlefronten i forhold til på skifronten i det siste. Det ser ut som at du har tenkt å kjøre mest i anlegg, siden du spør etter carvingski, men er randonee-turer aktuelt? Man bruker forskjellige materialer, noen er termoplast og noen er hardplast. Termoplast blir mykere når de varmes opp, mens hardplast har en mer konstant hardhet. Til gjengjeld er termoplast enklere å blokke ut hvis du får trykkpunkter. Rent kjøremessig mener jeg at alt for mange har alt for stive støvler, og ender opp med å kjøre som roboter. Støvlen bør være akkurat så myk at du klarer å hoppe med den, men stiv nok til at du ikke risikerer at den gir etter. Dette kan strekke ankelen for mye og føre til skade når du feilberegner en landing. Når termoplast strekker seg blir den sterkere frem til et punkt, så gir den etter. Herdet plast bare knekker. Likevel er hardplast å foretrekke siden den ikke er superhard når snøen er myk, og blir myk når snøen er tung og full av humper. Støvler er noe de aller fleste sliter med å være komfortable i; veldig få passer inn i en støvel som den kommer fra fabrikken. Mange aksepterer smerte og kjører såpass lite at de uansett ikke får skader, men blir du aktiv og går topptur hver helg, eller drar på ukesturer til alpene så bør du legge penger i akkurat dette. Alt for mange kjøper også for stor støvel, og får bevegelse i den slik at den alltid blir litt feil. Man kan ikke bruke vanlige innleggsåler i alpinstøvler da de aller fleste har demping, og derfor blir skvist når du prøver å få skia på kant. Dette gjør at kneet beveger seg skjevt, og da vil det etterhvert slites for mye. Jeg har slitt mye med vondt i knærne, men det løste seg da jeg fikk innleggsåler fra surefoot. Foten ble rettet opp slik at kneet kom riktig, sålen demper ikke og alt fungerer som det skal nå. Kjøper du støvler med tilpasning derfra med det samme er du garantert hjelp resten av støvelens levetid. Hvis du skal gå rando anbefaler jeg meget lett støvel og lette ski. Selv om det er mindre stabilt å kjøre ned på er det så høy slitasje på knærne å trekke skiene etter seg. Enten kan du velge en lett og stiv randostøvel (med utskiftbar såle slik at den passer alle bindinger) eller kjøpe randostøvel og kjørestøvel hver for seg. Det hele kommer ann på ambisjonene. Jeg ville startet med en kjørestøvel, eller en kombinert en. Så kjøper du dedikert randostøvel når du blir hekta... En annen ting med støvler og sånn .. kjøp alpinsokker. Jeg ser folk komme på skiskole med alt mulig trykket ned i støvlen, og det er ikke noe særlig å få sår foran på leggen altså. De gror "aldri" Mange her mener nok at jeg overdriver når det kommer til støvler, men jeg er av den klare oppfatning at støvelen er "alt" når det kommer til alpint. Ski er mye lettere å skifte ut, selge brukt, eller leie hvis du ikke står så mye og vil ha tipp-topp utstyr til dagens forhold likevel (som f.eks. på en alpetur). Det er nesten alltid støvlene som gjør at en må inn og ha pause.

allroundski er som regel bredere enn carvingski, og det gjør det hardere å kjøre på kant med carvingsvinger. Til gjengjeld gir det bedre flyt i løs snø. Du kan fint carve med en all-round ski, men det kjennes bedre ut og er enklere med løypeski fordi du ikke trenger like lang transisjon mellom kantene, og det ikke krever samme kraften å holde skien på kant. Nå er ikke all-round ski noe særlig å kjøre pudder med heller, hvis det ikke er veldig bratt og smalt. Bedre med billigere og flere ski: løype, lett rando og pudder rando (med rocker-tupp) For carving trenger du uansett ikke noen spesialski - alt som har innsving funker helt greit. Kjører du mest i smale norske bakker velger du under 18 m radius, skal du til alpene velger du helst over 20.. 18 er all-round, en mellomting mellom slalåm og storslalåm. Ikke kjøp det dyreste du kommer over, ta heller en time med instruktør. Lykke til med kjøpet!

For meg er softshell omtrent som våtdrakt, et høyaktivitetsplagg. Bruker det når jeg vet jeg ikke klarer å holde meg ca tørr, eller når været er fint. Devold ullunder, softshell, dunjakke til pauser. Hvis planen er et lavere tempo eller det blåser hunder og katter, bruker jeg hardshell. Har greid meg overraskende lenge med paclite altså! Tar også paclite over hvis det blir veldig kaldt.

Jeg syns Tarjei var en flott vinner, må innrømme at jeg har fulgt med på de siste episodene. Men finalen var jo ikke akkurat spennende

Nei hva vet vel jeg Jeg har aldri kjørt skuter i Norge, men i Canada og alpene er det nå sånn. Reaksjonene dine til et argument er mildt sagt barnslige. Jeg er jo med en gang satt i skutermotstander-båsen, og er per def ufornuftig.

Så lenge dette er idealet er jeg mer enn gjerne en skutermotstander i Norge. For at skuterkjøring skal bli allment akseptert må farten og støyen ned, og de som er med på å male bildet av skuterkjøring (blader, forhandlere, filmer) må ta ansvar for at bildet er akseptabelt også for de som ikke driver med det. Alpene, Canada og Norge er veldig forskjellige områder. Skal man fise rundt i endeløs villmark uten å forstyrre en sjel så må man nesten være et sted med endeløs villmark. Det jeg liker med Norge er at den som får kjøre pudder har fortjent det. Det innebærer timesvis med blodslit for å komme opp, mot at det er helt urørt når du er der. Vil du dele fjellet med 20 andre og et helikopter så fins det andre steder i verden for det. Vil du dele fjellet med 2000 andre og skiheiser så ligger alpene ikke langt unna heller. Og når det kommer til skuterkjøring til hytta så tror jeg det er noe jeg aldri har forstått. I mine øyne drar du på hytta for å få hjemmeluksus i så fall. Jeg er heller ikke enig i at hytter og villmark skal tjene som eldresenter for de som er for dårlige til fots. Da tar man heller til vett og blir hjemme. Jeg er forøvrig enig i at redningsetater skal ha rett til å bruke scooter i sitt arbeide, og støtter forslaget til at 3 uker av vinteren kan settes av til hytte- og øvelseskjøring. Fortrinnsvis 3 uker i januar, når skigåere likevel ikke orker å dra ut, og slik at erfaringene er ferske til kommende sesong, og slik at forsyningene er der før gjestene. Med fri sivil skuterkjøring står man i mye større fare for at kjørere i trøbbel ikke kan få hjelp, siden hjelpen også skal komme med skuter dersom det ikke er flyvær. Dessuten er belastningen på snølagene mye større slik at skred lettere løses ut. Og til sist, på grunn av en fundamentalt forskjellig betydning av villmark, vil en canadisk modell være helt utelukket for Norge. Så har du denne turistkjøringen alpene er så kjent for, og som også praktiseres i nord. Her opplever lokalbefolkningen en enorm urettferdighet fordi de ikke har samme rettigheter som turistene. Men hvordan skulle dere likt å vært del av en sivilisert guidet gruppe, og ha lokale "rånere" på skuter kjøre i ring rundt dere? Jeg tror skuterkjørerne overvurderer gleden vår av å få gå i oppkjørte spor. Gleden blir nemlig totalt spolert av dødsangst og eksos som ligger i flere minutter. Dere liker å dra paralleller til båtliv. Jeg drar heller parallellen til lystkjøring. Råning er et stort problem for bygdesamfunn, følg for eksempel med i Firda - avisen for Sunnfjord. Ungdom og menn i midtlivskrisa vett Oppfører seg som om de eier veien. Mer liberal skuterkjøring vil forårsake dette problemet også for hyttegrender! Og da må dere enda lenger for å få fred, og da blir det enda mer skuterkjøring.

Jamen hvor er det da?

Jeg bruker aluminiumsfolie når jeg lager mat som kommer til å svi seg i bunnen. Gjorde det senest i går da vi lagde møllerens sjokoladekake i skogen på stormkjøkkenet. Fastbrente ting syns jeg er enklest å fjerne ved koking, det meste løser seg før eller siden opp. Til vanlig vask bruker jeg kombinert svamp/skurebørste og litt zalo.

Sir Joseph koteka anbefales. 490 g med hette (i Large). Hette gjør liksom hele forskjellen når man raster.

er det Rotehodet, Susanne og Johnpd du tenkte på?

Mennesker på magen faller i 200-250 km/t, i sit kommer man typisk i 350, og verdensrekorden (stupende) er 551 om jeg ikke husker helt feil. Sykt tøft at den holdt følge med flyet (som sikkert fløy i 65 knop - 120 km/t)! Veldig kult dyr!