Bjørn-Even

Finvær på Store Knut unner jeg deg Øyvind, men husk solfaktor! vet ikke om jeg synes Søre Nål er den vanskeligste, Skarvflyløyfttinden SØ1 mener jeg er litt mer teknisk vanskelig. Jeg mener selv at det ikke er de klatretekniske utfordringene som alene skal avgjøre hvor vanskelig en fjelltopp er, jeg synes en kombinasjon av lang anmarsj/utilgjengelighet, krav til brede kunnskaper innen fjellsikkerhet(bre, klatring), krav til konsentrasjon over lang tid(bevege seg lenge i utsatt terreng) og at gode forhold er en forutsetning (for den allminnelige tinderangler). tatt disse faktorene i betraktning så er vel kanskje Sentraltind eller de nordre Maradalstindene de vanskeligste? selv har jeg ikke vært på noen av dem enda.

takk for turen og takk for en råbra rapport! været var så bra som jeg hadde håpet på, og den lille vinden vi noen ganger møtte på var bare deilig. Er jo nok av utfordringer på denne ryggen for de som er glade i å klyve. selv synes jeg at det ene svaet opp mot vestre leirungstind føltes litt eklere enn den ruta vi gikk opp på vesle K(nesten ut mot stupet), Nordryggen fra store K kan nesten bli for mye av det gode med klyving, men heldigvis er belønningen stor når man når bunnen av Midtre K, hammeren opp her er ren nytelse, en del bøttetak men alikevel relativt bratt og vedvarende klyving. Burchardts tind tviler jeg på at jeg noen gang kommer til å besøke igjen, maken til løs 2k-topp skal man lete lenge etter! eneste positive med denne toppen er at det er ganske morsom klatring(om enn noe løs) fra syd.

www.bre.no har fjellklatrekurs som foregår i Lom og Hurrungane, varer i en uke og har gitt meg enormt utbytte. en av de mest minne- og lære-rike ukene jeg hadde i sommerferien i 2009!

De fortjener uansett å bli skrevet om, de er fortsatt førstebestigere selv om de ikke kom ned i live.

ja så da er det greit at du skal være uhøflig tilbake? jeg aner litt barneskole-tendenser

Du kommenterer ikke noe positivt om rapporten idetheletatt, sier ikke takk for at 500fjell har tatt seg tid til å legge ut bilder og skrive om turen, det eneste du har skrevet er "og neste gang bruker du bånd", for meg virker dette som mangel på normal høflighet.

Selvfølgelig kan du påpeke det? hvis du leser en gang til ser du at jeg kommenterer måten du formulerer deg på.

oh, det var et fint landskap å dra på joggetur , jeg savner denne typen turer når jeg tenker meg om, mer gjestmildt og "hyggelig" en Jotunheimen på mange måter! Kommentaren til Babelfish er et kroneksempel på hvor surmaga man kan formulere seg jeg tviler på at sånne kommentarer oppmuntrer folk til å skrive turrapporter(som beriker fjellforum).

fin rapport! det er visst flere skarpklatrere her på fjellforum enn tidligere

Takk for en fin rapport, likte teksten godt! Den soloppgangen i Gjertvasskaret er noe jeg aldri kommer til å glemme, utsikten langs den slanke styggedalsryggen gjorde også inntrykk! P.S til dere som planlegger turer, så egner PM seg bedre

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=17502&start=0&postdays=0&postorder=asc&highlight= nei jeg synes ikke de er for store, var litt redd mtp slitasje ettersom de var helt nye men det gikk fint.

Hei, hvis du er ute etter en veldig slitesterk sko så må jeg anbefale deg disse fra La Sportiva: http://www.xxl.no/villmarksliv/klatring/klatresko/cliff-5-xs-grip-1044241 Disse skoene har jeg klatret med i et år og jeg er fortsatt storfornøyd:) de tåler mye herjing og jeg har gått fra Olavsbu til Fondsbu(ca 3-5 timer) med skoene på, jeg tar heller aldri av skoene når jeg klatrer lenge fordi de er så behagelige.

Fin rapport! du har tydeligvis greid å raske med deg en del fjelltopper allerede denne våren, ang Midtre Skarvflytind, er det sånn som jeg har trodd at det er litt utsatt klyving hele veien og et verre klatrepunkt? håper turværet blir bra fremover! hittil har det vært litt grått...

Takk for bildene dere har lagt ut håper morten legger ut bildet fra cruxet! Oyvindbr, du kommer deg sikkert opp til SØ1, eneste problemet på denne ryggen hvis man går letteste vei er den siste hammeren, som kan løses teknisk eller klatres via forskjellige ruter som ikke er altfor vanskelige. 500fjell: mestringsfølelsen som veltet over meg på toppen(og etter første taulengde) er fantastisk og ikke noe man kan kjøpe på flaske... hehe. Skjønner godt at dere var nervøse 1 taulengde, jeg synes ihvertfall at det er veldig ubehagelig å klatre etter at man har stått og fryst på standplass, man er liksom ikke gira!

Jeg husker jo at du hadde ganske mye klatring på den videoen du la ut fra øverste hammer. Bilder kommer(håper jeg), alle untatt meg hadde med kamera

det ser fantastisk ut! men noe grøssent på morgenen på søre skarvflytind.. den overnattingsplassen så ganske luftig ut også!

Alarmen på mobilen vekker meg og jeg ser at klokka er ti på 2 midt på natta, Ti minutter til jeg blir henta gitt. Ikke lenge etter har jeg dratt den trøtte kroppen min inn i Sondres bil og vi turer oppover E16 med musikk på. Det ble ikke no særlig søvn denne natta, untatt 2 timer utenfor huset til Morten. Klokka kvart over 7 våkner jeg og ser morten og sondre som begge har stått opp. Vi kjører innover Valdresflya og jeg trosser min fraværende matlyst tidlig på morgen med en real turmat, det er ganske digg med middag til frokost! Ved parkeringsplassen ved Leirungsdalen møter vi Busken og Askogvoll, her pakker vi sekker og jeg rekker å helle i meg en kopp kaffe før hele gjengen på 5 labber innover Leirungsdalen, Busken tar følge med oss inn til et stykke forbi ”tyskerplassen” der han alene skal bestige Munken. Vi andre har et annet fjell i sikte: den noe ukjente fjellryggen sør for Skarvflyløyfttinden der tre pf10 topper befinner seg. Jeg er ikke et samlermenneske og samler derfor ikke pf10 topper men Skarvflyløyfttinden SØ1 hadde jeg hørt mye spennende om, dessuten ser den jo så rå ut fra øst der den stikker opp som en fryktinngytende torn i skyggen av sin snillere storebror Skarvflyløyfttinden. Turen inn til foten av ryggen går ganske greit, men til tider et lite blodslit for de(jeg) som ikke er i så god form. Når vi kom over kneika ved Skarvflyløyftbreen måtte vi runde til venstre for en gigantisk bresprekk. Veien videre mot skarvflyløyftryggen var nå enkel og det kriblet i armer og bein etter å klatre på tørt fjell! Vi tok selvsagt turen oppom de to toppene SØ 2 og 3, SØ2 er svært spiss og det var ikke all verdens plass på toppen. Klatringen mot SØ1 Vi visste at det går en enklere rute til SØ1 via en snørenne lenger nord, men vi valgte å klatre førstebestigerruta(?) som går omtrent rett på ryggen fra skaret mellom SØ2 og SØ1. ruta var gradert til 4+, jeg er ikke veldig erfaren i klatring, så jeg kjente det kriblet noe voldsomt i magen da jeg så oppover diederet jeg skulle lede opp. Morten fortalte at cruxet lå øverst i diederet og at det omtrent ikke fantes tak der. Etter diederet lå klatringen på ca grad 2-3 men den var utsatt. Vi etablerte en standplass i bunnen av en renne, det var utsatt og ganske løst bare å komme seg til denne standplassen og jeg var redd for at psyken skulle svikte meg. ”sikring klar!” sier sondre, ”klatrer” svarer jeg og legger i vei. Første opptaket var opp en liten renne, jeg kom fort til bunnen av diederet der jeg fikk plassert en kamkile. Jeg klatret litt til langs diederet på helt greie fottak i venstresiden, de var i hvert fall greie nå da jeg hadde fått låne Sondres klatresko. Jeg satte flere sikringer og la merke til at den første kamkilen jeg hadde satt ikke tålte drag oppover, det gjorde ikke så mye nå da jeg hadde satt en del andre sikringer. Jeg klatret litt til og sto snart ved cruxet. Her fikk jeg satt en hex som satt som støpt, det var en deilig følelse! Fingrene begynte å bli litt kalde så jeg stakk i vottene mine og varmet dem litt. Jeg ble stående en liten stund for å få oversikt over alle fingertak og fottak, det var som morten sa svært lite håndtak, ved første øyekast var det faktisk ingen. Løsningen ble da å plassere beina veldig høyt for så å strekke seg opp og prøve å grippe etter en formasjon som så ut til å være mulig å få et par fingre nedi. Godt hjulpet av oppmuntrende ord fra alle tre som sto i bunn gikk det! Fingrene fant det lille taket og etter litt kaving var jeg på ”trygg grunn” med et stort smil om munnen! jeg befant meg nå på et galleri, galleriet var fra 0,5 til 2 meter bredt men snø, vann og grus gjorde at jeg ble nødt til å sette en mellomforankring før jeg fikk kommet meg til toppen av galleriet der jeg satte standplass. Først ut var Askogvoll, han klatret på midten av tauet og måtte klipse sikringene inn på sin etterfølgende tauende for å unngå pendel når Sondre skulle klatre. Askogvoll hadde med seg en sekk som ikke var noen fordel da han nærmet seg cruxet. Plutselig kjente jeg at tauet strammet seg veldig hardt og jeg ble dratt mot sentralløkka på standplassen. Der hang Alex i stramt tau, en skremmende opplevelse men det gir en liten trygghet å se at standplassen faktisk holder! Hehe… dette fallet stoppet i Alex og han kom seg opp, dog med ganske blodige hender. Sondre kom seg også opp og han hadde ikke på seg klatresko så det må ha vært en utfordring. Neste taulengde gikk Sondre. Han måtte først snike seg forbi et svært luftig hjørne. På baksiden av hjørnet fant han det smartest å ta på seg stegjern. Foran seg hadde han nemlig en snørenne. Sikringsmulighetene var få, men han kom seg også opp, å klatre i fjell med dårlige sikringsmuligheter er lite koslig. Askogvoll og jeg fulgte etter på topptau og det var deilig å komme opp der jeg kunne ta av meg de forferdelig trange klatreskoene. Morten som hadde tatt turen opp snørenna/omgåelsen av 4+ diederet fant det best å snu pga dårlig tid, han ble hentet av Julia ved bilen etterpå. Resten av ryggen var stort sett klyving, men denne klyvingen var ganske utsatt, man skulle helst ikke falle her da det ville resultert i et fint svev utfor det svære øststupet. Vi kom oss opp og ble til slutt stoppet av noe som måtte være den siste hammeren. Jeg kjente igjen klatrepartiet i østsiden fra noen bilder. I vest så det ut som det gikk et galleri, og rett frem var det et svært bratt men samtidig veldig kort klatreparti. Sondre prøvde litt forskjellige ruter men endte opp med å sette en kamkile i en sprekk litt til venstre på hammeren og brukte denne som sikring og teknisk hjelpemiddel. Etter å ha fått opp både meg og Alex var seieren et faktum, toppen var nådd! Jeg tror vi alle sammen var svært lykkelige over å ha nådd toppen, spesielt tatt i betrakting at vi nærmest hadde gitt opp pga dårlig tid(bommen ved Valdresflya). Etter et toppbilde ved mortens varde tok vi en kjapp rappell ned hammeren og så rasket vi oss ned ryggen og snørenna. Så var det bare å pakke sekken, spenne skiene og sette utfor. jeg har ikke ord for å beskrive mitt hat mot nedkjøringer på skare med mine elendige skiferdigheter, jeg kan bare si at det ble en del banning… Returen gjennom Leirungsdalen føltes noe lang, men da vet man at pizzaen på Beito smaker ekstra godt! Takk for en uforglemmelig tur med hyggelig turfølge!

Dere får ikke lov til å dra på flere sånne turer og la meg sitte på skolen og kjede meg. Jeg blir så missunnelig og gira av å lese at jeg tror jeg sprekker. faen!! så rått! ah...

jeg ser frem til rapportene! håper du får bra vær

håper virkelig ikke han får det som han vil! Finnemarka er sammen med krokskogen noe av det fineste av natur vi har nærliggende Drammen og Oslo og heldigvis er det så lite stier at de fleste av søndagsturgåerne ender opp med vestmarka. Folk oppsøker naturen og f.eks hytta for rekreasjon og for en pause fra det urbane livet, men det skal helst være tydelig merket sti, gjerne en varm hytte med innedo, tv og annen luksus. Det beste fra bylivet + det beste fra friluftslivet er det nye "friluftslivet", pose-og-sekk-friluftsliv!

ser ut som en fantastisk tur teltbildet ditt fremkaller gode minner hos meg, fra den gangen jeg sov i telt like ved breistølen og våknet opp til verdens mest fantastiske vær! snøen på bildene dine var veldig fristende, MÅ KOMME MEG PÅ TUR NÅ!

hei, skarvflytindene om vintern skulle vel gå ann. men det er ganske bratt snø opp til midtre skarvflytind og det jeg synes å huske at det var ganske ekkelt på snøen i østsiden.(her burde vel rasfaren vurderes) ellers er det en nokså lettgått rygg og klart mye enklere annmarsj nå da du kan bruke ski.

stegjern brukes mest når det er veldig hard snø. I løs snø er det ikke så mye vits. Isøksa bruker jeg overalt hvor det er så bratt at hvis en av beina mine skulle glippe så henger jeg igjenn i isøksa, altså: du stikker isøks-skaftet et stykke ned i snøen flytter deg fremover tar isøksen med deg og stikker den ned igjen for så å flytte deg fremover igjen, eller så kan du satse på å kjøre isøksa i snøen når du faller, dette tar kortere tid. hvordan du bruker isøks og stegjern må man finne ut på egen hånd, men nå fikk du vite hvordan jeg bruker det hvis det er til no hjelp.

har ikke vært på gjertvasstind men jeg har hørt at det skal være en litt ekkel snøbakke siste stykket til toppen. jeg har vært i en del bratte snøbakker både med og uten stegjern og isøks. jeg tror du greier å bestige gjertvasstind på en forsvarlig måte hvis du har med deg isøks og stegjern(samt kunnskap om å bruke utstyret) og en eller helst to turkamerater(gjerne erfarne), fordi hvis en skulle skade seg kan en gå etter hjelp mens en blir igjen med den skadede. jeg håper du prøver å gjennomføre denne turen, jeg tror du kommer til å få en helt herlig opplevelse hvis været er bra!

Jeg setter stor pris på arbeidet til morten(fikk faktisk bibelen til jul:), men jeg synes noe av magien med fjelltoppene forsvinner hvis man skal registrere og navnsette alle. Det er jo nettop det å skue utover det imponerende, mystiske og ikke minst "ukjente" som får det til å krible i magen min. det høres forøvrig ut som et ambisiøst prosjekt, tar sikkert en god stund med mindre man ansetter Mayhassen eller 500fjell.