Busken

Der dere kom inn på stien fra Bjørnhollia skrår det et T-merket tråkk opp til høyre i retning Høgronden. Tror det står en varde i krysset og dette er ikke langt fra der dere tok det fine bildet. Dere hadde rukket opp dit siden dere hadde spart en times gange på den flate stien innover Langglupdalen. Forøvring syns jeg graspartiet på høyre side av Veslekollhøi rett før krysset knakende fint. Verdens beste teltplass? Med utgangspunkt der har dere to fine dagsturer til Høgronden, Midtrondene og Digerronden èn dag og Slottet den andre dagen på neste tur!

Takk for raske svar! Er det de to nordre Veotindane man ser bak personen på det siste bildet? Og moreneryggen mellom Store Veotind og Nordre Styggebrehøtind (heter den det) som krysser breen?

Litt av noen turer dere tar i drittværet! Jeg syntes det holdt i massevis med Spiterhø den dagen. Fikk dere noe inntrykk av hvor langt det er å rapellere ned fra Store Veotind og mot de to nordre? Vil dette være raskere enn å gå breen? Var breen snødekt da dere var der?

Enig med Atomsilda og flere i at det er viktig med noen gode intervalløkter siste 1-2 måneder før rittet. Har syklet 10 ganger og mener jeg ser en klar sammenheng mellom følelsen av "sprut i beina" i forkant og sluttresultat. Mye av grunnlaget kan legges på fotturer i fjellet men det spesifikke tråkket må legges på hardøkter på sykkel. I år har jeg syklet mer enn noensinne fram til St. Hans og syklet Lillehammer-Oslo med ok resultat. Fikk dessverre ikke fulgt opp med nok hardøkter, ei heller nok fatburning i fjellet pga stusselige værmedlinger. Dermed ble resultatet høy kroppsvekt og lite sprut i beina. Mistet startpulja etter første bakken fra Rena og måtte ta hele vindstøyten til Skramstad alene. Resultatet ble den desidert dårligst tiden noensinne. I fjor hadde jeg god sprut i beina fram til helgen før birken da jeg gikk tre gode dagsturer i Jotunheimen og følte at dette ødela fresen i lårene selv om det nok tok av et par kg spekk. Konklusjon: er grunnformen i orden, så sats på mye bakkedrag de siste ukene.

Det er nok raskest å gå fra Rondvassbu, men husk at du da skal gå 7-8 km på grusvei først. Sykkel anbefales! En annen finn variant er å gå fra Straumbu rett nord for Arnasjøen. Da kommer du inn på stien fra Bjørhollia etter ca 1,5 time. Mye fin sti og lite folk. God tur!

De på de første 70-80 toppene tok jeg alltid bilde av varden med eller uten mennesker ved siden av, men etter å ha arkivert en del intetsigende bilder av steinhauger i tåke er ikke dette lenger påkrevet. Første topp på dagsturen belønnes med en sjokoladebit og et nuss av dama.

Takk for raskt svar, Gringo. Høres ut som det frister mer med rapell ned eggen enn å gå ned den løse ura siden turkomoisene mine er mer glade i luft enn i løs stein. Ser an dette når vi kommer sørfra på vei opp i skaret mellom Langedaltinden og Mesmogtind. Det ryktes jo at det er mye snø i fjellet i år så da kan det jo være at mye av den løse ura er snødekt og stabil. Noen som vet om man trenger mer enn ett tau ned eggen?

Hei! Hva er raskeste vei fra Mesmogtind til Kvitskardstinden? Har forstått det slik at man kan velge mellom å gå nede i løs bratt li til høyre og å ta seg ned eggen. Å velge eggen krever vel rapellering? Hvor mange taulengder?

Det har jo blitt avgjort at veien til Snøheim skal rives. Hvor lang er denne veien? Når starter rivingen?

Skulle vært interessant å vite hvor mange det er snakk om, ja. Tror ikke det er mange. Kan ikke tro at det finnes noen slik oversikt for det vil jo være umulig å kontrollere at vedkommende har vært der man sier at man har vært. Ellers ville jo dette nettstedet være det perfekte sted å opprette en liste. Har du vært på alle?

Jeg er så heldig å ha både dame og kompiser som er ivrige på å gå både langt å høyt så de fleste turene går sammen med andre. De få gangene jeg går alene og været og opplevelsene er fine får jeg alltid følelsen av at: "dette skulle de andre ha sett!" og tar bilder av ALT for å dokumentere. Når man forteller om drømmeturen etterpå får man gjerne som svar at "ja, det var sikkert fint". Gjerne litt uengasjert. Bare de som går mye i fjellet klarer å forestille seg hvor stor opplevelsen var. Når jeg går alene velger jeg alltid litt sikrere ruter enn når vi er flere. Må innrømme at jeg føler meg litt sær når jeg stamper i snø til knærne eller vakler oppover løse steinurer alene for å nå en topp som tar hele dagen å bestige, men det er ofte disse turene man husker best. Jeg opplever også at det er disse turene hvor man går lengst på kortest tid fordi det blir mye mindre pauser.

Hvis du vil unngå taubruk men likevel få en forsmak på ryggtraverser er Urdadalsryggen en fin start. Utgangspunkt Leirvassbu eller Spiterstulen.

Vi fikk tak i en snill bonde med traktor og henger og ble kjørt fra bussholdeplassen og så langt bonden mente det var forsvarlig å kjøre traktor og henger fullastet med fjellturister. Dette er noen år siden og jeg vet ikke om hverken traktoren eller bonden er i drift nå. Mener å huske at vi brukte ca en time fra enden av traktorveien til Vetledalsseter.

Jeg har en polar S710 med et hav av funksjoner inkl høydemåler. Høydemåleren baserer seg såvidt jeg har fortsått på lufttrykk og jeg opplever stadig av den avviker ganske mye i høydevisningene ved ustabilt vær. Rekorden er 80 m avvik på en bombesikker høydeforskjell på 900m utfra kartet. I stabilt vær treffer den imidlertid 2000m-toppene med under 10m margin. Er man avhengig av nøyaktig høydemåling er vel en GPS-basert sak bedre, men som andre nevner her blir det muligens litt banning med tanke på batterikapasitet.

En ting som er essensielt er at skiene må være tørre når fellene legges på og at også fellene er tørre. Ta dem inn i varmen og tørk dem mellom hver dagstur. Hvis du har mulighet bør du ta skiene inn og legge på fellene inne når ski og feller har romtemperatur. Vent til dugget har tørket fra skiene hvis du tar dem inn fra kulda. Dette er selvsagt bare mulig på de turene hvor du vet at du skal begynne å gå i motbakke fra start. Hvis du har feller uten feste bak på skiene er et par runder med sportstape rundt den bakerste enden gunstig for å unngå at hjørene på fellene løsner. Hvis du har feller med feste bak og gummifeste foran og fjellski med spenn bør du passe på at du tilpasser fellene slik at de ikke trenger å dras på for stramt for da vil fellene tendere til å slippe taket rett og slett fordi skia spenner seg bort fra fellen. Hvis du går på steder der det er hardt og brattere enn fellene takler slik at du må gå sideveis, vær påpasselig slik at du ikke glir for mye på skrå da dette har en tendens til å slite av fellene. Spørsmål: hva er entallsformen av feller? Ei felle eller en fell?

Tips: På toppen av Semmeltind har en eller annen tålmodig person ryddet en firkantet overnattingsplass og lagt steinene rundt som ly for vind. Bunnen er jevn og selv den mest kravstore prinsesse kan ligge behagelig der med liggeunderlaget sitt og nyte utsikten.

Hei! Har noen av dere erfarne noen meninger om hvordan det er å gå fra Vestre Glittertindsoksle og rett ned på vestre del av Grotbrean, deretter bort til de to sørligste toppunktene på Trollsteineggje og deretter bort på Austre Glittertindsoksle. Krav til taubruk nå på våren?. Bratt ned fra Vestre Glittertindsoksle?

Stort sett alt i Øst-Jotunheimen er delvis avblåst slik at man kan velge mellom å gå på ski eller på bena med enkelte trugepartier. I slutten av påsken kunne man stort sett gå på bena overalt fordi det var fast og fin snø og holder det seg på minussiden vil nok dette fortsatt være greit. Kan anbefale rekka fra Austnubben-Nautgardsoklse eller deler av denne. Kvitingskjølen har også lange avblåste partier.

Takk for raske svar. Vi gikk fra Brimi 1. påskedag og tok de to østligste toppene. Nøyde oss med disse siden det var temmelig friskt og null sikt over ca 1900 moh. Nok en påminelse om at kompasset er obligatorisk i sekken... Vesttoppen står derfor urørt og det virker greit å plukke den på en relativt kort tur fra Soleggen. Det var temmelig avblåst på den laaange slake stigningen før vi krysset bekken oppunder den største toppen. Mulig at det la seg noe mer på østsiden under snøfallet natt til 2. dag påske.

Hei! Er det noen som har gått Veste Kvitingskjølen fra vest i det siste? Bra med snø? Noen som vet hvor langt man kan kjøre veien oppover mot Soleil vinterstid?

Hei! Vi gikk Hindsæter-Austnubben-Stornubben-Austre Nautgardstind-Hindsæter 2. påskedag. Natta mellom 1. og 2. påskedag kom det 3-4 cm snø som gav fine forhold oppa den harde skaren. I lesiden (østsiden) la det seg 10-20 cm vindtransportert snø som var puddermyk. Hvis det blåser kuling der nå vil nok det ha hardnet noe til. I løpet av hele turen bar vi skiene over stein kun noen få minutter og hele den lange flata før selve topprekken var farbar på ski. Jeg har inntrykk av at det er mer snø enn vanlig i dette området. Jeg gikk samme tur helgen før påsken i fjor og da satt skiene fastspent på sekken i flere timer over hele topprekka og det var lange strekninger i lia mot Hindseter hvis vi måtte bære. God tur!

Er det noen som har funnet et kløfritt alternativ til den stinkende superen? Da snakker jeg om kløfritt også ved skikkelig svettede fysisk aktivitet.

Hvis du går fra hytte til hytte bør du vel vurdere å spandere på en trøye for hver dag eller vaske dagens slik at du har en ren til hver dag. Selv i fjellheimen er ikke dette klysete. Går man derimot Josten på langs eller andre turer hvor vekt og plass i sekken er et stort tema ser jeg problemstillingen. I så måte kan grevlingen knyttes i ermet i en teltbardun og den verste bouqueten få lov til å blåse av gårde. Når det gjelder bavac er jeg veldig fornøyd med boxeren! Mindre røvsvett! Trøya lukter ille som andre trøyer men jeg har ingen som er årets modell. Hva er forskjellen? Når det gjelder duft av død gnu i joggesko kan det hjelpe å blande eddik og vann og dusje dette i skoene med en sprayflaske. Det beste er imidlertid å være slavisk nøye med å ta ut sålene og tørke skoene før stanken rekker å komme.

Takk for raske svar. Hindsæter skryter av 150 cm snø så forhåpningene er store. Helgen før påske i fjor gikk vi Hindsæter-Austnubben-Stornubben-Austre Nautgardstind-Hindsæter. Dessverre med skiene på sekken hele tiden vi var over 2000 m pga lite snø. Håper på bedre forhold nå. Planlegger å gå Kvitingskjølen fra Brimi Fjellstuggu siden vi skal overnatte i det området. Er nedkjøringen fra Nautgardstind til Russdalen jevn og bratt nok til at det er verdt å vurdere snowboard og truger?