RAS

Dette skulle de nok ha holdt seg til, om de skal fremstå som seriøse. Å sige nået så generelt om ski og person er ikke mulig, uansett vil det aldri være lengden på folk som er avgjørende, men vekten på de, og så resten av "flere faktorer". Jeg tror aldri jeg er kommet frem til en ski som er "kortere end personen", med mindre det er en nybegynner i en lang men lett kropp. Eller det er bakkeski. Skulle jeg komme med en "regel" som det, da ville jeg sige aldri kortere end personen, dersom det er samme ski en skal bruke hele sesongen - og en da faktisk er på ski hele sesongen og ikke bare på vårsnø etter førefall... Den skien du linker til har slikt jeg husker en lang og relativ myk rocker uten at den kommer så vanvittig høgt over bakken - den er trulig ganske sving villig. Relativ stiv bakski, som gjør det enklere å sladde ut fart, samt holder kanten bra gjennom svinget, om underlaget er av den mer faste art. Den har også relativ lite svingradius - altså er den lett svingt når en skal nytte kantgrepet til å svinge på fast underlag. Men det er jo bare litt info om skien, det må da settes sammen med personen. En tung person kan trenge en stivere ski, eller evt. en lenger versjon. Men det er også en forenkling, for der er forskjell på om det er 110kg lår-muskler eller en sofakropp 110kg. De to trenger ulike ski. Så kommer stilen og teknikken også inn. En lang ski vil være vanskeligere at initierer svinget med for en begynner eller en person med dårlig/uhensiktsmessig teknikk, samtidig vil en kort ski være vanskeligere å holde stabil i fart eller få dynamikk og flyt i vanskelig og løs snø. En sofakropp som liker og søker fart, vil trenge en annen eller lenger ski end samme kropp som ikke søker samme fart. Kanskje, men en kort ski hjelper ikke nødvendigvis, når det er teknikken som er problemet. Det blir litt som å kjøpe en liten kjapp Ferrari fordi de er en dårlig bilist på dårlige og humpete vestlandsveier 🤣 Folk som er dårlige teknisk på ski, ja selv folk som er relativt erfarne men uten teknisk trening står i 98% av tilfellene i bakvekt. Da mobiliseres hele kroppen om en skal svinge skia og skiene blir vridd rundt med stor energi uten at de kjører svingen - i beinene med start i foten, enkelt sagt. I bakken hos det lokale alpinsenter vil en kort ski gjøre det enklere å få skien rundt når en henger bak i skoen (det samme på fast og fin vårsnø), det koster mye energi men det virker på en måte. Bakken er hard, og skien stabil i den forstand at den blir liggende oppe på bakken. I vanlig vinter snø uten for alpinsenteret er ikke underlaget alltid hardt eller forutsigbart som i en preppet trasse. En kort ski betyr også kort bakski og kort fremski. Legger du deg bak på skia, i vekslende føre eller løssnø har du enda vanskeligere ved å få initiert svinget - fordi du i enda større grad aldri kommer ut da den "gamle svingen". Skien synker ned i snøen og bakvekten gjør at den ikke er "plan" men skrå oppover - hvilket da jrever enda mer energi for å tvinge den rundt. Men samtidig kan ikke du heller gå for langt frem (hvilken en til en vis grad må til om en skal kjører "korrekt"), da du har en kort fremski som kjapt vil søke ned i snøen om ikke vekta på person, lengde og egenskaper til skien passer. Det er ikke nok å tenke på hvor mye kvadrat med flate en har for å få ( og finne) flyt, fordelingen i lengden er og viktig... Men altså, jeg kjenner ikke han som skal ha skia, det er godt mulig at den passer bra! Det kan og vær den ikke passer, men han kommer til å få masser av skiglæde likevel, da er det vel også bra på sin vis. Det å matche ski og personer, er dessverre ikke så enkelt som nettbutikker (eller butikker uten fagfolk) vil ha det til. Ikke om en vil ramme plett. Jeg selger ikke selv ski i butikk mer, men veileder ofte gjestene mine. Jeg bruker da ganske mye tid på snakke med de om ski-kjøringen deres, turene de har vert på, bakgrunnen, løst og fast slikt jeg kan bli kjent med de - det blir ganske mye mer end én kaffikopp innen jeg begynner å ta i skiene og komme med en konkret anbefaling. (Aller helst har jeg vert på tur med de noen dager innen jeg kommer med anbefaling) Det er ikke en sammenligning som nødvendigvis er til nytte, men med meg som eksempel. Jeg stikker selv nesten 180cm opp i terrenget (178cm) og er vel et sted mellom 75-80kg. Jeg har hatt 100-200 dager på ski i året siste 18-20 årene, med en overvekt av alpine skiturer siste 10ish årene. Jeg er relativt flink på ski, jeg er profesjonell guide og er internasjonalt sertifisert skilærer, og har siden 90 tallet drevet innen salg og service i vintersegmentet, nået jeg også er fagutdannet innen. Jeg trur bare jeg har hatt ski mellom 185cm og 190cm de siste mange årene. Jeg har dessverre relativt mye ski stående... Etter vert er jeg sluttet med å jakte på fart - det er jo livsfarlig. Da velger jeg en ski med relativ stiv bak- og midtski, litt mykere fremski men særlig ønsker jeg en myk fremski/tupp og rocker som reiser seg de første 2/5ish fra tuppen mot frembindingen. Jeg ønsker også at skien skal være torsjonsstiv og lettsvingt (mindre sving radius). Jeg velger dette da "ulempen" (stabilitet i fart) ikke er et alvorlig problem for meg - men jeg velger ikke en kortere "fart-ski" da det vil medfører langt flere "utfordringer" end bare mindre fartstabil. Ikke at det jeg velger, kan brukes til nået for kompisen din, jeg prøver bare å illustrerer litt av de "faktorer" som spiller inn på valg av ski. Gir det mening?

Eg bruker gjerne xgeo.no og/eller NVE sine kart, har en del bonus info som kan være kjekt å ha, samt norgeibilder.no om jeg skal sjekke om et vann er bre- eller ferskvann, eller «seneste» status på breene. Men bruker da ikke detaljert-planlegging med å tegne inn ruter og slikt, «stien blir til» etterhvert som eg ser terrenget live.

Den hetter vipec og er bra! Men det var en nået kort ski til en på 80kg?

90-100mm er i mine øyne en god ski, om man bare vil ha en ski, og rent faktiskn er på ski fra «oktober til juli». Har den også en fornuftig rocker, og grei innsving takler den 98% av alle dager. Min « to go» ski har været 95/96mm de siste årene når jeg har reist ut av Sogn Men uansett skien, kommer den aldri til å prestere bedre end personen som har klikket i bindingen. En god skiløper kan kjøre alle ski i alt føre, mens en mindre god skiløper kan nogen gang hente hjelp av utstyret i vanskelig føre. Trur mange nybegynnere (og erfarne) hadde fått mer ut av skiturene sine, om en hadde spandert like mye som en bruker på utstyr på timer med en sertifisert skilærer... For 25 år siden var mine hotdog «offpiste ski» 78mm under foten... Rundt årtusenskiftet ble det virkelig extrem med 90mm - med det var bare til «powder» dagene😆😆

Det virker til det eneste fag, du har øyne for er biologien, sagen er nok en anelse mer komplisert end hvor mange som bli smittet på landsbasis, eller hvor hurtig den smitter. Så langt jeg har hørt, har alle de som har uttalt seg om at der ikke er en bio-faglig grunn til tiltakene, samtidig påpekt at der er andre forhold som de ikke tar hensyn til i sine anbefalinger, da det ligger uten for deres faglighet. Fagligheten med forankring i det lokale helsevesen ser nok annerledes på dette. På tross av store konsekvenser for lokalt næringsliv og økonomi, så er ikke det den lokale turistnæring eller butikkbransje som klager på hytteforbudet - eller for den saks skyld, at vi er en hel bransje som i praksis har blitt fratatt levebrødet uten at vi har fått et forbud mot å drive. Da er disse "mange" som hytteforbudet er til hinder for - og som klager over det - begrenset til en gruppering blant hytteeierne, som må blive på den adresse/den kommune de har valg å busette seg på/i. OG så må vi ikke glemme at mange hyttefolk ikke ser et større problem i dette. Bare så "hyttefolk" ikke blir en stigmatisering av alle de som har en hytte. Jeg synes myndighetene har vert ganske åpne om at en ønsker minst mulig geografisk spredning. Anbefalingen om å kutte ut unødvendige innlandsreiser, og holde seg heime med minst mulig nærkontakt med så få som mulig, har vert der de siste 3-4 vekene. Og selvfølgelig er der også mest trykk på sykehusene i byene, det er jo der flest folk er (de får jo ikke reise på hytta), og dessuten har ikke vi som bur på bygda et sykehus med akuttmottak - de er lukket (akuttmottaket ihvertfall) og pasienter flyttes til byene. Men der blir utført ganske mye helsefagarbeide før en lander på sykehuset med virus, og der er ganske mye helsearbeide som må utføres uavhengig av virus - det er jo denne beredskapen man er redd for å miste om byfolk på liv og død må på hytta. Jeg trur ikke myndighetene, sentrale som lokale, har noen gevinst av eller motivasjon for å holde samfunnet i denne reduserte tilstand lengre end det som er absolutt nødvendig. Samtidig er jeg helt sikker på at de har et vesentlig bedre tverrfaglig bakgrunnsteppe for å ta sine beslutninger end vi her på fjellforum har. Likevel er det trulig ikke en enkel sag å ta disse beslutninger - jeg er i hvert fall glad for det ikke er meg. Det er fint å diskuterer tiltak som blir gjort, men nu har vist jeg vert så mange ganger rundt grøten, og poenget levert, at det er nok her fra Tid til en skitur, er jo nok en eller annen hytteturist som lurer seg til fjells i påsken å må hentes ut, så eg må vel holde meg i form...

Fravær av lojalitet og tillit var vel det som førte til at hytteforbudet måtte innføres. Hadde "folk" vist lojalitet og tillit til utspillene fra myndighetene i form av anbefalinger og anmodninger, da hadde det ikke vert nødvendig med et forbud. Statistikken forteller vel at befolkningstettheten og spredningsgraden av smitten følger hverandre. Da er det og sannsynlig at man vil øke smitte på "bygda", dersom byfolket forflytter seg til hyttene sine på "bygda". Smittespredningen i antall eller % ville kanskje ikke ha vert annerledes, men helsevesenet i byen er dimensjonert til å håndterer "mange folk" - det er det ikke på bygda. Årevis med sentralisering gjør at mange av oss reelt lever med et helsevesen som knapt kan håndterer hverdags situasjonen på en tilfredsstillende måte. No synes det jo nettopp at de drastiske tiltak kanskje virker, men det betyr jo ikke at "krisen" er slut, at vi har kontroll på viruset og tiltakene er unødvendige og vi kan lat som om COVID-19 ikke eksisterer. Ikke før vi har en vaksine er vi "tilbake til det gamle". Uansett er jo ikke hytteforbudet samfunnets mest presserende tiltak å få oppløsning i. Skoler og arbeidsplasser er i min verden mer viktig for å få driften av AS Norge igang igjen. Da kan det fortsatt være taktisk, at folk fortsatt holder seg geografisk i ro (slikt myndighetene har anbefalt siden 12. mars), slik evt. smitte oppblomstring raskt og effektivt kan bli håndtert av et helsevesen som er dimensjonert til dette.

Hørt d. 12. Mars i en familie nær deg: "Det er bare en anbefaling/kraftig henstilling fra helsedirektoratet og andre myndigheter! Det står ikke i nået lovverk det det er forbudt. Kom! Vi reiser på hytta - der er et hav av gode grunner til å gjøre det!"

Men det er jo 25 år gamle tall... Kunne være interessant å se hva de siger idag - er vi blitt bedre på arbeidsplassen med moderne HMS? Største forskjell på ulykker i naturen og hjemme (eller på den tradisjonelle arbeidsplassen), er nok at apparatet og resurs mengden er større. Skader du deg i hjemmet kan du ofte selv arrangerer transport, evt kan ambulansen kjører til døren eller i verste fall kan luftambulansen lande i nærheten for oss på bygda... Personellet er der, og disse personer er vel i liten grad involvert direkte i håndtering/behandlingen av Covid19 pasienter (med unntak av Nord Norge hvor myndighetene har fjernet store dele av det lokale helsetilbudet og sentraliseringen medfører timelange pasient-transporter...). Det er kanskje samme luftambulanse som henter deg i fjellet, men i tillegg er gjerne ambulanse sendt til nærmeste innfallsport sammen med Røde Kors og evt. andre redningsaktører. Blir der nok aktører i spill blir også politiet involvert for å lede aksjonen. Bruker du en slik «privat nødpeilesender» som spott o.l. blir gjerne aksjonen enda større, for da kjenner jo ikke HRS til alvorlighetsgraden. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg med lokal RKH eller NARG har stått på en parkeringsplass å sett Luftambulanse eller 330 løse oppdraget for så å reise hjem igjen. Blir fort 15-20 personer i spill, som pasienten i fjellet aldri ser. Det er vel denne type resursbruk myndighetene ønsker å unngå i denne tiden. Da betyr det ikke så mye om du er 3km eller 30km fra bilvei. Tur efter evne, og tur med overskudd - kanskje 20% mer overskudd end til vanlig, og med mobildekning hvis du likevel skulle være uheldig 😁

Meg bekjent er der bare en produsent som levere dette. Flagge funksjon er en fin ting, men i praksis for «vanlige» folk, er det urealistisk at tro man skal flagge. Man finner den første og graver personen opp. Derefter finner man den anden - som da dessverre også har dårlige odds for overlevelse. Organiserte redningsmannskaper kan ha mer brug for den funksjon, da har man resurser nok til at grave mer en plass samtidig. Derfor er det viktig med gode ferdselsrutiner og bare eksponerer en og en

Ja alle Sende/mottakere sender på samme frekvens. 3 antenner har stortsett alle idag, om du velger det ene eller det andet som «ikke proff» betyder ikke det store. Det er viktigere at du træner med den du ender opp med og bliver god på den. Nei, recco og sende/mottaker snakker ikke sammen.

Jeg bor der hvor jeg gjerne vil... Da jeg skulle bli fastboende i dette land var der 3 muligheter som har alt for meg, Indre Sogn, Norfjord/Stryn eller Romsdalen.

limflatene sammen, det har fungert de siste 20 årene uten problem

Jeg har «stretcher» på fjellskiene, enkelt det. På mine alpine turski har jeg dårlig erfaring uten bakfeste, men det er da i kombinasjon med å ta fellene av og på flere gange lia dagen. Blir fort litt snø og is i fellelimen, og da sliter jeg med å få de til å bli sittende.

https://www.pomoca.com/find-your-skin https://www.pomoca.com/accessories/z-hook-for-click-lock

Pomoca som produserer feller til K2 (og ganske mange andre), og du kan kjøpe «K2 feste» til alle pomoca feller med «bøyle» feste fremme.

Mangler et felt med «annet»...

Jyamchang Bothe IVBV/UIAGM GUIDE, https://www.highhimalayan.com. Arbeider som Tshering (post over) i Jostedalen om sommeren. Solid og kompetent.

Hvis den er CE merket med EN 12275 er den godkjent til klatring. https://ce-marking.help/directive/personal-protective-equipment/standard/3679/en-122752013#

Haukeli og Setesdalsheierne

https://www.varsom.no/isvarsling

Jeg snur flasken nåe jeg bruker XGK'en (av gammel vane), da er slangen med "inntaket" øverst i flasken og etter vert dør flammen nesten ut (da der ikke er flytende bensin her og det bare er gasser som går i slangen til brenneren). Når den begynner å puffe, stenger jeg ventilen og flammen er forsvinner relativt raskt. Men 5-10 min høres ut som mye, uten at jeg har tatt tiden selv og har nået å sammenligne med - trur også jeg hadde sjekket pakningene(o-ringer).

Gas er jo ikke bare gas. Må se hva typer gas, og mengde som er i boksen. Primus sin vintergas har jeg brukt med MSR Reactor på flere vinterturer hvor vekt hat vert avgjørende og det fungerer fint til snøsmelting o.l.

Men nu snakker vi jo ikke USA. Den europeiske brunbjørnen er ikke den samme som den Nordamerikanske brunbjørn eller en asiatiske for den del, og regnes som mer "fredelig". "Når det gjelder aggresjon, viser forskning at det er distinkte forskjeller mellom artene. For eksempel regnes amerikanske brunbjørner å være mer aggressive enn europeiske. Likevel skal man aldri gå mellom ei binne med unger, uansett art. Brunbjørnen kan også forsvare byttet sitt for andre rovpattedyr, som rev, ulv og jerv. Det er også registrert distinkte forskjeller i atferd mellom europeiske og asiatiske brunbjørner, der en rekke populasjoner av sistnevnte ofte viser langt større aggresjon mot mennesker enn europeiske bjørner. Noen forskere hevder at dette i mange tilfeller kan skyldes lokale forhold, som økt befolkningstetthet og større press på de habitater der disse bjørnene trives. Det er imidlertid klart at dette ikke kan forklare alle forskjellene som finnes. ... Skandinavisk brunbjørn regnes ikke som spesielt aggressiv. Den kan ta bufe og rein, men stikker som regel av når den får ferten av mennesker. Det er sju kjente tilfeller i Skandinavia i løpet av de siste 20 årene der mennesker har blitt skadet av bjørn, hvorav fem fra Sverige der bjørnen var skadeskutt." (wiki fik skrive det siste) Ergerlig at du har tatt "bjørne-frykt" med hjem fra Amerika, og ikke klare å se de vesentlige forskjeller mellom forholdene her og der. Jeg tror dessverre ikke, du skal regne med å få tillatelse til bjørnespray, fordi de er redd bjørn på fastlands Norge. Håper du finner en annen måte å bekjempe din irrasjonell frykt for bjørn, og kommer til å føle deg trygg i norsk natur.

Takk for svar, Falketind 68 er vel den som hedder Rabb 68 no? Jeg er på leit etter nye fjellski til nordiske skiturer, og likte Falketind 62 pga. det jeg trur er god bæreevne og "oppdrift" med den store forski. Men er litt redd for "borteoveregenskapene", kantgrep på hardtføre, smørelomme osv. Ski til alpine skiturer og topper har jeg nok av

Overskriften siger det meste, noen der ute som har erfaring med de to nevnte ski?