OleG

Drønn i snøen, hvis det var det det var, er et tegn på at et svakt lag i snøen kollapser når du går på det. Dette er ikke avhenging av terrenget heller eller er bratt. Men hvis svake lag kollapser og det samtidig er bratt er faren stor for at det ikke bare blir lyd med også skred. Jeg forbinder denne lyden mest med skiturer ved hytta i Alvdal nord i Hedemark. Der er det ikke spesielt mye nedbør, men det kan være lange perioder med kaldt vær, noe som kan føre til rennsnø som kan gi svake lag. Da kan det jo passe bra at man kan nå de fleste topper der uten å gå i brattere terreng enn 20*.

Enig i det. Men jeg må innrømme at jeg har lagt ut på flere 'tåketurer' etter at GPS-en kom. Da har vi også hatt flere GPS-er i turfølget og fulgt med på kartet underveis.

Det er tydelig at det er lurt å teste GPS-en før man legger ut en på tur der man kan være avhengig av den. Litt skremmede hvis man må kjøre en SW-oppgradering midt på vidda... Dessuten, når det er lenge siden den har vært i bruk vil den normalt bruke lenger tid på å finne posisjon en hvis den har vært nylig i bruk. Og det er jo greit å slippe ekstra venting når man har gått seg bort. En venn av meg mistet GPS-en 1 meter ned på en stein på tur. Etter dette fant den ingen satellitter lenger selv om alt ellers virket. Den virket helt fint før fallet. Han prøvde den igjen senere etter at turen var over og satellittene dukket opp igjen. Han tok opp problemet med Garmin som sa at han kunne få byttet den dersom det skjedde igjen at den ikke fant satellitter. Litt lite betryggende når hovedhensikten for ham med GPS-en er å finne veien hjem igjen når han har gått seg bort.

Det opprinnelige spørsmålet var syntetisk innerst og ull ytterst eller omvendt. To ull utenpå hverandre er i prinsippet det samme som en tykk ull, bortsett fra at det gir større fleksibilitet. Selv tror jeg det er behageligst med syntetisk innerst og ull ytterst. Når man jobber seg svett blir det samlet opp fuktighet i de to plaggene. Og jeg vil tippe at den samlede mengden fuktighet i de to plaggene blir omtrent like stor, uavhengig av om det er syntetisk innerst og ull ytterst eller omvendt. Frysingen man kjenner når man stopper opp skyldes i stor grad kroppsvarmen som går til å tørke de to plaggene. Fordamping av vann krever energi, og begge de to plaggene må tørkes. Ligger ullen innerst mot kroppen går fordampingen av vannet (svetten) fortere enn når syntetplagget ligger innerst fordi ullen inneholder mest svette av de to plaggene. Ull absorberer mye mer fuktighet enn syntetisk samme om det ytterst eller innerst. De to plaggene blir altså fortere tørre med ullet innerst, men man blir dessverre også kaldere fordi kroppen må gi fra seg varmen 'fortere'. Med syntetisk innerst går fordampingen langsommere, men man blir ikke like kald mens det står på. Og samtidig har man ikke den samme følelsen av fuktighet mot huden. Det var min teori. Om vinteren bruker jeg et Devold-undertøy som har et tynt syntetisk lag innerst og ull ytters, i samme plagg. Og det fungerer utmerket.

Hei, jeg vurderte også både brekurs og klatrekurs en gang i tiden (1991) men valgte å ta fjellsportkurs med DNT og var svært fornøyd med det. Jeg har ikke savnet det å ta et helt brekurs eller klatrekurs siden. Men, det kan godt hende en del har endret seg på kursfronten siden den gang og det er kommet mange flere kursarrangører etterhvert. Hverken rent klatrekurs, brekurs eller fjellsportkurs gjør en utlært, men fjellsportkurset ga meg tilstrekkelig med kunnskap og ferdigheter til å fortsette på egen hånd både med klatring og på bre. En av instruktørene sammenlignet kurset med å ta lappen, man blir god nok til å klare seg på veien, men man trenger mer erfaring før man er en god sjåfør. Senere har jeg tatt kurs innen isklatring, vinterklatring og kameratredning. Dette er kurs det er lurt å ta først etter at man har litt fjellsporterfaring og her lærte jeg virkelig mye. En av fordelene med å ta kurs er at instruktørene har et opplæringsopplegg, fokuserer på de tingene som er viktigst rent sikkerhetsmessig, de kjenner til nybegynnerfeil og de er villige til å lære bort. De har en viss interesse for pedagogikk. Det er det ikke sikkert en guide har. I tillegg har man også muligheten til å bli kjent med nye turvenner på omtrent samme nivå som en selv.

Gipron har også treleddede staver med quicklock eller hva det heter. Da slipper man skrutypen og de er korte nok til seiling og kiting. Quicklock er ikke så utsatt for ising som skruvarianten jeg hadde før. Eneste jeg har hatt litt problemer med er hvis skruene ikke er riktig strammet blir staven kortere etter hvert. Og jo flere ledd desto større er sjansen for at det skjer.

Uendelig er ikke et reelt tall, og man kan dele eller gange med det på samme måte som reelle tall (f.eks 0,1, 2/3, pi, e eller 983475893). Begrepet 'uendelig tall' er vel ikke helt presist akkurat. Det er ikke et kjemdedigert reelt tall for da er det ikke uendelig...

Den hjelper nok dessverre ikke mot fall heller. Det den er ment til er å redusere sjansen for å bli begravet av snøskred. Og det er den vistnok ganske god til.

Å drikke 0-graders vann om vinteren når man er ute er da ikke noe problem under normale omstendigheter. Jeg drikker like ofte kaldt vann som lunkent vann om vinteren og er ikke spesielt mye tørstere enn andre. Jeg er ingen fysiolog, men å si at man bruker mer vann til å varme opp vannet enn du får igjen høres helt merkelig ut. Newton er hvertfall ikke med her Kroppen trenger vann for ikke å tørste ihjel, og varme for ikke å fryse ihjel. Har man nok mat og varme nok klær og er i stand til å produsere kroppsvarme er det ikke noe problem å varme opp vann eller tine snø med kroppen, selv om dette 'stjeler' varme fra kroppen. Selv om det er kaldt ute. Hvis man derimot begynner å bli nedkjølt vil tining av is og snø med kroppen bidra til å forværre situasjonen ytterligere. Hva som er best av å drikke kaldt vann eller tørste i en slik situasjon er ikke godt å si. Her er det også veldig viktig å skille mellom snø/is og null graders vann. Å tine 0-graders is/snø til 0-graders vann krever mye mer energi enn å varme vann fra 0 til 37 grader.

Eggen du ser på bildene er ikke spesielt smal, man går greit bortover uten sikring. Utfordringene fra Vestre Styggedalstind mot Sentraltind er: 1.Ned fra Styggedalstind blir det såpass bratt at man et sted må klyve ned en renne mot sydsiden og så gå inn på eggen igjen. 2.Klatring opp til Sentraltind, maks 3-er, 2-3 taulengder avhengig av føre og hva man er komfortabel med. Og så er det noen utfordringer før Vestre Styggedalstind og etter Sentraltind da, eller omvendt

Jeg har også hørt at det blir lettere å kante skien, men er det vanskelig i utgangspuktet da? Av utfordringene ved telemarkkjøring er det å utføre kanting det siste jeg tenker på. Balanse er en større utfordring, og den blir ikke bedre ved å heve tyngdepunktet med plater.

Hva vinner man ved å forhøye bindingen? Jeg skjønner at ved fast underlag (preparert bakke eller hard snø på topptur) skrubber man ikke bindingen så mye nedi underlaget. Dermed unngår man å redusere kantgrepet og redusere glien. Og hvis man går i preparert løype, noe jeg skjelden gjør med fjell- eller toppturski. Men i mer eller mindre grad av løssnø, spiller det noen rolle da?

Det er noen år siden jeg drev med organisert trening, nå blir det mest uorganisert mellom slagene. Da jeg drev med organisert trening var det obligatorisk med en god del uttøying etterpå. For noen år siden leste jeg at uttøying ikke var så viktig likevel. Er det noen som er oppdatert på viktigheten av uttøying? Selv sykler jeg til og fra jobben, kjenner melkesyren i bena når jeg kommer hjem, tøyer aldri ut, og føler heller ikke noe behov for det.

Kryk, du som har oversikt over villreinproblematikken: Kan du fortelle oss litt spesifikt hvilke områder i Rondane og på Dovre man skal holde seg unna, og i til hvilke tider på året, for ikke å plage disse dyrene? Basert på hvilket grunnlag? (egen synsing teller ikke) Jeg regner med at du selv også holder deg unna ?

Gå til http://www.senorge.no/ velg 'Snø' og 'Snødybde'. Denne tjenesten gir automatgenererte kart som er delvis til å stole på, men gir en viss pekepinn.

OT: Pengene i banken (<2MNOK) er sikret og det er nok lånet også. Det blir ikke borte selv om banken går konk, da er det noen andre som overtar lånet om man må betale til dem i stedet.

Du kan ta skiheisen opp til flatene og kite frem til foten av Suletind. Leste om noen som kitet nesten opp til toppen også. En venn av meg har hytte langs veien noen km lenger vest for Nystuen, og han har kitet ca fra hytta ved riktige vindforhold.

Helt enig, men i avisartikkelen ser det ut til at det foreslås generelt forbud mot kiting i et mye større område, hele året.

I Rondane og Dovrefjell nasjonalparker utgjør kiterne en bitte liten andel av 'brukerne'. Hvorfor skal akkurat disse tas ? Dette høres ut som en bedre ide. Med opplysning om når og hvor dette gjelder. Og da burde alle som driver friluftsliv holde seg unna.

Har du testet ut og funnet at du får varmet opp mer vann pr mengde gass ved å kjøre lav forbrenning? Dette har jeg aldri testet ut, men rent termodynamisk ville jeg tro det lønner seg å kjøre full guffe. Da rekker ikke vannet og kjelen å gi fra seg så mye varme før vannet koker. Med mindre du får større varmetap av varm gass ut på sidene av kjelen ved full guffe.

Hei, vi gikk Styggedalsryggen og Skagadølsryggen 25 juli. Møtte 'hemsedal' underveis skjønner jeg Utfordringene langs Styggedalsryggen var: Ned i Gjertvasskaret: For det meste bra snø, et par steder hard is like under snøen, en rappell over bare sva. Opp på Styggedalstind: Fulgte snøen ca halvveis opp og kløv videre til topps på tørt fjell. Relativt bratt noen steder. Mellom toppene på Styggedalstind: lite hakk (2-3 vertikale meter?) som vi kløv uten sekk. Ned fra Styggedalstind: tok til venstre for å unngå det bratteste partiet langs eggen. Klyving. Opp på Sentraltind: - Første etappe: tok til høyre for eggen og opp, noe grufsete, bratt klyving, jeg valgte å bli sikret av førstemann og deretter inn på stor avsats. - Andre etappe: Grei 3-er klatring med fine tak til topps. Ned fra Sentraltind: rappell Videre enkelt til Vesle Skagastølstind. Mange velger å gå til Storen herfra. Har ikke gjort det selv, men jeg så flere rapellere fra Vesle og ned i Mohn Skard. Vi gikk ut Skagastølsryggen og tilbake til teltet ved bommen til Helgedalen der vi startet. Totalt ca 19 timer + en øl på Turtagrø Vi hadde kjempeforhold underveis! Essensielt utstyr: Isøks og stegjern til Gjertvasskaret. 2 * 50 tau til rapellene. Enkelt sikringsutstyr til klaringen. Slyngebånd til rapellene. Hva man trenger fra Mohns skar vet jeg ikke.

?? Daggrøhytta ligger ikke akkurat langs en naturlig rute mellom Knutehytta og Bolkesjø, og bruker du 3-4 fra Daggrø til Bolkesjø er du rimelig kjapp... Det ligger 3 DNT-hytter mellom Daggrø og Bolkesjø.

Klikk deg inn på www.turistforeningen.no og let deg frem i turplanleggeren der. Killingskaret ligger ca 30 minutter fra Dagrøhytta som er en DNT-hytte. Jeg vet ikke akkurat hvor Blestua er, men det finnes DNT-hytter i området som du kan bruke som referanse.

I nordvesthellingen mellom Snøhettas midttopp og Hettpiggen er det ofte snø og/eller is til langt ut på sommeren. Er det noen som har vært der i det siste og sett hvordan det er akkurat nå? Jeg tenker på strekningen ned til skaret mellom Midttoppen og Hettpiggen og frem til innsteget for klatringen opp til Hettpiggen.

Friluftsliv uten klær, sekk, telt, ski og hva det nå er de tester blir litt vel enkelt...