PTG

Jeg sydde på matter selv med en gammel symaskin, og det var ikke vanskelig, selv for meg uten noe relevant symaksintrening. Kona tredde tråden og så var det bare å kjøre på. Stoff 200 kr (ripstop nylon) 2-3 stk tykke synåler til maskin nåler til å feste stoffet, bruk dobbeltbrett. Velg sterk tråd som er syntetisk med spunnet bomull rundt (det blir mer vanntett). Sømmene ble sterke og ser ut til å tåle mye juling. Også trenger du selvsagt noen arbeidstimer (jeg brukte 7-8 timer), men da sydde jeg også inn ekstra lufteluke med "tak" og myggnetting etter kopi fra et Helsport telt for å redusere kondensen.

Til g-arnt : Da blir det skitur på Ørskogsfjellet i vinterferien. Til gi Nordryggen på Kvitnykjen har jeg gått ned mot Gauknykjen, med fiskestang (sic !). Hadde egentlig tenkt å fiske i Sørvatnet, men så lå det fortsatt is der (i juni). Følte turen som ganske utsatt, først delvis svaaktig så på sleipt grass, men myke gummistøvler er jo heller ikke særlig å skryte av. Har også gått rett ned i Inste Hola (først nordover langs ryggen deretter østover), men det var også "steike bratt" - not to be repeated by me. Har vært oppe å tittet på ryggen opp mot Litlskorkja fra Storskorkja, men det så veldig bratt og rufset ut, så jeg mygga ut. Brukte du tau og var det mulig å få inn noe sikring oppi der ? Hvilken klatregrad vil du anta at det er ?

Bra oppgave Lars. Jeg har lest boka til Grimeland, men her setter du risiko i ett bredere perspektiv, spesielt hva som er kulturelt akseptabelt gitt det samfunn vi lever i. Det at jeg mosjonerer litt med klatring og ofte synes at en liten travers på en fjellrygg er spennende, er det mange som ikke skjønner, samtidig som de selv kanskje lever med større lavrisiko som over tid kan være langt mer farlig. Derfor mener jeg også at det å gå alene i fjellet kan gi en ekstra dimensjon fordi en selv er ansvarlig for sine handlinger og må gjøre vurderinger deretter. Ref Landmarks bok om skredvurdering : I mange tilfeller kan det å være flere medføre at en utsetter seg for større risiko, spesielt hvis man mangler en "sikkerhetsleder". Ingen ønsker å innrømme at de ikke tør (å løssnøkjøre), og hvor den som er mest dristig kan bli den som "tar beslutningen".

Ett gammelt smøretips er at man ikke skal vurdere klister før snøen på buskene har tint. Har sjøl prøvd klister som desperat forsøk på Birken, det var glasserte sport, men nysnø utafor, og det gikk jo fint helt til første fiskebeinsbakke... De som fiksa føret på artigst måte den dagen gikk med tørrvoks i bunn, deretter sportsteip som de hadde lagt klister på. Når snøen ble tørrere i høgda rev de av teipen.

Et lite spørsmål : Er det skiføre fra Ørsksogsfjellet og inn mot Jutevatn ? Eller må man opp i høgda ? På bilde nr 21 skal Sandfjellet erstattes med Storbua. Jeg har kun vært i Tresfjord området (bortsett fra Slogen), men etter å ha sett de fantastiske panoramaene dine så skal ihvertfall Trolltind legges inn i turplanene. Av spennende turer i Tresfjord som en østlenning kan anbefale så står traversen Lauparen-Militærhuå-Brudefølget og traversen Høgsvora-Neremstindane høyt.

Erik Arentz skrev i 1950 følgende : "Gå aldri alene i fjellet, heter det i fjellvanderens abc. Det er riktig nok så lenge en holder på med abc'en, men regelen bør legges til side med den."

Gausdal Vestfjell fra Lillehammersiden-> Supre snøforhold, litt mildt i høgda.

Siden du liker Vasaloppet og litt lange løp, kan kanskje en tur til Rondane være tingen. Utfordringen kalles "Upper Ten", starter som oftest fra Rondvassbu, og går ut på å ta samtlige 2000 metre (10stk) innen 24 timer. Rekorden tror jeg ligger rundt 12-13 timer, med løping. Jevn gåing gir ca 24 timer. Lang tur som absolutt kan anbefales.

I Lillehammer Ro og kajakk klubb har vi 8-10 Hasle kajakker, som er 8-10 år gamle, blir brukt nesten daglig om sommeren og ofte av nybegynnere som sleper de opp og ned, dunker borti ting osv. De ser ut til å holde. Mest utsatte punkt er roret når båtene trekkes opp, og at det selvfølgelig blir riper under. De lagres mørkt. For egen del har jeg bygd meg en turkajakk, som krever vesentlig mer forsiktig håndtering, se bilde

Jeg kjenner ikke til Åsnes Rago. På lange turer anbefales lengre spenn som er myke i sluttspennet fordi en da trenger lite kraft for å trykke skia ned, det er nok å gå normalt. Dvs vektoverføring fra en ski til den andre, uten å måtte huske hardt. For å teste eks Åsnes skia dine ville jeg ha lagt på en myk festesmøring, gått uten sekk og sjekket om du kan gå normalt. Etter turen kan du se hvor mye av smørningen som er slitt bort -> da har du smørelommen og en følelse av hvor tykt du må smøre. En annen tommelfingerregel som mange bruker i butikk er å holde skiene med såle mot såle og forsøke å klemme skiene sammen med en hånd - klarer du dette er skiene myke. Må du bruke to hender er skiene stive og har du problemer med å klemme isammen de siste 10-15 cm så er det ski med stivt sluttspenn. I fjellterreng, med skavler og ujevnt underlag foretrekker jeg ski som heller mot myke fordi det er mye enklere å få kontakt. I tillegg så er de lettere å styre/svinge da du bedre kan utnytte skienes innsving.

Litt på siden av diskusjonen, men interessant betraktning av å være forutinntatt : En campingeier på indre østlandet leide ut en hytte til en norsk fjong byfamilie, med fin bil og pene barn. Like før stengetid kom det nok en bil, med innvandrere av det mørke slaget, 4 ungdommer som også leide hytte - de snakket kun fremmedspråk, hadde langt hår og mørke skinnjakker, og skilte seg klart ut på denne forholdsvis lille og rolige campingplassen. Dagen etter når gjestene var dratt, så grudde campingeier seg for renholdet av den siste utleide hytte. Stor var overraskelsen da hytta fortsatt var helt strøken, mens hytte utleid til den norske fjonge byfamiliene var en eneste søpledynge.

1. Ja. Nei, men smør mye lengre enn det smørelommen skulle tilsi. Med smørning har du uansett mye bedre glid enn med feller. 2. Det er ikke når du løfter skia, men når du glir på ski før neste fraspark at forskjellen mellom smørning og feller er viktigst. Har selv gått Josten og da valgt feller for motbakker, og voks for flater. Å gå med feller på de lange faltene - der suger. Med tung ryggsekk vil i praksis spennet på skia de være nesten bort, bortsett fra når du står med parallelle ski. hvis du skal gå normalt, vil jeg anbefale myke ski, slik at du får god kontakt med underlaget i festesonen. Det er kun for konkurranse og for klisterforhold at stive ski gir noen mening.

Jeg tilhører Lillehammer Skiklub hvor vi er en gjeng med ca 75-100 mosjonister som trener felles 3 ganger uken. Mange av oss deltar på turrenn : vasaloppet, birken, troll ski maraton, marcialonga, holmekollen, grenaderløpet osv, dvs lange turrenn hvor glid er viktig - vi har supermosjonister og de som kun ønsker å fullføre med stil. Vi er mao opptatt av ski, og er så heldig stilt av vi har med oss entusiaster fra både Swix og Madshus i gruppa. Dette er folk som har innsikt i hva verdenseliten benytter, selv om de selvsagt holder korta tett til brystet på detaljer. Metoden stålsikling av ski uten å legge på gli er ikke noe nytt, det har vært forsket på dette flere ganger og jeg har også selv prøvd det på på nysnø og -5 grader. Bare så det er nevnt : SWIX foreslår også dette i sine smøremanualer, for å legge svært fin struktur, som gjelder for kalde forhold. Jeg skal her oppsummere veldig kort : Glem det, smør som vanlig med dagsaktuell glider. For supereksperten med 30 par ski : ja du må ha ett par med stålsikla ski. For den som ikke tenker glid eller vedlikehold i det hele tatt: glem hele denne tråde, bruk skia. Den svenske disputas får rett i to ting. 1) Ski trekker til seg møkk som vil påvirke gliden, spesielt nær industri/store byer og i løyper som er kunstsnøbelagt og behandlet mye maskinelt , dvs møkk og bearbeidede snøkrystaller-> ikke i norge. 2) Ja, det vil forventes at det vil komme nye typer såler med enda bedre egenskaper. 3) Metode er ikke generell, men kan være aktuell i områder med svært forurenset snø og speielle snøforhold. Det viktigste han ikke vektlegger er struktur: Med stålsikla ski vil de suge seg fast på mange føretyper ved forskjellige hastigheter. Han glemmer også noen egenskaper ved voksen. Han berømmer bl.a. sålens fortreffelighet ved at den er svært hard, men hvorfor bruker vi da myk voks ved milde forhold ? Et annet moment som kanskje kan berøre samme problematikk er båtlakk, hvor raske båter ikke benytter helt glatt overflate. Hvorfor ? Her kommer noen svar på enkeltpunkter i diskusjonen : *Svart såle versus hvit : to forskjellige såletyper, den svarte er sintret som ved korrekt varme "åpner" mye bedre, slik at det i såle"mellomromene" dannes kapilæreffekt som suger opp voks. Når skiene blir kalde igjen vil voksen langsomt tyte ut. Til lengre oppvarming til bedre voksopptak og til bedre vil gliden være over tid (eks benyttes idag varmeskap), eventuelt mette skie mange ganger. etter hverandre. Svart såles mekaniske egenskaper er også forskjellig, og bedre for racing/tur, men mykere en hvite såler. Derav at både hvit såle er billigere og noe mer robust så brukes den fortsatt på turski og fjellski. Svart såle har også bedre vedheft av smørning. Svart såle er svart fordi den inneholder graffiti, som igjen gir lavere smussopptak pga de elektriske egenskapene. Svart såle gir ikke mer oppvarming av sporet, men mindre fordi friksjonen er lavere. Det er letter å sette struktur i en svart såle. *Hvit tupp, deretter svart såle :> design for å vise navn - ingen praktisk betydning, da trykket som skiløperen utøver er støst nær bindingene. *Struktur :> SVÆRT VIKTIG *Spenn :> SVÆRT VIKTIG * Vått føre :> Ikke nok å sette parallelle riller, du må ha dreneringsstruktur. Smøretips : -6 og varmere : Produkter som inneholder Fluor ved konk. -6 til -10 mindre fluor, i mange tilfeller rene parafinprodukter. -10 og kaldere -> ofte benyttes kun SWIX CH4 benyttes (som er billig)

Galhøe (toppen) ligger innenfor NasjonalPark grensa og der kan det vel ikke være lov til å bygge. Antar artikkelen mener Galhøe plattået, og da blir det nært Kjelhøi. Skjønner ikke helt poenget, da det vil være marginalt lengre enn dagens trekk. Muligens tenker han på sommerstid hvor det kan være blåis, og da kun for å frakte fotturister til topps (?!)

Flott presentasjon ! Ref tidligere tråder på forumet om hvorfor vi går i fjellet, så er det sikkert like mange grunner til at vi padler, men de du nevner gjelder nok for mange av oss.

Normalveien er angitt som grad II, dvs kan være luftig, men med gode tak. Jeg var der i 97, så hukommelsen er fortsatt sånn rimelig med. Ville vært obs på løse steiner i rennene, vi erfarte en diger steinblokk som løste ut og fordsvant nedover renna, idet en av oss støttet seg (lett). Som retur forsøkte vi å følge en av rennene helt ned. Den endte i stup + sva, og vi måtte traversere over til nomalveien igjen. Kan hende noe bedre mot Midtre.

Mener å huske at Sagi Sør hadde noen rødbrune partier. Passer også med retningen.

Ser ut til å være Storebjørn i bakgrunnen, og ut fra vinkelen kan det være Vestre Raudalstind ?

Hvis du planlegger noen telemarksvinger vil sko/binding som du har valgt være i letteste laget. For "bortover" er det jo fint. Til fjellbruk ville jeg ha valgt : medium brede telemark ski, binding og sko. Lavere sko i lær kan jo også brukes til gåing, eks Josten på langs. Da har du utstyr som også lar deg ta noen svinger ned fra toppen hvis snøforholda er gode. Til lavland/skispor : Smalere ski og med NNN bindinger. Smørefri med eventuelt skivoks/feller dekker det meste. Midtrand eller ikke betyr lite.

Får håpe du får finvær. En kompis og jeg prøvde oss i ruskevær og det var en blandet opplevelse (vi endte opp med 1910 ruta på Geita som trøst (også der var det høljeregn, men mer behangelig retrett)).

Helt konge Kanskje det burde lages en egen "grøsser" link her på forumet, hvor liknende virkelige/uvirkelige opplevelser kan deles med oss andre ?

Enig med Lars. Hasle gir mye for penga og kan være en fin start kajakk. Jeg har bare padlet i ca fire år, men ganske aktivt. Siden jeg er så heldig å være i en kajakklubb med tilgang til svært mange klubbåter (www.lrkk.no) kan jeg tilføye følgende : 1. For allround bruk (spesielt fjellvann med mye steiner rett under vannflata) og for nybegynnere er polytylen båter veldig lurt - de tåler juling. 2. Sittekomforten er veldig forskjellig, i noen sovner beina etter 1 time, i andre kan jeg sitte hele dagen. Prøvesitt ! 3. Prioriter litt bredde (58-62 cm) ! For turbruk og sporadisk padling gir det mer avslappet opplevelse. 4. Velg kakjakk med litt størrelse på cockpit åpning - mye lettere å komme ut og inn - nøkkelhull åpning er ett bra kompromiss. Det er bare i grovsjø at dette utgjør en risiko ift vann inn (velg tur etter evne og utstyr). 5. velg med lasteluker (helst ett ovalt bak for lettere innlasting) slik at du har to vanntette skott -> vesentlig sikkerhetsmoment hvis du går rundt. 6. velg båt som ikke er for kort, min 4,8 meter, og ikke for mye spring/rocker/bananform foran (sett fra siden). Da vil båten ha bedre "flyt", bedre retningsstabilitet, mindre vindfang som er viktige ved turbruk. Dette betyr imidlertid noe begrensede "hvitelv" enskaper -> kjøp derfor båt nummer to hvis du skal utfordre hvitstryk. 7. Legg penger i padleåre - gå for karbon/glassfiber (lettere, sterkere, som oftest bedre utformet blad). Unngå aluminium/plast. 8. Som for fjellet. Ikke undervurder bekledning - tilpasset vanntemp. 9. Ta sikkerhetskurs. Gud løk.

Hvis du er litt nevenyttig finnes det en metode som fungerer bra. 1. ta ett firkantrør (3meter, 2X2 cm) og plasser det midt under kajakkstativet (festes i både fremre og bakre takstativ), slik at det stikker ut ca 1 meter bak. 2. På enden av dette sveises en U i flattjern. I U en montes ett standard kjølhjul laget av gummi med kulelagre. Plasser kajakken bak bilen og løft den opp slik at baugen hviler i U en. Så løfter du bakenden av kajakken opp og dytter den så langt frem du ønsker. Kombinert med Hydroglide fra Thule er dette veldig lett. PS Det er også å få kjøpt eget stativ som kan legges ned på siden av bilen, legg kajakken oppi vugga og løft.

Det aller best er selvfølgelig å ha med seg et Faraday bur og sitte på rett sted (hvis det finnes), men som alternativ, hva med : a) lynavleder festet til klatrehjelm/topplue, skikkelig kabel+isolasjon under ? metallisk folieduk (nasa aluduk) brettet over med god kontakt mot jord ? c) være helt sammekrøpet, slik at spenningen ledes via våte klær (rundt vitale kroppsdeler) og til jord ? a) og vil sannsynligvis tiltrekke seg lyn, men samtidig kunne lede det mer effektivt vekk. c) vil det fungere ? Forslag/Mening om dette (bortsett fra at a) selvfølgelig er upraktisk og ser idiotisk) ?

Og tidligere sa mange leger at du måtte holde deg i ro i minst tre uker etter strekkskader. Har sjøl vært en mini runde i behandlingsapparatet, det hele endte med MR som konkluderte med en ubetydelig ruptur i ett senefeste nær kne (det knepper og smeller i trapper). Både fysioterapeut og lege antok mulig menisk etter noen bevegelsestester. Derfor er mitt råd snakk med flere, da kne er kompliserte saker. Eksempelvis med fysioterapeut med idrettslig bakgrunn, siden de har ganske god mekanisk forsåelse av kne o.l. De kan sikkert anbefale aktuelle støtteskinner, hvilke bevegelser som bør unngås o.l. At du kjører med som du selv sier "Uvøren stil", betyr sikkert at det er potensiale til å kjøre mer riktig, og dermed unngå feilbelastninger ? Lykke til