PTG

Anbefaler det som @Terka og @kimH sier, posen du har kjøpt virker bra. For å få mindre volum og samme temperaturområde så snakker man fort 8-10 000 kr og da er det bedre å oppgradere til en god "vintersekk", som også gir plass for andre "vintersaker". Kan nevne at jeg for helgetur i sommerfjellet med telt klarer meg med 46 liters sekk, mens på vintern tar jeg frem 110 litern for å gi ett lite innspill på forskjell for en som ikke er lett-pakker. Alternativt investere i pulk, som jeg personlig foretrekker på alle "flate" turer. Mer robust telt + lange plugger. Bensinbrenner i stedet for gass, mer bensin for "komfort" fyring. Tykkere ligge underlag Større sovepose. Mere klær og bivuakk utstyr. Ski utstyr/smørning/feller Spade/skredsøker utstyr Luer, ekstra votter, slalombriller osv....

Har brukt staver i sikkert 15 år nå, ikke fordi jeg egentlig trenger det (fortsatt bra knær - bank i bordet), men fordi jeg helt ifra starten av har følt at det fordeler belastninga bra, særlig i lange motbakker. Også kan de jo brukes til vading, teltoppsett, bardunering m.m. Jeg har de også med på tinderangling på sekken uten problem. Ville vektlagt følgende: - 3 delt med klikklås og/eller flick lock som kan etterstrammes. - må ha tungsten pigger for å holde og sitte på stein. helst den som er koneformet så den virker alle veier. - helst med litt vinklet håndtak og justerbar reim for votter. - lengde +/- ift albue. Jeg kjøper ikke for dyre staver, da de som regel knekker nå og da i ura, og går gjerne for de av alu.

Flott rapport og bilder! Alltid noe spesielt å komme til Jotunheimen

Om du klatrer sporadisk ville jeg gått opp en størrelse. Skoene går seg nok noe til og vil føles bedre etter litt bruk, men de har mye gummi så ikke regn med at de vil utvide seg mye. Aggressive sko vil hjelp deg en god del på bratt og overhengende, men ikke nødvendigvis veldig på små tak. Her kommer et par innspill: Styrke i stortå er svært avgjørende, de med stor styrke og god stabilisering kan dermed også benytte myke sko med god følsomhet. Sko som sitter veldig godt rundt stortåa (så skoen ikke vrir seg) er avgjørende og veldig fotavhengig. Sko som er litt stivere og/eller har litt rand kant vil ofte føles bedre for de fleste på små tak, da de krever mindre tåstyrke, har bedre torsjonsstivhet og da lettere med stabil posisjon. Jeg er mosjonsklatrer som på gode dager går grad 7 ute og i år har jeg brukt La Sportiva TC pro og funnet disse veldig bra, særlig på små tak (de skal jo være best på riss). Meget stabile både med og uten sokker i :-), disse kan jeg fint stå ett par timer i.

Vil tro at utviklingen av dempesystem på sykler beskriver bra hva som må til for å få det praktisk: -En fjær (elastisitet) som må tilpasses en vekt (justering av denne - "sag") for å ha ett mest mulig gunstig "midtpunkt". - Ett dempesystem (olje/gass/gummi) for å stoppe sving og hindre "bunning", spesielt om egenresonans oppstår. -Kunne endre returhastighet for å kunne tilpasse systemet til fart og underlag. - Og låsing av system ved stigning eller når man står å tråkker... . Så legg til litt biomekanikk, varierende sekkevekt, bevegelse og frekvens så kommer i hvert fall ikke jeg til å kjøpe første generasjon som kommer på markedet

Jeg har lest en god del om utstyr og mitt innspill er at du ikke klarer å se ut fra kun materialbeskrivelser om teltet er bra eller ikke. Kvalitet på ett telt avhenger like mye av arbeid med design, løsninger, produksjonsmetoder, valg av kvalitet på materialet og kontroll på prosess. Eks på stenger: DAC er ett merke som leverer en hel porterfølje av stenger, fra lightpacking til sommerbruk til solide vintertelt. Om teltet har DAc sier ikke mer enn at produsenten er anerkjent. 7075 er en alu-legerings (mye benyttet i flyindustrien) standard som er mer spesifikk, og godt kan være kraftige eller spinkle stinger, da det ikke opplyses her. Eks på vannsøyle på teltduk: God vannsøyle er jo ett godt utgangspunkt, men sier ikke da noe om vekten på teltet eller dukes fleks i vindkast eller UV motstand etc. Ei regnjakke I pvc er jo veldig vanntett, men veier mye og har ofte mer stivt stoff. Lette duker vil kanskje ha mindre slitestyrke, og vannsøyle, men allikevel ha mye bedre egenskaper på andre områder. Osv..

Jeg har padla en god del på høsten og har ikke funnet noen god løsning (har ikke prøvd rødt lys da..). Hodelykt er bortimot ubrukelig da refleksjonene fra åra tar alt nattsyn, og refleksjonene fra vannet er heller ikke mye å skryte av. Det som har fungert best for meg er å ikke bruke lys i det hele tatt og kun padle etter konturer på land, i månelys, stjernehimmel og strølys i området. Er du i område med båttrafikk er sikkert lanterne lurt så du blir sett av andre... For trimturer padler vi langs belyst E6 som gir nok lys (lysløypa vår, selv om det ikke akkurat er noe naturopplevelse ) Blir spennende om du finner noe som fungerer!?

Jeg ville ha testet en quick fix først. Sjekk om det er mulig å dytte/vri den løse delen helt inn (fra 0 motstand til stopp), dette vil kanskje være 1 cm bevegelse, merk av på den løsdelen hvor langt den kom inn. Bruk så litt pussepapir på innersiden av røret til den nederste del av staven for å fjerne limrester. Legg så på epoxy (kun inni toppen av det samme røret) og dytt/slå helt inn til merket. La limet herde ett døgn og prøv så å vri det løs igjen. Om alt går bra har du en fullt fungerende stav igjen

Ville prøvd med tape. Om det ikke er silikonlag burde tape, eventuelt med lim fungere. Spinnakertape eller reptape til kiter burde være bra. Har god erfaring med www.kitefix.com hvor de også har spesiallim (til mine kiter). Ellers vil lim av typen aquasure eller liqiusole (casco) som er fleksibel når de har herdet veldig bra..

Her har du en som er litt enklere og OCAD angle er vinkel mellom magnetisk nord og UTM rutenettnord (som mange kart har) http://www.remmaps.it/mag/ . Sjekket og OCAD angle for din posisjon blir 4,3 grader.

hadde ett innspill, men @eksilbergenseren forklarte det mye mer genialt..

Vil si alle veier fra Leirvassbu er fine for telting, er bare å velge. Kanskje Gravdalen og Simledalen (ganske grønn daL) over mot ruta mellom Leirvassbu-Olavsbu kan være ett alternativ. Vet lite om fiske. Urdaldalen , særlig når det er vått, er blant de mer krevende alternativ dere kan velge, en god del grov ur/stor stein.

Det er riktig :-). Ved østlig avvik trekkes avviket fra kurs funnet på kart. Og da vil bunnen i kompasshuset "gå mot venstre" være slik du har på bildet.

se der ja, det ble topp 👍😁. Ja Terka sin så det ut til at naturen var i ferd med å ta tilbake ☺.

Har du vurdert knallfarger på åreblad?

Stemmer, er mest gelcoat, men rens og polering er som for lakk. Både lakk og gelcoat vil over tid tørke ut og materialet vil få "porer", så vask, dyprens og voksing eller kun voksing vil fornye både vannavstøtning og glans.

Stilig, fikk dere en fin opplevelse over sør eggen?

Alt sånt barnearbeid var jo ikke bra, tunge avgasser, smørefett, oljer og asbest , men gud så morsomt for en liten skrott å få være med pappa eller onkler å mekke bil . Colorback er sikkert helt ok, men tror det må være mest gimmick, da den helt sikkert ikke fornyer fargen. Biler i dag er lakkert med en pulverprosess, så farge laget er ekstremt tynt, derpå lag med klarlakk. Når du pusser/polerer er det klarlakklaget du vil freshe opp og "fornye" . Vokser med slipemiddel fjerner oksidasjonsbelegg (det som ser matt ut) i klarlakken, men du vil jo ikke slipe for mye bort. Vokser med mere slipemidler klarer sikkert å fornye noe bedre og beholde glansen lengre, men for egen del vil jeg fjerne minst mulig lakk og en vanlig voks vil gi brukbar glans en stund. Da vet du også at klarlakken (som inneholder UV-filter) ikke er blitt for tynn. Om du vil beholde glans lengre ville jeg heller startet med normal voksing og polering (som ikke sliter hardt på klarlakken) og heller valgt ett litt dyrere produkt på toppen. Da heter de noe sånt som lakkforsegling, ditech, extra gloss eller super resin. Disse legger ett mer slitesterkt toppsjikt, og jo dyrere jo bedre hehe.. for bil er det vel fort 5 lapper, for en kajakk kan du jo sjekke om Autoglym Super Resin som er billig og har gjort det bar i bil tester kan være noe.

Ser jo veldig fin ut da, litt bruksmerker er stas mener nå jeg. Men vil du freshe opp litt uten behov for gelcoat/sparkel (dypere riper), så vask med Zalo eller båtrens først (avfetter og rengjør). Ikke bruk for sterke saker. Det kjappeste er så å vokse med en regjøringsvoks som da både rengjør skroget og legger en beskyttende hinne når den til slutt blir polert. PS: Lurt å unngå å legge det på gummilister. Om du bruker bil eller båt produkt på kajakk tror jeg er ett fett. I klubben bruker vi det om hverandre og kan ikke si at vi merker noen stor forskjell. . For eget bruk mener jeg at det var en Turtle vax Caranua eller noe sånt (har UV filter) som ble brukt sist, men vi har også båtpolishvokser fra Biltema. For gummilister og -lokk vil en gummifornyer være bra. Lukene blir da også mye lettere å få av og på.

Må være feilmerka, er en helt vanlig tur på godt merket sti i lett fjellterreng. Velegnet for alle. DNT merker f.eks fler dagers tur langs Jotunheimstien som går her som "middels". Dvs i grei gåform med sekk.

Det holder fint. Kan droppe de største kammene også . Ellers lurt å ha med 3-4 lange slynger for å legge rundt ting, ofte kjappere enn å finne kileplasser. Og seigmenn og godt drikke da

Har gått sørryggen, gikk kun med lette alpin støvler, Scarpa Charmoz med litt kompakt gummisåle for kanting. Det var litt vått når vi gikk, så opp ett kort svaparti (tidlig på ryggen før en pinakkel med kort rappell ned) husker jeg som mest psykende. Ellers klassisk tinderangling, du kan glede deg til . Pga væte droppet vi søreggen, men har du fint vær anbefales den, grad 4+.

Muligens jeg husker feil, men midtre pukkel hadde flate på toppen, rett før hovedtoppen var det ei lita flate innunder på sørsida, og rett før hovedtoppen er det jo 2 "flate" blokker. Så du finner overnatting, om du ikke er for kravstor. PS: Sikkert lurt med en taustump og sele.

Ja dette står skrevet i mange forum og i tekster, men er en halvsannhet. Den angitte effekten er når man får bølgene på tvers. Om båten ikke er for bred og du har god kontakt inne i båten, så vil din evne til å motvirke ved å trykke på siden som løfter seg være større enn påvirkningen fra bølgene, og du har jo fleks i hofta I tillegg vil en båt som har god primærstabilitet være noe flatere i bunnen så bølgene lettere passerer under. For brytende bølger er det igjen andre forhold som gjelder. Når det gjelder fart i kajakk så er din evne til å balansere uten at det påvirker åretaka viktigst. Må du begynne med støttetak eller korrigerende padletak så går hastigheten ned. Så det gjelder å finne en båt som er rask nok OG som du kan sitte avslappet i lenge nok. For en nybegynner og båt til hav vil en båt rundt 55 cm bred og med god primærstabilitet gi deg mye glede og trygghet og fart de første årene og når du blir mer dreven vil den fortsatt være en god båt på dagene når sjøen er rotete eller går stor. Jeg bruker mye klubbåter, men er har du mine båter (vippefaktor 1-11) hvor 1 er race. 1. Hav: 5,8m, 55 cm bred, vippefaktor 10, svært flat i bunn, svært høy primærstabilitet, god lastekapasitet. Brukes på alt med oppakning og hav. Har ganske mye vannflate og er ikke lettdrevet ved lave hastigheter. For "tunge" trimturer har jeg padlet opptil 50 km med snitt 9 km/t og vært ute i 3+ m brytende bølger med mye høye støttetak, så allsidig båt. Denne har jeg hatt i 13 år nå og er fortsatt helt topp. Denne kan jeg sitte med komfort (bra formet sete, justerbar ryggstøtte), trygt og avslappet. 2. Trim med moderate bølger og "innaskjærs" : 5,2m, 47 cm bred, vippefaktor 7. Litt primær, noe sekundært. Kan lett holde snitt over 9 km i mange timer. Brukt f.eks på Dalslands Kanotmaraton på 56 km. Snitt 10,5 km/t, men da er det jobbing. 3. Trim flattvann: Den mest brukte båten på trening nå, 5,2m, 44 cm bred, vippefaktor 3. Marginalt primær og ørlite sekundært. Jobber med saken, men fikser stort sett ikke mer en 10 km med fart før teknikk og balanse "knekker" sammen. I denne båten begynner man virkelig å føle fart og snitt rundt 12 km/t nås. Som du ser endres ikke snittfartene seg dramatisk, men vippefaktoren og treningen som må til for å stabilisere er (i hvert fall for meg) betydelig.

I Lillehammer Ro og Kajakklubb har vi brukt siden www.kajakinfo.dk som utgangspunkt + tester for å gradere båtene (ca 50 stk) i klubben, og alle vanlige "havkajakker" havner i klasse 9-11 for normalt bygde personer (unntatt smale rullebåter, havcruisere og smale surfskis). Jeg har en liten "helt" som jeg leste mye fra når jeg selv var i startfasen og som jeg etter nå 14 år etter at jeg kjøpte tegninger og bygde kajakk fra fortsatt mener har en av de beste sidene for "funderinger" og "vurderinger".. så sjekk https://www.thomassondesign.com/ , spesielt avsnitt om å velge kajakk . Ta også en titt på sidene om hans kajakkbygg og beskrivelser så ser du fort at kajakker har like varierte bruksområder som skotyper.