PTG

Har noe av det samme, stort sett for mye guffe og for lange turer i starten. Høres ut som en betennelse-> rolig oppvarming, korte belastningsperioder. Bygg opp belastning gradvis. 5 minutter, 10 minutter ...->flere timer. Å starte i kaldt vær, uten spesifikk padletrening er juling for kroppen og "gamle" skader blir "nye" skader. Noen momenter til riktig teknikk 1) Albuen skal ha samme vinkel under HELE drataket (ikke under 90 grader). 2) Løft åra opp av vannet med skulder (chicken wing) ikke ved å bøye albue. 3) Mindre åreblad, mykt skaft-> høyere frekvens, mindre belastning. 4) Håndleddet skal være rett hele tiden, ikke bøyes for å løfte opp åra. 5) Test om du drar med armene eller bruker kropprotasjon ved å padle med helt stive rette armer. Får du lite eller ingen effekt, betyr det at du er en "armpadler", tenk da heller på at armene er "overføringsstag" som skal være statiske (vinkel i albue skal ikke endres i draperiode)) og at det er kroppsrotasjon som skal gi fremdrift.

Standard butikkski kommer med fabrikkslip, den kan ofte være grov/hårete. Butikken slenger ofte på litt voks (så ser de blanke ut inntil hårene dukker frem igjen). Vil du satse litt bør du minst ha følgende: 1. planslip med aktuell struktur (standard slip=all round eller for spesifikk slip for ett bestemt temp./snøtype). Uten noe struktur vil skia suge på de fleste føre. 2. eventuell kantslip. 3. legge på kaldvoks, kjøl ned skia, sikle (igjenværende hår har "reist" seg i voksen, disse blir nå siklet bort). 4. Puss med fin fibvertex (tar bort mer hår, kommer bedre til i struktur og fjerner oksidert belegg) -> nå er sålen din plan og glatt. 5. Metting av ski med myk voks 3-4 ganger før første tur. Du trenger ikke fjerne voksen mellom hver gang, kun revarme den (for at sålen skal ta opp mer) (eventuelt metting i varmeskap i butikk) 6. Dagsaktuell voks før hver tur. 7. Eventuell rensing (myk voks fjernes mens den er varm-> tar bort skitt) etter hver tur eller nå og da. Hyppig gjentagelse av 6 og 7 vil etter en tid gi god glid, i tillegg til rett valg av slip. (Tipper at pkt 1.-5. kan kjøpes i sportbutikk for 3-400 kr)

Cred til dere for spenstig tur og fin rapport .

Jeg hadde tidligere ett innlegg som 'gjest' angående tråden 'innbinding i sele og praksis', det er forsåvidt dekkende også for dette tema 'rapellering' og jeg gjentar det i helhet, da jeg mener at innfallsvinklene til å lære klatring ikke fremkommer tydelig og at trådstarter søker "sannheter" for hvordan noe skal gjøres på ett "åpent" forum, som i og for seg er greit, men trådstarter må da også være klar over at svarene farges av dette : Mye interessant her og mange sterke meninger, som selvfølgelig kommer av egen erfaring, tilgang til info og selvfølgelig at det ikke finnes ett felles metodesett som gjelder for klatring. Det blir derfor opp til den enkelte å søke og erfare hva han vil benytte, men man bør være åpen for ny kunnskap og revidere sine holdninger. Sikring handler om å eliminere risiko, som igjen kan vurderes fra både teoretiske (påstander/sannheter) og praktiske resultater av metode (erfaringsbase, både egen og andres). Ref. Gangdals bok om klatring, benytter den åttetallsknuten for sammenbinding av tau ved rapellering. Den har seinere blitt kalt "Euroepan Death Knot", da den både gjennom forsøk og tragiske utfall har "rullet seg opp"og idag anbefaler nyere litteratur både overhandsknute (som ser svært spinkel ut, men som gjennom tester har vist seg å være pålitelig) og dobbelt fiskeknute (som er enkel å sjekke og svært pålitelig). Det interessant er at svært mange i Norge fortsatt skjøter med åtte-talls knute (!?). Når det gjelder om karabinere skal tres gjennom lår og livløkke, gjennom kun "rapelleringløkka" eller gjennom en sentralløkke laget av tauet, så har UIIA kommet med flere teser som ikke nødvendigvis er noen sannhet, men som utdyper problemer som kan oppstå. Inntil erfaringbase er entydig, vil det derfor være opp til den enkelte hvilke risikokomponenter som en kan akseptere versus egen etablert praksis og meninger. Fakta i dette tilfelle er at karabiner på tvers har 1/3 bruddstyrke, så får den enkelte ut fra sin sikringspraksis vurdere hvilke sannsynlighet det er for at belastning kommer på tvers, eller ta inn over seg seleleverandørenes eller UIIA anbefalinger angående praksis. Jeg ser at det nevnes av tauet skal brukes som sentralløkke som om det er etablert praksis ved sikring. Ja det er fint når man er to og vekselvis leder. Men er man kun en som leder eller har med seg flere, er det svært uheldig og gir en mye mer rotete "take over" fra sikring til leding, enn om man heller benytter separat føringsstandplass og "kuhale" for de som klatrer som nr 2,3. For de som er i tvil om sine egne ferdigheter, kan dette fora være veldig fint som innspill og for å synliggjøre hvor forskjellige vi alle vurdere de "samme ting", sannsynligvis like forskjellige som politisk ståsted, men vær klar over at det også kan være like villedende som veiledende. Ta derfor kurs (erfaring) og back up med nyere litteratur (teori) som gir vesentlig større infodatabase enn enkeltmeninger her (uansett hvor gode de måtte være). I den anledning kan anbefales en ny bok som har sin bakgrunn fra Norsk klatreforbund, Den Norske Turistforening og støtter ett metodesett gitt av Norsk Fjellsportsforums standard for klatreinstruktører : Innføring i Klatring v/ Stein Tronstad. For å sette det hele på spissen :"Det kan være kødd alt som står her fra ende til annen. Hvorfor skal du stole på det jeg skriver" Helt riktig der er du eller makkeren din som faller ned, hvis dere ikke har søkt korrekt kunnskap. For å gi trådstarter noen hint for videre kunnskapssøken angående rapell: Følgende momenter kan være aktuelle: Etablering av rapellfeste, utligning, skurkarabiner eller ikke osv. en eller flere på taulag, rutiner for rapell en eller flere rapeller, rutine for overgang fra standplass til rapell osv. hvordan rigge hvis du må bistå i kameratredning eller fire kameraten sammen med deg. enkelt/dobbelttau, forskjellig friksjon. skjøting for dobbelttau hvis forskjellig tykkelse. innlegging i åtteren hvis isete eller glatt tau for å øke friksjonen tynne tau/tykke tau hvor lang må prusiktauet være og skal det være over eller under åttern og hvorfor hvor tykt prusiktau hvorfor prusiktau alternativ for klatring på tau alternativ hvis rapellen ikke går helt ned hvordan unngå å miste åtteren når du binder deg inn alternativ bremseknute/metode hvis åttern er mistet rapell og overheng hvordan holde i tauet hvordan unngå drag i tauet ved rapellefeste, mulige metoder for forlenging, risiko hvis det ikke er bruktkarabin, men slynge mot tau. alternative knuter for å skjøte tau som minimaliserer risiko for at tauet fester seg når tauet skal taes ned. hvordan rapellere forbi en knute hvis skjøtt tau, og hvordan hvis du utfører kameratnedfiring.. rapelle med tung sekk->brystsele ? avsmelting av tau, fart, gods i åttern slitasje på åttern langt hår, anorakktråd i åtter'n tauknute på enden av tau for ikke å rapellere ut. unngå å kaste hele rapelltauet. tvinn på tau, slitasje hva hvis prusiken fester seg i åttern osv. Lista er selvfølgelig ikke utfyllende, men gir deg noen hint om "dybden" på temaet, og du finner her momenter som det kan være fatalt ikke å ha eliminert eller å ha kunnskap/forståelse om. Så søk kunnskap og skaff deg progressiv erfaring (kurs/kompiser,bøker,video, praktiser først i kontrollerbare miljø),

Kjøpte truger på Felleskjøpet til kr 599 ,-. Har prøvd de i 1 meter snø, 50 cm veldig løst med 15 kg sekk i ujevnt terreng, også plumpet i bekk (ising) og de funka greit. Ser også ut til å ha brukbare skarejern. Ingen slitasjemerker sålangt. Ett alternativ for sporadisk bruk og for de som ikke er "merkeslaver" !? http://www.felleskjopet.no/trade/productview/735810

Imponerende, imponerende

Mener du gode gamle Dülfersits ?

Klart vi ikke driver med sånt, her er det kun lange harde turer, posemat, finstudering av ruter på kart som teller, kanskje til nød en night-cap før nattesøvnen setter inn.

Obs obs - campus board er vannvittig bra treningsapparat for maks styrke, fra "sterk til grisesterk", men kun for de som har drevet jevnlig med klatring i flere år !!!! Det finnes få andre treningsapparat som gjør en så utsatt for skader. Bare de aller mest fingersterke og de med opptrente sener vil ha nytte av dette. Grunnen er at holdene kun tillater ytterste to fingerledd innpå, bevegelsene er veldig "eksplosive". Det aller beste er å trene med mer variasjon. Mye av klatringa dreier seg om teknikk og bevegelseslære, spesielt fotplassering, det lærer du best ved å klatre mange forskjellige ruter. Må du ha ett spesifikt treningsapparat så velg ett med større holds og variasjon, eks http://www.metoliusclimbing.com/holds_boards_rockring.htm. Dette trener de store musklene i overkroppen, gir større variasjon og er snillere med fingrene.

Gratulerer med "omstillingen". Du har mye å glede deg til fremover - mange fine turer/opplevelser ligger å venter på deg. Siden din virker helproff. God tur !

Søk på Høydeskrekk her på forumet og du vil finne noe stoff om det. Som du vil se av innleggene er høydeskrekk en veldig vidt begrep. Har du det allerede i gardintrappa eller er det først når du er i 3. taulengde, har flere dårlige mellomforankringer under deg og sikreren din akkurat nevnte noe om batterisyresøl i bilen og klatretauet, samtidig som han klager og skikkelig hangover? Er "høydeskrekken" din kontrollerbar, klarer du å tenke rasjonelt ? De aller fleste har en eller annen form for høydeangst/skrekk, det er normalt, men gitt situasjonen vil hvert enkelt individ har sine mestringsrammer/erfaringer som tilsammen forteller noe om det nåværende situasjon er ok ? Ut fra dette har du altså ett startsted som du må jobbe ut fra - som i praksis er det samme når du skal lære noe nytt - ta det i småsteg. Jeg har akkurat tatt mine første ruller i kajakk (i går ettermiddag ). Jeg startet å padle for 4 år siden, men litt mislykkede forsøk på rulla da, ble hengende opp ned (dro inn vann-> engstelse for å drukne ?), men også fordi jeg er flattvannspadler som sitter mest i båter som jeg uansett vil ramle ut av + flere dårlige argument.... I går tok jeg mitt første lille skritt og ble med på elvefolkets inne trening (for barn)... Jeg var ganske så betenkt, men etter litt press fra gutta så satt jeg der inneklemt i en elvekajakk og forsøkte å lytte som best jeg kunne. Og jeg tror den fremgangsmåten min "instruktør" brukte, med hell kan tilpasses høydeskrekk. 1) Få hjelp av en som kan dette (erfaren padler) 2) Dele opp rulla i små trinn (startpos, åreføring, hofteknekk, hodet sist ut av vannet....) 3) Sette sammen de viktigste bevegelsene (med hodet over vann) 4) Få trygghet på hvert nivå. 4) Gjøre ett forsøk, med hjelper veldig nær. 5) Gjenta 4) igjen og igjen. Avslutt positivt. 6) Henge opp ned, foreta mislykket rulle, komme seg ut av båten-> mer trygghet (vannfølelse).. 7) Øve igjen og igjen, øve fra andre siden osv (videre arbeid..) Pratkiserere i forskjellige miljø (inne, ute, kaldt vann, bølger, med strammere spruttrekk osv..) Hvis jeg gidder...) Jeg tror det samme gjelder for "høydetrening". Legg en slagplan, utvid ditt mestringsområde i små skritt fra der du er nå, gjør det sammen med noen du stoler på, føl på følelsen, er den ok ? ble skrittet for stort, hva er det som gjør at det er ok ? hva er det som gjør at du ikke er ok, og kan du bryte det ned i små skritt som du kan trene på ? Lykke til !

Kanskje bør formatet bestemmes ut fra hvem du retter guiden imot ? Er det håndholdte GPS for turfolk som også padler er kanskje UTM formatet best ? Uansett vil kanskje en forklaring foran i guiden kunne avhjelpe folk med å få satt GPS korrekt.

Vi har ett fantastisk inneklatrested i Lillehammer (Tyrili Klatring), hvor jeg stadig observerer barn som klatrer og koser seg. De har også ett barnerom der med mange artige tak/figurer og diger tjukkas under - 4 år - ingen problem. Barnas Turlag arrangerer også klatrekurs for de minste i samnarbeid med Tyrili Klatring. Har sjøl med veslefrøkna på 7 år som synes det er stor stas - litt løping på tjukkasene og så litt sprelling på veggene.

Og da blir , ifølge Oslo-Vest gutta, "Jotunheimen" til : Trollhjemmet Kan da ikke være så vanskelig å akseptere forskjellige navn på samme sted! Steder mellom f.eks. daler har jo også hatt ulike navn avhengig av side og dialekt. Jeg synes det er ett større problem de feil som blir introdusert ved oversetting fra stedsnavn,dialekt til kartnavn,nasjonalt og kanskje manglende forståelse/kunnskap : En lokal kar jeg møtte litt nord for Liomseter fortalte om ett sted som ble kalt for "Mannsegnholet", da en rein hadde stanga en kar der for mange år siden. Dette står idag på kartet som "Messingholet" . Vips så er bakgrunn og historia bak ordet borte, og vi står igjen med ett ord som kun kartleserne bruker.

Jeg var av de som så programmet og må si at jeg syntes det var fint. Hvorfor skal ikke "tur"-folk også få litt TV tid. Klart ikke alle liker sponse gildet, men det gir jo muligheter som ellers ville vært forbeholdt en elite. At CS har motivasjon for "tur" og prater mye om "tur" er jo akkurat det programmet handlet om. Det viktigste er ganske at hun nevnte noe om tur på alle nivåer, og at en tur i fjæra er like verdifullt for henne som menneske, som en tur til en eller annen pol. Kanskje hennes fremtoning og væremåte nettopp understreker at turer uavhengig av macho faktor er mulig. Noe som kanskje enkelte macho typer ikke liker. Dessuten kaller hun alt "tur", ikke "ekspedisjoner" som flere i macho segementet bruker på alt. Jeg ser sålangt ingen kvinner i denne debatten. Men det kunne vært interessant å høre hva de syntes. Siden jeg ikke har vært på noen pol, var det bildene fra Molladalen som vekte mest minner. Råflott område, med Bladet i fokus

Skeikampen i helga : 50-60 cm snø, 15-20 cm nysnø. Blå swix. Veldig mye bedre enn Nordseter og Sjusjøen traktene.

Har ikke noe statistisk belegg for det, men er det ikke slik at de redningsaksjoner som vi ofte leser om i avisen, like ofte handler om flere i følge, og kan en av det trekke følgende konklusjon; gruppeturer gir i enkelte tilfelle falsk trygghet og at noen situasjoner ville vært ungått hvis en hadde gått alene, da en ville ha vært bedre utstyrt eller tatt mindre sjanser ?? F.eks Fastgåing i tur over Knutshø, Offpistjørerere tatt i ras, utenlandske par kortvarig savnet, skoleklasse overrasket av dårlig vær, fall i bratt lende på gruppetur osv

Forslag til variant som er både fleksibelt og billig : Ved førstegangstjeneste og seinere på sivile turer har jeg har positive erfaringer med følgende utstyr Har brukt utstyret kun i korte perioder ned til -40, men i lengre perioder ned til -25 grader. til skigåing : - vanlig, men romslige telemarkskisko med tykk ullsåle nedi. - tåladder (kjøpes på forsvarsbrukt.no til kr 30) -østerdalssokk (forsvarbrukt.no til kr 50) eller sivil sokk i vadmel (anbefales da den går lengre opp og er tykkere). Hælbindingen må kunne justeres noe ut, og tåladdene må muligens klemmes eller skjæres litt ut foran for å få plass i binding. Med 80 kr i investering kan du legge til 10-15 grader på hva du ellers måtte klare i dine sko. til bivuakk (eventuelt korte gåturer) : - Ajungilak bivuakksokker nedi -Forsvarets fotposer (forsvarsbrukt.no nye 550 kr) -som såle i fotposene klippes til tykt liggeunderlag (f.eks bamse). Med dette har du separate bivuakksko som er lette å tørke og som funker like bra ved våte snøforhold, da snøposene har støpt nedre del i gummi, med varmt fleece for innvendig).

Har brukt trepulken i forsvaret, fin til sitt bruk. Men glid og vekt ift transportpulker fra fjellpulken kan den ikke hamle opp med. KJøpte sågar en for 200 kr på ett materiell utsalg, men det ble for mye hassel å få den inn og ut av bilen. Den passer best til å tur/retur hytta med ved o.l. Men billig og praktisk til sitt brukt - det er sikkert.

Fine stemningsfulle filmer Mitandi, fortsett med det. Vi tåler flere..

Flere gjenkjenneligheter her.. . To til * påstartet topic får som regel bare 2-3 svar før det dreier og blir til noe annet. * ting fra andre tråder dukker opp. På steepstone.no forum for klatreinteresserte var det en trykkleif for 1-2 år siden, hvor "prusik" (klemknute), feilaktig ble skrevet "spurik". I nesten alle tråder etter det dukker nå spurik opp. Har du prøvd spurik ? . Klassikeren på det du kaller forumtroll, er de som svarer på temaet isklatrefohold 6mnd seinere, typisk i juli :"litt stor vannføring". Alltid like morsomt. Og med dette bidrag har jeg sjøl plassert meg i en av dine kategorier

Når jeg kjøpte sykkel med hydrauliske bremser leste jeg noen tester, og ut fra disse tror jeg ikke at du ikke vil oppleve dette som noe stort problem i kortere utforkjøringer - da de fleste bremser funka sånn noenlunde også etter test i nord-italias lengste nedoverbakker. Det som betydde mest var selve friksjonsbelegget på klossen, dvs hvor godt dette leda varme. Har du en type som leder varme dårlig, så vil belegget karboniseres dvs bli glatt og bremsen vil fade, miste effekt. Med slikt belegg skulle det da være bedre med korte og harde oppbremsinger så karboniseringsprosessen blir kortere. Har du klosser med mye metall som leder varme godt er ikke fading ett problem, men heller koking av olja da varmen ledes inn i væska. Bremses disse med moderat kraft over lengre tid, så avledes varmen kontinuerlig og kokepunktet nås ikke. Ved stor oppbremsing vil dette avhenge av hvor mye masse som varmen ledes i og hvor godt denne avleder varmen. For å oppnå bedre bremseeffekt med samme trykk på bremsehendelen, dvs mindre risiko for koking, kan diameteren på skiva økes (foran) - spesielt aktuelt ved mye nedoverkjøring eller hvis syklisten veier mye.

Ja, det er turbonus

Beklager å si det Tommy og Tigern, men du bommer i beskrivelsen din av forumets medlemmer. Ut fra utstyrstrådene finner du lite ull og bomull igjen, ei heller er Nils Faarlund meddebattant. Muligens tenker du på NTK, som mer konserverende organ. Og de fleste som er her på forumet går til vanlige tider på året, og bruker naturen mer som lekegrind. Og beskriver du beibene her på forumet som hårete aper - are you looking for trouble ? Det må allikevel være greit å mene noe om 71 GN uten at motspilleren må takles. 71 GN er enkelt og greit underholdning ! Det som har gjort det bedre enn andre reality program er litt mindre fokus på intriger, artige oppgaver og mye natur. Selvsagt blir det en vurderingssak for programskaperene hvilke endringer som skal gjøres fra år til år for å opprettholde interessen. I starten var det "generelt fritidsinteresserte folk iblandet noen uroelementer". Konseptet var nytt og tiltrekkende. Neste år var det flere av deltakerene som var opptatt av hår og sminke før de kom på tv-> flere med ønske om c-status. osv. Skal de nå satse på geek konsept (a'la Tufte), kun elitedeltakere eller en blanding av noe annet. Vi så jo hvordan det gikk med KjendisRobinson (Gjesp..). Og hva skal de fokusere på - spenninger mellom deltakere, når de er slitne/sure eller når de er blide. Ønsker vi å se ungdom med mot i brystet, survete deltakere som vil hjem igjen eller kveldsstunder rundt leirbålet med gitar og allsang. På sikt vil alle slike konsept miste sin interesse, det her er sikkert siste sprell. PS Det hadde nå allikevel vært artigt med lagkonkurranse mellom eliteutøvere fra forskjellige idrettsgreiner mot innbarka friluftsfolk

Intet mindre, storslagent !! Terningkast 6. Tydelig at noen bilder gir bedre "vibber" enn andre. "Fra M-2 og sørover" var det bildet også jeg la spesielt merke til, flott komposisjon med dramatiske omgivelser/lyssetting og en kan riktig forestille seg hva som videre venter av snøbasking, sleipe tak på kvasse egger langs bratte stup.