PTG

Ser at du ikke har fått noe svar, så kanskje de ikke finnes i norske butikker. Har sporadisk brukt disse ett par år nå : http://www.belaggles.com/Belaggles-belay-glasses.html Bestilte direkte fra web siden, egentlig for å teste dem ut. Det første eksemplaret kom aldri frem og de resendte gratis nytt par. Det er mulig å mekke "lese på senga briller" eller bruker dem opp ned og det er jo billig alternativ. De brillene jeg har brukt virker solide, bra og klart synsfelt. Mulig å ha dem ytterst på nesen for oversyn tidlig på ruta. Plasten og designen er jo litt klumpete, ikke er de superlette heller og kulhetsfaktoren kan diskuteres, men nakken har det uten tvil mye bedre og det tok ikke lang tid å bli vant til dem.

Først vil jeg få takke REJOHN for den jobb han faktisk tar som hyttevakt, ett dugnadsarbeid til gode for fellesskapet og for at han tar opp en problemstilling som tross alt angår mange med eller uten hund. DNTs Hytteregler og retningslinjer er helt klare, og at noen enkeltpersoner ikke klarer å følge de med eller uten hund er som forventet, som hyttevakt plikter REJOHN å informere om regelverk og si ifra når brudd på disse blir begått slik at alle får ett hyggelig opphold. Noen handling utover det har ikke DNT gitt hyttevakten myndighet til (!?). Fra DNT oppfordret medlemsforeningene til å tilrettelegge for hund har idag over 100 hytter blitt mer eller mindre tilpasset. Noen medlemsforeninger er av forskjellige grunner ikke så kjappe, mens andre jobber bra med dette, bortsett fra betejente snakker vi mye og vesentlig dugnadsinnsats her. 1) Informasjon: I en overgangsperiode vil det nødvendigvis være hytter som ikke er tilrettelagt, og DNT og lokalforeninger vil være tjent med å informere på sine sider hvilke hytter som har tilrettelegging, hva det er (eget rom, bur, gang, anneks, sikringsbu m.m.) og hvilke hytter som ikke har det. De bør også være tydelige på at de steder som ikke har eget hundeopphold hva som da er alternativet. Som medlem og spesielt som hundeeier vil det da være en naturlig del av planlegginga, f.eks ta med telt dersom noen hytter ikke tilbyr det på ønskede rute. Ikke noe annerledes enn å sjekke turplanleggern for om man må passere elv, bre, bratt terreng m.m. 2) Tydelig skilting på hyttene, slik at jobben for hyttevaktene blir enklere og det blir lettere for hundeeierene å unngå å "trampe feil". 3) Da mange av hyttene, spesielt de små ikke vil ha egnede fasiliteter som lett kan omgjøres innebærer dette noen investeringer, og en forsering av utbygging kan skje på forskjellige måter, både gjennom finansiering og dugnad. * som hundeeier vil en mulig vei være å engasjere seg lokalt i dugnad og påvirke sin forening med selv å bistå tilrettelegging. DNT er basert på dugnad og med konstruktive ideer vil det slettes ikke være vanskelig å få gjennomslagskraft. * som hundeeier påvirke gjennom sine interesseforeninger ett samarbeid med DNT lokalt og sentralt, slik at tilpasning, finansiering m.m. blir avklart og planer laget for f.eks en styrt utbygging. Hundeeiere er som andre grupper i samfunnet en av flere interessegrupper og det å få til endringer for sine ønsker og behov krever engasjement og betalingsvillighet. Slik jeg ser det er ett DNT medlemsskap tilgang til ett fellesskapsgode, men hvor det å kun kreve eller mene at DNT er trege med tilrettelegging slår direkte tilbake på oss som medlemmer, da det er vesentlig dugnadsstyrt, og dermed en forening hvor man selv gjennom å yte og delta skaper ønsket standard og tilrettelegging. Dersom jeg mener at en sti er dårlig merket eller kvistet, vel så bør jeg faktisk vurdere selv å bidra inn som ressurs med å hjelpe til med merkinga, iom at det kan være litt manko på frivillighetene i lokalforeningen til å utføre dette.

Tja mye småtteri, men ingen showstoppers. Men oversette koter ved GPS rute planlegging(før kart på GPS) ga ett terreng som var brattere enn bratt og i tett snødrev ble det retrett den dagen. Ellers er det heller ikke lurt å prate seg bort når man klatrer, så glemme å klippe en bolt og deretter falle..slapp unna med noen blåmerker og nytt øye for sikringsarbeid kan man si..

Til 7Thomas Du siterer meg som "kjempefornøyd". Det står da ikke i mitt innlegg? Derimot står det "en av de fornøyde", som gjennom ganske mange besøk ikke har hatt noe å utsette. Dette som et motinnlegg til de som aldri skal dit igjen etter engangsbesøk og negativ opplevelse! Jeg mener det blir unyansert, og at de som ikke har vært der også bør få lese noen innlegg her på forumet som imøtegår dette, slik at de best mulig kan gjøre seg opp en mening om de skal dra dit eller ikke. Som jeg skrev så har jeg kun vært gjest der, og kjenner ikke betjeningen personlig, iom at besøkene spenner over en tidsperiode på 30 år. Joa, det hjelper sikkert å være nasjonalromantiker eller naturelsker, men vanlige fjellturister flest vil nok også finne ut at oppholdet kan være både fint og uten problem også betale det det koster, som forøvrig er på samme nivå som for andre turisthytter. At du bare vil betale 10-15 kr for en overnatting er jo din sak, men faktum er at telting nær DNT/Turisthytte for 2014 er listepris kr 70, for Spiterstulen innebærer det tilgang til dass, dusj, kokested, varme, tørkerom og tilgang til øvrig servering og basseng, så du trenger ikke bare bruke dassen Tror de færreste blir sjokkert av det. (Digresjon: Da sliter jeg mer med å betale 2200 kr for tog transport av 3 sykler fra Flåm til Haugastøl - det kaller jeg ran..) Kommer man til full hytte får man akseptere at man må ligge tett på sovesal. Kommer man til full teltplass (du nevner en 25-30 telt der fra før), vel så ligger man kanskje ikke helt flatt. Plenty av muligheter nedi bygda eller innover. For Spierstulen sin del er det også kjempemange fine leirplasser langs veien oppover, blant eldgamle furuer. De andre problemstillingene om "natur", slitasje, tilrettelegging av broer, stier m.m. er interessante problemstillinger som jeg absolutt deler noen av dine synspunkter på, men gjelder vel turisthytter generelt, så det er nok av muligheter for nye tråder ..

Nå er kanskje dette en tråd for dårlige erfaringer og ser at mange har slengt seg på, også de som ikke har vært der, sic. Imidlertid tror jeg det også er ganske mange som er fornøyd med oppholdet, all den tid Spiterstulen har eksistert i mange år og har godt belegg. PS Jeg har ikke noe forhold til Spiterstulen utover som gjest. Jeg er altså en av de fornøyde! Har over tid vært der en 15 ganger og alt har "vært på stell". Hyggelig betjening og bra service, okei mat og senger uten lopper . Og jeg har hatt alt fra enkelt overnattinger inne, bodd i telt og vært på ukesopphold. Av mer minneverdige opplevelser kan nevnes: * Leirskole opphold og første fjellopplevelse med kveldsunderholdning (sanger, musikk, historier, leker), proffe guider og variert turopplegg. * Kom seint inn en kveld ut på høsten, ble da invitert inn til sofakroken nær kjøkkenet og påspandert vin og historier. * Hadde planlangt tur til Galdhøpiggen, men nevnte i resepsjonen at vi ikke tok sjansen, pga tidlige vinterforhold og is. Ble da sporenstreks ført over til utstyrslageret hvor vi fikk låne tau, stegjern og isøkser, free of charge. * Overnatta i telt og etter ett par svette dager nevnte vi til betjeningen at det hadde vært fint med badstue og bad, men hadde glemt badesaker. Det var ikke noe problem, ta turtrusa gjennom dusjen så går det bra. Free of charge. Jeg synes dette ble for mye skittkasting og kverulering, så sorry om det kan oppfattes som kritikk, men det kan være at andre oppfatter det annerledes: Henger : sikkert jævlig mange som prøver seg ila sesongen, og det er trangt oppover der. Du fikk bøtta, ta det som en mann. Du kan oppleve tøffere ting i fjellet, men selsagt enig i at litt moderasjon av utskjellinga hadde gjort seg. Fullt busslass: Kanskje dere var en 30-40 stk som kverna rundt i resepsjonen høye på sukker og topptur. Mange gjester synes det er sjenerende. Komme seint: dersom i snitt 1-2 hver eneste kveld kommer for seint, så får de aldri lagt seg før kl 1. Og det er ett helvete med alle disse som skal dasse rundt i støvler midt på natta eller styggtidlig, for de andre som faktisk prøver å få sove. Tilrettelagt leiplass: Ære være at Spiterstulen ikke tilrettelegger mer, og holder naturen som den er, trenger du helt flat plass så sov på plenen hjemme. Utskjelling av ansatt: Enig, det bør foregå andre steder og i bedre former.

Aha, du har nok rett, med blomst hadde det vært noe annet

Hakke anelse når det gjelder bladene.

Det øverste bildet ligner på røsslyng. Det nederste ligner musøre, men er vel polarvier iom at frøene har "dusker". Skal vissntok ikke være uvanlig med hybrider av disse..

Stå på! Forumet trenger ringrever som deg

Testet 8-10 manns lavvo på Svalbard en gang for mange år siden, i en moderat vindperiode (på Kongsbreen) hvor vi lå "værfast" ett par dager så kom all den kondenserte dampen på innsiden av duken ned som snø. Et fjelltelt ved siden av føltes mye varmere og man merket nesten ikke vinden. Begge hadde fine levegger. Dersom du vurderer lavvo for fjellet vil jeg tro det er lurt å velge noe med så lite areal og volum som mulig.

Høres ut som en plan

Dersom utgangspunktet er null har du mye å glede deg til, en helt ny verden vil åpne seg opp og krydre dine opplevelser. Vil som de andre over anbefale utekurs på kiler. Plastikk er fint, men jeg ser at mange "sliter" med overgangen, de blir ofte sterke i kroppen, men mangler "håndverket" og psyken. Sjøl tok jeg utekurs med Skandinavisk Høyfjellsutstyr for 25 år siden. Start på ett lite felt i Groruddalen med grunnleggende (hvor kursdama imponerte med lett å gå det samme i sandaler som vi gikk med klatresko, hæ hvordan var det mulig.. ), så Øvre Sydstup Kolsås for topptaulegging, før avsluttende leding ute i Asker på Vardåsen..bl.a. på "Kursruta". Videre ble det mye varierte ruter på passende grad, korte og etterhvert litt lengre, ofte typiske klassikere på Hægefjell i Nissedal, Romsdalhorn, Stetind m.m. fra felt til fjell. Mine sofaambisjoner har alltid vært større enn faktisk gradsnivå, men dels ivrig hobbyklatrer er jeg forblitt. Idag når jeg ser meg tilbake vil jeg si at klatringa uten tvil er det som har gitt de sterkeste opplevelsene og vært den største berikelsen i mitt friluftsliv og kombinert med litt annen erfaring har det åpnet opp for betydelig mer varierte og artige turer. Som 2000 meter samler åpnet klatreerfaring opp turer på bre, i brefall, ryggtraverser, direkteruter opp på toppene etc. Hvem vil vel gå normalvegen opp på Uranostind via Uranosbreen, når det er mulig med en saftig ryggtravers (med eller uten tau) langs S-2, S-1 hvor man hands-on får "føle fjellet". Eller mulighet til å sprite opp en triviell gåtur fra Spiterstulen til Svellnosbreahesten med en omvei gjennom Eventyrisen langs kvasse isrygger, rundt høye tårn, gjennom smale passasjer, opp bratte vegger, mens de mørke sprekkene i isen bare venter på ett eneste feilgrep fra deg. Eller hva med å la deg fire 20 meter ned i vannhull på isen, oppleve de mest fantastiske isblåe sjatteringer i verden mens du økser deg opp igjen, med ett glis fra øre til øre. Flere 2000 metre krever jo taubruk for fornuftig gjennomføring, og min siste tur Austabotntindtraversen fra de Søre hvor vi fikk tåke og regn hadde vært ett seriøst risikoprosjekt uten tau, men med sikring ble det å være UNDERVEIS, hate litt, mestre litt, sanse mye over villskapen, en mye større og rikere opplevelse enn å krysse av på ei liste over nok en besøkt topp. Idag koser jeg meg fortsatt med klatring, i sommerhalvåret på kile og bolt, om vinteren tau/buldring inne 2 ganger pr uke + helgeturer på is. Og det er alltids noe å lære og trene på. Akkurat nå er sofaambisjonene å lede brattere is, så får vi se om den faktiske pumpen og teknikken kommer til det.. Som mange andre begynte jeg klatring utenfor klubb, men har de siste 10 åra vært medlem i en klubb. Det gir felles turer, sosiale treninger og mulighet for å kople seg til klatrere på samme nivå. Akkurat nå sitter jeg i styret med ansvar for HMS arbeid og revitalisering av klubbens lokale utefelt, litt med tanke på oss gamlisene, men mest for at de unge skal ha nærfelt med lett tilgang. For en kickstart vil jeg anbefale deg å lese "Innføring i Klatring" av Stein Tronstad. Da har du en forståelse av utstyr, knuter og metodesett som benyttes, og du vil ha større utbytte når du tar kurs. Lykke til

Lav antennefølsomhet og sendestyrke kombinert med lang avstand til sender gjør at signalet ikke "når" frem selv om det indikeres dekning på mobil. Dette er veldig typisk i fjellet og grisgrendte strøk. Hva kan du gjøre? Flytt nærmere sender Beveg deg litt rundt (ofte kan signalstyrken forandre seg nok i ett område til at kontakt oppnås) Sikre fri sikt. Ta hånda bort fra antenneområdet på mobil (reduserer dempingen betydelig) Velge mobil med bra antenna karakteristika. Er du i ett bestemt område, så velg den mobilen med best "følsomhet" for det signal som din mobiloperatør bruker, da mange produsenter designer ulikt (f.eks best antennefølsomhet kun på 1800 Mhz). Sett på rundstråle eller retningsbestemt antenne (ett utall varianter. På tur vil en mobilholder (for bil) til din telefon med innebygd antenne forbedre signalet mye og kunne gi dekning. Lenge siden jeg hadde antenneteori på skolen, men sjekket på min Galaxy xcover2 hvor følsomheten varierte fra -85 til -65 dBm bare ved å snu meg litt rundt og hvordan jeg holdt i telefonen, så er jo det betydelig. Gikk jeg ut til "fri sikt" til sender var dBm -63. -3dBm er en halvering av signalstyrken. Endring -22 dBm tilsvarer da cirka 7*-3dBm = 1/(1/2)^7 = 128. Altså en signaldropp med faktor 128 som jo er mye !

Herlig rapport

Vi syklet streningen Haugastøl-Flom (80km) for en uke siden og traseen må sies å være i bra stand. Fra Haugastøl til Finse er det lite stein, mest fin grusvei og sykkelvogn kan egne seg fint. Fra Finse-Myrdal er det lange fine partier med grus, men også en del steinete/hullete partier, slik at en sykkelvogn passasjer nok vil oppleve det som ristete, spesielt fordi man med sykkelvogn ikke klarer å unngå like lett de store humpene/steinene. Myrdal-Flom er det kun ett kort bratt parti ned første del (som er fin nylagt grus), resten er fin veg. Det var nå kun to korte (100m) snøparti. PS: på vår todagers tur så vi kun en med sykkelvogn, og da til bagasjebruk..men vi så ett par stk med en påmontert baksykkel for minstemann. Du kan telte nesten overalt, mange fine plasser. Så deler dere opp etappene, bruker noen dager og går de vanskeligste partiene bør dere kunne få en fin opplevelse. PS: Det var også kiosker og servering noen steder langs vegen.

Artig, og ett eksempel på den navneforrvirring som ofte finnes. * Ikke noe navn på noen kart * Noen bruker Gråhøe (Turistforeningen og NVE) * Noen lokalt bruker Løyfthøe * Lesja fjellstyre nevner Lyfthøe * Trigpunktet kalles Lofthø * Statens kartverk sitt offisielle er Gråhø/ Store Gråhø * Noen har satt navneplate Mølmshøe http://nn.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5h%C3%B8_i_Lesja Bare å velge her , 7 varianter så langt, men ville sjøl brukt 2000m bibelen som referanse, som vel bruker Statkart sitt offisielle navn.

Bør ikke alle skrive fordelaktig om storbyferie! Og så kan dere jo tenke litt på hva som blir konsekvensen av det. Lurt ikke sant..Så thumbs upp for storbyferie

1:50000 er bra. Alle dine topper har normalrute utenom bre. For Store Hellstugutind er det allikevel artigere å gå via Hellstugubreen eller traversere hele Hellstuguryggen. For Store Knutholstind, gå i finvær, følg merking og se etter tråkk og små steinvarder her og der så unngår du å gå deg fast i svaparti/skrent. Dog artigere å følge rygg fra nord eller sør. På nordryggen kan nålene omgås ved å trekke ned i siden. Anbefaler deg å lese noen av turrapportene på peakbook.org da flere har fyldig info om det du etterspør, men det er vel artigere å ikke vite alt i forkant heller?

Er det bare på deler av tauet ville jeg gnidd det med margarin. Så vasket på ullprogram med mild såpe (milo), ikke sentrifugering. Alternativt bruke tauet så slites det bort. Finnes også tauvask som skal kunne fjerne kvae. Bør fjernes da kvae suger til seg støv og sand som igjen kan gnage på fibrene. Vet ikke om kvae kjemisk svekker tauet, det virker jo ikke så aggressivt, men kvae kan jo endre på friksjonen gjennom mellomforankringer ved fall og derigjennom endre på hvordan tauet tar opp fallenergien.

Vi har testet en del tørrdrakter i klubben og for padletrening har vi kommet til at de strippede modellene er best, de tåler en bra lang svømmetur eller 30 min i vannet (nær Lillehammer hvor Laagen fører mye kaldt vann) og puster bedre en de mer avanserte modellene, selv har jeg klippet bort alt av hetter, skjørt og klaffer på min NRS. Imidlertid er det to modeller som scorer mye høyere på beveglighet og pusteegenskaper, og det er finske ursuit, en svart modell i goretex helt strippet for detaljer og fin til å ha under andre klær, og modellen i vedlagte link. Neopren er mye mer behagelig enn lateks i hals/ermer og bein. http://www.padlespesialisten.no/products/celsius-fitness-trrdrakt Skal du padle rolig eller rulletrene eller ha noe for krevende forhold, er det mye annet som sikkert er bedre.

For oss koffertløpere er jo dette marginalt, men det er jo alltid artig med nye trender eller forsøk på forbedringer og en del smitter jo over i vanlig utstyr også. Tviler på at Bjørndalen endrer de fysiske lover, og dersom dere kommer fram til det blir jeg imponert. Men er det noe Bjørndalen kan, så er det teknikk (vinkler og arbeidsøkonomi). Ref støvler, hælvinkler, leggposisjon, skispenn, tyngde skitupp m.m. Stavbruk både ved staking og skøyting er idag mer oppreist, med bedre oppsett av bukmuskulatur tidlig i skyvfasen og med betydelig større deler av arbeidsperioden foran. Fordelen er større bruk av kjernemuskulatur, ulempen at deler av krafta går rett ned i bakken (vinkel på stav tidlig) og at høy kroppsholdning gir noe høyere puls og tidligere utmatting av arm/skuldermuskulatur. Kan staven gi ett par positive endringer for proffene? 1. Samme stavisett, men med noe kortere og lavere armføring og ditto lavere puls. 2. En stav med noe mer fleks kan man tenke seg vil lagre energien når den ellers ville gått tapt rett ned i første periode av stavisettet, så holdes en bøyd posisjon for jevn kraftavlevering for så å avlevere opplagra kraft i sluttfasen av skyvet og dermed totalt utnytte større deler av krafta i ønsket retning. Noen som tar å regner på dette, før jeg "knekker" alle stava mine?

Fra Trollstigen, gå opp og ut på Stabben og se ned Trollveggen. Spektakulært!

Sikkert brukt tredd overhånd som kan løsne på glatt nylon dersom ikke skikkelig strammet. Stram opp eller bruk tredd 8'er eller pålestikk med dobbelt stopperknute på tampen så bør det holde.

Og her kommer min helt subjektive mening: Skal du ha noe mer stabilt er neste størrelse flytebrygger. Jeg har padlet en god del båter med 60 cm bredde og den type cockpit, og for meg blir det som å kjøre med for store sko og for lange slalomski. Det kipper og er lite lekent. Jeg er 1,78 og 80 kg. Disse båtene er tungpadla, har lav maksfart, har breiere og mer ineffektivt åre isett og man skramler rundt inni dem når man padler parallelt med bølgene. Du vil hente utrolig mye på å gå ned litt på bredden, f.eks til 55-56. Bittelitt mer utfordrende i starten, men gir så mye mer tilbake, bedre åreiføring, bedre i grov sjø, mykere gange, bedre balanse når de ikke er lastet, mer fartpotensial og ikke minst bedre feeling/kontakt med båten, da det er du sammen med båten og åra som utgjør den endelige stabilitet .

Til den prisen er det bare tut og kjør. Mye for penga og plast tåler juling. Er vel det velprøvde VKV Offshore profilen på skroget så ingen overraskelser der. Ellers så vil en båt med såpass stort volum få bedre egenskaper med litt last. Vil tro båten er relativt lettpadla i moderat langturfart, men at høyere fart vil kreve mye kraft og at båten setter seg fort, noe som egentlig gjelder alle båter med den bredden og lengden. Lite spring foran gir bra retningsstabilitet, men også litt større svingradius, noe roret vil avhjelpe. Synes at roret virker litt kort, men det kan eventuelt byttes dersom virkningsgraden er dårlig, særlig i litt bølger/medsjø..men kanskje leveres den med kjølfinne i tillegg, og da er jo retnignsstab sjelden noe issue.