PTG

Hva med "klatrefører for Vestfold"?

Ut fra dine spørsmål vil jeg si at du mer etterspør grunnleggende metoder rundt sikring, og jeg vil derfor anbefale deg å ta ett klatrekurs (ute på egne sikringer) før du stikker til fjells . Da får du metodene som kan benyttes på bre, fjell, tinderagling, løpende vs standplass m.m. Og du får en grunnleggende forståelse av standard utstyr. Alpine tau har sine begrensninger og mer marginalt bruksområde, og er ikke nybegynner tau. De krever at man har en mer inngående forståelse av risiko, begrensninger og innsikt i øvrig sikringsutstyr som også må tilpasses.

Min fantasi kan også være i overkant livlig noen ganger når jeg telter alene. Jeg har jo enda ikke sett noe "skrømt". Da får man tvinge hjernen over til noe konstruktivt og hyggelig, så kommer søvnen. Dette har aldri hindret meg i å dra på tur alene, men jeg vil tro at dersom dette er en sterk frykt hos deg vil visualisering og gradvis eksponering være fornuftig. Jeg har tro på både visualisering og eksponering som nevnt over! Her kommer ett par eksempler på hvorfor jeg tror de er nyttig! Visualisering: I mine yngre år drev jeg med rifleskyting, men etter gode skyteserier, så begynte jeg å tenke på resultat, så fikk jeg harahjerte og så gikk det på ræva... Jeg leste da en bok av Villy Raillo, "best når det gjelder" og en tysk mesterskytingsbok, hvor visualisering var ett av triksene. Jeg startet derfor neste sesong med "tørrtreningsplan" hjemme, hvor jeg visualiserte komplette konkurranser 2-3 ganger pr uke i 2-3 mnd. Den sesongen ble best ever og jeg merket at jeg mentalt var på plass. Eksponering: Jeg har klatret mer eller mindre i 25 år nå, og der vil jeg si at gradvis eksponering og jevnlig trening på dette, f.eks ledetrening med kontrollerte fall inne, er noe av det aller viktigste for å trene psyken. Irrasjonell frykt dempes og man kan fokusere mer på selve klatringa og være i nuet. Uten gradvis tilnærming (i kontrollerte former) vil gapet mellom det man har erfart og det man opplever kunne bli for stort, og man risikerer å "fryse til" . Jeg kan legge til at dette absolutt ikke er noe statisk, som oftest må jeg refreshe når utesesongen starter, og på dårligere dager får man bare akseptere at hodet ikke er med. Lykke til

Til tur: Anna, Fotposene, noen grønne lange sokker (hatt tre par i snart 30 år nå) og BF så klart for de kalde leirdagene. Til hjemmearbeid: støvla, ei feltbukse og feltskjorta. Natoplank dersom mye snø og flat anmarsj til isklatring.

Vanligvis har det vært luftig en stund og kanskje delvis med kliving før det går over i klatring. Betyr det at du ikke ønsker å ha utsikt, men at det samtidig skal være såpass bratt at klatring kreves? Eller mener du kliving, men som ikke er luftig? Da må det eventuelt være topper med renner, f.eks Sokse ved Smørstabbbreen eller Midtre Torfinnstid ved Bygdin.. Kan du gi noen eksempler på topper du har vært på og som du synes ble for mye/lite ift luftighet og klatring så det blir mulig å finne noen passende hint. Alternativt at du sjekker peakbook.org hvor mange topper er beskrevet detaljert.

Kanskje sydd på en trekant for å fordele belastningen bedre?

Okei, takk for info

Slår ett slag for vanlig brusflaske... Brusflasker 0,5 og 1,5 . Finnes ikke bedre, mer funksjonelle, robuste og lette flasker til 2-3 kr. Har vært igjennom ymse drikkeposeløsninger (Camel, platyus m.m.) , tut flasker og alskens aluminium/plastflasker (naglene...), men lander altså på det trauste for mer seriøse turer. Hvorfor: Prøv å velte ei flaske, med stor åpning har du ett millisek før den er tom. Prøv å fylle ei flaske med stor åpning fra liten bekk, maks kvartfull eller du må bruke kopp i tillegg. Prøv en tutflaske med varmt vann i soveposen Prøv drikkeposer hvor pakningen og ymse koplinger ikke helt holder mål Prøv å tråkke på en drikke pose når den ligger på stein Prøv å tine en nedfrosset drikkepose i vannkjelen. Poenget er at enkle flasker, robust plast og med god tetning og minimalt med deler garanterer problemfrie turer. De kan fryses ned, lett å tine i kjele, lett å tine om korken er frosset (hold munn eller hender rundt korken og de kan åpnes lett). Is i toppen hakkes enkelt bort. Aldri opplevd "pakningstrøbbel", aldri opplevd skruing som overdras, aldri opplevd at de lekker i sovepose om vinteren eller at de har lekket om de har ligger å slengt rundt i kano, kajakk eller pulk sammen med andre ikke flaske vennlige saker. Aldri opplevd at de har sprukket eller punktert dersom de har blitt tråkket på eller satt i sekken, og de er enkle å vaske. Og etter bruk kan de returneres og man kanstarte med ny for kr 0. De er de eneste som har kommet feilfritt igjennom 40 års turliv! Men de heter ikke "ultra_turbo_rehydration_extreme_bottle_for_maxium_nature_experience" da, og det teller kanskje mest for noen...!?

Det er jo beina dine som avgjør det Den første er medium asymmetrisk og designet for storveggs klatring in mind, den andre er lite asymmetrisk, men kanskje mer allround, f.eks til smøring. Til bedre skoen passer din fot, til mere presise oppfattes skoa. Og til større, jo mer behagelig, men også mindre presise. Skal du klatre mye riss vil den første nok være knall, mye sva er kanskje nr to litt mykere og kan legge mer såle mot fjellet. Test og finn bland kjente merker og modeller noe som passer din fot. Som moderat klatrer som ikke gidder å klatre inn nye sko typer, så kjører jeg på med samme modell på langturer, men en+ str større, så man kan ha tynne sokker eller mer komfort ut fra grad. Jeg bruker Five Ten Anasazi, som passer min fot perfekt, lette å ta av og på. For heel-hooking er de kjipe (med mine bein), men på tau er det lite heel-hooking for min del.

..eller bare legge dem på bålet for å teste, er'n tom så går'n som skrapmetall, ... og var'n ikke tom, så går'n som skrapmetall nå https://www.youtube.com/watch?v=tw55w1pCKJs

Ville sydd langs kanten, helst med brett på sømmen for å unngå at trådene glir ut igjen. Deretter gnir du aquasure over sømmen, få å binde tråd/stoff sammen. Da bør det holde lengre enn sekken. Jeg lapper alt mulig rart med enkle kastesting og bruker Casco Liquisole (type skomakerlim) til slutt. Det holder seg fleksibelt i kulde, er mykt, tetter og binder det meste av nylon/stoff. Har brukt dette på telt, spruttrekk til kajakk, flere bukser etter stegjernhull, på jakkearmer, når borrelåser har falt av osv..

Ting er jo fint, men som oftest er jeg kjapt ute med å handle dersom jeg trenger noe. Og vi er såpass etablert at det blir mest gjenkjøp/mindre oppgraderinger. Fruen er ikke kvial for å bli med tur, men som oftest er det jeg som planlegger og klekker ut, i hvert fall de litt større turene. Derfor setter jeg alltid ekstra pris på de gangen hun drar frem kart og har lyst på tur, da innbiller jeg meg at dette er hun også gira på . Så de siste åra har jeg fått bursdagsgaver i form av turer/tur bøker. I år en tre-fire dagers til Tafjordfjella. Eller hva med å gi "tid". Nå har jeg satt av 10 dager til tur med deg, hva har du lyst på"? Men i etableringsfasen er jo ting også fint, og tusjmann nevner jo noe, og jeg kan tilføye at det er alltid er stas å få noen innenfor sitt interessefelt. Det var jo gromt når fruen kom tilbake med masse klatreutstyr fra statene, selv om jeg i forkant hadde antydet med en liten ønskeliste . Eller felles kurs på noe som begge har lyst på å prøve/starte med, blir heller ikke feil.

Kjør på, Sondre har skrevet meget utførlige rapporter, så det som står der kan du lite på. Jeg regner med at du også er kjent med at Sondre har fått mye erfaring med bratt lende, så du får vurdere det utfra egen erfaring og risiko når du leser teksten. F.eks solo klatret /gikk Sondre for en tid siden alle toppene i Hurrungene på ett døgn. Er treg snøsmelting i år, så vurder en backup plan for mulige problematiske elvekrysninger. Ellers har jo mange av ryggene bratt kliving og innslag av kortere klatrepassasjer og da går tida for, så planen din virker "optimistisk", men det er jo lov Lykke til og send rapport!

fin blogg . Og lykke til med langturen.

Som nybgynner vil jeg anbefale all-round, så kan du etter hvert spesialisere deg på type ski som står ift det føre du vil kjøre mest på. Randonee eller Telemark, relativt lette og moderate data på bredde, rocher, innsving og stivhet osv. Sjøl sverger jeg til Dynafit, ala type Mustagh Ata som er bra på det meste. http://skiogsurf.no/products/dynafit-mustagh-ata-superlight Og såpass lette at oppturen går raskt og greit. Skal du hoppe, kjøre isete, skarete og hardt eller i dyp løssnø kreves spesialiserte ski. Disse skiene bruke jeg f.eks til kiting også på mye slag føre, og de vil funke i bakken når det ikke er isete. Skiene er snille dersom teknikken ikke sitter å det er lett å gå fra carv til sladd. Samtidig er de såpass myke at med litt fart så flyer de bra. Kjørt en del på Vestlandet etter store snøfall (80cm ) og de cruiser utrolig bra. Med disse tåler du litt mer flatt terreng også uten at tunge henger helt ute. Totalt oppsett med sko er 6,5 kg.

Julie_G Glem kurs for topptur, det viktigste er skiferdigheter. Mye på ski før topptur. Har du ikke teknikk vil du slite. Ta kurs for å få det grunnleggende på plass, men viktigst er mye kjøring på ymse underlag, helst utafor de preppa bakkene etter hvert. Fikser du grønne bakker, klarer du kun de aller slakeste toppene og kun superføre. Så min vurdering er at du i hvert fall bør mestre de rød løypene greit. Skal du kjøre litt brattere bør du beherske svart greit. Skal du kjøre renner, spesielt smale må du ha god form og "hopp" teknikk. Utglidning kan være svært uheldig. Men som nybegynner vil jo svært mange turer åpne seg, så snart det grunnleggende sitter, du kan kjøre de røde, og har prøvd litt mer krevende underlag https://www.dropbox.com/sh/m7kywe859yftjz9/AABGE_t7kpbhSy9uLrhXEp1_a/Leirvassbu-DNT%20Fjellsport.mp4?dl=0 På Lillehammers Fjellsporttur i mai, var vi i år 20+ stk, hvorav 2 nybegynnere (selv om turene egentlig krever at du skal kunne ta vare på deg sjøl). I det som må sies å være cruise forhold kom de jo ned på ett vis, men de virket svært motiverte for kursing/ mer kjøring i bakker før neste tur . Toppturer på våren er jo noe av det flotteste man kan gjøre, og ingenting slår å pushe ned litt bratt før man storgliser hele veien videre på store flater med cruising i god fart, kanskje 600-800 hm i ett jafs om låra takler det, og teknikken sitter inne. Det er jo ikke noe stas å vite at man innen to svinger ligger å super snø igjen, og at man må starte med plogsving, eller gå sidelengs fordi det er for "bratt"... Eksempel: fra Storebjørn og ned til Leirdalen vil typisk kjøring innebære 5-10 minutter (bratt fra toppen, så mye cruising og på slutten litt flattbrød forhold der hvor sola tok mindre). Jeg vil tippe at de brukte 1-2 timer, og de gliste ikke kan du si... Som medlem i DNT er alle turene til Fjellsportgruppene åpne for alle medlemmer, så det er bare å velge fritt etter ambisjon og ferdigheter, og jeg vil si at det er en fin måte å bli introdusert til "sporten". Lykke til.

Støtter Knutis og vertikal. Å bolte er å regne som en permanent installasjon, og etikk, faglig kvalitet på jobben må ikke undervurderes. Er mange eksempler på bolting hvor bedre forarbeide ville gjort susen. Vil anbefale at du kontakter noen lokalt som har boltet en del for innspill, da det handler litt om erfaring. Som starttips vil jeg henvise til: Feltutvikling: Rensking, naturlig linjer som ikke bør boltes? Standard for området, type bolt. Steinkvalitet, lim eller ekspansjonsbolt. Lim krever "spesial"kompetanse! Sikkerhet, spesielt de første boltene, eller "bold" bolting. Lettere grader bør legge vekt på sikkerhet.. for barn? Rekkevide til bolt.. Unngå at tauet blir "løftet" høyt for å klippes inn dersom man naturlig vil velge ett godt grep lavere, da det øker fall lengden betydelig, og må beregnes så man unngår bakkefall. Fra 3 bolt skal det ideelt legges til grunn at første bolt som skal ta opp fallet kan ryke, og at neste holder, og samtidig skal bakkefall unngås. I motfall vil "overbolting" også kunne ødelegge flyten på ruta..og klatreopplevelsen. Boltenes plassering ift klatrer og naturlige holdepunkt. Klatre ruten på topptau og marker med kritt ulike plasseringer, se så om de blir "pent/naturlig" (tauføring)/ unaturlig kryssing), unngå tau bak beina og om det følger formelen for bakke/hyllefall mht innbyrdes avstand. Kvaliteten på boringen er viktig, man må unngå "lommer" så ikke bolten over tid kan bevege seg og løsne, avstand til sprekker, løse partier, homogent fjell osv... Det viktigste er at man borer rett og med samme vinkler hele veien. Dette krever litt håndlag, men like viktig er en god hammerbor og gode bor. Bor 1-2 cm dypere, så kan boltes slår inn og skjules dersom noe går feil. F.eks ikke vil feste seg eller det skal reboltes. Når bolten er slått inn skal den ha en fin klang (god kontakt), bruk så momentnøkkel ved tilskruing for aktuell nm for boltetypen. Anbefaler 12 mm bolt, f.eks fixe er mye bruk. Norges klatreforbund vurderer ansvaret for klatrefelt og tenker seg en modell hvor lokale klatreklubber har felt ansvarlige, Dvs som ettergår feltet regelmessig og sjekker at det er tipp/topp osv..

Støtter RulleRolf. Har padla mye i området. Daftø og utafor, f.eks rundt Saltö (naturreservat pg badeplasser) er det mange beskytta områder og i finvær er Koster like i nærheten. Hvis du synes Daftø er litt kommers, så ligger det en enkel campingplass på Tjärnö, forbi Daftø, over noen bruer... med hytter og litt mer "åpent" ut mot havet og Koster. http://www.boforscamping.com/ Marinbiologisk for barn rett i nærheten, med mikroskopprøver og kar med sjødyr for å kjenne og klemme.. vært mye der når barna var små. Bra krabbefiske også..

Bruker begge deler, avhengig av tur, pulk eller sekk, varighet og vær. Syntetisk - Lengre varighet uten tørkemulighet underveis, Vinter, Pulk Dun - Korte turer eller tørkemulighet, Styggkaldt og tørt, Sekk

Spart vekt og plass i sekk er kjempelurt, den blir alltid full nok med alt det andre . Det er nok mange flere ekstremtelt i Norge enn det er folk på ekstremtur

Det der blir litt utstyrshysteri . Biltema åra er bra nok, man trenger ikke en karbonåre til flere tusen for å starte. Man trenger ikke full Gore-Tex sett heller for en helgetur i friluft. Start med den, og blir det mer padling så er det bare å oppgradere etter behov. Sjøl padler jeg mest kajakk, både trening og tur. Og fortsatt tar jeg frem tre åra på noen turer (en eskimoåre som jeg høvla fra en 2"X4" for mange år siden), det er noe med følelsen som treåra og den avslappa padlestilen gir. På trening bruker jeg en relativt billig karbon/glassfiberåre som tåler mye juling og er lett nok. På lengre turer til havs, en med relativt mykt skaft for timesvis med padling og oransjefarga åreblad for synlighet. Og til trimløp korte som lange (som Dalsland Kanotmaraton+) en fullkarbon åre type ultrasuperduper til mange tusen. Lett og fantastisk tak i vannet, men fliser seg bare den ser en stein, og vil sikkert ryke ved åreposeredning. Jeg vil tvert imot anbefale å starte med en litt billig åre, så koser man seg glugg ved oppgraderingene. Jada det blir noen årer, men de blir brukt mye også, padler 3-5 ganger i uken Det er litt verre å forsvare utvalget i kajakker etter hvert

Enkleste er overhåndsknute på bardundelen som er festet til teltet, så glideringen havner i løkka. Juster så drag retning med pluggplassering.

Rute nr 3

April har bydd på mye bra vind og med lengre dager er det fint å oppleve fjellet på ettermiddagene. Etter en lengre ski- og isklatresesong er det herlig å bare cruise innover. https://www.youtube.com/watch?v=4OqZ6hzkFe0

Rondane fra sør, Veslesmeden og Ljosåbelgen, mer info her: https://ut.no/tur/?Omr%C3%A5de=4.1236&Omr%C3%A5de=4.1254&Type=2&Gradering=Krevende