PTG

Var med på en leteaksjon for noen år siden. En familiefar, sist sett med ski og treningsutstyr i ett område nær byen. Både skiklubb folk og røde kors ble innkalt for å søke. Etter to-tre dager ble aksjonen avblåst, og vi trodde at han var dau, men det kom seinere frem at han hadde blitt funnet, turte lurende i armene på ei dame noen mil unna

Har ikke vært der nå, men breen generelt er enkel, men sprekker må omgås både i brefallet og nederst på hovedbreen. Generelt mer snø i år, så ville ikke gått uten tau, stegjern + øks og vanlig breutstyr for redning. Mer info her : http://ut.no/tur/2.2636/

Samme her. Plutselig var den død etter å ha ligget hjemme en periode. Skal jeg ha noe ny nødpeilesender så blir det en "godkjent" en.

Det er jo lett å sjekke om teltet fortsatt er bra eller ikke. Det er jo bare å teste rivestyrken sjøl. Lag ett lite kutt/hull på falmet del og riv. Går det for lett -> teltet utgår. Et det forventet motstand -> teltet er OK. Skal du gjøre det "vitenskapelig" så bruk en fiskevekt med kilo angivelse. Neste sjekk er duken/sømmer og selve konstruksjon. Er det deler av duken som får spesielt stort drag mot barduner, sjekk disse punktene spesielt. F.eks så har ditt telt (som revnet) en slik konstruksjon hvor stoffet må bære alt drag ut mot bardunene, og materiell tretthet må forventes tidligere. Motsatsen til dette er barduner som er innfestet på punkter mot stengene og hvor stengene vil distribuere kreftene betydelig (som i tunneltelt)og svekke duken i langt mindre grad. Ut fra dette vil jeg si at Nallo har er en betydelig bedre konstruksjon og vil være mindre utsatt for lignende. Alder er ikke noe problem for nylon. Gjennom testing av klatreutstyr er det gjort mange tester som sier at alder ikke er utslagsgivende. men bruk (slitasje, materiell tretthet) er meget viktig, og sekundært UV stråling (ved normal bruk). For telt (som står ute), må man anta at det utgjør mye større del. F.eks vil mange nylontyper ha rundt 30% styrkereduksjon etter 3-6 mnd lysutsatt. Jeg har fortsatt telt som er over 20 år, hvor duken er fortsatt knall og som jeg ikke har problem med å ta til fjells

I mine øyne en helt unødvendig utrykning og ett prakt eksempel på det motsatte ! Jeg kan ikke se at han har brukt fjellvettreglene spesielt. 1,2 3, og 5 og bruken av disse kommer jo ikke frem. 4 antas kun delvis ok, han overnattet og overlevde. Men i punkt 4 ligger også utstyr, f.eks hodelykt, GPS m.m. som kreves, og da ville han fint gått på egen hånd i mørket. 6, 7 , 8 og 9. er jo heller ikke dekket: 6. Kart og kompass - hadde det vært brukt så hadde han a) ikke gått seg vill, planlagt retur ift terreng/avstand og i tide før mørket 7. Gikk alene 8. Vendte ikke i tide ut fra turlengde og mørket 9. Ringte Røde Kors for å bli hentet, det er det helt motsatte av å bare ta en overnatting og gå ned dagen etter. Dette ble gjort først etter at de ikke kunne hente ham. Han kunne bare ringt til de nærmeste og sagt at det blir en natt ute, feilberegna tiden, og gått ned dagen etter. Å bruke Røde Kors til å redde seg selv fordi det er blitt mørkt er misbruk. Skal man risikere at andre mennesker setter seg i fare og bruke tid på en person bare fordi det har blitt mørkt. Hva er problemet med å ta seg ei natt ute, om man så vil fryse litt?

Stoffet har vel en slags ripstop effekt, så det at det revner hele veien tyder på at strukturen i vevet er endret/svekket, f.eks av UV. Kerlon 1200 har vel rivestyrke på 12 kg, til sammenligning har jeg testet kklatreslynger som har hengt ute, som i utgangspunkttet skal tåle 2200 kg, og de kan man dra i fra hverandre med henda. Så all eksponering av UV over tid vil gi grader av svekkelse. Du kan jo teste andre steder på teltet og se om det samme skjer.

Helt samme erfaring her. Etter hvert får du ujevn flamme, som shocker, men har brukt bensin i alle år uten problem. Bare på Svalbard at vi fikk takk i "flyparafin" og den gikk så det suste.

Ingen som bruker noe form for støtte, f.eks åreposer og utrigger løsning? Og som fungerer..

VI har noen i klubben også som er på ditt nivå . Særlig ser rockhopping spennende ut. Sjøl har jeg også bygd en båt, men turde ikke ta det helt ut, så det ble en turbåt med tegninger fra Bjørn Thomassen. Najad. Strippbygg, og i 12-13 år har den vært primærbåten for helge/ukesturer. Vi padles !

Er ikke uenig Lompa, og whistler kan like godt få vite at det er to skoler i kajakk verden rundt dette, med utspring fra forskjellige miljø. En skeg gir mer, men krever også mer dersom det skal bli riktig morsomt, da styringa kommer av aktiv årebruk og kanting av kajakken, og det krever mer av båtkonstruksjon for at skal være vellykket å få effekt av kanting. Vi kjører 30-40 stk igjennom nybegynnerkurs hvert år, hvor vi tilbyr en blanding av båter med og uten skeg/ror. Alle må prøve uten ror, og noen tar det lett, andre blir frustrerte. Ut fra det vil jeg si at dedikasjonen til de fleste er at vi anbefaler med ror, hvor man slipper å være kanteekspert for å styre seg hit og ditt. Og ved trening er ror det mest effektive, da man kan holde ideel kroppsposisjon ved svinging (det er en grunn til at man ser få med skeg på mosjonsløp). Jeg er også utstyrsansvarlig i klubben (hvorav 44 flattvannskajakker til medlemmene) og vi har betydelig større feil på de som kun har skeg. dette skylder mye bruker feil (bøyer rorbladet, så det sitter fast i "inni båten", men også utrolig mye dårlige løsninger for å ta ut og inn roret. På kajakker til 15 000 kr er det fortsatt innskruinger i plast av snor m.m. og det svikter etter mye bruk, eller kasser som lett tetter seg med gress/tare eller har dårlige mekanismer for å få bladet ut, så det må tas ut manuelt. For båter med ror både over og under, er det veldig lite feil, men av feil så er det underliggende som ryker først pga påkjørsler av stein eller hard håndtering på brygga. Sparkebrett og pedaler har vi mest slark og litasje som kommer over tid. Vi har en serie fra Struer, som er ca 30 år gamle, men fortsatt going strong, selv om vi de seinere år har valgt flere båttyper rettet mot tur og hav. Når det gjelder effektiv bruk av beina, så har også Seabird variantene, en kombinasjon av sparkebrett (hvor man trykker fra med hælen) og styring (med tådelen). Har det selv på en egen båt og det fungerer brukbart. Skal man gå for skeg, som er ett smalere valg, MÅ man investere i båt som man vet har en konstruksjon som støtter dette. Erfaring er at mange kajakker selges med skeg fordi det også er blitt ganske populært, men de fleste billigbåter er ikke konstruert for dette. For gode skegbåter bør man satse på noe engelsk, men da snakker vi om helt andre priser. Jeg nevner heller ikke krav til konstruksjon angående rulle, da 99% av de som padler ikke har rulling som formål når det kjøper sin første kajakk, og heller ikke har en rulle som sitter på nybegynnernivå. Da er kravet årepose/selvredning og kameratredning, som også er "kravet" ift våttkortstigen fra norsk padleforbund. Tvert imot er det mange som foretrekker litt åpen kockpit så de ikke får "klaus" av å sitte fast dersom de velter, så det blir derfor feil å anbefale dette for meg. En virkelig god rullebåt har også mye laverebakdekk, men vil da i mindre grad støtte ønsket om god bagasjeplass mtp overnatting som ble nevnt her.

Jeg vil si kajakken er litt kort og dermed best for mindre personer. Keyhole cockpit legger begrensninger på hvor knærne må være, så da bør man sjekke at den passer til dine bein. En slik løsning "låser" knærne og dermed hoftene, som gjør effektiv padlestil vanskelig da kroppsrotasjon hindres, men for rulle er det jo fint. 55 cm bredde er okei både for trim ("smalt" åre isett)og for tur (stabilitet), men sier ingenting om primær stabiliteten som du som nybegynner vil like. Derimot nevnes v-skrog, og dersom den er reell kan den være primær er lav, men sekundær er bedre. Det er mange tilbud på høsten og som Dal-Z nevner er det å få veiledning og prøvesitte båtene essensielt. Like i nærheten av deg, så har jo Seabird Design utsalg, hvor man får mye kajakk for penga.

Pakklister er ikke nytt, men synes mye av kosen som nevnes her virker stusselig sett med 1925 øyne. Hvor er det blitt av gåseleveren, snadda, konjakken og opiumet ?? Chr. L. Jensens huskeliste (DNT) fra 1925: A. Beklædning. Lue, jakke, vest, benklær, spikerbelsåtte støvler med ekstra såler, skjorte, bomullstrøje, underbukse, lange strømper, sportssnipp med nål, slips og bukseseler. B. I lommene. Lommebok med kontanter, pengepung, lommekniv med korketrekker m.m. (tollekniv), ur med rem, kompass med rem, blyant, gummislange, tobakkspung, snadde, fyrstikker, lommespeil og (lommekam). C. I ryggsekken. 1. Regnslag, (lett regnhatt), 1 skjorte, 1 bomullstrøje, 1 underbukse, 2 par lange strømper, 4 sportssnipper, slips, silketørkle, 1 par votter, håndkle, 6 lommetørklær, turnsko i pose, reservestøvlelister, reservestøvlespiker, skjorteknapper, reserveknapper, (reservestoff), (bukselapp), (skosmørelse). 2. Hårbørste, tannbørste, svamp i pose, barberkost, kniv og sepe, toalettsepe, (stomatolkrem). 3. Lanolinkrem, honey jelly, bomull, gase, hjortetalg, jod, gummipapir, engelsk hefteplaster, tykt plaster, acetyl-salicyl-tabletter, kamferdråper, opium, sagradapiller, borsyre, hanskesmukk. 4. Sysaker, saks, sikkerhetsnåler, snebriller, brebriller, (brevkort), hyssing, stormstikker, reservesnadde, tobakk, piperensere, lysestump, karter, (kartbeskytter), tog- og dampskibsruter, (reisehåndbok), (kortspill), turistforeningskvittering, (fotografiapparat og films), (kikkert) 5. Kaffekjele, trekopp, teskje, spritapparat og sprit, teholder, (matdåse av aluminium) 6. Sjokolade, kjeks, gåselever, kakao, te, sukker, (konjakk), (pølsesnabb), (aprikoser), (citrondrops)

Mitt inntrykk er at de i hjelpekorps er dedikerte, og her på innlandet er de spesielt aktive rundt ferietider på fjellet. De tilbringer store deler av sin ferietid som bemanning på de forskjellige hyttene/kontaktpunkt. Jeg tipper at det ikke er få gnagsår og annet småtteri de må hjelpe til med mellom større saker. Å velge å være hjelpemannskap bør derfor stikke dypere enn bare å hjelpe de som er i "virkelig krise", for når alt kommer til alt så kan man si at ingen burde få hjelp da alt er selvforskyldt. Ble tatt av ras -> tja, du burde jo ikke akt der. Stor nedkjøling -> du burde ha innsett at stormen ble hardere. Gikk gjennom isen -> hvorfor skulle du utpå der. Prøvde deg som turist over Besseggen -> hva i den formen som du er i... Gnagsår -> har du ikke gått inn skoa... Fikk en komet i hodet -> OK, det betrakter vi som ikke selvforskyldt. Deg skal vi hjelpe

under filmappe velger du søkefeltet og legger inn "datemodified + de aktuelle datorangen for når du tok bilder eller la dem inn, eks som viser alt fra 11.aug-21aug: datemodified:‎11.‎08.‎2015 .. ‎21.‎08.‎2015 må huske på at søket bør dekke hele c: driven da

I DNT sin strategi ligger variert bruk av fjellheimene, det betyr at for noen områder legges det opp til mer tilrettelegging, nettopp for å kanalisere trafikken dit, og dermed redusere trafikken i andre områder. Besseggen, Galdhøpiggen, Prekestolen, Trolltunga er i hvert fall slike populære områder, hvor stier, markedsføring, overnatting, kapasitet, tilbud og kommunikasjon m.m. er bedret. Dette liker i hvert fall jeg, da øvrige områder blir "friere" for den som søker andre opplevelser. I den andre enden av skalaen ligger f.eks Børgefjell hvor inngrep skal holdes på minimum. Akkurat når det gjelder Besseggen er det flere enn DNT som kjører løpet, med private initiativ fra både hyttene og reiselivet lokalt (Beitostølen m.fl.).

Samme som på senorge.no, og er utarbeidet sammen med MET og NVE. Sammen med førerapporter, skisporet.no og webkamera gir det bra info. Har brukt det en god del ifm vårskiturer, og tidlige treningsturer på ski og har bra inntrykk for Østlandet og Jotunheimen. Må jo så klart ta med at det er grovmaska og at le/skyggesider kan ha andre forhold, men hovedforholda for de angitte områder har stemt bra. Iom at Dal-z ikke vil stole på det, så kan det være at man bør sjekke litt for aktuelle områder og hvor bra det er der.

Godt poeng Kadne Med kun tau så krever det selvsagt at den som leder har ledererfaring og kan vurdere hvor mellomforankringene bør settes. Stigetrinn kan på mange Via Ferrata være simple greier, rustet og preget av tidens tann. For de i Odda er det brukt 2-3 cm grovt antirust behandla armeringsjern, som så er limt fast og installasjonen er ikke gammel, men det er nok mer unntaket når det gjelder dimensjonering og kvalitet.

Samme sele, det er kun bremsemekanismen og karabinerene som er spesialtilpasset ferrata, hvor man vil ta fall langs en vaier inntil karabineren treffer bolten festet til fjellveggen. Derfra er det bremsemekasnismen som skal ta opp fallkreftene. Ved leding med tau (løpende eller kanskje standplass for de vanskeligste partiene), fester du mellomforankringer med ekspresser/båndslynger i de faste installasjonene (bolter, stigertrinn el.l. , ikke vaierene). Fordelen er at dere alle er sikret sammen og at man har flere punkter innom veggen, har mye bedre dynamikk ved fall, unngår speisalutstyr og kan støtte nybegynnerene. Ulempen er at alle må holde samme fart, sistemann må plukke med seg utstyr, og faller nr 2 eller 3 ... så faller kanskje nr 1 også. I tillegg kan slynge i sele med karabin for å henge å hvile være lurt, men den skal aldri brukes som kun via ferrata utstyr, da den er statisk og vil ryke. For begge varianter skal avstanden være minst en fastbolt i sikringskjeden i mellom, og man får være obs så tau og slynger holdes unna skarpe kanter. E r jo en del jern som er plassert. Har gått de som er i Odda og løpende med to uerfarne funka bra (fruen og datter). Turistvennlige greier, og jeg mener vi betalte (frivillig ordning) til ett vedlikeholdsfond etterpå. Det bør støttes da det er billig for å ha ett tilbud til folk som ikke klatrer og som gir en spesiell opplevelse. Jeg kjørte 2*30m halvtau, så damene kunne gå nær og gi hverandre støtte når det ble for luftig Himmelstigen er brattest, mens Tysse1 er for de historisk interesserte (følger dels ei rørgate). De rallarne som bygde og sleit kunne sine saker, ikke var de skvetne for høyder heller. Mener det var 80 000 nagler som ble varmklinka for å koble røra

Er dere flere går vanlig klatreutstyr greit. Som vanlig leding. Ellers er jo ferrata sikringsutstyr laget for å ta kortere fall ved at de har en eller annen form for oppbremsingsmekanisme. Sele skal tåle falltest.

Vi trenger jo ikke være enige RAS, og du har sikkert bedre innsikt i de forskjellige definisjoner angående bre. I mitt hode er en bre en stor transportør av saker, og jeg antar som deg, at det meste går ned og ikke opp. Så en antakelse er bidrag fra side/midtmorener, steinsprang, vannsig, flommer og vind. Antagelig er vind en viktig bidragsyter av de mindre materialene. Og at det ila sommeren er en viss form for smelting som gjør at sjiktet legger seg oppå og øker i tykkelse. Du finne mange bilder fra breer i norge som viser dette ved å google litt. Og jeg snakker ikke om organisk materale fra fugler, mose, lav, mikroorganismer og slikt. Jeg deler imidlertid ikke din vurdering når det gjelder sikkerhet. For meg er det å knytte meg inn i ett tau en gjensidig forpliktelse. Tauet er det aller viktigste del i sikringskjeden og da er det 100% sikkerhet som gjelder hva det har vært utsatt for. Og dersom min klatrepartner hadde brukt tauet også til brerangling og sagt at , neida "er ganske trygg på at det er ok", og det ikke er 100% konklusive tester for om stegjern eller slipepartikler/sand ikke påvirker tauet, vel så er det ikke nok for meg. Er livet mitt verdt 1000 kr spart, eller skal jeg risikere min klatrepartner..? Skal vi kun sette en kile på rappel for å spare, den ser jo 100% ut, skal vi bruke blåtau som rappellslynge, billig og sikkert bra nok. Dette er satt noe på spissen, og jeg kan selvfølgelig gjøre personlige feil og vurderinger, men på utstyr og bruk som er en av de lettere områdene å kontrollere og velge unna risiki, så ser jeg ingen grunn til kompromiss. Ett klatretau koster ikke en kvart gore-tex jakke engang. At du, jeg eller andre praktiserer noe annet, er ikke en generell anbefaling om at det er trygt. Og for nybegynnere som vurderer bruk og leser dette, ser jeg det som vanskelig ikke å komme med "føre var" innsikt. så får det være opp til dem hvordan de selv vil bruke infoen, og om de over tid skaffer seg erfaring når det gjelder å vurdere hva tauet har vært utsatt for og når det ikke lenger bør brukes til klatring.

mange 2000 m topper innenfor 3 timer. Fra Valdresflye, Fra Leivassbu, Fra Spitersulen, Fra innkjøringa mot Glittertind, Fra Hindseter, Fra Bessheim. Fra Koldedal. Dvs de aller fleste i randsonen av Jotuheimen + mange fra de enkelte turishyttene (med veg) når du på 3 timer. Så det er bare å velge og vrake.

Dels enig RAS: Som sagt - på snø og åpne is flater oppe på breen - ikke noe problem (det blir det samme som isklatring). I brefall hvor mye av brevandringen foregår og hvor det er avleiringer, sedimenter som slam, sand og annet mikroskopisk skitt - potensielt problem. Håndtering på bre - vandring med stegjern, litt slakk i gruppa - alltid lett for å tråkke på tau - potensielt problem, noen få tester har ikke klart å se at klatretauet ble svekket, men det er ikke konklusive tester. Sjekke tau etter bruk - potensielt problem - stegjerntråkk synes ikke nødvendigvis på mantel, men kan ha påvirket kjernen eller presset inn partikler, tilsvarende med mikropartikler som har trengt inn i kjernen og som kan ligge å gnage over tid. Låne bort klatretau - potensielt problem, for klatretau bør man selv ha kontroll over bruk og potensielt misbruk. Føre var - unødvendig potensiell risiko - ha eget bretau. 1. Skal jeg bare gå på bre - bretau (alltid noen i gruppa som ikke har taufokus og da blir det tråkk). Halvtau eller heltau ut fra turtype. 2. Tinde/Fjellklatring med passering over bre - klatretau og da som RAS sier - god tauhåndtering (alltid mindre grupper og med taukompetanse så problem er minimalt)

Vi har vel alle godt av å tenke igjennom hva vi holder på med fra tid til annen, er det for egen del, eller blir vi automatisk revet med av trender og den prestasjonskultur som gjenspeiles i samfunnet for øvrig, også når vi er på tur. Jeg tror svaret er både ja og nei, og at de fleste av oss gjør begge deler. Kanskje vi kaster en sluk uti, håper på en storfisk, men bare nyter å være i nuet, se den vakre solnedgangen eller høre den intense summingen av insekter en varm sommerkveld. Andre ganger jaktes det kanskje kun på storfisken, som ett mål i seg selv. Mediene og i hvert fall overskriftene lever jo sitt eget liv og vil alltid søke feite typer. For Birkebeinerrittet var det en kort periode mye fokusering på børsmeglere som skrøt av egne tider, dyrt utstyr og at alle som deltar er folk med høy lønn (ifølge media), men en spørreundersøkelse foretatt av Birkebeinerkontoret av bekreftet dette, de finnes like mange motiver til å delta som det finnes deltakere, og svært mange ønsker kun å delta i opplevelsen, demografi var også mye mer variert, og merkevarens styrke var dens appell til svært forskjellige beveggrunner. Men man kommer altså ikke unna at for noen er det prestasjonene og snakkisen rundt det som trekker. De samme trender ser man på fjellet. Og av 250-300 folk med randoneeski på Leirvassbu 1.mai helga i år, tenkte jeg at her var det mange ekstremister, som alle vil renne bratte renner. Faktum her var det samme, noen vektla bratt kjøring og sikkert prestasjonen, men de øvrige 95% oppfattet jeg som folk på tur, med god tid, gikk på snille topper og bare koste seg med pudder i lettere terreng nedover igjen. Utstyr og bruk av fjellet endrer seg, men beveggrunnene er nok ganske like med det de alltid har vært, selv om media og enkelte sier noe annet.

sjekk Hedemarken Klatreklubb, de er aktive i Elverum også, og holder bra aktivitet året rundt. Billigere å klatre på Terningen med medlemskap blir det også web: klatres.no

Ett bretau brukes hardere og forventes kun å ta lettere fall, så ett avdanke klatretau er å anbefale. Om man går på snø og fersk is er det ingen problemer å mikse, og klatretau brukes så klart om man skal passere en bre på vei opp for klatring. Det er ikke ytre slitasje som er problemet, men om man går mye på gammel breis med mye skarpe slipepartikler (breslam) så er det antatt at disse partiklene kan gå gjennom strømpa og påvirke klatretauets egenskaper.