Jan-Eilert Pedersen

Jeg bruker ikke anker når jeg kjører hund med 1-2 hunder. Hundene er innlært på å stå.Har imidlertid opplevd litt startvansker før dette er skikkelig innlært. Men om hundene ikke kan dette så kan man selvsagt bruke anker også på pulk.. Enkelte håndbremser til slede/ pulk har mulighet for å binde opp bremsen, slik at den står på hele tiden. F.eks: Ved stopp osv. Bremsen er ikke så veldig sterk på dette.

Jeg har på sommerturer brukt å ha en veldig lett microfiberjakke som er vind og myggtett. Så ja den jakka hadde jeg pakket med. I det seinere har jeg også alltid med meg ei primaloft-jakke. De er helt geniale. Varmere enn fleece-jakka. Vindtett. Kan brukes både over og under skallbekledning. Som leirjakke på høyfjellsturer er den alltid med sommertid også.

Paris- sklibrettene er praktiske til sitt bruk, men personlig er jo vare/ekspedisjonspulkene til Fjellpulken veldig praktiske på tur. Jeg har hatt, brukt (også slitt ut) en del. Jeg hadde helt klart ikke gått for en mindre pulk enn 144. Da hadde jeg heller vurdert å gå for en større.

Det er jo også litt forskjell på apetitt hos hunder, men man kan jo bidra litt selv. Det viktigste er kanskje fra valp å ikke la maten stå framme. Stjele forskåla om det går for sakte eller at hunden tar pause i spisinga. Bikkjene blir hole av dette. Slik blir det enklere om man ønsker å fore opp hundene, eller om man skal få "vannet" de i krevende situasjoner. Selv forer jeg med Eukanuba som tørrfor, men bruker mer og mer kjøtt, fisk, vom og lignende produkter. Bikkjene legger bra på seg av det. På tøffere turer har jeg brukt å gi bikkjene ei herlig blanding av vann, flott- matfett og forkuler for å gi de væske i tillegg til normal foring. Ved normal aktivitet forer jeg kun en gang om dagen (Pluss litt snack underveis). Ved hard aktivitet forer jeg flere ganger om dagen. Vanligvis morgen, kveld og vanningsforing. Jeg anbefaler alle som har hardt arbeidende hunder som trekkhunder, fuglehunder med mer om å snakke med langdistanse hundekjørere om foring. Dette har de skikkelig greie på og deler villig vekk kunnskap som man kan overføre til sitt aktive friluftsliv. På langtur har jeg alltid sverget til tørrfor (av den mest ekstreme varianten), supplert med fisk som jeg fisker underveis (Gis rå). På enkelte turer har de fått så mye fisk at jeg kan se at det vaker i øynene på bikkjene Det handler om å få mest mulig ut av hunden og at hunden skal ha det best mulig.

Enig i dette. Dersom man skal ha et tresesongtelt med mulighet for vinterovernatting for 1 barn og 2 voksne så bør man se på minst 4 personers telt (Min personlige mening). Er vekt viktig ville jeg absolutt vurdert en av Helsports eller Hillebergs lettere telt. Hilleberg Nallo 4GT er et godt valg..

Jeg hadde også spurt Hilleberg. Kan også nevne at jeg også har ettermontert stormklaffer på både Staika og Saivio. Veldig fornøyd med det.

Trenger tips til god skallbekledning til barn. Syns det er vanskelig å finne gode turklær for barna. Håpløst å tørke fora bukser på fjellet over primusen (Det er mest fora klær på markedet). Gortex/ dermizax- løsninger uten for er derfor det som jeg ønsker. mvh Jan-Eilert

Jeg bruker Nallo 2GT som romslig 1mannstelt på vidda. Spesielt de gangene jeg ønsker fortelt. (Dropper da Unna). Det fungerer også fint med kjæresten eller ett barn. Syns det er knapt med 2 kompiser. Veldig bra telt. Har ingen erfaring med Nallo 3. Se et bilde her som viser anvendligheten. Spesielt ved å åpne fortelt helt.: http://villmarkshistorier.no/2013/08/19/finnmark-2/

Kanskje litt på sida, men jeg har god erfaring med å holde bikkjene hole på mat. Jeg stjeler alltid hundeskåla om de tar pauser i spisinga. Bikkjene bør spise det jeg setter fram. På langtur har jeg hatt nytte av at bikkjene alltid tar det jeg serverer. F.eks: en skål vann med noen tørrforkuler og litt fett går ned på høykant. Det er nyttig når man vil gi bikkjene vann underveis. Dehydrerte bikkjer jobber dårlig (gammelt jungelord). Jeg mener det er dumt å la maten stå framme for lenge. Foringa tar normalt under 1 minutt. Jeg er også glad at jeg har fått alle mine bikkjer til å spise rå fisk. Det drøyer foret på langturer.

Eukanuba, vom og rå fisk (aure og røye) her... Bruker av og til flott- matfett oppe i foret om jeg vil ha mer fett.

Dette aw1 ser jo også fint ut. Har ikke lest om dette tidligere.. Er det en egen serie objektiver for å bevare vanntettheten? '

Kan legge til: Dersom man går bort fra klassen "lomme-kompakt" og over på ryggsekk- lokk strl så er det en del kamera å se på. Sony har noen svært lette speilløse hus med utskiftbar optikk. Kanskje litt bort fra temaet, men vært å vurdere. a7s og a7II, samt a6000 er jo svært små kamera som er mye lettere enn hva jeg dro til fjells tidligere.. Jeg kombinerer Sony a7s med Zeis 24-70 /f4 og det er et veldig bra objektiv.. Jeg har aldri dratt til fjells lettere.. Det finnes desverre mye negativt med det valgte også, men utviklingen går i riktig retning for oss som er glad i fjellet. Og kanskje kommer det en ny RX-1 i halve størrelsen??? (Det er lov å håpe)

Syns ikke rx-1 er i klassen lommekompakt da. Jeg bruker Sony a7s også og med en fast 35mm så er det ikke veldig mye større enn rx-1. Det går i topplokket, men ikke i baklomma... Det samme gjelder vel RX-1.

Sony RX-100m3 har jeg litt erfaring med. Jeg kjøpte kamera mtp størrelse og de tester jeg har lest. Hadde tidligere Canon GX-1 som et nogenlunde kompaktkamera. Optisk syns jeg kamera var veldig dårlig. Uskarp i kantene på vidvinkel, selv ved nedblending og jeg valgte derfor å selge det videre. Bildekvalitet ellers er ok og jeg syns ellers var kamera greit nok. Syns det var synd at det ikke var mulig å putte på en liten ekstern mic. Søkeren syns jeg var unødvendig. Det skal sies at om Sony hadde kommet med noe lignende med en fast 35mm og gode optiske egenskaper så hadde jeg ikke vært i tvil... I klassen lomme- kompakt skal kamera være det beste. Jeg blei ikke overbevist.

Heisann. Dette har jeg en del erfaring med etter kanskje 100 grensepasseringer i villmarka. For det første. Man må ha vaksinering og hundepass. Snakk med veterinær. Til Finland må du f.eks ha rabbiesvaksinert hund. Til Sverige er jeg ikke sikker på om du trenger det. Når vaksinering, chipping av hund og hundepass er på plass har du ditt på det tørre. Strengt tatt må du passere over godkjent tollovergang med hund. Du kan søke mattilsynet om dispensasjon for å krysse grensen utenfor betjente tolloverganger med hunder (Må selvsagt være vaksinert). Det kan være en tungvind og langvarig prosess. Under "Nord i villmarka" prosjektet så hadde jeg dispensasjonen med meg de første årene. Mot slutten av året opplevde jeg at det var vanskelig å få noe svar fra mattilsynet. Jeg blei henvist fra kontor til kontor, person til person. Det er bare det at ingen som bryr seg om å sjekke i villmarka. Det viste jeg etter svært mange passeringer. Derfor fant jeg etterhvert ut at det beste var å sørge for å ha alt i orden med hensyn på vaksinering, og ha med seg hundepass slik som jeg ville hatt om jeg krysset grensen i bil. Så fant jeg ut at jeg foretok passeringene uten dokumentet: Tillatelse til å krysse utenom betjent tollovergang med hundene: XXX.... Om du klarer å få til et enklere svar fra mattilsynet og enklere få denne dispensasjonen er det selvsagt mest riktig og det beste. Allikevel er det som er mest avgjørende er at du har vaksineringa i orden til enhver tid. Det er forøvrig alltid inn i Norge som er flaskehalsen. Ikke inn i Finland eller Sverige. Lykke til mvh Jan-Eilert Pedersen PS: Jeg vil forøvrig anbefale deg å snakke med din hunds vetrinær om dette med vaksiner osv. En tlf til veterinær i Kirkenes er å anbefale vedr. kryssning til Finland. De har erfaring og kan dette. ..

Skipara jeg har med stålkant har jeg forsøkt å slipe litt ned. Måtte sy en hund inne på vidda og gå 5-6 mil til bygda en gang etter et slikt uhell og det er kjedelige greier.. Nå bruker jeg smørefrie ski uten stålkant. (Smørefritt er toppen med hund syns jeg fordi det bremser nedover og biter oppover)

Er du ute etter veldig god spredning er arcticlight- lykta xpg 2000 helt rå. Den lyser opp hele skogen. Ingen lyskjegle som ved andre lykter. Alt lyses opp.. .

Kanskje greit å ta en kikk på disse: http://www.hallingsport.no/Hodelykter/View-all-products.html Jeg er i alle fall veldig fornøyd med den lykta jeg kjøpte som heter XPG 2000.. Eneste negative må være at jeg kunne tenkt meg ei lita diodelys til lesing i teltet eller lignende. Litt overkill å kjøre 2000 lumen i boka.. I skogen med løping med bikkjene er den helt suveren og man kan også kombinere med magicshine sine batterier... Arcticshine sin lykt skal vist nok ha litt bedre kabler. Det kan jeg ikke si noe om... Lykke til med valget.

Fulgte dere øyrekka midt på Inari? eller fulgte dere austsida?

Dette er fine områder å padle kano i. Jeg har en del erfaring fra området. I 2003 padlet Cecilie, bikkjene og jeg fra Troms til Kirkenes. Denne siste delen av etappen gikk fra Ivalo til Kirkenes. Fra Inari til Kirkenes har jeg gått på ski. Så jeg kjenner ruta. Jeg har også padlet både Munkelva og Neidenelva. Først vil jeg få lov å tipse om at rutevalg kan tas også utenom elvene. Cecilie og jeg valgte å padle over grensefjellet Rajapaa øst for Munkelva. Så kom vi ut til Kirkenes over Langvannet (Sandneslangvannet). På samme måte kan du velge ruter lenger sør. F.eks: Går det fint an å forflytte kano via Nammijarvi til de store vannene i øvre - pasvik nasjonalpark. Mulighetene er veldig store i dette området. Men en ting: vær forsiktig på Inari. Plutselig blåser den opp og blir skikkelig stygg. Cec og jeg erfarte det og var langt utpå da vi beveget oss opp og ned i bølgedalene. Heldigvis klarte vi å berge oss i land på ei øy og blei der noen dager....

PS: Det finnes et turkart som dekker hele området (Samt nordre deler av Vatsari) i 1:100.000 Det gir god oversikt. (Det finnes også finske gps - kart over området

Det var da veldig hyggelig!

Terrenget er lettgått for det meste, men en del myr og blokkmark. MYE bjørkeskog. Du kan klare deg på fiske om du vil. Aure, røye og harr. Enkleste tilgjengelighet fra Sevettijarvi / eller Polmakvatn (Evt. også fra finsk side i Neiden Naatemojoki). Der er bro over Neidenelva / Naatemojoki. Fra disse punktene er det merket sti inn i ødemarksområdet og det er et greit utgangspunkt. Stien fra Naatemo er forholdsvis ok alternativ inn mot sørlige deler av norsk gallok også. Hyttene er fine (Du ser noen på videoen). Der det er sti er det også broer. Småelver er enkle å vade. Ja, dette er fin natur, men i dette området liker jeg norsk side minst like godt. En god tur avhenger av så mye. Alt fra fiskebett til vær. Lemmenjoki og Anarjohka har jeg andre forhold til og det er helt annen type natur. Kaldoaivi er bjørkeskog/ vidde og litt furuskog i grensestrøka. Lemmenjoki er mye skog. Det er også Anarjohka nasjonalpark. Sommerstid hadde nok ingen av disse områdene vært høyest på min favorittliste, selv om jeg også har hatt fine turer i alle disse områdene sommerstid. Flere ganger. Men det er noe med luft og vind i den varmeste årstida da veit du..Blir mindre insekter av slikt. Men når dette er sagt så er det vel bare å finne ut selv. God tur.

PS: Det er forresten bra sti mellom Natemoo/ Sevetti og Polmak. En del år siden jeg har gått der sommerstid nå. http://youtu.be/62b76lAbmGw (Videoen har ingen særlig underholdningsverdi, men du ser da litt fra området og noen ødemarks- stuer. Vinterstid er det skuterløyper som er greie å følge. Hyttene er ikke alt for mye brukt (Selv i påska). Kun de i nærheten av skuterløypene. Jeg har også padlet Nätemööjoki om det har interesse... Lykke til og god tur.

Jeg har en del erfaring fra området både sommer og vinter. Hva lurer du på?