Gå til innhold
  • Bli medlem

Prebb

Passivt medlem
  • Innlegg

    1 211
  • Ble med

  • Dager vunnet

    2

Alt skrevet av Prebb

  1. Da var både ME K7 og Klättermusen Bore 2.0 prøvd. Begge to i størrelse M, og førsteintrykket er som følger: ME K7 - kroppsnær passform. Størrelse M er for liten for meg og jeg kunne ikke ha på tykk genser under uten at den ble veldig stram. Lure løsninger og virker svært slitesterk. Virker som den er noe tykkere enn Bore. Går bare halvveis ned på rumpen. Denne må uansett sendes tilbake på grunn av størrelsen. Klättermusen Bore 2.0 størrelse M. I forhold til den andre jakken er denne enorm. Den har en rett form og derfor er det god plass til både genser og annen jakke under. Den dekker dessuten hele rumpen. Ingen flaskelomme på innsiden, men lommen som visstnok skal fungere som pakksekk har plass til 0,7 flasken min. Ved første øyekast virket stoffet noe skjørere enn ME sin jakke, og med noe mindre fyll (300g i KM mot 330g i ME, men KM sin dun har oppgitt høyere fillpower) Jeg heller mot å beholde Klättermusenjakken, men jeg har ikke bestemt meg enda. Det er jo selvsagt et stort pluss å støtte en produsent som har en så tydelig miljøprofil.
  2. Ofte brukes det altfor tjukk tråd også. Har de tenkt at du skal klatre i denne snoren eller? Jeg har bare med meg et lett snøre når jeg går på tur jeg. Det brukes storts ett kun som klessnor, ekstra barduner eller tilsvarende.
  3. Gode tips som kommer her! Skal passe på å ha en jakke som dekker det store kjøttstykket bak, med hette for det mindre store stykket på toppen. Jeg endte opp med å bestille både Bore 2.0 og K7. Så prøver jeg begge to og returnerer den jeg liker minst. Bestilte i går, og for en gangs skyld er posten raske, så de ligger allerede på på postkontoret og venter på meg.
  4. Walkie Talkie fungerer bra altså, bare du kjenner begrensningene. Det er ikke som mobiltelefoner med bakkestasjoner. Redningsmannskaper og lignende har også stasjonert ut repeatere som gir dem bedre rekkevidde på sine frekvenser. Slikt radioutstyr krever konsesjon og sertifikat. Vanlige lisensfrie walkie talkier er som sagt avhengig av at signalet kommer seg fra et håndsett til neste. Det finnes nok noe greit nok å få kjøpt på f.eks. clas ohlson, teknikmagasinet eller lignende. Og dette vil duge dersom du ikke har planer om å kommunisere med flere kilometers avstand fra hverandre. Om du er en rebell så går det an å kjøpe (lisenspliktig) radioutstyr fra f.eks. dealextreme.com el lignende. Dette vil jo selvsagt ha langt høyere sendeeffekt enn det som er tillatt.
  5. Jeg har tidligere brukt en walke-talkie med mc-headset. Disse har ofte en push-to-talk knapp separat som du kan ha i hånden. I tillegg fungerer det også gått med mikrofon som har høyttaler og knapp på seg, slik man ofte ser på båter. Denne kan festes ved skulderen eller på brystet og er lett å trykke på selv med hansker. De fleste moderne walkie-talkier har også VOX-mulighet (stemmeaktivert PTT). Da trenger du bare et enkelt headset. Ulempen med walkie talkie er at det av og til kommer støy, og det blir fort volumforskjeller i forhold til mottakskvalitet. De siste årene har jeg primært brukt mobiltelefon siden det stortsett er gratis å ringe. Da har jeg bare autooppringning dersom linjen blir brutt, ev autosvar dersom det er den andre personen som ringer. Gruppesamtaler er også mulige, men da må man trykke litt på telefonen hver gang noen faller ut. Edit: Husk at walkie talkies bruker VHF eller UHF som krever "line of sight". Signalene kan reflekteres litt i terrenget, men om avstanden er stor må du har LOS.
  6. Sikkert bra jakker, men jeg vil helst kjøpe den i en norsk (nett)butikk slik at jeg har reklamasjonsrett. I tillegg ser det ikke ut som de har noe etikk-kode når det gjelder dunkilde.Takk for forslaget likevel! K7 frister, samtidig som det ikke føles så dumt at bore 2.0 er på tilbud. Jeg kan jo alltids bestille begge og sammenligne dem. En har jo heldigvis 14 dagers full returrett på nettkjøp.
  7. Lånte en dunjakke fra Bergans i vintersesongen i år og var forsåvidt fornøyd med den så jeg skal sjekke ut. Tror det var en Fonna jeg lånte. Enten det eller Sauda.
  8. Jeg er på utkikk etter en dunjakke som skal brukes når jeg overnatter ute om vinteren, gjerne på høyfjellet. Temperaturene kan fort bli lave og det er greit å ha noe varmt å slenge på seg i mindre aktive pauser, på morgenen, eller på kvelden. Utvalget av tjukke dunjakker er stort og jeg er rett og slett ikke sikker på hvor stor dunmengde jeg egentlig trenger. I tillegg ønsker jeg å bruke en produsent som har sporbar dun og har dyrevelferd i tankene. Ideelt sett burde jeg kanskje brukt kunstfiber, men det er ikke like bra enda. De jakkene jeg har vurdert til nå er: Mountain Equipment K7: https://www.fjellsport.no/mountain-equipment-k7-jacket-shadow-grey.html Denne har oppgitt dunmengde til 330g, og mange lure løsninger som stor innerlomme for vannflaske. Klättermusen Bore 2.0: https://www.fjellsport.no/klattermusen-bore-2-0-jacket-unisex-blue-sapphire.html Denne har tilsynelatende best miljøprofil og er dessuten på tilbud nå. Dunmengde er ikke oppgitt, men jeg klarte å finne ut at det er rundt 300g. Patagonia Fitz Roy down parka: https://www.fjellsport.no/patagonia-m-s-fitz-roy-down-parka-black.html Veldig lett og fluffy. Denne prøvde jeg hos Platou Sport i Bergen og den virket veldig bra. Den har dog bare ca 180g med fyll i følge patagonia kundeservice. Virker også noe skjør. Jeg er selvsagt åpen for andre forslag og andres vurderinger. Hva tror fjellfolket?
  9. Nå er ikke jeg jente, og dette svaret er heller ikke konstruktivt, men jeg opplever ofte at min sekk på 85L er i minste laget i forhold til hva jeg ønsker å ta med. Jeg får jo alltid plass, men tingene er presset hardt sammen i sekken. Av og til skuer jeg bort på turkammeraten sin para ranger og misunner at han får plass i all mat i en ytterlomme, og alle reserveklær, toalettsaker, hygieneartikler også vi andre ytterlomme. Jeg derimot må tømme hele sekken for å finne baconpakken som er oppi der et sted. Og den konstruktive delen av innlegget: Mange herresekker kan justeres til relativt korte menn - kanskje du ikke nødvendigvis skal låse deg til damemodeller?
  10. Min motivasjon var i utgangspunktet å unngå usmak på vannet, og derfor byttet jeg først til glass (som veier mye og er veldig skjørt), og siden til stålflaske. Det finnes jo flere grunner enn kun frykt for plaststoffer som @pahatlemmed vilje overser for å skåre billige poenger. Likevel er jo det litt småfestlig å lese slike tirader. Mulig han er en sint og bitter mann, men jeg leser det heller som med litt glimt i øyet. Litt krydder i hverdagen er jo bare kjekt. Jeg har dog vurdert å kjøpe meg en nalgene-flaske til vinteren. Som tisseflaske...
  11. Der jinxet du deg skikkelig @pahatlem! Det er artig at du sier "jentegutt som er redd for kjemikalier". Mange av disse plaststoffene som lekker inn i vannet er stoffer som tukler med hormoner og som kan bidra til en for stor andel østrogener slik at du blir mer kvinnelig som mann. Kanskje mengden er langt under grenseverdien eller at det tilfeldigvis går bra, men det må være greit å være på den sikre siden?
  12. Termos er jo et godt alternativ om en vil ha flytende vann om morgenen. Det er i hvert fall mitt triks. Det er jo ikke noe i veien for å legge gummi rundt flasken slik at en kan håndtere den med varm væske i, og det tror jeg at jeg skal gjøre til vinteren. Sy sammen et neoprenetrekk elns. Ev ha en ullsokk flasken ligger i slik at jeg kan bruke den som varmeflaske.
  13. Jeg bruker en slik kleen kanteen-flaske som du bestilte. Det står spesifikt på dem at de ikke skal brukes til varme væsker. Jeg har brukt den til kokende vann flere ganger, men du må være oppmerksom på at stålet leder varmen skikkelig bra og at du brenner deg lett om du tar på en varm flaske. Jeg tipper dette er hovedårsaken til advarselen på emballasjen. Det kan også være fordi stålet kan deformeres noe av temperaturer, men jeg tror ikke ~100C er nok til det uten at jeg vet det sikkert.
  14. Oi! Spennende prosjekt. Disse isolasjonstubene er jo rimelig myke, er de ikke? Vil den beskytte stangen mot å bli bøyd, eller spiller ikke det så stor rolle siden fiskestenger generelt er veldig fleksible? Lurer på om jeg skal ta turen til biltema og prøve noe tilsvarende. Eventuelt stive av med noe.
  15. Sammen med fiskestangen jeg nylig kjøpte fulgte det med en oppbevaringsbag, eller egentlig et rør. Dette tenkte jeg umiddelbart var meget praktisk, men så oppdaget jeg at det slett ikke var plass til stang med snelle på. I tillegg veide røret ekstremt mye i forhold til fiskestangen. Jeg tipper røret nærmer seg 1kg med all polstringen. Hva gjør egentlig dere andre når dere går på fjellet? Stang i dette røret og snelle, slukboks og etc i sekken? Finnes det lettere rør, eller er dette bortkastede penger?
  16. Jeg er fullstendig fiskeamatør og har egentlig tenkt lenge på å kjøpe egen stang. Det ble denne samt en Shimano Exage FD - 1000FD snelle. Håper dette duger til å fange en fisk en gang. (Viktig med realistiske målsetninger). Om dette er en helt på trynet kombinasjon så hadde det vært fint med innspill. Det er uansett bestilt takket være returretten man har ved internettkjøp. Hvilket type snøre bruker man til dette? Vil det Suffix gore-snøret (0,18) som også er på tilbud duge til fjellfiske, eller er det ment til havfiske siden det er limegrønt?
  17. Jeg prøver ikke spore av debatten med vilje altså, men det er interessant å betrakte fra siden at veldig, veldig mange problemer med føttene (særlig belastningskader i sener) behandles med ulike former for tåhev. Jeg har fått den øvelsen foreskrevet for beinhinnebetennelse, plantar fasciitt, overtråkk, hamstring-strekk/mobilitet, for å nevne et par. Årsaken er jo egentlig åpenbar: disse strukturene henger sammen. Mange av den gamle skolen (jeg sikter da spesielt til fastlegene som anbefaler en uke på nsaids og "se om det gir seg av seg selv") behandler kun symptomene og ikke årsaken. Det burde derfor være opplagt å ikke belemre fastlegen med slike plager, men heller oppsøke en som er ekspert på området. Denne diskusjonen vil derfor bidra til fremtidens selvdiagnostisering og behandling via dr. Google: "Au i beina?" "Tåhev".
  18. Veldig enig med det jeg har uthevet. Samtidig er det viktig at diskusjon på et nettforum tas for det det er, og at en ikke stiller de samme kravene som til akademika. Hvis en ikke får fortelle om hvordan en fant sin løsning, eller sin historie uten at en samtidig må backe dette opp med siteringer til fagfellevurderte tidsskrifter og at en må skilte med 12 års utdannelse innenfor feltet så kan man like godt legge ned hele diskusjonen. Jeg synes det er greit å spørre, og få ukvalifiserte svar. Så lenge man alltid betrakter dem som det de er og ikke tar dem som fagråd. Problemet med å søke seg frem i informasjonsjungelen (les google) er også at TS ville funnet minst 20 innlegg fra forum som snartmamma, kvinneguiden og lommelegen. Alle som bekrefter mistanken: Det er ikke senebetennelse men kreft i hjernen med svært dårlig prognose, eller AIDS.
  19. Jeg vil i grunnen bare anbefale det samme som @PTG. Enhver behandler som er oppdatert på vitenskapen og moderne behandlig av fysiske skader vet nytten av å starte opp trening så fort som mulig etter en akutt skade. Det samme er i mange tilfeller gyldig for kroniske og belastningsskader også. Likevel vil jeg rådført meg hos en profesjonell. Hvorvidt du velger en fysioterapeut/manuellterapeut, naprapat eller tilsvarende spiller ingen rolle - det er hvor flink behandler er som spiller en rolle. En ting en kan bite seg merke i er at kort "range of motion" ofte er en medvirkende faktor til treningsskader. Bevegelighetstrening og styrketrening henger derfor tett sammen i opptrening og trening. Ikke slurv med bevegelighetstreningen om du vil forbli skadefri! For støt og strekkskader er nå varianter av "RICE" (rest ice compression elevation) i stor grad erstattet med varianter av "POLICE" (protection optimal loading ice compression elevation).
  20. Erfart kunnskap er sårbart for bias. Det er derfor vitenskap som matematikk og fysikk stiller krav til systematisk empiri og ikke bare subjektiv empiri. Nå mener jeg ikke at de ikke hadde noe kunnskap før i tiden. Kunnskap om vær og vind er ofte svært snever for geografien og svært viktig. Likevel er det viktig å huske at moderne kunnskap ikke erstatter den gamle kunnskapen, den supplerer den. Det er jo ikke slik at når en bygger nye bygg så har man forkastet det man allerede vet fra gammelt av. Hvorvidt man hensyn-tar det er jo et annet spørsmål. Noe anekdoten fra Krækkjahytten viser. Egentlig har jo diskusjonen sporet litt av, for det er en viss forskjell på om man kan ha kunnskap om hvordan man skal bygge, og om man faktisk bruker kunnskapen. Kommentaren min var i utgangspunktet myntet på dem som hevdet at byggestilen var sårbar for lokale natur og værforhold. Og på det tidspunktet virket det ikke som det var kjent hvorvidt arkitekten hadde hensyntatt det, eller ikke. Synsing er ikke nok til å overbevise meg. Det er også verdt å huske at å bygge nytt gjør det lettere å tilpasse seg til forholdene enn det er å bygge på. For å spore enda mer av er jo dette ekstremt synlig på deler av vestlandet. Masse påbygg på allerede stygge hus, men de er sikkert fine inni, og dem som eier dem er sikkert flotte mennesker.
  21. Tradisjonell byggeskikk er nødvendigvis ikke bedre enn moderne. Det der blir jo litt "argumentum ad antiquitatem" å hevde at fordi de hadde tradisjoner så er det bedre. Uten at jeg er hverken ingeniør eller byggmester så vil jeg tippe at en av årsakene til at gamle bygg ofte tåler mer, eller at nybygg er skjørere, er todelt. Det ene er at økonomi ikke var et spørsmål når de bygget (det var kanskje bare ett sett av materialer tilgjengelig, og ett sett å bygge hus på), og at det er gjort flere endringer på byggene gjennom dets levetid. Noe som selvsagt forbedrer det over tid. Kunnskap om væskedynamikk, og spesielt aerodynamikk, er langt større i dag enn før. Selv om det ikke nødvendigvis gir noen garantier.
  22. Det finnes flere turrapporter og tråder fra vinterturer med pulk hvor kombinasjonen av parispulk på 150 og arctic bedding er i bruk (tror det er et bilde i tråden om arctic bedding og). Det gjør vel ingenting om det stikker litt utenfor? Du stropper jo det bare fast.
  23. Jeg bruker dun året rundt. Hvis du har tenkt å bli våt så ville jeg heller gått for ull. Hverken dun eller kunstfiber er laget for å bli vått. Om du er redd for fuktighet finnes det jakker impregnert dun som opprettholder dunspensten selv om jakken blir fuktig, men de blir ikke vanntett og de tåler ikke at du bader med dem. Om sommeren er det (stort sett) ikke behov for varmejakke når du går, og da er det greit med pakkbarheten dun gir. Likevel har jeg både en dunjakke og en kunstfiberjakke, men det er mest fordi dunjakken er så vanvittig varm, og ikke pga fuktfrykt.
  24. Jeg var ikke helt sikker, men fikk bekreftet det via denne linken at de har brukt sinkplater. Sink vil over tid får en flott patina som kommer til å gå i ett med steinlandskapet rundt. Når det gjelder vind og turbulens er dette nesten helt sikkert beregnet langt bedre enn man kunne før i tiden, men det er jo ikke alltid så lett å beregne nøyaktig da mye tilfeldigheter kan spille en rolle. De fleste nye bygg har en innkjøringsfase hvor en kanskje må gjøre tilpasninger for å få det perfekt.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.