Gå til innhold
  • Bli medlem

Prebb

Passivt medlem
  • Innlegg

    1 211
  • Ble med

  • Dager vunnet

    2

Alt skrevet av Prebb

  1. Aner ikke med dyr, men skredsøkere har 3 antenner og fungerer veldig dårlig mer enn 50m fra skredtatt. VHF sender i bølger som spres som en sirkel. Om en peiler etter signalstyrke så vet man ikke om en går rett på eller om man er på en tangent.
  2. HRS kan få en ganske bra lat/long på PLB/ELT via SARSAT. Jeg tipper de kun får denne posisjonen. Peileutstyr for radio (VHF) er avhengig av minst 2 peilere på forskjellig azimuth for å kunne gi en posisjon. Det er lite trolig redningsmannskaper bruker dette, men jeg vet ikke. De er jo uansett i kontakt med HRS via radio og telefon. Inreach og tilsvarende gir også mulighet for å sende meldinger om at det går bra, eller at det går skikkelig ille. Og posisjonen er kanskje litt mer presis? Jeg ville alltid hatt en refleks vest. Noen ganger trenger du å bli sett i dagslys og. Oransje/gul stikker seg veldig ut fra snøen.
  3. Om været er bra og du er klar for en 10-12 timers tur så føler jeg Storen er obligatorisk. Det er dessverre den eneste klatretoppen jeg har vært på i området. Dyrhaugsryggen fra bandet har jeg blitt anbefalt. Dette er ikke veldig komplisert klatring, men det er jo alltid kjekt å dra dit med noen som har litt erfaring fra området. Selv om ruten i klatreføreren tilsier enkel klatring så er det ikke alltid like lett å finne den. Ellers vil jeg si at Hurrungane er selve indrefileten av alpine toppturer! Selv har jeg vært der mest på ski. Det anbefales også.
  4. Storen er helt overkommelig. Avhengig av rutevalg så ligger klatringen rundt 4 til 5. Jeg var der på den første klatreturen i høyfjellet med guide. Det er ingen klatring før etter galleriet. Det som gjør den turen utfordrende er været og den lange anmarsjen.
  5. Har du sett hva Petzl selv skriver? https://www.petzl.com/LU/en/Sport/News/2020-3-16/How-to-choose-the-right-mountaineering-and-ski-mountaineering-harness
  6. Det som kan være lurt er å bruke en DNT-hytte som backup. Lag en tur/retur-tur via en hytte slik at du kan ev legge deg i den om du møter forhold som er for krevende. Vintertelting i lavlandet gir ikke helt samme erfaringen som å faktisk prøve seg i høyfjellet. Dessverre er ikke alle hytter tilgjengelig på vinteren, men noen av de ubetjente/selvbetjente er det. Finse er et glimrende utgangspunkt, men jeg tror både hytten og hotellet er stengt denne vinteren. Hytten er som oftest ikke vinteråpen tidlig i sesongen, mens hotellet har pleid å være åpen hele året, men er nå stengt for oppussing. Et annet alternativ som faktisk er rett ved Hardangervidda nasjonalpark (Finse hører vel til Skarvheimen) er Haukeliseter. Det er litt mer kupert her, men det gir muligheter for vintercamping i kort distanse fra hytten (hotellet) dersom man ønsker det. Et tredje alternativ, tilbake i Skarvheimen, og langs Rallarvegen er Hallingskeid. Der er det en selvbetjent DNT-hytte som er åpen hele året. Jeg har god erfaring med å kombinere teltliv med hytteliv der. Husk at du må booke DNT-hytter nå om dagen. En slik backup vil derfor være litt mer kostbar akkurat nå. Ev kan du overnatte på hytten og øve deg på dagsturer med pulk, telt osv før du returnerer til hytten på kvelden. Det kommer an på hvilke erfaringer du ønsker å samle. Til slutt vil jeg anbefale å dra med noen andre. Det er alltid lurt å være flere på tur tilfelle noe skulle skje, og det er ikke dumt om du drar med noen som har litt erfaring med dette fra før. Personlig dro jeg med en venn som hadde tilsvarende erfaring som meg da jeg startet med vintercamping i høyfjellet. Vi har fått mye verdifull erfaring av det. Husk fjellvettreglene, og spesielt: Det er ingen skam å snu! Hvis du er i tvil er du ikke i tvil. Da snur du.
  7. Ring SGN. De kan fortelle akkurat hva de har bygget de forskjellige skiene til og hvilke egenskaper de har. Gjorde det selv og har et par Togga på vei.
  8. Det hadde vært gull med tech-bindinger på fjellski dersom det fantes bortovervennlige støvler. De dynafit DNA-bindingene passer dessverre kun til én spesifikk støvel som koster 13-14000... Og jeg vil tippe den er hverken behagelig eller varm.
  9. Jeg synes bindingen ser svært lovende ut. Har et par fjellski med BC-binding. Disse er relativt smale (passer i spor), men de er greie å gå bortover med. Ute i terrenget er de vanskelig å styre selv om jeg har en relativt stiv sko. Tanken var å supplere med et par fjellski som tåler lengre anmarsjer, og bratt lende. Tanken var 75mm. Jeg står mye på randonee så det investeringen har latt vente på seg da bruksområdet for en ski med 75mm binding er såpass smalt mellom BC-skiene og randonee-skiene. Xplore-bindingen ser egentlig ut til å kunne erstatte BC-skiene og samtidig gi meg den kontrollen jeg hadde fått ved å ha en litt bredere fjellski med 75mm-binding. Alpina skal også selge sko/støvler med såler til denne bindingen.
  10. Jeg bruker dagslinser og har disse i innerlommen på jakken. Denne er med i soveposen om natten.
  11. Jeg har sett folk har skiseilet med randoneeski og binding. Det er uaktuelt med ekstra støvler skriver du. Har du fått med deg at alfa og rottefella utvikler en slags hybridbinding mellom tech pin (randonee) og 75mm? Jeg synes den ser interessant ut både for behagelig gange, og for god kjørekontroll.
  12. Sweet protection har kommet med en trippelsertifisert hjelm nå forresten "ascender".
  13. Svea drives av at den skaper trykk som driver drivstoff opp veken ved hjelp av egen varme (etter forvarming). Ved M40 grader kan det være så kaldt at nedkjølingen går litt for fort sammenlignet med hvor fort varmen fra flammen sprer seg i godset. Det kan avhjelpes ved å gi den en tett vindskjerm, men det frarådes fra produsent pga fare for overoppvarming (som fører til bensinsprut ut sikkerhetsventilen=stor stikkflamme). Jeg ville aldri i min villeste fantasi lukket meg inn i en fjellduk med en bensinbrenner av det slaget. Ikke bare pga faren for CO, men også hvor ustabile brennere normalt er. Et lite kakk så kommer det en stikkflamme. Litt sølt drivstoff og katastrofen er et faktum. Gravlys mellom beina inni duken med god lufting er et godt alternativ som jeg har brukt selv. Det oppleves ikke spesielt trygt ut, men noen ganger er det eneste mulighet til å få varmen i seg. En gravlykt gir god varme til tross for størrelsen. Et telys i en gryte kan også fungere. Ev 2 telys i en gryte.
  14. Jeg tenker at ski som er lengre enn egen kroppslengde er forbeholdt storfjellkjøring eller fartsdisipliner som utfor. Lengre ski er mer retningsstabile, men det avhenger jo selvsagt av spennet i skien. En lang, myk rockerski blir som å kjøre med spaghetti under beina i høy fart. Og lang spaghetti er nødvendigvis ikke bedre enn kort spaghetti. Nå spør du spesifikt om Völkl BMT. Det er på en måte en litt all-mountain ski i touring-segmentet. Siden du bare skal bruke den på Gullfjellet/Kvamskogen, og kanskje Vossafjellene så tror jeg at jeg hadde prioritert å få den lettest mulig og heller valgt en som er like lang som deg eller kortere. Selv har jeg touringski som er nesten 10 cm kortere enn meg. Lettere på vei opp og lettsvingte. Da funker de i skogen, og de funker godt i transitt frem og tilbake til frikjøring i nærheten av heis. Nå er det bare knappe 100g i vektforskjell mellom 170 og 177. 163 gir omtrent 150g besparelse per ski. Det merker du. Konkurranse-Rando-ski er rundt 160 uansett kroppslengde. Nå kan jo det være at du ikke vil trives med en kort ski, og et kan være at du heller skal velge standarden «ski i kroppslengde». Selv velger jeg heller kort ski til turene hvor turen opp er like viktig som turen ned, og en storfjellski når jeg skal kjøre Storfjell.
  15. Tåle en del vind, være værfast i flere dager, for 2 personer. Høres ut som du har det perfekte teltet allerede: Keron 3. Dere kan dele på vekten. En bærer duk, en bærer stenger, plugger og kokekar. Teltet er tungt, men jeg tror ikke du finner mange telt som kan konkurrere med Keron på slitestyrke eller enkelhet. Lett og slitesterkt er på hver sin ende av skalaen med mindre du tenker en-dukstelt. DCF-telt tåler ganske mye, men de kommer som oftest også med lufting under skjørtet, og er håpløse i snø med sin gåstav-avhengige konstruksjon. For å ikke nevne prisen. 2 stk i et 2-personstelt er også veldig optimistisk. Da må du belage deg på at sekkene ligger ute eller tar opp hele forteltet. Jeg hadde ikke orket å være værfast i liggestilling i mer en et døgn. Jeg tror du leter etter en en-hjørning.
  16. Nei. Det vil jeg ikke si. Kvaliteten er som andre tilsvarende merker i segmentet. Klättermusen er bra, men prisen reflekterer ikke så mye kvaliteten eller funksjonen, men heller de valgene klättermusen tar når det gjelder design og bærekraft. Det er imidlertid ikke sjeldent å se buksene til salgs for lagt mindre. De har også andre salopette (er det "bib" på svensk?) som er litt tynnere og ikke fullt så ekspedisjonsrettet. Anbefaler å se på hjemmesiden deres. De har også en Outlet der.
  17. 😂 Du må få deg dorullholder som du henger rundt halsen
  18. Jeg har klättermusen freke salopette. Den er varm og tåler alt, men den er ikke i nærheten av like lett som Arcteryxbuksen. Plussminusnoll-buksen så bra ut den også, men har ingen kjennskap til den utover at revir har stortsett kun bra produkter i sin butikk. På vintertur føler jeg dropseat er viktig, men for topptur og turer på vårparten er det ikke like viktig for meg. Freke lar deg lufte, men det er bare en glidelås en må hente litt langt oppe. Er ikke noe problem å løsne på pulk/hoftebelte en liten stund for å få tak i glidelåser uansett spør du meg. Fordelen med dropseat trumfer den ulempen i mine øyne. Det er et helvete å måtte ha bukse på knærne for å gå på do i mange minusgrader, hvis det blåser eller hvis det snør.
  19. Ah... tolket bildet som at det var hvordan det så ut under jakken... Tenkte man møter samme problematikk man får når man har bukseseler på en bukse uten «drop Seat» og man ønsker å gjøre sitt fornødne i det fri.
  20. Jeg ville ikke hatt en slik løsning. Da må en ta av seg jakken om en skal legge bort vottene eller bytte dem.
  21. Jeg kjøpte Black Diamond sine vindvotter med membran og har brukt en snor fra noen gamle hestravotter.
  22. De går under sålen fremme slik at det blir trangere mellom binding og sko. De er varme og holder skoen tørr. Jeg har alpina Alaska og snøen klistrer seg til dem når det er skikkelig kaldt. Da er det fint med overtrekk som hindrer det.
  23. Jeg bruker dem til bc magnum. Går greit det, men det er litt mer knot å ta av og på bindingen. Verdt det i mine øyner.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.