Lindap

Vi har mottatt vår nye, røde Kaitum 3. Bestilt hos Outnorth for 6160 inklusiv original footprint. Ble ikke så jærn pris totalt. Ble litt skremt av vekta på det hele. Pluggene og stengene er lette, men duken og footprinten veier en del. Totalt 3,4 kg på teltet uten footprint, målt på kjøkkenvekten. Men dette var jo et bevist valg for å få mer komfort. Utenom myggsesongen kan vi også bruke tarp hvis vi ønsker å være lette.

Men dette blir litt som antall sko som DNT viser på fellesturer i bladet sitt. Mange skoer betyr tung tur. Enten fordi det innebærer brevandring eller fordi det er langt. Og det siste er veldig diskutabelt. Ja, hvis du går fra hytte til hytte gjør det noe om en tur er langt. Men har du med telt, kan du gå du langt som det passer deg. Dermed kan en slik langtur i relavtiv lett terreng gi et feil signal til noen med telt. Jeg skulle nok ikke bli provosert av at noen turer fikk en varsel om teknisk vanskelighetsgrad. Men det kunne like gjerne ha stått på en webside, for eksempel ut.no enn som et skilt ved selve løypa. Evt. ved en informasjonstavle fra kommunen om turer i nærheten.

Jeg skulle selvfølgelig skrevet 100 liter! Da blir det litt normalisert igjen.

På ukesturer med telt og mat til en uke og mye fiskeutstyr, bruker jeg en stor og tung pakkerammesekk med flere kg i egenvekt. Tror den er rundt 100 liter. Den er da stor nok til at jeg har god plass til alt jeg trenger. På korte teltturer (mindre mat) og til hytteturer bruker jeg en ca 65liters sekk som er lett i egenvekt. Min sekk har ingen sidelommer, så jeg ofte monterer 2 stykk på utsiden, siden det er veldig praktisk å ha ting lett tilgjengelig. På dagsturer har jeg en altfor liten sekk som alltid er proppfullt. Husker ikke hvor stor den er. Burde kjøpe meg en litt større sekk. Edit: endret 100 kg til 100 liter. Var en skrivefeil.

Jeg kjenner kun første delen, fra Stilla mit Iesjavri, om sommeren. Veien dit er en bilvei, i hvert fall til første turisthytte. Når det gjelder transport tar vi ofte taxi fra Alta mot Stilla, men har gode erfaringer med å haike tilbake, til tross for stooore sekker. Folk er hjelpsomme i trakter med dårlig OT.

Jeg har forresten et par vandrestaver fra Black Diamant som er justerbare med et klikksystem. Det fungerer veldig bra som gåstaver og har ikke klappet sammen. Jeg fikk også trinser med dem, men dette er vanlig format markatrinser, ikke så store som på swix mountain extreme. Jeg har brukt dem med stor sekk, men jeg kan tenke meg at en stor og tung mann bruker større krefter på dem enn jeg gjør.

Hvis du går for Nallo 2, tar da GT varianten som har plass til hunder. Denne plassen har du ikke i en vanlig Nallo. Dette er et meget godt alternativ, men det koster.

Når du oftest sover med 2 personer, anbefaler jeg at du kjøper et 3-mannstelt. Fordi 2-mannstelt er i overkant intime og trange. Kan anbefale Nallo 3 på det varmeste. Den holder i meget dårlig vær på Finnmarksvidda. Rister godt i hardt vind, fordi det er et lett telt, men holder alltid.

Jeg har swix mountain extreme i noen år, til tross for at jeg ikke gjør extreme ting. De er fine og lette. Jeg merket stor forskjell i forhold til mine gamle, tunge aluminiumsstaver. Lette staver gjør at armene ikke blur så slitne i laaange oppoverbakker, for eksempel ved en topptur. Hos meg slet korken bort pga vottene, innen altfor kort tid. Jeg fikk reklamert dette. Jeg har brukt dem på 3-dagers tur. Siden dette er lette karbonstaver, vet jeg ikke hvordan de skulle holde på en lengre tur. Men foreløpig tåler de en god del knall og fall og dårlige løyper. Heg vet ikke hvordan de skulle holde med vekten til en stor mann. Det fine med stavene er at de har et langt korkhåndtak. Dette gjør at du kan holde dem fast på forskjellige steder, avhengig av opp eller nedoverbakke.

Nei bikkja di var snill. Jeg er ikke redd for hunder i utgangspunt. Dessuten var du som eier i nærheten. Men det har mye med oppførsel til bikkja å gjøre og om eieren ser ut til å ha kontroll.

Eet var ikke meningen å provosere... Jeg bare forklarer tankene jeg har blitt innprintet som barn/unge, som er vanskelige å bli helt kvitt. Jeg vet at det er mitt problem, ikke et samfunnsproblem. Jeg vet som voksen at det er en ubegrunnet frykt og derfor går jeg også ut på tur og blir ikke hjemme av den grunn. Når det gjelder bikkjer har jeg møtt løse med agressiv oppførsel, men heldigvis er det allerfleste snille eller uinteresserte.

Det er litt som med hunder, bare på en helt annen måte. Hver løs hund er et potentielt agressivt dyr som kan komme på å bite et uskyldig menneske. De fleste hundene gjør selvfølgelig ikke det og er helt snille. Men jeg er alltid en smule skeptisk på forhånd når jeg ser en løs hund. Bare når jeg ser at hunden ikke har noe interesse for min person, slapper jeg av. Og jeg blir selvfølgelig veldig redd om vedkommende hund begynner å bjeffe og knurre spesielt mot meg, mens eieren går langt fra hunden og ikke forstår at folk blir redde av det. Jeg har heller aldri blitt bitt av en hund, men har blitt vettskremt av agressive dyr flere ganger. Har forresten ikke noen negative erfaringer med menn.

Huff, denne artikkelen er skremmende. At politiet, redningsfolk og journalister ikke omtaler fjellvante kvinner som sådann, men behandler alle kvinner som dumme og uerfarne fordi de er jenter. Det er utrolig provoserende. Vi kan jo i like stor grad være fjellvante som menn.

Sjekk at ledningen fra hodelykt til batteriet er langt nok! Jeg har et litt eldre lykt som har forholdsvis kort ledning. Jeg må passe på å ha batteriet i en relativ høy lomme, ellers har jeg ikke nok bevegelsesfrihet med hodet. Det er klønete. Det er fint å ha en ekstra batteri tilgjengelig som du kan ta med på litt lengre turer, for sikkerhets skyld. Hos noen lamper kan du kjøpe et ekstra batteri. Vi har også en sånn lampe som på baksiden lyser en farge som viser om den er full, halvfull eller neste tom. Det er praktisk. Allikel hadde jeg et problem på en tur nylig, da hele lampen streiket mens den lyste grønt. Det var heldigvis temporært. Husk løypevett. Vend hodet mot høyre om du går med lampe og møter en skiløper som går uten lykt. Du ødelegger lett noens nattsyn.

Forresten hadde @ på siste tur i Kjekstadmarka noe praktisk fra forsvaret. Det var en varm bukse i halv lengde som man kan ta på under goretexbuksen i pauser. Lignet litt på en varmeskjørt (http://www.nettbutikken.dntoslo.no/main.aspx?page=article&artno=1592130), men da omvendt ved at du tar den under ytterklærne. Jeg personlig har lyst på en sånn varmeskjørt for å bruke i pauser. Men da hjemmelaget til lavere pris. Vi damer fryser lett på utsiden av lårene i kaldt vær.

Disse fotposene har jeg lånt en gang fra en annen person som også var på samme turisthytte. Det er kjempepraktiske om de skal hente ren snø til smelting og vil gå mange steg gjennom dypsnøen. Jeg har vurdert å kjøpe dem privat, men har bare sett dem i størrelsene: for stor, større og altfor stor. Det finnes jo i dag også damer i forsvaret. Finnes det fotposer i damestørrelse? Det er meningen at de skal gå over ytterskoen, ikke sant? Hvilken størrelse trenger jeg med skisko i str 39/40?

Senere fant de ut at soldater med ørene i takt var verdt mer og da investerte de i gode luer?

Jeg kjenner flere personer som gjerne vil ha et vannavstøtende trekk rundt sin dunpose. Slik at evt. dråper som faller fra teltet/tarpet ikke gjør soveposen våt. jeg har selv ligget ute om sommeren i bare en dunpose og da ble hele ytterste laget av dun våt av kondens. Så jeg skjønner prinsippet når du sover ute. Men om vinteren kan det kanskje bli for tett og kan det uansett lønne seg med VBL på innsiden.

Jeg er mye alene på dagsturer i skogen, men også på fjellet. Mest fordi det er lettvindt å dra alene, slipper og lage avtale og tilpasse seg andres tidsplaner. Pluss at jeg bestemmer veldig spontant. Mannen min har litt mindre behov for rene gåturer enn jeg. Han trives nok best med fiskestang, men det blir en annen type tur. Derfor drar jeg ofte alene på tur. Overnatting alene har jeg foreløpig bare gjort et par ganger. Jeg har en gang vært på Island, der jeg gikk Laugarvegen alene. Det var ikke frivillig, men min mann ønsket å teste ut en lang alenetur på Finnmarksvidda denne sommeren. Jeg ble med i 1 uke, men bestemte meg da for å dra til det stedet jeg hadde lyst på og han har noen negative fordømmer mot: Island. Siden vårt letteste telt var i Finnmark, valgte jeg å bo på turisthytter. Jeg valgte med vilje den meste populære ruten, slik at jeg skulle møte folk om jeg brakk et bein. Jeg var forresten ikke redd i det hele tatt mens jeg gikk der. Og det var veldig greit å gå i mitt eget tempo. Men det å bo på turisthytte, men alle andre er i grupper på 8-10 personer, det er ikke spesielt hyggelig. Jeg hørte ikke sammen med dem og du får ikke samme kontakt med noen fra en stor gruppe enn normalt med andre mennesker som du møter på en liten norsk turisthytte. Det hadde vært mye greiere å bo i telt, tror jeg. En natt fikk jeg låne et lite festivaltelt på en campingplass og det var koselig. Mitt andre forsøk var en helgetur til Sølen. Jeg forsøkte å finne turvenner på facebook, men ingen kunne. De bestemte jeg meg for å dra alene. Jeg gikk et par km fra bilen til et lite vann og slå opp teltet. Jeg var litt urolig, siden det var min allerførste tur alene i telt. Siste tur var en natt på Kongsvoll stasjon. Jeg skulle møte en annen jente neste dag, men jeg ankom sent på kvelden og måtte finne meg et sted å sove. Jeg lurte på om jeg skulle slå opp teltet på stasjonsområdet. Men det regnet og jeg ble litt engstelig. Det er tross alt nær bebyggelse og stor vei. Til slutt lå jeg meg på benken i stasjonens venterom. Det gikk greit. Jeg håpet også inderlig at det ikke skulle dukke opp noen mannsperson i løpet av natten. Jeg vet også på en dagstur til en topp, mange timers gange. På toppen bak et lite bygg, traff jeg en mann, med et gevær. Da var jeg meget skeptisk og tenkte at han hadde en meget sterk utgangsposisjon for evt overgrep med det geværet. Han bødt meg en plass ved siden av ham ute av vinden og vi bare småpratet og det skjedde selvfølgelig ingenting. Ja, jeg har vokst opp med en mor som litt for ofte har varslet for voldtekt. Engstelsen sitter godt plantet i hjernen. Men jeg vet også at sjansen for å møte slike menn er lite på fjellet. Derfor forsøker jeg å ignorere det. Jeg pleier også å løpe ute i skogen på kvelden om sommeren. Tanker flyr litt rundt hver gang jeg møter en mann, men heldigvis lar jeg meg ikke stoppe av det.

Du har nok hatt en litt uheldig turerfaring med ødelagt primus. Men du har i hvert fall fått litt erfaring. Nå vet du hva teltet ditt tåler og ikke tåler. Og at det kan lønne seg å dra til et område det noen har gått før. Løssnø kan være et herk når det er veldig pulveraktig. Neste gang kan du ta med reserveprimus. Jeg har hørt at dette er veldig lurt på vintercamping. Jeg håper du røver igjen senere.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10120609 Er det ikke normalt at dette skjer? Jeg trodde det var derfor man måtte bruke vapor barrier liner. Eller som vi gjorde forrige helg, å ha det så varmt at det blir plusgrader i innerteltet. Da kommer kondensen på teltet instedet. Noen som vet litt mer om denne saken? Har de kanskje for første gang brukt dun?

Jeg har Tubbs Soujourn. Er litt blandet fornøyd med dem. Det hadde en bra pris. Festesystemet bak hælen er litt plundrete å få fast med hansker/votter på. Test dette ut for du kjøper dem. Jeg er fornøyd med tannen nederst, som sørger for at du ikke sklir tilbake. Dette må du bare ha. Jeg må passe på at jeg strammer reimene på oversiden godt nok, ellers glipper en av reimene under trugen og da blir det bare tull. Når reimene sitter fast, er det en lang reim til øverst som henger litt løst. Den hadde jeg gjerne sett på en annen måte. I vanlig, litt kompakt snø fungerer de fint, men i løssnø er til og med en størrelse større ikke stor nok. Pass på at truger ikke nødvendigvis blir sittende rundt hver sko. Test på forhånd om skoene du har tenkt å bruke fungerer med trugene.

Det var hyggelig å treffe noen likesinnede mennesker fra forumet i vår lokale skog. Vi parkerte nærmest mulig Skapertjern. Siden det ikke var preparert, satset vi på truger. Her er noen av våre bilder.

Jeg leser nå The Bradbury stories. http://www.amazon.com/gp/product/B00CKOV7WE/ref=kinw_myk_ro_title Korte historier, men veldig godt skrevet. Kan anbefales. Har ingenting med friluft å gjøre.

Finnmarkiner (som kjører skuter til turmålet) til bruker gjerne en stor gasflaske (en sånn som du finner på turisthytter på kjøkkenet) og så en stor flat primus som du kan sette en stor gryte på og som kan brukes som varmeelement.. Det kan være aktuelt for deg som skal stå på samme sted.