Hammer

Gratulerer! Jeg har begynt å pakke teltstenger/plugger, etc. samt ting jeg trenger tilgang til under marsj i de lommene. Da er de lommene stort sett tømt i det teltet er satt opp og sekken legges ned for å "tømmes".

1 og 4,5 år.

Vi har begynt å lete etter spennende turmål for dagsturer/en overnatting med barn. Men ønsker gjerne og å finne flere slike. Ettersom det er i hovedsak ungene som leder ann, så er det begrenset med avstander man kan nedlegge. De mest kjente plassene har vi vært, så nå er vi ute etter hemmelig huler, gamle forfalne hytter, spennende lekeområder etc. eller severdigheter. Alle tips mottaes med stor takk

Det er den blanke versjonen ja. Var blank iallfall

Nå vet jeg ikke 100% åssen aluminium det er brukt i trangia kaffekjelen min. Men den har levd så og si hele livet sitt på et bål og ikke fått noe skade av det. Hvor gammel den er, det vet jeg ikke. Men den er nok iallfall 30 år. kanskje mer.

Den norske kronen har vært svak mot dollar, det har vært 4-5% konsumprisindeks så kommer den største faktoren: etterspørselen etter slike klær har skutt i været de siste årene. Høy etterspørsel gjør at prisene skyter i været. En annen faktor er at det nå er stort sett ett eller annet tilbud hele tiden så marginene på produktets veil.pris må være høyere ettersom produktet stort sett skal være på salg 1-3 ganger i mnd. Jeg tror "ingen" handler slike klær til fullpris. Jeg begynner å få ganske mange skalljakker og bukser etter årenes løp, ingenting av turutstyret jeg bruker er kjøpt til fullpris. både telt og flere jakker er kjøpt helt nytt med 50-70% rabatt. Jeg tror at om man regner ut snittprisen på et produkt (altså inkludere alle tilbudene i løpet av et år) så er nok ikke prisøkning så skremmende som det virker når man ser på veil.pris.

hva skjedde med firkant? tenker nå jeg...

http://rondanevegen.no/reisen-hit/webcam/

Hei, Vi var i Rondane for 8 dager siden, og da snødde det fra ca.1600moh. Jeg vil tro dette har sunket noe siden da. Var på hytten i helga, I Forollhogna så var snøgrensen på ca. 900moh. Ikke veldig godt svar, men gir deg en liten pekepinn iallfall. @martin.m kanskje du har mer utfyllende svar?

Det vil den nok helt klart være. Fruen har brukt den i fjor et par ganger. litt stor til henne. Men lang og god.

Det er det bruket jeg kjøpte den til, og bruker den til også God tur!

Jeg har også den sekken. Som loke2k her nevner, trenger du 100L? De eneste gangene den sekken er nogenlunde full er når jeg og dattera er på tur over flere dager. Da har jeg stort sett alt av hennes ting i min sekk. Vi har med stort telt og generelt i overflod av både mat og klær. Er jeg på turer alene så har jeg aldri klart å pakke den full. Uansett hvor mye "kos og komfort" jeg har pakket i den. (Mat, drikke, klær, stort telt etc.) men, god sekk. Godt med plass. Utrolig kjekt med hel åpning i front. Idiotisk plassering av åpning på siderommene som nevnt over her. Personlig synes jeg det er litt lite festemuigheter på sekken. Men har en del stropper hjemme. Så har hatt to ligge underlag bakpå og telt under samt noe annet ræl på toppen. Så det er fullt mulig å feste utenpå i den grad man ønsker det. Men pakker du sekken så full, så blir det j..... Tungt

Hei! Jeg kjøpte sarek bib i fjor høst og brukte den en del i vinter. Ingen langturer, stort sett dagsturer i fjellet og noe i skogen, leking med ungene. Jeg er stort sett fornøyd med buksen, men er par ting: 1: de innbygde gamasjen er av særs dårlig kvalitet (kun feste i skosnøring). Et strikk som er sydd fast i tøyet. Røk første dagen til meg. Modifiserte buksen med å feste skostrikk (er feste muligheter for det) til å ha under skoen. Bruker Gore tex gamasjer av og til når det er mye løs snø. 2: selv om det er tykt g1000 materiale, så blir man bløt etter å rulle rundt i snøen når det er mildt. Jeg endte opp med å bruke keb bukse på skiturer ved mildvær og en bergans dermizax når det er våt snø å man skal rulle rundt i snøen. Ellers så synes jeg buksen er behagelig å ha på. Men er nok laget for de kalde dagene.

Fortsetter "suksessen" med turrapport! I år hadde vi (altså datter på 4,5 år og pappa på 33,5 år) planlagt en litt "lengre" tur i fjellet til sommeren. Vi hadde også sett oss ut et litt hårete mål med å klare å komme opp på Syltoppen, som en videreføring av Forollhogna fra i fjor. Dette var ikke noe must, og vi er flinke til å forandre planer på null komma niks om vi ser noe ikke passer oss så godt som først antatt. Vi hadde pratet litt med de som var med oss på tur til Brungmarka tidligere på året om det var interesse for å bli med. Og jaggu hadde tremenningen min med familie lyst til å slå følge. Dette lovet jo virkelig godt! Det begynte å nærme seg Juli, og far i huset kunne å se slutten på den første runden med maraton jobbingen denne sommeren. Endelig skulle pappa komme hjem! Og turen skulle planlegges. Men, 5-6 dager før arbeidet var ferdig, plagdes far med massive mavesmerter som ikke ga seg. Legen mente at dette kom til å gi seg, far jobbet 4 dager til og fikk unna konsertene. Smertene forsvant så absolutt ikke, og det hele endte opp med en uke på sykehuset. Pluss en uke med heftig medisinering i etterkant! Kom det i hele tatt til å bli noe tur? Heldigvis hadde far i huset en kropp som tok saken i egne hender og ryddet opp så godt det lot seg gjøre. Og infeksjoner og betennelser forsvant relativt fort og tre dager på fjellet fikk vi til å klemme inn før ferien var over. Jeg tror far i huset ble gladere enn dattera akkurat i dette tilfellet. Vi planla litt, shoppet "luksus mat", diskuterte litt hva vi skulle finne på osv. Skulle vi prøve oss på topptur med 3 unger i alderen 3,5 til 5,5 år? Sekkene ble pakket til bristepunktet både med mat, godteri, snacks og klær. Også dro vi tidlig må morgenen opp til Nedalshytta og parkerte. 3 voksne, 3 barn og en labrador som tror han er fisk (eller noe annet som lever i vann). Dag1: bestod av noen timer kjøring, før vi spente på oss sekkene og begynte å gå mot Syltjønna. Et hårete mål for ungene med ca.8km vandring med sekk (dattera hadde tilbake lagt dette i fjor, riktignok uten sekk. Ungene gikk på med godt mot, tross de mørke skyene rundt oss. Og en temperatur som minte mer om Oktober enn Juli. Vi kom oss opp bakkene og over den første myra, der kom det jaggu regnvær og vind gitt. Ungene dro halsen sine over ansiktet og luene ned, på med hetten, og så naturlig nok ingenting. Dette tok jo litt tid... Nyblinde barn på tur i fjellet, med en labrador som badet i alle pyttene, dammen og vannene han fant. Vell, vell! Det gikk jo framover, men motivasjonen til de små fikk seg et par knekk med det været som kom. Men da vi plutselig kom over et spor etter noen sjørøvere, da ble det litt mer fart i sakene. De hadde mistet noe kvikk lunsj ut i lyngen også. Flaks for oss, fordi vi hadde veldig lyst på sjokolade! Vi ruslet og ruslet, lette etter sjørøvere, leste kart, fulgte kompass kurs (dvs, traff ikke nålen riktig, da var det like greit å vri litt på den snurredingsen). Vi måtte jo snart ha tatt igjen sjørøverne. Vi møtte flere som hadde sett dem for ikke lenge siden. Fram til syltjønna kom vi etter mange timer på tur, litt for mange. Været var på bedringens vei, men temperaturen var nå mer sammenlignbar med november. Vi fikk satt opp lavvoen, fyrt opp primusen og laget oss taco. Det falt i smak til alle. Ungene var noe forundret over å få servert taco på høyfjellet. Ungene kom seg i seng, lovlig sent. Vi voksne fikk slappet av med en pils og noe cognac, samtidig som vi så at skyene forsvant rundt oss. Kun noen enslige tåkeskyer lå rundt toppene i Sylmassivet. Det ble kveld på oss også. Vi hadde nok ikke planlagt en så lang etappe om vi skulle tatt turen engang til. Lærdom til neste gang! Dag2: Jeg har en filosofi om at når man er på tur, så tar ting akkurat så lang tid som det tar. Det hadde tremenningen min med familie også. Så frokosten ble lang og god, samtidig nøt vi en skyfri himmel, 10/13 grader varmere enn i går og lite vind. Ungene sprang rundt å lekte seg. Å jaggu så kom det en flokk med rein springende over kanten. Aldri sett så mange dyr snu spontant så raskt som de gjorde da de så ungene som herja rundt ikke langt unna. Dette var stas! Vi bestemte oss at en dag med en strabasiøs vandre etappe var nok, så topptur droppet vi fort. Vi så oss ut et vann 4-5 km unna, og vandret ditt. Ungene storkoste seg! Godt og varmt, sol, masse og se på. Etter noen timer vandring så laget vi pølser til lunsjen. Det smakte utmerket. Ungene utforsket området, mens vi voksne slappet av med en kopp kaffe og egentlig bare nøt tilværelsen. Etter en god pause, så spente vi på oss sekken igjen og tok den siste etappen ned til området vi hadde sett oss ut. Bare nedoverbakker, så deilig da gitt. Vi fikk følge av noen fugler som viste oss vei. Og endelig framme! De to jentene som tidligere hele tiden gikk først å sang, lekte og pratet. Skulle nå plutselig gå bak. Der satt de i et hyl i fra en annen verden. Hand i hand tok de i så hardt at begge stod på tær. Vi andre skvatt, for å si det mildt! "Vi skulle bare skremme krokodillen som ligger der i vannet". Ah, selvfølgelig! "Det var inderlig godt dere gjorde det altså!". Vi fikk opp lavvoen, ungene lekte og drev å skremte den der krokodillen osv. Hunden bjeffet og kjeftet på den der hunden som var i fjellet på andre siden av dalen. Jepp, det var hans eget ekko! Særdeles underholdene ettermiddag/kveld. I dag disket vi opp med hjorteskavgryte, et par kalde pils og genrelt latskaps liv. Ungene kom seg i soveposene og sovnet. I kveld kom det mygg! Store doser med myggspray, en fantastisk solnedgang og god temperatur gjorde at de myggene egentlig ikke ble så plagsomme som de kan være. Slaraffen liv, med noen flere kalde pils utover kvelden før vi voksne også fant soveposen. For en fantastisk dag! Dag3: Om mulig, så starter denne dage enda bedre enn i går. Varmt og fint! Nesten for varmt egentlig. Vi skal jo ut å gå med tunge sekker. Skitt au, finnes værre problemer. Nok en rolig start på dagen med en lang og god frokost. Ungene er på oppdagelsesferd, og fikk prøvd å ake på snø på sommeren, i bare trusa. brr!!! det var kaldt!. Men utrolig stas. Vi brukte lang tid på å pakke sammen i dag. Vi måtte jo nyte det her været! Omsider klarte vi å komme oss avgårde. Gårsdagens motiverte barn gikk på en kjempesmell etter bare 50 meter i dag. Det hjalp jo ikke på at vi skulle gå en del oppover nå på starten. Motivasjonsterapi etter alle kunstens regler begynte å løsne på humøret etterhvert som vi klarte å komme oss oppover. Ungene var slitne i dag. Hadde vi kanskje tatt i litt hardt med disse dagsetappene til de små føttene som også skulle bære en sekk? Neida, humøret kom tilbake! Til tider så holdt de tre små et så høyt tempo at vi med "luksus livet" i sekkene slet med å holde følge. Masse kos ble det i dag å. Mye spennende å se på. Etterhvert som vi gikk nedover så ble det en del mygg. Her hadde sjørøverne vært også fordi det lå en halvspist pose med godt&blandet rett ved der 5,5 åringen snublet og falt. Sett sånn flaks da gitt!? Ungene holdt et godt tempo nå, så vi kjørte på ned mot Nedalshytta. God planlegging (tidenes flaks) gjorde til at vi ankom hytten akkurat i det middagen ble servert. En god middag ble konsumert, 3-retters gjorde seg nå. Ikke minst isen og kaken som ble servert etter desserten! Vi pakket sekkene i bilene, far og datter tro tilbake til byen slik at far kunne dra på jobb igjen. De andre reiste videre til Sverige på ferie der. Dette ble jo en helt fantastisk tur. Noe kortere enn som var ønsket. Men kunne det bli stort bedre? Nei, denne turen var perfekt i år. Vi skal jo på noen turer i høst også, som kan bli litt lengre.

Jeg fikk meg en 65L sekk i konfimarsjonsgave. Den passer enda, og brukes enda. den er 18 år gammel. Med andre ord. Rygglengde. Kjøp en sekk med justerbar rygglengde. Da har man sekken lenge. Finner du en sekk med avtagbare sidelommer så letter jo dette vekten nå, men er kjekt å ha på når de blir større å kan bære mer. De fleste produsenter har sekker med god rygglengde justering nå.

ME er generelt liten i størrelsen. Jeg har bergans skalljakke i large, som er mer enn stor nok. ME skalljakken min er akkurat passe og er XL. Har XL dunjakke fra ME den er for liten, mens dunparkasen fra helsport i XL er passe og har plass til mye under. Osv osv. Gode jakke lager de uansett

Laftet hytte ville helt klart vært et stilbrudd med tanke på hva som finnes i området. Men hytte bygd med klare trekk i mot de tradisjonelle steinbuene. Det ville jo vært en naturlig tanke å ha om man skal bygge noe i et slikt landskap. Ikke et høyt tårn på stylter der det ser ut som livets glade gutter har stått å kastet vinduer på, etter en sen kveld på byen.

Fin plassering egentlig. En ting jeg har lurt på, usikker på om disse "lovene" gjelder enda. Men da min familie skulle sette opp hytte, fikk vi streng beskjed om at hytten måtte "gå inn i landskapet", og ikke "stikke seg ut/være iøynefallende". Den pappesken som de skisser der, gjør jo akkurat det motsatte. Hvorfor? Jeg skal innrømme at jeg er ikke den som springer fra hytte til hytte, å heller ingen stor bruker av hyttene. Men, de gangen jeg vil på en hytte. Så er hytte sjarmen det viktigste. Et arkitekt monument som det dette er, og en del av de andre "hipster hyttene" (for å sitere en annen kar her inne) gir meg absolutt ingenting av det. Det minner meg om alt annet enn rolig, "avslappende tur på fjellet" atmosfære. Tvert i mot egentlig. Er jeg i en alder av 33 år blitt forbanna sær og gammeldags? Er det iøynefallende arkitekttegnede monumenter vi vil ha rundt i naturen vår? Hva skjedde med laftede tømmerhytter o.l.? Det er jo stort sett slike hytter folk bygger seg. Jeg mener ikke at hyttene skal være slik de var for 100 år siden. Men, de trenger så absolutt ikke å stikke seg så vanvittig ut. Ferdes sporløst sier vi. Kanskje legge til "bygg anonymt" også?

Isbjørn har varme poser for barn. og voksne. Ikke er det så forbanna dyrt heller.

Hei. Tenkte å tipse om en tråd som ligger i et annet forum her inne. Nemlig at det arrangeres et FF-treff med barn. Nærmere bestemt i Rondane helgen 23-25 sept. Les mer her og meld dere på:

Kjøpte meg nettopp et slikt telt selv. Var litt usikker på SL pga. frykt for at det skulle være for skjørt. Ble overbevist av en del tilbakemeldinger her på forumet, samt informasjon jeg fant rundt omkring. Jeg satte opp teltet på stua da jeg fikk det. Og jeg synes det virker veldig robust egentlig. Jeg ser fram til å få anledning til å prøve det.

Ser jo mer eller mindre identisk ut med fjellpulken sin standard sele: http://fjellpulken.no/tilbeh/art-710-standard-sele.html

Lavvo er helt klart å fortrekke med flere enn et barn og en voksen på tur. Det er iallfall min erfaring. Dog er ikke den begrunnet på så veldig mange lavvo overnattinger, men har en god del i telt med barn. Takhøyde til å stå, mulig å gå oppreist inn og ut. Det er godt med plass. Man har også mulighet til å henge litt ting å tang til tørk på stangen. Skal sies at jeg aldri har prøvd Wiglo og de litt større 4-mannsteltene. Wiglo er vel det beste fra begge "leirer"

Vi brukte vogn/pulk posen på de første turene med datteren her i huset (blir det samme med minstemann i huset). Disse er ofte veldig varme. Av liggerunderlag, så tar jeg med et ekstra skumunderlag til barnet. Ungene er så lette og "myke" i kroppen at noe mer trengs ikke. Vi tok også med reinskinn på vår/høst for å isolere litt mer. Etterhvert som dattera ble "turhekta" og vokste ut av vogn/pulk posen så kjøpte vi sovepose til henne. Som hun er veeeldig glad i. Gode sko og klær er viktig. De fleste barnehager er flink til å "rettesette" foreldre til å har riktig klær og lag på lag bekledning. Så det regner jeg med at de allerede har. Husk å ha med nok skift. Unger klarer de merkeligste ting. Utover dette, så er alt det de voksne har kult. Egen kopp, bestikk, drikkeflaske. Kosebamse er viktig å ha med.

http://www.kuzmin.se/pgs/intr_engl.html Her står det hvem som fører det i Norge iallfall.