Humbug

Lurer på hvor man får kjøpt Big Agnes Copper Spurv som fikk så bra bedømming i den testen.

Det er gjerne mellom sålen og læret et sted mine M77 trekker vann, så det er nok ikke så dumt å ha litt gummi der. Tåkappe i gummi skulle jeg nok hatt selv, ref bildet over 😄

Støvler med membran tørker jo aldri hvis de først blir våte, så M77 er bedre sånn sett. Læret bruker god tid på å tørke, avhengig av temperatur, men siden "foret" i en M77 er en raggsokk man tørker for seg selv så er det ikke så farlig om læret er litt vått når man begynner å gå.

Så når læret begynner å trekke vann så er du hvertfall sikker på at det ikke kommer ut av støvelen igjen 😝

De der ser litt ut som de støvlene gledespikene i amerikanske westernfilmer bruker 😝

M77 er de eneste støvlene jeg har prøvd (så langt) som jeg kan gå langt med i flere dager i strekk uten at føttene mine føles som sammenteipede kjøttklumper etterpå, så jeg liker dem Det tar tid å gå dem inn og vanntette blir de ikke, selv med impregnering, men de tåler en tur eller to i myra. De har mer enn nok ankelstøtte om man ikke har så svake ankler at man egentlig burde hatt gips 😄

Jeg mistenker at det er opptil flere bokstavdiagnoser i denne tråden 😄. Kanskje derfor jeg føler meg hjemme her... Store putevar i bomull er en billig og lettvint løsning. Ellers så tror jeg flere soveposeprodusenter selger løse oppbevaringstrekk, men tipper de koster litt.

Det kan det være, men for den ekstra vekta og prisen er det kanskje greit å gå for et litt tyngre telt?

Byttet de ikke stangprodusent etter (men kanskje ikke som følge av) denne testen? Uansett. Jeg har gjort en del forskning på teltkonstruksjon den siste tiden som forberedelse til å sy mitt første Incompetent og jeg har, overraskende nok, lært et par ting underveis. Deriblant at en tunnel- eller kuppelkonstruksjon har en relativt høy "egenvekt", altså at en stor del av vekten er konstruksjonsbetinget. Stoffet, spesielt i "tunneldelen" men også på endene, får ganske stor overflate på grunn av formen og høyden. Man kan velge å gjøre teltet lavere for å spare vekt, eller flatere for å fange mindre vind, men når man kommer dit hvor man ikke kan sitte oppreist i teltet lenger så kan man like godt lage en bivvybag i stedet. Altså er det et minimum av høyde, radius og dermed overflate man ikke kommer forbi. Et kompromiss på dette er å gjøre teltet lavere i fotenden, noe som har blitt ganske vanlig, men om høydeforskjellen mellom buene blir for stor så tar ikke enden i fotenden unna for vinden så godt lengre, og da har man et ekstra vindfang på toppen av teltet når det blåser fra fotenden, som kan føre til at teltet flater ut før det burde. Man kan tyne vekta ved å bruke lettere stoffer, stenger og barduner, men det vil gå på bekostning av styrke og stabilitet, også betinget av størrelsen på overflaten(e). Altså er det, som mange har poengtert tidligere i tråden, et valg man tar. Skal man ut i styggvær så vil det antageligvis lønne seg å unngå tunnel- eller kuppelkonstruksjoner under en viss vekt. Dette ble langt

Første eller andre?

Er det ikke bare spritbrennere som gjør slikt, da? 😝 Beklager. Skal gi meg for i dag. Man blir litt koko av å pleie vonde føtter når man heller ville vært ute

Det skulle ikke forundre meg om de syns det er så artig med et slikt telt at de bytter duken (nesten) uten kostnad.

Det er riktig. Spøker pleier å være det.

Ok. Jeg holder ikke ut. Hvis ingen andre gjør det, så må jeg: Pass på å få dem til å bruke en bunnduk som er vanntett og tåler barnåler. Beklager. Det måtte ut. 😝

Kult telt!

Hvis man opplever at liggeunderlaget sklir på bunnduken så kan man legge et par larver med Sil-net eller tilsvarende på undersiden. Vent til det har tørket helt før du legger det i teltet 😄

Punkteringsmotstand er jo rimelig elendig på alle typiske teltstoff nu for tiden, da. Selv Kerlon-stoffet til Hilleberg som går for å være det beste av dem punkteres ganske lett. "Abrasion resistance" (norsk oversettelse?) skal, i følge produsent, være minst på høyde med silnylon men det kommer vel an på hvordan de tester det. En annen ulempe er at cuben "knekker" hvis det brettes hardt nok eller mange nok ganger på samme sted. Det kan også deformeres (strekkes) permanent ved høy belastning over tid. Om dette har noen praktisk betydning for levetiden på et telt vet jeg ikke. Cuben er, som nevnt, laget for å brukes til seil. Selv kallenavnet "Cuben" (produktnavnet er Dyneema Composite) er avledet fra navnet på seilbåten som først brukte det... Og seil krever litt andre egenskaper enn en konvensjonell teltkonstruksjon. Tarp og tarptelt, derimot...

Er strutseoljen kaldpresset?

Hilleberg og Helsport bruker begge norm ISO 811, så tallene skal være sammenlignbare.

Man får Cuben laminert med et lag farge, med et lite tillegg i vekt, som gjør det mindre gjennomsiktig.

Cuben, og andre tilsvarende laminerte dyneema-varianter, har også en del ulemper som gjør dem uegnet til konvensjonelle teltkonstruksjoner. Kanskje viktigst er at de er nesten helt stumme. En utmerket egenskap for et seil, ikke så bra for et tunneltelt 😄. Jeg tror ikke Hilleberg eller Helsport kommer til å gå Zpacks mfl i næringa med det første

PU der også, altså.

På vinteren slipper du hvertfall å ta med isbiter!

Når du skrev det så måtte jeg sjekke 😄 Ytterduken på Helsport Fjellheimen superlight (jeg antar det er likt for alle superlight-teltene deres) har en vannsøyle på 2000mm. Det burde holde fint, så lenge regnet renner av duken og ikke blir liggende. Bunnduken har 3000mm og er laget i silikonbelagt Ripstop-nylon. De oppgir ikke Denier som jeg kan se, men jeg kan gjette på 20 iom at de bruker den samme duken som ytterduk på "ikke superlight"-teltene sine. Det syns jeg virker litt snaut, og det kan være årsaken til "barnålproblemet". Tynn silnylon punkteres lettere enn tykkere PU-belagt nylon. Til sammenligning har lettvektsteltene til Hilleberg (Niak, Anjan, Rogen og Enan) 5000mm på ytterduk og 12000mm (!) på bunnduk. Bunnduken her er i 50D PU-belagt nylon. Ganske betydelig forskjell, altså.

Det burde kanskje vært presisert at stoffet er "meget rive- og slitesterkt" i forhold til vekt. En annen ting som godt kunne vært gjort litt tydeligere er at selv om stoffet har høy rivestyrke så har det ikke nødvendigvis særlig god motstand mot punktering.