Tor-Kjell

Jeg har omtrent samme løsning som steingrd. Omnifuel jeg også. 9 mm finer, skruer til føttene og 25 mm bred lastereim skrudd fast med forsenket hode i stedet for borrelås/lim. Forsenket for at skruehodet ikke skal gnage på flaska. Bør tilpasses forholdsvis presis for å kunne vri flaska fra on til off. Ikke mye å gå på når det gjelder lengden på slangen. judas ja, dragonfly har svært kort slange. Feste av beina bør være en grei sak.

Første vintertur med ny Ajungilak Iglo sovepose å greier. Helt utrolig, men jeg valgte å gå i hel varmedress. Skulle opp en forholdsvis bratt fjellside (ca 300 høydemeter og ca 600 m i luftlinje) i dyp løssnø. Hadde ikke skifeller og måtte vasse og bære skia opp. Jeg svettet noe infernalsk selv om jeg tok og knytte overdelen av varmedressen rundt livet. Når jeg kom til toppen og fikk på meg skia, gikk jeg med snø til knærne. Skikkelig blodslit og gikk tom for væske tidlig, noe som medførte hodepine. Jeg brukte hele kveldinga med øksa for å hugge tørrgran og fyre bål for å forsøke å tørke kliss våte klær (les varmedress). Det rakk jeg ikke, men ullundertøyet var nesten tørt. Hadde ikke telt, bare en presenning og et tynt liggeunderlag pluss litt granbar. Soveposen hadde jeg store forventninger til, det ble jo hevdet at det var en skikkelig god vinterpose av selgeren. Haha, jeg frøs fra første stund. Hvor kaldt det var, kanskje - 12 - 14 C. Etter å ha forsøkt diverse fosterstillinger kom jeg på at jeg hadde hørt at man ble varmere ved å ligge med mest mulig hud mot hverandre. Samme prinsipp som med votter, så av med klærne. Herregud, det ble enda kaldere, gjorde jeg noe feil? testet diverse stillinger igjen før jeg innså at dette ble enda kaldere. På med ulltøy igjen og en ekstra genser som var tørr , og da ble det litt mindre kaldt. Varmedressen var altfor fuktig til at jeg kunne ta på den også. Jeg hadde helt sikkert ikke væsket meg tilstrekkelig opp etter blodslitet opp fjellsiden noe som nok forsterket den kalde opplevelsen. Det gav ikke umiddelbart mersmak på vintertur akkurat. Men, jeg lærte at jeg kunne hente mye erfaring fra litteratur, neste tur gikk bedre og siden har det gått rimelig bra.

afe Jeg har også begynt å skøyte med pulk. Valgte å bruke Åsnes Amundsen med BC magnum i steden for Åsnes Rago 75 mm for første gang i mars 2012 og det var mye enklere å skøyte med BC-systemet. Det kommer jeg til å fortsette med. Har forsøkt staking også, men det blir feil med rytmen og altfor rykkete med pulk. Skøyting derimot fungerte helt suverent. Men det er klart, det bør være forholdsvis fast underlag. Hva slags ski/binding/sko bruker du?

At jeg velger å bruke pulk henger sammen med volum og vekt. Jeg har med isbor på toppen av det hele og vekta ender fort opp mot 35 kg ved tur på 4-5 dager. Det skal sies at jeg liker komfort på turene mine og jeg sparer ikke på fuel. Jeg bruker pulk så lenge jeg går i områder det er lett å gå. Går stort sett 3-4 mil inn til noen gode fiskevann og setter leir der. Dagsturer ut fra leir for å se etter rein, toppturer og eller fisketurer med ultralett pulk. Det kan jo hende det er bra bett også, da må jeg ha plass til all fisken

Hvor fort du går med pulk på Hardangervidda som tross alt er lett terreng er usedvanlig avhengig av føre og form. Som oftest er det fast og fint å gå der. Min form er utfra at jeg trener utholdenhetstrening (løping og sykkel sommer og ski og noe sykkel vinter) to-tre ganger i uka til vanlig. Er passert de 50 med noen år Sjekket loggen min med pulk og vanlige hastigheter for meg på H.vidda. Ved hardt underlag og godt føre holder jeg ca 4-5 km/t med 35 mm kortfell som er ekstra kuttet ned på lengden. Med blå extra og litt mykere snø/nysnø og kuldegrader men fremdeles rimelig fast underlag 5-6 km/t. Uten smøring og skøyting ca 7 km/t i lettgått terreng. Join skrev: Les litt på nettsidene til Swix for eksempel. Du får også smørehefter i sportsforetninger. Greit å ha for hånden.

Det er jeg enig i når jeg er på telttur. Dersom man tenker å bruke feller etter klister bør det være forholdsvis fritt for klister. Orker ikke å styre med klisterfjerner, skrape og fibrlene (rensepapir) til rengjøring i felt. Stadig oppe dette temaet:-) og dette er hvordan jeg gjør det: Grovkornet fuktig snø, grovkornet frossen snø, isete, skare og ny fuktig snø = kortfeller. Ny fast snø uten is = Kalde festesmurninger (oftest blå ekstra),gir klart best glid. Jeg setter kortfell eller langfell utenpå kaldfestevoks om det behøves her og der på grunn av bakker, løssnø. På dagsturer stiller det seg annerledes, da bruker jeg også varme vokser og klister. Men, jeg er ikke helt låst på det å ikke å bruke klister i felt om det finnes en metode hvor jeg slipper å ta på og av klisteret underveis og at det ikke er klissete selv i noen varmegrader. Utfra det som sies på slutten av filmen jeg har linket til er det ikke klissete så det er lov å håpe Guruwax Extreme 39 Hard kan kanskje være tingen! Noen som har erfaring med den? Kanskje den kan fungere som erstatning/suplement for kortfeller da den er hard og svært slitesterk. Dette klisteret er beregnet å legges med smørejern i forkant og så dagsaktuell smøring utenpå. Er den så hard at det kan legges feller på uten at det blir klissete?? Link til Guruwax Extreme 39: (den som er vist i denne filmen er ikke Hard-varianten som altså er enda hardere.) http://www.oslosport...QHy-rCBYao?pi=2

Chalshus Må ikke nødvendigvis ha identisk duk som i teltet. Nylonduk vil fungere greit.

En lokal seilmaker eller kalesjemaker klarer å sy på stormmatter.

En fiskerik grunn bekk ville jeg valgt som mattilgang. Som guttunge fanget jeg ørret på opptil 200g med hendene. En god dag kunne gi over 15 stk minnes jeg, men da hadde jeg flere feller oppover bekken. Steiner plassert riktig blir gode gjemmesteder. En liten "tunell" så du akkurat får hendene inn fra hver side gjør at det er forholdsvis greit å fange fisken. Kan også finne gjemmesteder de bruker ved å følge med hvor fisken gjemmer seg ved bredden innunder røtter, stein o.l. Dog ikke like enkelt å fange der. Man bør forflytte seg om det er tatt mange fisk i et parti av bekken.

Få ned vekta på sommerutrustningen noen kilo. Har stort sett +24 kg ved start. Synd det er så dyrt med lett utrustning. Telt (+4 kg) sovepose(2.1 kg) og sekk(4.5 kg) er der jeg har mest å hente. Ved å få ned volumet der kan jeg gå ned på 70 liters sekk og plutselig er sekken 5 kg lettere. Dette blir siste innlegg i 2012, nå venter dusj og rett i selskap. GODT NYTT ÅR !

maeuen Nå vet ikke jeg erfaringsgrunnlaget ditt, men det er svært mye bra kunnskap du kan lese deg til i Villmarksboka til Lars Monsen fra 1998. Selv om jeg på den tiden hadde mange teltovernattinger var det plenty med gode tips der. Ikke at alt kan læres gjennom lesing, men du verden så mye bedre forberedt man kan være når ting er beskrevet så grundig som i den boka. Forøvrig, GODT NYTT ÅR ALLE

Jeg har Keron 4 GT og kan skrive under på at det er et solid og bra telt. Dette er jo et mye brukt ekspedisjonstelt. Jeg har ikke stormmatter på det teltet og har i grunn bare savnet det en gang da det var usedvanlig lite snø på Hardangervidda januar 2006. Kom litt sent til leirplass og det var islagt nær sagt hele område jeg skulle slå leir. Hadde heldigvis med noen solide plugger jeg fikk banket ned i isen med en stein jeg etter mye strev fikk sparket løs. Ja, jeg var alene med det digre teltet den gang da det var da det eneste vinterteltet jeg hadde. Nå har jeg Staika også Normalt skuffer jeg snø oppetter veggene på ytterteltet hele veien rundt. I krisa om det ikke er nok snø kan man legge stein eller islumper litt innpå kortveggduken. Det er jo mulig å få det påsydd stormmatter enten bare på kortvegger eller hele veien rundt og det må man jo ikke nødvendigvis gjøre hos Hilleberg.

På vinterturer er det deilig å bruke bivuaksko. Har de gjerne på hele tiden i teltet, også i soveposen om det ikke er for varmt. Veeeldig deilig å bare labbe rett ut av teltet uten å måtte knote med skistøvler om man må ut et kjapt ærend. Jeg har også Helsport sine, men jeg synes de sitter litt dårlig. Strammingen som er litt opp på leggen sklir lett ned på ankelen og de blir pløsete og sitter dårlig på foten. Hadde de rukket til over leggens tykkeste punkt ville nok det hjulpet.

Kjartan! Akkurat denne påsken leide familien på fire Ribbehæ en uke. En enkel hytte Øvre Numedal Fjellstyre har ca. 2 mil fra Dyranut ikke så langt fra Stigstuv. Heldigvis var det bare batteriet på bilen som det var for lite futt i etter en uke med som kaldest underkant -30C. Det dukket opp en kar med ny stor amerikansk firehjulstrekker som mer enn gjerne ville teste trekkraften og vi fikk start etter kort tid. Heldigvis, da yngste dattera ( den gang 11 år) var blitt syk natta før vi hadde retur. Det ble tøff tur for henne med nær -30C da vi startet fra hytta. Når det gjelder mat på teltturene mine har jeg alltid med ekstra med potetmos og havregryn som nødrasjon, det veier lite og havre trenger i utgangspunktet bare litt vann for å fortæres. Vinterstid bruker jeg pulk og da er ikke vekt så viktig. Du nevner å ha med 3 liter vann. Går ut fra du tenker på at du må ha med thermoser så ikke vannet ditt fryser til is. Men, du må jo ha mulighet til å koke vann vinterstid om du skal være borte mer enn ett døgn. Å spise snø kan du bare glemme, det gir negativ væskeuttelling. Ved marsj med sekk eller pulk er jo vannforbruket 0.7 - 1.2 liter i timen for en normalt bygd mann ved halvhøy/høy intensitet og da varer ikke det medbragte vannet særlig lenge. Hva slags brenner har du?

Hei Kjartan! Avklarende innlegg. Du har tydeligvis utstyret i orden og erfaring fra teltliv. Som du kanskje ser av mitt første innlegg la jeg en del fokus på sikkerhet da jeg er skeptisk til å gi råd om at ting er enkelt spesielt på snaufjellet vinterstid når man ikke vet erfaringsgrunnlaget til den som spør. Du skriver: Du bør ta høyde for å kunne bli værfast noen dager inne på fjellet og har du en hule/snøgrop som backup vil jo det være fornuftig. Hvis ikke vil nok det å skulle ligge flere dager i en Jervenduk Ekstrem i snøstorm tvinge deg til å ha så lite lufting at det dannes mye kondens. Ved å lufte mye får du jo snø inn som er enda verre. Da vil du kunne være i en kritisk situasjon. Familien var værfast inne på Hardangervidda påsken 2008 og da vi returnerte til bilen ved Dyranut og ikke fikk start, åpnet jeg panseret og skvatt, motorrommet var fullstendig pakket med snø, det samme var takboksen. Jeg skjønner at du ønsker å teste ut hvordan du kan klare deg med enkle løsninger. Personlig er jeg nok hva jeg vil kalle villmarking light, da jeg nå søker å ha det komfortabelt på mine teltturer sommer som vinter. Liggeunderlagene blir tykkere og tykkere Varmt, tørt og mykt vil jeg ha det i leir, med mulighet til å smelte vann og varme mat i fortelt og bruke brenner til varme i innertelt. Ser at det kan virke som at jeg maser mye om sikkerhet her, men det er faktisk utfordringer du kan komme opp i, og jeg ønsker bare at du skal være forberedt.

Dette tema har vært oppe før. Limer inn link til en omfattende test utført av Friluftsliv. Her ligger forøvrig mange andre gode frilufts-relaterte tester også. http://www.friluftsl...ss-i-kulda.html

Balle #272, gode poenger. Har lest igjennom denne tråden og funderer på et par ting. Det virker til å være mye styr for å få seg en leirplass med lite komfort. Mener ikke å være uforskammet her, men er det en egen "greie" å bruke Jervenduken som telt på snaufjellet som jo trådstarter Kjartan antyder er målet. Så jeg spør, er det målet? Jeg mener man skal være forsiktig med å bagatellisere hvor enkelt det er å sette opp en leir basert på Fjellduk på snaufjellet vinterstid, ikke minst med taufester. Skal du sove ubekymret på snaufjellet skal du vite at boligen din tåler snøstorm. Da kan du ikke bruke skiene tredd i snøen som bardunfester og være sikker på at boligen (Jervenduken) står natta igjennom, den vil være et skikkelig vindfang.... Jeg er klar over at man kan lage lèvegg, men da bør det gjøres fra alle åpne sider. Skulle turen legges under tregrensa ville det jo være en helt annen sak. Å bygge snøgrop/hule er jo et tryggere alternativ om man har erfaring, men det med tidsbruk kan jo være svært avhengig av snøtype og kan følgelig vise seg å ta mye lengre tid enn man først tenkte. Skulle dette være aktuelt vil jeg råde Kjartan til å prøve i litt forskjellige snøtyper før han legger i vei. Normalt er snøen fast og fin på fjellet, men å gå inn uten å ha prøvd er ikke å anbefale. Men jeg fikk altså ikke inntrykk av at det var trådstarter sin tanke. Når det er sagt, vil det være en bedre løsning enn Jervenduk som telt oppå snøen. Ser det er et par som fraråder oppblåsbare underlag og hevder de ikke isolerer. Det er ikke riktig. Du nevner i åpningstråden at du vurderer å bruke et (a la Bamse) og et oppblåsbart. Har du et oppblåsbart med isolasjon og god R-verdi (minst 4-5 vinterstid) så er de meget bra mot kuldegjennomslag. Men, du bør absolutt ha med et med lukkede celler (a la Bamse) i tillegg som nomalt legges underst. Skulle det opplåsbare punktere har du et som sikkerhet. Men dette aner jeg at du vet. Til slutt et par spørsmål til trådstarter. Har du vært på snaufjellet vinterstid i uvær og telt tidligere? Hvorfor ikke bruke telt nå? God natt:-::

Jeg har Amundsen og Rago og begge har fortsatt smørelomme. Ja, det er riktig som Balle skriver for å finne smørelomme for kaldvoks. Og det er svært viktig at du står med vekten fordelt på begge skia på et helt jevnt gulv. Du kan ikke føre arket frem og tilbake selv, fordi du da ikke klarer å ha likt trykk på skia. Bare for å understreke det Balle poengterte. Det er imidlertid flere forhold som spiller inn, tung/lett sekk,ikke sekk, med pulk, uten noe ekstra motstand? Det er nærmest klin umulig å få riktig gli og feste til alle fører med fjellski i felt. Jeg bruker to forskjellige kortfeller, et par som er 35 mm brede og et par 45 mm. Nye er de ca 65 cm lange, og du må prøve deg fram med å korte de ned så mye du tør. Forskjellige feller til forskjellig bruk vil hjelpe mye. Det blir vesentlig bedre gli om du bruker smale og kortere feller, men det er ikke å forvente at det blir gli som ved vanlig festesmurning. Ikke i nærheten! Kortfellenes fortreffelighet er særlig ved isete føre, mye løssnø, løssnø i stigning, bratte bakker. Jeg driver ikke med med varmvoks og klister i felt når jeg er på telttur på snaufjellet. For mye klin om jeg må ha det av. Ved godt kaldt føre og ikke altfor isete skare bruker jeg stort sett blå ekstra. Fellene kan limes oppå kalde festesmøringer om det kreves ekstra feste.

Bare til orientering! Det ligger et par ski med Rottefella Telemarkbinding med wire tilsalgs på Finn.no. Skia er ikke så interessante, men Rottefella binding med wire er ikke ofte til salgs.

På vinterturer anstrenger jeg meg for å holde innerteltet fritt for snø. Kondensen som fryser til rim på innerteltet i løpet av natta skraper jeg av som beskrevet i mitt innlegg #124, (ser at jeg feilaktig skrev kondens i stedet for rim der, rim altså Når jeg så fyrer opp brenneren på høy effekt i innerteltet tar det ikke lang tid før innerteltet er tørt og fint. Jeg har ikke problem med kondens i innertelt hverken i Staika som er et lite tomanns kuppeltelt eller Keron 4 gt som jo er et stort tunneltelt når brenneren er på i innerteltet. Regner med at det er slik med alle vanlige innerteltduker. Så lenge innerteltet er fritt for snø klarer brenneren å holde rommet tørt. Ytterduken er jo en annen historie, men det spiller egenlig liten rolle.

Amundsen Eneste måten å redusere kondens/rim er å lufte mere. Noe kondens må man akseptere i større eller mindre grad ved teltliv i kuldegrader. Pusten din sender jo ut en del vanndamp og det skal ikke så mye til før det blir litt rim av det. For å kvitte meg med kondens bruker jeg å gjøre følgende når jeg våkner: Som regel stuer jeg unna utstyr, legger et liggeunderlag over over for å beskytte mot nedfallet, fyrer opp brenneren for å få noen varmegrader som gjør rimet mer medgjørlig og skraper ned fra duken. Samler sammen til en snøball og det var det.

Koppen innlegg #558 Støtter dette innlegget. Det kan nok komme en psykisk reaksjon man kanskje ikke forventer i forbindelse med å miste noen i nær familie, og kan hende motivasjon og vurderingsevne blir litt forstyrret en periode.

Selv har jeg Staika og Keron4 gt som vintertelt og begge har kerlon 1600 duk Ditt telt har kerlon1200 duk. For "normale" forhold vil nok teltet holde, men den usikkerheten som kan snike seg på om man er usikker på hva som skjer dersom det skulle bli skikkelig ruskevær kan være litt ekkel. Du bør være sikker på at det skal tåle snøstorm og de Utover i mars april kan jo temperaturforholdene på Hardangervidda svinge mye. Du må jo grave endel snø opp på teltduken for å sikre mot uvær. Tenker også på de gangene det er varmegrader på dagtid den ene dagen og kanskje mange kuldegrader natt/neste dag og alt er frosset til is. Da må du jo nærmest brekke løs teltet om du skal vandre videre.

Hei! Er det spesielle grunner til at du søker akkurat dette området? Tenker du da rundt Brutjønnan/Storfisketjønne, Bakkatjønn vestre, så har jeg fisket i de. Det er fisk i vanna, men jeg har selv aldri fått noe storfisk der. Ei heller vært der når det har vært særlig godt bett, men slik er det av og til.

Takker for svar Dag G-Evje!