kjetilkl

Hei. Noen som vet hvordan føret til Sølen er for tida? Fra Gravås (eller hva det heter). Hvor går snøgrensa og/eller er det så mye snø at det er vanskelig å følge stien? Mvh Kjetil

Hei! Jeg har en Helsport Varanger 8-10 Camp. Flott lavvo, men upraktisk at det ikke er mulig å pakke ned hele greia ferdig sammenkoblet, med innertelt og bunnduk. Vel, det er selvsagt mulig, men det er hvertfall ikke plass til alt i den pakksekken som selve lavvoen kommer originalt i. Har søkt på nett etter store rimelige pakksekker, mens dynes det er lite å finne. Det beste ville vært en lett og romslig pakksekk med langsgående glidelås og mer enn nok plass, samt et par strammereimer (løse eller fastmonterte). Noen som har anelse om hvor man kan få kjøpt slikt? (En bekjent av meg har brukt teltposen til et digert campingtelt, men blir litt dumt å kjøpe camping/hustelt bare for å få pakkpose til lavvoen :-)) Takker for ev tips. Kjetil

Viktigst: God sovepose, liggeunderlag og skikkelig ullundertøy (til kveld og natt). Tips: Hvis man sitter ute og begynner å fryse på kvelden, gå og sank litt ved. Varmen kommer tvert . Tips: Slå av mobilen Se og hør på naturen istedet . Ferskt brød er supert å lage på tur. Vi bruker ferdigbrødblanding (f.eks. kornbrød), f.eks ca 500 gram melblanding fylles over i en dobbel brødpose og tilsett litt salt og noen spiseskjeer bakepulver (da hever det litt i panna). På fjellet tilsettes kun vann (begynn med et par dl) og kna deigen godt i posen, mer vann etterhvertt hvis nødvendig. Den skal være ganske bløt, sånn at du kan lage et hull i hjørnet av posen og skvise ut ei "pølse" i panna og klemme ut. Husk godt med olje, også på stekespade (som er grei å ha for å klemme ut). Stekes på svak varme på begge sider til det er gjennomstekt . Hvis det ryker er det for sterk varme (blir svidd). Holder til to frokoster/brød (i vanlig stormkjøkkenpanne). Resten av deigen kan ev. ligge til neste dag. Vil man ha calzonepizza er det bare å fylle oppå deigen med det man vil og brette over før steking på begge sider (når smeltet ost tyter ut er den ferdig). Isåfall kan man jo kanskje bruke hvetemel istedet om man vil :-). Ellers er jo Real Turmat enkelt, godt og gir god energi (min mening) God tur, hilsen Kjetil

Jeg går noen toppturer i løpet av vinteren og da med vanlige fjellski (Åsnes Amundsen) og BNC binding. Det har vel slått meg noen ganger at jeg burde hatt en eller annen form for sikring av skia slik at de ikke forsvinner avgårde ved et fall eller når de tas av/på. Nå blir det en tur i Jotunheimen snart og har planer om en topp eller to igjen, men skulle gjerne funnet på noe lurt ifm dette. Å kjøpe nytt utstyr ala telemark binding eller randonee er ikke aktuelt nå. Vurderer f.eks. å skru og lime fast en hempe foran bindingen med en wire/snor som kan festes til beinet. Noen som vet om det finnes noe å få kjøpt, ev noen som har gjort noe lignende eller har en god idè? Mvh Kjetil

Hei! Noen fine områder for skiturer i fjellet: - Hardangervidda med utgangspunkt fra Halne Fjellstue eller Dyranut. Ulempen er selvsagt at veien kan bli stengt på kort varsel ved dårlig vær, så værutsiktene bør vel være bra hvis man skal dit midtvinters. Ca 3,5 timers kjøring fra Oslo. Skiløypa mot Krækkja er også fint utgangspunkt, nord for rv7 og mot Hardangerjøkulen. - Jotunheimen selvsagt, men her er jo skredfare noe man må ta hensyn til og sette seg inn i. Utg.pkt f.eks. Tyin eller Maurvangen ved Gjende. Fra sistnevnte er det jo noen mulige toppturer som er rimelig trygge - Haglebu. Fjellområdet nordvest og sørøst for Haglebu har skiløyper og flott høyfjellsnatur med Gråfjell, Høgevarde og/eller Hallingnatten som et fint turmål. Starter i skogsterreng og beveger seg opp godt over tregrensa. - Rødungen/Bergsjø/Skarvheimen på Ål/Hol. Flott høyfjellsområde. Usikker på hvor langt inn veien er brøytet, men kommer man seg innover et stykke så er det flott her inne å gå innunder (eller på) Reineskarvet eller Hallingskarvet. Vel, ble kanskje ikke så konkrete tips det her, men om dere ikke vil reise så langt så synes jeg f.eks. fjellområdet sørvest eller nordøst for Haglebu er veldig fint, der har jeg gått inn på fjellet og bodd i telt en vinterstorm før (Reinsjøen) Ellers er det vel ingenting som kan måle seg med Jotunheimen i fint vær Mvh Kjetil

Web-kamera Finse Stasjon: http://www.bt.no/spesial/webkamera/#!/100521 Ser jo fantastisk ut, misunnelig! God tur! Mvh Kjetil

Hei! For noen år siden kjøpte jeg meg en ultralett skje (tror det var i titanium). Ble kjøpt på XXL mener jeg, men usikker. Dette var en skje som også kunne brukes som gaffel. Altså selve skjeen (den runde delen) hadde gaffelspor. Fant en tilsvarende på nett: https://www.amazon.com/TOAKS-Titanium-Ultralight-Spork/dp/B00GLD3Q7O Nå har jeg ikke klart å komme over dette produktet noe sted lenger. Noen som vet om det er å få tak i lignende her i landet? Har jo sett sånne andre "sporks" med gaffel på ene siden og skje på andre, men jeg synes denne er mest genial Tollekniven er alltid med, så dette er da eneste bestikk som trengs på tur. Takker for tips. Kan selvsagt bestille fra utlandet, men hadde vært greit å slippe Mvh Kjetil

Hei! Isforhold på Tyin i mars: Skal på tur over Tyin og innover Jotunheimen i midten av mars og har regnet med at Tyin har mer enn trygg nok is å gå på ski over midtvinters, hvis man holder seg unna bekke- og elveos. Men så fant jeg NVE sitt kart om isforhold (http://gis3.nve.no/link/?link=SvekketIs). Når jeg så zoomer inn på Tyin så viser det at det er ofte farlige isforhold i nord ved Fiskeøynene (over hele bredden). Vannet er regulert så jeg skjønner at det kan være spesielle forhold, men så for meg at det er trygt der oppe på denne tiden (hvis det ikke er spesielle is/snøforhold). Har aldri gått på ski på Tyin før, så bare lurer om noen har tips om dette ? Med det samme så lurer jeg også på mulighetene for skitur med pulk og telt innover Tyin rundt 17.mai. Pleier det være mulig å gå på ski da? Høyere oppe regner jeg med det er greit, men innover Tyin kan jo være en annen sak. Har vært en del på Hardangervidda på den tida, rundt 1200moh, og opplever alt fra råtten snø til full vinter eller full vår, omtrent på samme tid, så jeg skjønner det kan variere. Men Tyin ligger jo ennå lavere, men kanskje beltevognløypa som regel er farbar på ski innover på den tida? Isen på Tyin kan vel forøvrig ofte være ganske våt da tipper jeg (overvann)....(?) Eller kanskje noen vil anbefale et bedre utgangspunkt for Jotunheimtur på ski, tung pulk og telt i midten av mai? Tyin virker fint ut fordi det er flatt, lite stigning og man kan ta med mye utstyr, fra en leirplass er det uante muligheter for dagstur både med og uten topper Mvh Kjetil

Hei! Har planer om tur i Jotunheimen i mars, utgangspunkt fra Tyin. Planen er å gå på Langeskavltind og har sett på flere ruter både opp og ned som ser trygge ut ved gode forhold og som har under 30 graders helning (mindre rasfare). Tenker det kan være en fin tur å gå opp i sørenden av Langeskavlen og holde ryggen hele veien opp. Tilbake kanskje samme veien hvis vær og utsikt er helt topp, ellers har jeg også vurdert å gå opp eller ned i vestsida like nedenfor Uranosbreen. Østsiden av Langeskavlen har jeg ikke engang vurdert siden det ser veldig bratt ut, kanskje skavler som følge av vestavinden(?). Høres ut som en god plan, hvis været og forholdene er bra? Så fant jeg nettopp et turforslag på eidsbugarden.net som beskriver akkurat denne turen: http://www.eidsbugarden.net/langeskavlting-pa-ski-2014-moh/ "Det finnes en rekke mulige nedfarter fra Langeskavltind. Man kan velge en nedfart på vestsiden av eggen mot Mjølkedalen. Disse nedfartene ligger i bratt og ofte skredutsatt terreng, og man skal derfor være bevisst på skredfare og veivalg dersom man velger en av disse rutene. På østsiden av eggen finnes det derimot flere trygge og morsomme nedfarter hele veien langs eggen. Ønsker man mest mulig utsikt og minst mulig trasking, velger man samme vei ned som man kom opp." De kaller nedfarten på vestsiden av eggen mot Mjølkedalen som den bratte og rasfarlige, mens østsiden har fine nedfarter? Er det noe fundamentalt jeg har misforstått eller har de byttet om øst og vest i denne beskrivelsen :-)? Mvh Kjetil

Starten av august er bra. Personlig liker jeg begynnelsen av juli. Litt avhengig av snøsmelting og hvor du skal, men f.eks. første eller andre uka i juli. Prøv å treffe den siste uka der elvene fortsatt har god vannføring, mens vanntemperaturen er stigende og fisken ofte er på hugget i elvene Utgangspunkt Tinnhølen er bra på den tida. Har vært flere turer helt vest på vidda på den tida også, men der er det ofte mer snø, mer kupert og litt tyngre å gå (spesielt utenfor stinettet), så det må man vurdere. Et alternativ er å gå fra Hjølmo i Eidfjord (beg. ca 900moh) og gå først sørover og deretter følge Kvenna til Møsvatn, ev gå til Haukeliseter. Fantastisk område, bra fiske og du får med deg Hårteigen (men da må du kanskje vente til slutten av juli eller senere pga snø i sprekken). Hvis alternativet er å gå fra/til Geilo ville jeg heller gått fra/til Finse, rundet Hardangerjøkulen og gått via Kjeldebu til Dyranut, Tinnhølen og videre vestover. Jeg er enig mer tklami, vestvidda er finest men så er det også veldig fint rundt Hardangerjøkulen. Kjetil

Kjør til Åsa/Damtjern. Derfra har du Storflåtan, Vesleflåtan og uendelige mengder store og små vann innen hvilken som helst rekkevidde De fleste med fin fisk. Sjekk http://ofa.no, velg "Fiske i marka" og "Fiskevann" så kan du sjekke fiskebestand i alle vann i nordmarka Vil du på fjellet kan du dra litt nord til Vikerfjell eller prøv gjerne en tur til Vassfaret for en fin naturopplevelse . Har ikke så mye iskfiskeerfaring i nordmarka dog, men det er det mange gjør som har så bare å prøve allerede nå PS! Husk at det er variable og litt spesielle isforhold på mange vann i marka i år, så vær forsiktig og mål isen jevnlig. Nord i marka er det nok best isforhold, men det er først nylig at skiforeningen åpnet skiløypa over f.eks. Hakkloa (og de anbefaler å ikke gå utenfor løypa). Mvh Kjetil

Hei! Har planer en vintertur til Tyin området i midten av mars. Så lurer jeg på om noen kan anbefale noen fine toppturer som kan gåes. Skal ligge i telt et eller annet sted ved Tyin nord. Erfaring: Liten eller ingen ift topp og bre vinter. Har masse friluftserfaring, hovedsakelig på sommertid, men har også vært ute i hardt vær med overnattinger på fjellet vinterstid. Men mangler erfaring med toppbestigning vinterstid og brevandring generelt. Har heller ikke erfaring ifm skredfare, men har meldt meg på et teorikurs nå :-). Utstyr: I utgangspunktet helt vanlige fjellski med BNC binding og ikke altfor stive fjellskistøvler, har ingen ambisjon om voldsom offpiste kjøring nå. Har forøvrig stegjern og isøks. Et par spørsmål: Spm. 1. Uranosbreen. Banner vel i kjerka ved å spørre om det generelt sett er trygt å gå over breen i mars uten erfaring og utstyr, men drister meg likevel til å spørre om folk pleier gjøre det på den tida av vinteren. Har forøvrig ikke tenkt å ta noen utpregede sjanser! Spm. 2.Tyin: Hvordan er isforholdene på Tyin? Antar det ikke skal være problemer å gå på isen innover, men hender jo spesielle forhold gjør det annerledes. Tips om årets forhold mottas med takk Har sett på et par alternativer: Alt. 1. Langeskavltind. Har tenkt at dette bør være en overkommelig tur uten veldig mye utfordringer, så lenge det ikke er snøskredfare i skråningene opp. Trenger vel ikke gå på bre. Alt. 2. Uranostind. Har sett bilder av folk på vintertur i mars dit. Ser ut som de går over breen og opp fra toppen av breen. Har vurdert om det kan være forsvarlig å gå over breen uten utstyr i mars, men har igrunn lite peiling på det, så skygger nok banen. Men har sett bilder av folk både med og uten tau på toppen/traversen. Er det en annen potensiell vei opp (utenom sørryggen)? Eller er det kanskje tryggest å holde seg helt unna for denne gang :-)? Ser jo flere andre topper innover, men har ikke vurdert flere av de høyere toppene, så her mottas tips med takk. Har vurdert noen mindre topper i tilfelle det kan være aktuelt å gå en litt kortere tur en dag, som f.eks. Breikvamnosi, Koldedalstind eller ev Hjelledalstind. Noen formening om disse vinterstid? Så er det bare å håpe at været gjør fjelltur mulig i det hele tatt, hvis ikke får man søke ly under tregrensa et sted Takker på forhånd for alle tips! Mvh Kjetil

Hei! Jeg planlegger en tur denne vinteren som blir med ski, pulk og lavvo. Reiser fra Oslo og kan kjøre noen timer, men helst ikke mer enn 3-4. Det jeg er ute etter er områder med følgende kriterier: Tid: Første halvdel av mars. Ski-/scooterspor mesteparten av strekningen til der lavvoen slåes opp. Kan være litt uten skiløype også, men kommer til å trekke tung pulk (med alt hva det innebærer å dra på guttetur :-)), så mye av turen i skiløype vil nok være å foretrekke. Skjønner at løyper fort blåser igjen, men da er det hvertfall en hard såle under. Avstand fra parkering ca 5-15 km, avhengig av terreng. Bør kunne gjøres unna på max 3-4 timer. Kan selvsagt være kortere også hvis det er en fin plass, men det er deilig å slite litt for å komme seg et sted Tregrensen. Tenker at lavvo bør slåes opp under tregrensen for å ikke bli for væravhengig (kommer ikke til å ha med vanlig telt), men gjerne tett oppunder. Vær og kjøreforhold. Det må ikke være umiddelbar fare for stengte veier og det er fordel om det er mulig å finne litt le slik at turen kan gjennomføres nesten uansett vær. Har stor firehjulstrekker, så fremkommeligheten med bil er hvertfall god. Mulighet for et par lange fine skiturer (1-3 mil) i påfølgende to dager, fortrinnsvis med mulighet for skiløyper hvis det er litt avstander og været tilsier at det er dårlig utenfor løyper (f.eks. mildt eller mye løssnø). Mulighet for en eller fler toppturer hadde selvsagt vært optimalt. Har ikke mye erfaring med toppturer på vinteren eller skredfare, så løype til topps ville isåfall vært supert, men om det er topper som er rimelig skredsikre så er det uansett bra. Må ikke være høye ragende 2000-meters topper, er bare ute etter fin utsikt, samt få opp pulsen litt Usjenert. Skjønner at det strider mot ønsket om skiløyper, men hvis løypene går på strekninger også utenom de store hyttefeltene, så er det vel muligheter for å slå leir usjenert Langs birkebeinerløypa er det f.eks. litt vel folksomt og egentlig litt i flateste laget terrengmessig Er det et pilkevann så er jo det en bonus, men hadde i utgangspunktet tenkt å legge igjen pilkeutstyret hjemme. Noen aktuelle områder kunne kanskje være: Hedmark/Østerdalen, Oppland/Synnfjell/Valdres/Gudbrandsdalen, Buskerud/Hallingdal/Uvdal, Telemark. Har vurdert Jotunheimen, men kommet til at det blir for usikkert mtp været for å slå opp lavvo, samt mangel på skredvurderingsevne. Samme med Hardangervidda (hvertfall der jeg er kjent, rv7). Takker for alle svar, forslag og innspill Mvh Kjetil

Hvis du liker det litt kupert er det flotte områder rundt Hardangerjøkulen. Utgangspunkt fra Dyranut, Halne eller Finse Ellers er det fint å gå fra Tinnhylen, da er man godt inne på vidda, flatt og enkelt å gå. Det er utrolig fint inne ved Nordmannslågen på nordsida med holmer og strender, ta også en tur oppom Nordvatnet. Ellers er det jo en fantastisk tur å bli kjørt opp til Hjølmo (Eidfjord) og gå innover vestvidda og ned til Hardangerfjorden (ikke glem Hårteigen på turen hvis du har tid). Kinsarvik eller Lofthus er nok den aller fineste turen ned, men ellers Børve, Lofthus, Sekse, Espe og ikke minst Ringedal som jo er etveldig flott skue med utsikt over Folgefonna og mulighet for å gå på Trolltunga. Fiske er bra alle steder, men mye smått i elva Veig tror jeg, men i vannene innover er det bra Sør- og øst er det vel mye private vann (?), men der har jeg ikke vært så mye. Som nevnt er det mye snø i år, men utgangspunkt fra Tinnhølen burde være et sikkert valg Gratis parkering (var det hvertfall sist jeg var der). En fin tredagers tur kunne være: 1.dag. Gå langs Tinnhølen til Blyttsbu/Kleivshovdtjørn. Kort etappe på en times tid. Fiske i Snero og tilstøtende vann. Dag2. Gå videre til Nordmannslågen, hold nordvest mot elva fra Nordvatnet. Flott område. Bruk et par dager på fiske i Nordmannslågen, Nordvatnet og Heisantjørna Retur over Ruvlenuten, langs Langavatnet og bro/sti fra Snero til parkeringsplassen. God tur! Send gjerne en turrapport PS! Ta med mynt til bomvei på Tinnhølvegen. Mvh Kjetil

Lager som regel en hjemmelaget dram/likør av krekling eller tyttebær (eller blanding). Før lagde jeg disse som ren dram uten sukker, men nå pleier jeg sukre de opp så de blir passe søte (men ikke for mye). Perfekt med en liten klunk på dagen hvis man er trøtt i beina eller til kaffen. Min oppskrift: Fyll 2l norgesglass med ca 3/4 krekling/tyttebær som plukkes i september når de er modne. Fyll på ca 200 gram sukker (kan ha i mer senere når bæra er tatt bort om man synes det var for lite). Fyll opp med 60% sprit. La stå en måned eller to.Sil av bæra og skvis de ordentlig for å få med all saft/brennevin (bruk gjerne et klede som ikke trekker væske, feks en saftsil-duk). Når bæra er silt av fyller jeg opp igjen glasset med 40% vodka (bruk 60% om du vil ha den sterkere). La stå noen måneder. Bli bare bedre og bedre med åra, men kan drikkes ganske fort hvis man bruker nok sukker (runder av spritsmaken). Om man ikke bruker sukker må drammen lagres lenger for å runde bort spritsmaken (minst 1 år, helst 2 år, men gjerne lenger ) Forøvrig er det ingen problem å tilpasse denne med sprit/vann/sukker for å justere litt etter man har tatt ut bæra. PS! Kreklingbær som skal brukes bør fryses eller aller helst tørkes i ca 3 dager på et brett pga teger som da forlater bæra. Dette kan visst sette en bitter smak. Jeg har alltid tørka bæra i 3 dager så jeg vet ikke om det stemmer. PSS! Kreklingdram uten sukker kan lages slik: Fyll en desiliter krekling på en helflaske 40%. Sil av etter 3 uker (skvis bæra om du vil ha dyp rødfarge, ikke sil om du vil ha lysere farge. Lagre drammen i 2 år eller mer Blir alltid litt bunnfall i slike bærdrammer. Denne drammen har jeg ofte silt av i et kaffefilter for å få den blank og fin (men det tar litt tid) Ellers vil jeg bare nevne noen gode turkamerater: Fisherstorm 32%, (eller den danske versjonen Fisk), Dr. Nilsen/Gammel Dansk, Mintu, Deluze XO/VSOP (konjakk), Lagavulin whiskey (kraftig røykt sak som nytes til bål med sigar ), Frost (polvariant av kreklingdram/likør. Mvh Kjetil

På Sørbølsfjellet er det fint viddeterreng. Kjør inn fra Gulsvik like før Flå nederst i Hallingdalen. Ta turen til østsiden bort på kanten av Vassfaret og se på utsikten Med ny riksvei 7 fra Sokna til Ørgenvika er nesten en halvtime spart og du kjører på drøyt halvannen time fra Oslo S til ca Statoil på Gulsvik. Derfra 20 min opp i fjellet. Fin sti å gå opp/inn i fjellet fra hytteområdet ved parkering godt oppi lia fra oppkjøring ved Damtjern. Fint område for vandring, telting og fisking. Storrustefjell hører til samme fjellområde, men der har jeg ikke vært. Sikkert like flott med fin utsikt sørover. Et annet alternativ er fjellområdet øst for Nevlingen i Vassfaret (Manfjellet) over mot Hedalen. Det skal også være et flott område som jeg har hatt lyst å dra til, men dessverre aldri fått gjort. Men som det står over her, ingenting slår Hardangervidda PS! Der kan det være mye snø fortsatt Mvh Kjetil

You can also look at senorge.no to check snow in the mountains. It gives a good idea. http://www.senorge.no/?p=senorgeny&m=bmNVEGrey%3BMapLayer_sd%3B&l=no&e=-53878%7C6623984%7C195381%7C6760637&fh=0%3B2468 South / west Hardangervidda has the most snow . Secure areas to escape the worst snowfall is to start your trip from Tinnhylén ( Rv 7 ) slightly further north . Flat terrain, beautiful areas and many huts to walk between. No problems to find your own ways away from the paths either and the fishing is always good But I'd probably would wait until mid-July or later because of the snow. You can also look at web cam from Finse stasjon (1222 meters above ocean)_ http://www.finse1222.no/nb/webcam Finsehytta (close to Finse train station): http://no.webcams.travel/webcam/1323701094-V%C3%A6ret-Finsehytta-Finse and a view from Finse station against the lake Finsevann: http://btweb.vosskom.no/bt_finsevatnet.jpg The area around Hardangerjøkulen from Finse station is also a good place to walk. More hilly terrain than from Tinnhylen, but if you want to travel in july I would recommend starting point Tinnhylen (PS! I'm not so familiar with southern Hardangervidda/Mogen). Kjetil

Takk for tips! Vi har to hele dager på fjellet, foruten turen til og fra. Noen som har gått opp til Hjelledalstind/Koldedalstind fra Hjelledalen? Regner med at det er greit. Litt usikker fortsatt på om det er lurt å prøve seg på Falketind "normalruta" Skjønner nå at vi trenger stegjern/isøks hvis det er tidlig nok på sommeren og det kan det vel fort være i slutten av juli når man tenker på hvor mye snø det har vært (og er) i fjellet, spesielt i vest. Var på pilketur på Hardangervidda i pinsen og det ble ingen pilketur da vi ikke kom gjennom isen (dvs mest snø, lite stålis) og det med et 2m langt pilkebor som ble sveiva 50 cm under snølaget på toppen Men som jeg forstår det, å gå opp fra Andrevatnet er helt greit uten utstyr så lenge det er fint vær og ikke glatt? Men hva med å gå ved siden av breen resten av turen langs ryggen opp til Falketind? Er det overkommelig? Er det trygt å gå på kanten av breen eller er det like stor fare for sprekker der som utpå breen? Et sannsynlig scenario blir å gå opp til Koldedalstind fra Hjelledalen og deretter vurdere/prøve å gå på Hjelledalstinden også. Det ble nevnt sikring. Da må man vel gjerne ta et kurs først? Isåfall blir det ikke denne gangen

Hei! Har tenkt en tur i Jotunheimen/Årdalsfjella i slutten av juli i år (2015). Vi har planer om å gå et par toppturer og har vurdert både Falketind og Hjelledalstind. Så har jeg lest en masse om begge toppene, derav om om bratte svaberg, breer og klyving og det som verre er. Selv er jeg ikke spesielt erfaren med toppbestigning og hvertfall ikke klatring (har ikke klatreutstyr av noe slag). Av topper jeg har vært på i Jotunheimen nevnes Galdhøpiggen, Besseggen, Kyrkja og topp 1822 ved Koldedalsbreen. Turistløyper mao(bortsett fra den siste ). Så det jeg da lurer på er hvorvidt det er lurt å prøve seg på noen av de to toppene når disse premissene ligger til grunn? Har ikke høydeskrekk, men hva man opplever ved å måtte klatre stupbratt nedover er vel ikke godt å vite. Man venner seg vel til høyden har jeg tenkt Hjelledalstind: Uten å ha annen kjennskap til disse toppene enn hva jeg har lest har jeg tenkt at Hjelledalstind kanskje er en god start. I alle turrapporter jeg har lest har folk gått opp fra Koldedalsvatnet. For vår del ville det ha vært bedre å gå fra motsatt side, fra Hjelledalen. Enten langs toppene (1822, Koldedalstind og videre til Hjelledalstind) eller rett opp dalsiden fra Hjelledalen til skaret mellom Koldedalstind og Hjelledalstind. Lurer selvsagt på om det er overkommelig å gå opp ra den siden eller om et kan være for løst og bratt? Eller er det uansett et bedre valg å gå opp fra Koldedalsvatnet? Så er det siste kneika opp til Hjelledalstind. Er det ikke verre enn at en uerfaren lett tar seg både opp og ned uten spesielt stor risiko (og uten å ha med noen form for klatreutstyr)? (på avstand ser det bratt ut ) Falketind: Har en følelse av at denne er litt verre, spesielt i dårlig vær (det er uansett uaktuelt å gå dit i dårlig vær). Jeg har skjønt at pionerruta går opp fra Andrevann (kan være glatt i dårlig vær, men er det lett å finne ruta/stien?) og over breen så til topps. Jeg har selvsagt ikke breerfaring (ikke min turkamerat heller), men vurderer etter å ha sett på kart om det kan la seg gjøre å gå langs breen på høyreside oppover. Så spørsmålet er det samme, er denne ruta til Falketind noe å anbefale for en uerfaren toppbestiger uten utstyr (hva slags utstyr trengs isåfall og kan det anbefales uten opplæring)? Kan selvsagt gå til innkjøp av tau, isøks og hjelm (å ta noe kurs er nok uaktuelt), men om det ikke er nødvendig så hadde det vært det beste Som nevnt har jeg liten erfaring med klatring og toppturer, men mye erfaring med lange fjellturer, telt, friluftsliv og fiskestang. Siden tid på tur er dyrebar så håper jeg å slippe å teste ut toppturer hvor jeg må snu uten å nå toppen Da går jeg heller andre enklere topper med god utsikt. De er det mange nok av Dog ser både Hjelledalstind og Falketind ut som spennende og utrolig vakre turmål med fantastisk utsikt. Takker så mye om noen har tid til å hjelpe med anbefalinger. Mvh Kjetil

Noen som har gått Frognerseteren Kikut den siste tiden? Leser på nett at de melder førefall, så spørsmålet er om det er mulig å gå likevel? Skal videre nordover til Katnosa og leser at løypa Kikut Sandungen Katnosa ikke kjøres lenger. Noen som vet om det er mulig å gå likevel? Har ingen problemer med å ta av skia en del, men hadde jo vært fint om mesteparten av turen kan gåes på skia.... Takker for svar... Mvh Kjetil

Ville bare si at jeg jeg også fikk ledningsbrudd på min. Det var vel etter ca 1 år. Leverte den tilbake til XXL og fikk en ny med det samme.

Hei! Turen var meget bra, til tross for blodslit og konstant regn og vind Blodslit fordi vi hadde med mye øl og ved som vi tenkte bli kvitt fort, men som vi endte med å drasse med mye av veien Jeg har en anbefaling til denne turen: Ta med minst en vadebukse! I tillegg til å være regntett så vassa jeg ganske mange timer rundt i elvene og dro kano, både med og uten sekker i. Det sparte oss for noen mange ekstra turer og bæring. Snøen var stort segg borte og dermed var det heller ikke spesielt stor vannstand i noen elver, med unntak av elva mellom Bjornesfjorden og Nordmannslågen, men den var jo heller ikke flomstor lenger. Men med litt fornuftig pakk så kan turen bli veldig fin, men en god del bæring. Fra Bakkatjønn til Langesjøen er det en stubb å bære, elva er bare å glemme til padling. Vi gikk to turer pga all tung bagasje. Vi gikk stort sett to turer all bæring frem til Normannslågen. Så padla vi over Langesjøen og det ble igjen en god bæring innover. Turen over til Bjornesfjorden bestod av mange bæringer og litt padling innimellom. Med litt bedre vær og litt mindre bør hadde nok ikke den turen vært så ille likevel. Vi overnatta midt mellom Langesjøen og Bjornesfjorden etter å ha reist fra Bakkatjønn. Dagen etter dro, bar, padla og gikk vi videre til Bjornesfjorden. Vi feira ankomsten til Bjornesfjorden med en konjakk og det var fin glans og tilogmed solgløtt. Men idyllen varte ikke lenger. Vi snudde og kikka bakover og der var det svart som i hælvete. Det tror jeg kanskje er den svarteste vegg jeg har sett noengang og det kom feiende en kraftig vind i ryggen. Så vi kasta oss i kanoen og dreiv utover Bjornesfjorden i 8-10 km/t uten å gjøre annet enn å styre. Det verste været kom ikke helt inn i Bjornesfjorden, men det blåste bra og bølgene var høye så vi kryssa fjorden mot bølgene for å komme nærmest land med fralandsvind på vei innover utløpet til elva fra Nordmannslågen. Elva ned i Bjornesfjorden er stri og bratt så det ble en god bæring igjen og til slutt mye draing av kano i elva opp til Laken der vi slo leir i svarte mørket, kuling og striregn. Dagen etter padla vi innover Laken og opp til Nordmannslågen. Den strekningen kunne vi stort sett padle hele veien med et par korte små unntak. Det ble en kort etappe og dagen etter våkna vi til den ene fine dagen vi hadde med skyfri himmel og vindstille. Til det vil jeg bare si at ingen sted på den sørlige norske halvkule er flottere enn på Nordmannslågen i dette været. Vi padle innover innimellom, rundt og bortimellom drøssevis av store og små øyer og stort åpen vann. Vi var også oppom Heisantjørna for å ta en kikk. Turen gikk videre opp fra Nordmannslågen til Nordvatnet. Elva var akkurat så stor at jeg fikk dratt kanoen oppover de strieste stryka med sekker i. Stort sett kunne jeg vade midt i stryket, enkelte steder måtte jeg litt på siden og noen korte strekninger var det stille og kunne padle litt. Med en Allykano man ikke er redd for å kjøre i bånn og en person i kanoen så kunne man nok padlet mye av denne elva motsatt vei. Nordvatnet var jo et fint sted som vi slo leir. På kvelden pakket vi ned kanoen og stappa i sekker og bar over fjellet til Eitro. Ca 2 timers tur hver vei. Dagen etter pakka vi ned utstyr og gikk nok en gang over fjellet. Da møtte vi en far og sønn (ca 17 år gammel sønn). Faren hadde nettopp båret opp sekken og satt igjen på det høyeste og vært nede igjen ved elva og bar nå kanoen. Sønnen gikk rundt og vifta med fluestanga i pyttene rundt med en lett tursekk på ryggen. "Jaja så det er sånn det skal bli", tenkte jeg og fikk opp noen fremtidsbilder av meg og min nå 3 år gamle sønn på fisketur. Det var lite vann i Eitro, men den er stilleflytende med en dyprenne stort sett hele veien så vi padlet to mann med bagasje helt ned til Langavatnet. Selvfølgelig regna det og det var kraftig motvind, så det gikk ikke akkurat særlig fort. En liten rast ved en hytte i enden av Langavatnet og før vi kastet oss ut i motvinden og padla Langavatnet på langs. Jeg hadde liten tro på å padle ned Snero til Tinnhølen så lite vann som det så ut til å være men etter å ha kasta ut mann nummer to og sekken hans så heiv jeg meg ut i stryka øverst i elva. Det var større vassføring enn jeg hadde trodd så det gikk stort sett greit så lenge jeg klarte holde meg i det strieste partiet. Men alene i min 18 fots allykano i kraftig vind er enklere sagt enn gjort så jeg måtte visst ut å vade litt hist og pist for å rette opp en tverrstilt kano midt uti elva. Heldigvis satte jeg meg aldri fast i de kraftigste strømmene så det var aldri noe problem. Siste halvdel av elva ned mot Kleivshovdtjørna padla vi dessuten to mann med bagasje og det gikk helt greit. Elva fra Kleivshovdtjørna og ned til Tinnhølen begynner med et bredt og svært grunt parti men jeg fant fikk dratt kano med mann og bagasje forbi og videre nedover padlet vi helt fint. Tinnhølen var stor og stri med regn og vind. Tidligere på turen fikk vi en rift i bakkant (i kjølen bak på det tynneste materialet i kanoen) som ble teipa igjen med gaffateip. Teipen ble slitt av i elva ned til Tinnhølen og med såpass store bølger innover Tinnhølen seig det inn en god del vann. Så ved ankomst parkeringa ved Tinnhølen var det god vannstand i kanoen og relativt våte både menn og sekker. Dagens etappe fra Nordvatnet tok 8 timer totalt, med kun en pause. Da jagde vi hardt på for å rekke ølsalg til kveldens 40-årslag, hvilket vi ikke rakk med det ordna seg likevel Konklusjon: Ikke ta med vedsekk og 36 pils med mindre du skal bruke dem første kvelden Konklusjon 2: Jeg er glad for å ha tatt akkurat den runden vi gjorde, men den kommer nok ikke til å bli gjentatt. Hvis jeg skal på en tur i samme område så blir det nok motsatt vei, opp Snero fra Tinnhølen og opp Langavatnet og Eitro. Bære over til Nordvatnet, padle/dra ned til Normannslågen. Derfra ned til Bjornesfjorden og videre nedover elva mot Geitvassdalen. Den siste biten der har jeg verken sett eller hørt noe om så den vet jeg ingenting om. Mvh Kjetil

Med vest tenkte jeg først og fremst på området fra Sørfjorden, Odda, Kinsarvik, Eidfjord, Hjølmo og inn mot Hårteigen omtrent. Jeg er også interessert i vestlige områder som har nedfallsfelt mot Nordmannslågen og Langavatnet/Tinnhølen Grunnen er at jeg lurer på om snøsmeltingen holder litt ut i begynnelsen av juli og at elvene har noenlunde vannføring (det er det jeg håper på). Min erfaring er at elvene rundt Tinnhølen normalt renner bra hvertfall frem til rundt 10.juli som regel. Men med tidlig vår og kanskje ikke så mye snø som vanlig er jeg usikker. Lenger vest virker det som det holder ganske mye lenger. Noen som vet om det har vært mye eller normalt med snø vest på vidda i år? Og om våren inntraff der også i varmeperiodene som har vært? Mvh Kjetil

Takk for svar. Du mener elva fra Andersosen ned til Nordvatnet og Normannslågen som lite padlebar? Vel, vi vurderte først å padle motsatt vei, edvs Bjornesfjorden -> Normannslågen og så komme seg opp til Andersosen. Men det er vel noen hakk enklere å dra kano ned elva enn opp hvis den ikke er padlebar tenker jeg.... Noen som vet om elvestrekningen mellom Normannslågen og Bjornesfjorden er godt padlebar (både opp og ned?) eller om man må bære kanoen her uansett? Mvh Kjetil

Dette burde ikke være spesielt vanskelig. På Hardangerviddas vestside er det et stort område som tilhører et større grunneiarlag i Ullensvang (Kinsarvik). Her kan alle kjøpe kort til en moderat pris (ca 200,- pr uke). Hvorfor dette er umulig å få til i øst kan man lure på. En liten historie: Jeg kommer fra en bygd i oppfarten til østvidda og der er det et meget godt oppdemma fiskevann (sies at det er 4 ggr så produktivt som normalt). Det er helprivat og grunneierne er sinte som ulver både på hverandre og på andre folk for å holde retten sin ved hevd. En drøss av håpløse interne regler gjelder i grunneierlaget for å sikre at ingen tar opp en eneste fisk mer enn de har rett til. F.eks. har man ikke lov å ha med noen uten fiskerett i båten når man fisker. De siste 100 m ned mot demingen er derimot statens (eller kommunens) og der kan man fiske fritt med stang uten kort. Ikke mye fisk er det der heller, kun ved spesielle vannføringsforhold. Likevel har grunneierne kjempet med nebb og klør for at det skal bli slutt på at noen får opp et par ørretpinner en sjelden gang i disse 100m som det er lov å fiske. Her skal de ha hvert minste gram ørret for seg selv. En annen liten historie: Jeger og fiskeforeningen eier fiskerett i halvparten av et bittelite fjellvann. En lokal grunneier har den andre halvparten. Det går grusvei opp like i nærheten, men den er stengt med bom langt unna. Så skulle fiskeforeningen opp for å kultivere og sette ut fisk, spurte pent grunneieren om å få låne nøkkel til bommen så de kunne kjøre opp og slippe med kun å gå det siste kvarteret inn til vannet med bøtter med fisk som skulle settes ut. Men den gang ei: "Ikke F...om det skulle lånes ut noen nøkkel!!" Så enden på visa var at foreningen måtte bære inn bøtter med fisk mange kilometer for å sette ut i grunneierens vann. Vel, det var bare en digresjon der jeg lurer på hva som egentlig driver disse menneskene (grunneierne) til å være så hatske, aggressive og selvsentriske? Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men tydeligvis god del. Etter min mening burde myndighetene lovpålegge mulighet for å kunne kjøpe fiskekort i all utmark og der dette ikke blir gjort bør det være fritt frem (med stang). Så får man heller legge inn begrensninger der det er behov hvis fiskepresset er for stort. Etter min mening er det ikke mange steder på Hardangervidda eller andre steder fiskepresset blir for stort pga stangfiske. Jeg har forørig vært i flere mindre vann på Hardangervidda i slutten av august og det kjøres ulovlig med motorbåt og 200m lange garn settes på kryss og tvers. Det siste ble ankra inne ved land rett utenfor teltåpningen vår. Mvh Kjetil (holder meg til vidda vest der jeg bare har møtt hyggelige folk så langt, grunneiere som stangfiskere)